onsdag, 07 juni 2017 13:24

Crown of creation - Jefferson Airplane på sitt aller beste

Skrevet av

 

 

Jefferson Airplane var et band fra San Fransisco, som dukket opp i 1965, og holdt på til 1972. De var et veldig annerledes band hele tiden, og hadde mange musikere med sterk profil. En av disse, og min favoritt er vokalist og låtskriver Grace Slick. Med en veldig karakterfull vokal, og også en sterk låtskriver.

 

Crown of Creation

Dagens album Crown of Creation er det femte i rekken fra Jefferson Airplane. Det har ikke de mest profilerte låtene, men er likevel i mine ører det kanskje beste albumet av dette bandet.

 

Side A

Åpningssporet Lather er også et av albumets absolutte høydepunkter. Både musikalsk, men også i kraft av den underfundige teksten, som jeg aner har dobbel betydning, minst…. Grace Slick briljerer alltid med sin vokal, og er her også kreditert som låtskriver.

Den neste låten In Time er også dypt fascinerende, og har også veldig bra vokal og gitarspill.

Triad er igjen Grace Slick på sitt beste. Men her er det likevel den litt utfordrende teksten som er mest interessant. Preget av Woodstock-generasjonens tankegods og eksperimentelle ideer rundt alternative samlivsformer, der strofen «…why can`t we on on as three?» er kjernen i teksten. Fascinerende, og mesterlig verbalt innpakket, selv om ideene ikke helt har vist seg levedyktige..

Star Track er også en veldig spesiell låt, med flott og veldig annerledes vokal. Og en gitarsolo med heftig bruk av Wah-wah, og litt attåt. Låten har ellers en slående likhet med en låt som jeg har omtalt for kort tid siden - Death Don`t Have No Mercy på Live Dead av Grateful Dead.

Share a Little Joke runder av Side a før det ganske eksperimentelle Chushingura, som er rent instrumentelt og elektronisk musikk.

 

Side B

Denne siden starter litt moderat. Verken If You Feel eller tittelsporet Crown of Creation er blant mine favoritter, og gir en litt moderat start på side B

Ice Cream Phoenix er tilbake på høyt nivå, med en underfundig miks av prog og folk. Og det påfølgende Greasy Hart har ikke noe valg, med Grace Slick bak mikrofonen må det bli bra. Og tilsatt en gitar med sen 60-talls sound vokser det ytterligere.

Avslutningslåten The House at Pooneil Corners er ypperlig, og gir en verdig avslutning på dette albumet, som jeg tenderer til å kåre til Jefferson Airplane sitt desidert beste.

 

Lyden

Lyden på Crown of Creation er nok noe under pari, ikke minst på mitt album som var «Godt brukt, og vel så det» da jeg byttet det til meg en gang veldig tidlig på 70-tallet. Men lakmustesten på god musikk er at en LP blir spilt på tross av heller dårlig lyd.

 

Lest 4659 ganger Sist redigert tirsdag, 07 april 2020 07:03
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.