lørdag, 31 desember 2005 23:00

Hegel CDP4A CD-Spiller/H1-MK-III forsterker

Skrevet av

Norske Hegel er en av de minste high-end produsentene som finnes. Hegel drives av Bent Holter og en håndfull medarbeidere og holder til på Torshov i Oslo. At Hegel er en liten produsent betyr ikke at utviklingsresursene er små. Snarere tvert i mot. Hegel har gang på gang vist at det er mulig å være lykkelig som liten, og har en imponerende portefølje med produkter helt i verdensklasse.

 

 

Det finnes to grunnleggende filosofier i konstruksjon av high-end produkter. Den ene kan vi kalle ”sleggemetoden”. Denne innebærer at man dynger på med eksklusive og dyre komponenter nesten uten mål og mening, mye drevet av mote og hva som en ”inn” i tiden. Denne metoden gir ofte ujevne resultater der silke produkter ofte flopper, men av og til kommer det ut juveler som blir legendariske (jeg tør ikke å nevne navn her, men slike produsenter er velkjente for de fleste). Den andre metoden kan vi kalle IQ-metoden. Denne innebærer at kretsløsninger og komponenter velges med omhu ut fra den funksjon de ulike komponentene skal fylle, og etter en nøye vurdert kost-nytte-funksjon. Ser man bort fra kost, får man ”cost no object” produkter som ofte blir referansen innenfor en produktnisje uansett pris. Eksempler på dette er Halcro og Boulder.

 

Midt oppe i dette finner vi Hegel, som konsistent har levert produkter i toppklasse i en årrekke. Ingen komponenter havner i boksene til ”Dr Holter” uten de først er klinisk vurdert ut i fra et eneste formål; lyden. Grunnpilaren i Hegel’s produkter er den patenterte Hegel SoundEngine. Et eget patent som går på reduksjon av ulike forvrengningsprodukter som ofte kan oppstå i forsterkerkretsløp. Patentet er registrert i USA og ytterligere informasjon finnes på Hegel's WEB-sider.



Form, fit and function

I CDP4A er det benyttet komponenter av gjennomgående høy kvalitet, spesielt er det gjort mye for å oppnå en så støysvak strømforsyning som mulig. DACene kommer fra Crystal Semiconductor, og er de noe antikvariske CS4397, forøvrig samme DAC som sitter i Electrocompaniet EMC-1 UP. Foran CS4397 sitter en Pacific Microsonics PMD100 HDCD dekoder, også denne noe antikvarisk. HDCD dekoderen fungerer også som syncront up-samplingsfilter. Videre har CDP4A fått Hegel’s nye SuperClock2 med svært lav klokke jitter. Dette er et egenutviklet og meget spresist klokkekretsløp med ultralav jitter på bare 10 picosekunder for å drive DACene. Dette klokkekretsløpet styrer ”takten” i hele CDP4A, ved at det er DAC-klokken som styrer drivverket, og ikke omvendt. Dette er en avansert løsning som bare finnes i ultradyre, ofte separate drivverk/DACer som f. eks dCS.

Innmaten i CDP4A preges av ro og orden. Kabinettet er inndelt i tre "avdelinger" der ulike deler som strømforsyning, digitaldel, motorkretsløp og analogdel er skilt fra hverandre på ulike kretskort.

 

 

Bildet viser innmaten i CDP4A. Til venstre sitter strømforsying og betjening. I midten CD-driverket (servo kortet sitter på undersiden av drivverket). Til høyre sitter analogkortet. Legg merke til det store antallet av filterkondensatorer og spenningsregulatorer. Hele 13 ulike regulatorer med egne støysvake filtere er montert på analogkortet. Hørte jeg noen si "hysterisk" konstruksjon!

 

Støynivået holdes på et minimalt nivå ved at alle ulike kretser, servo, digitaldel, motorer, analogdel, DAC, klokke etc. forsynes fra egne separate strømforsyninger med utstrakt bruk av kraftig filtrering for å hindre en hver form for spredning av elektrisk støy og gjensidig negativ påvirkning mellom ulike kretsfunksjoner.

Hegel hevder at CDP4A har synkron up-sampling til 352 kHz. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Riktignok har HDCD dekoderen innebygd 8X up-sampling, men den etterfølgende DACen CS4397, kjøres i så kalt 8X interpolasjons modus. Sammenligner vi med ”ordinær” up-sampling til 192 kHz, vil Hegel’s metode tilsvare up-sampling til 176,4 kHz. Hegels metode er derimot ikke asynkron up-sampling, som er det mest vanlige, og nærmest en ”industristandard”.

 

Bildet viser SuperClock2 kretsen, CS4397 DAC og PMD100 HDCD dekoder. SuperClock2 er montert så nærme inntil DACen som overhode praktisk mulig. Dette garanterer et så lavt jitter som mulig til DACens referanseklokke, og er nok med på å bidra vesentlig til det fantastisk tredimensjonale perspektivet i CDP4A.

 

Ved å velge synkron up-sampling, unngår Hegel alle de forvrengningskomponenter som alltid finnes i løsninger basert på asynkron up-sampling. Resultatet blir et lydbilde med klinisk presisjon og stabilitet med et enormt tredimensjonalt rom. Alt dette skulle på papiret gjøre CDP4A til en av de beste CD-spillere som finnes.

Og som vi skal høre senere, når det gjøres korrekt, vil teori og praksis ofte stemme overens.

Selve boksen står heller ikke tilbake for det som er inni. Kabinettene er utført i tykke børstede aluminiumsplater, skrudd sammen med nedsenkede umbracoskruer, med presisjon i alle sammenføyninger. Den buede fronten og de store knottene gir Hegel et tidløst og minimalistisk utseende. Designet er så bra at det har gitt Hegel Norsk Designråd’s pris for godt industridesign.

Den integrerte forsterkeren Hegel H1 har nå kommet i MK-III utgave. I følge Holter har H1 fått oppdatere kretser og komponenter, men den største endringen er at det nå er mulig å foreta kildevalg via fjernkontrollen

 

Konkurrentene

Mange har sammenlignet Hegel CDP4A og Electrokompaniet EMC-1 UP, begge spillerne er norske, og begge er svært kapable gjengivere av musikk.

En slik sammenligning med Electrocompaniet EMC-1 UP er interessant. Jeg har hatt begge spillerne i racket i lang tid, og kjenner derfor begge ut og inn. Begge spillerne er blant de aller beste som kan kjøpes, men likevel er det svært ulike tilnærminger til designet. Begge benytter CD-driverk fra Philips, EC benytter et dyrere ”professional grade” drivverk VAU1254, mens Hegel benytter et rimligere ”commersial grade”  drivverk VAM1202.

Begge benytter Crystal CS4397 DACer, EC med asynkron up-sampling til 192 kHz, og Hegel med synkron up-sampling til 176,4/352,8 kHz. Hegel har valgt å benytte I2S forbindelse mellom drivverk og DAC, mens EC benytter den dårligere SPDIF standarden som gir større fare for jitter. Jitteret forsvinner derimot i det asynkrone up-samplingsfilteret CD8420 som sitter i EMC-1 UP, men i stedet får man altså forvrengningsprodukter, om enn på et meget lavt nivå.

En må sies å ha et ”rensligere” design på sin analogdel, som sitter helt atskilt i en egen ”avdeling” i kabinettet, mens Hegel har både klokke, up-samplingsfilter, DAC og analog del på samme kretskort. EC har også et mer påkostet analogkort med bare diskrete komponenter, mens Hegel’s analogdel benytter OPA 627 fra Burr Brown. Dette er svært gode opamper, men EC har fordelen av en helt diskret oppbygd analogdel.

Ikke helt lett å vurdere hvordan disse ulikheter og likheter slår ut. Begge spillerne er som sagt blant de aller beste som finnes. Det er foretatt litt ulike avveininger i designet. Jeg er derimot sikker på at en spiller med mekanikk og analogdel fra EC, med klokke, strømforsyning og servokort fra Hegel hadde vært selve Nirvana når det gjelder CD-spillere. Så får vi se om noen tar opp tråden og bygger en slik spiller ;-)

 

 

 

Lyden

Først ut var den integrerte forsterkerne Hegel H1. Litt ufin som jeg er, koblet jeg den først til mine B&W 802D. Overraskelsen var påtagelig når dette hørtes ”helt greit ut” fra første strofe. Jeg lot hele stasen stå på repeat ever ei helg for at H1 skulle få tid til å spille seg inn. Etter et par døgn med innspilling, var det duket for kritisk lytting. Høyttaler var fortsatt 802D, og som kilde brukte jeg min Musical Fidelity TriVista SACD referanse.

Det første som slo meg var H1’s tilsynelatende totale mangel på farging av lyden, og et totalt fravær av forvrengning og andre unoter, selv på høyt lydnivå. Den har ingen problemer med å drive 802D til det punktet hvor det for lengst har begynt å bli ubehagelig høyt. Det var kun på de mest ekstreme innspillinger med karaftig bass, at H1 slapp opp for ”gamp” i de nederste oktaver. Hele tiden var lydbildet meget luftig og gjennomsiktig helt uten tendens til slør eller forvrengning. Dette er utrolig flott prestert av an liten forsterker på bare 120 watt!

Klangbalansen lener subjektivt mot det lyse, men test med musikkmateriale med kraftig bass og lavfrekvent dynamikk, viste at H1 slett ikke har problemer med bassen, og virker heller ikke bassfattig så lenge det spilles på moderat høyt nivå.

Etter testing mot B&W 802D prøvde jeg H1 på B&W 805S. Det var helt tydelig at denne høyttaleren var en bedre match enn 802D. H1 våknet litt mer til liv, og musikken sprudlet på en mer dynamisk måte. Sammen med 805S spilte H1 utroilig rocka med skikkelig punch og rytmisk driv, men fortsatt med en klangbalanse mot det lyse. Perspektiv, tredimensjonalitet og romfølelse var ”as good as it gets”!

Så var turen kommet til Hegel CDP4A. Denne hadde surret i bakgrunnen på repeat slik at alle kretsløp hadde fått et hundretalls timer innspilling. Det ble raskt klart at Hegel CDP4A er noe helt spesielt innenfor CD-spiller verdenen. Jeg ble sitende bare å gape uten helt å greie å sette fingeren på hva det var jeg hørte, eller hørte jeg noe i det hele tatt? Kanskje var det bare musikk? Lyden var i alle fall totalt gjennomsiktig og flytende. Liquid er kanskje et bedre ord, selv om det egentlig betyr det samme.

Nå er det kanskje ikke helt rettferdig å sammenligne CDP4A med TriVista SACD. TriVista SACD koster tross alt tre ganger så mye som CDP4A, men jeg nøler ikke med å utrope CDP4A til en CD-spiller fullt på høyde med TriVista SACD på CD. CDP4A når ikke helt opp på samme nivå som TriVista når den spiller SACD, men det skulle bare mangle, SACD gir tross alt en vesentlig høyere dynamikk.

Jeg har aldri tidligere hørt en spiller med synkron up-sampling, med unntak av den originale Philips CD100 som hadde fire ganger synkron up-sampling til 176,4 kHz.

Kanskje er det den synkrone up-samplingen, eller kanskje er det den ultra støysvake strømforsyningen, eller kanskje er de det spesialdesignete servo-kortet. Mest sannsynlig er det den totale kombinasjonen av nitidig søken etter gode komponenter og en hysterisk, nærmest manisk konstruksjons-filosofi, som har gjort CDP4A til en av de aller beste CD-spillere som kan kjøpes uansett pris!

Her er det bare å bøye seg i støvet for Dr Holter dette er intet mindre enn en bragd!

 

 

H1 Integrated Amplifier

Volume, source and mute controlled by Hegel RC2 remote
Output power: 120W + 120W in 8 ohms
Inputs: RCA unbalanced and XLR balanced, selector for 6 inputs
2 pre out RCA outputs, Tape out RCA output
Speaker outputs: heavy duty gold plated terminals
Frequency response: Less than +/- 0.2 dB deviation 20Hz-20kHz
Phase response: Less than 2 degrees deviation 20Hz- 20kHz
Signal to noise ratio: More than 100dB
Crosstalk: Less than -100dB
Distortion: Less than 0.005 % at 50W i 8 ohm
Intermodulation: Less than 0.01 % (19kHz + 20kHz)
Damping factor: More than 1000
Size: 8cm x 43cm x 44cm (HxWxD), weight 15kg

 

CDP4A CD-Pla

24bit 352kHz multilevel DACs with synchronised upsampling
Hegel SuperClock 2 jitter level: Less than 10ps
Analog outputs: RCA Unbalanced and XLR balanced
Digital output: 75 ohm SPDIF RCA connector
Frequency response: Less than +/- 0.1dB deviation 20kHz
Phase response: Linear phase filter
Noise floor: Less than -130dB
Crosstalk: Less than -100dB
Distortion: Less than 0.002%
Intermodulation: Less than -110dB (19kHz + 20kHz)
Signal level: 2.3V for balanced and unbalanced outputs
Size: 8cm x 43cm x 29cm (HxWxD), weight 10kg

 

Pris HEGEL CDP4A: 19995,-

Pris HEGEL H1: 12995,-

 

Produsent:HEGEL

Forhandeler: HIFI-Center Kjeden

 

 


Sist oppdatert : 01.01.2006 15:44:11
Lest 19170 ganger
Audiophile

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.