Adrian Myhr Trio har gitt ut albumet Kokong, og jeg har prøvesmakt på denne spennende utgivelsen i grenselandet mellom mange sjangre.

Denne gangen har jeg vært nødt til å ta i bruk kø-sniking, for det var flere ferske nyheter som presset seg fram blant litt velmodnet ost. Og så kommer det mer med det første, der køen blir ivaretatt. Til gjengjeld er det et knippe musikkutgivelser med uvanlig bred publikumsappell som presenteres i dagens platesmaking.  

Det har gått trekvart år siden forrige platesmaking, og det er nesten en skam. For musikk er egentlig det temaet jeg liker aller best å skrive om – det har bare vært alt for mange andre tema og gjøremål som har treng platesmaking i bakgrunnen. Men nå er jeg tilbake i sadelen, og det er 2-3 titler som også burde fått plass, men som dessverre må vente til neste kapittel i platesmakingen.

I denne platesmakingen finner vi både gammel og ny musikk. Og gammel musikk på nye flasker, og ikke minst gamle helter med nyskapt musikk. To av utgivelsene er gjenutgivelse av innspillinger foretatt for 40 år siden og enda mer, men minst like viktige og aktuelle uansett.

Jeg har vanligvis en hovedoppmerksomhet rettet mot norske musikkutgivelser i mine platesmakinger. Denne gangen er det bare utenlandske utgivelser jeg har smakt på. Men fortvil ikke – det lages faktisk brukbar musikk utenfor Norges grenser også.

Denne gangen er det ganske stor musikalske spredning på utgivelsene i platesmakingen. Fra femti år gammel amerikanske fusion, via seljefløyter til musikk som faller mellom det som finnes av musikalske båser.

Også denne gangen er det bare norsk musikk, og med tre av dem er vel også jazz i ganske ulike tapninger. Og spesielt et av albumene er en veldig spennende debutant som jeg ser frem til å høre mer av.

Etter noen uker opphold har jeg på ny tatt sats og presenterer min tredje platesmaking i år. Denne gangen er det bare norsk musikk, og vi kan vel si at landskapet dreier seg om jazz som hovedspor, og med et sidespor eller to?

Etter platesmakingen forrige uke lovde jeg at det var mer på lur. Og her kommer det en bukett som også har høy kvalitet, og stor musikalsk spennvidde.

Etter en pause fra platesmakingen på grunn av kapasitetsproblem børstes nå støvet av denne aktiviteten. Jeg starter med et praktfullt knippe med utgivelser, og det er mer på lur.

Denne platesmakingen kommer bare en uke etter forrige platesmaking, som var en ren Vinyl Spesial. Og hvis alt går som planlagt blir også neste platesmaking en spesialutgave med musikk i mange kanaler. Og i mellomtiden kan du se frem til en kåring av årets beste plater i det 2020 vipper over i 2021

Denne gangen forsøker jeg en spesiell vri, og jeg mistenker at det ikke blir siste gang. For den stadig økende etterspørselen etter LP-plater gjør at også tilgangen på vinyl til den etter hvert tradisjonelle platesmakingen har blitt såpass stor at den gir grunnlag for en Vinyl Spesial. Og siden Vinyl tross alt er det gjeveste vi audiofile får tak i – kanskje ved siden av HighRes sølvplater i 2- eller flere kanaler for noen av oss – har vi selvfølgelig kostet på oss litt ekstra bildemateriale av både platecover og innercover. God fornøyelse, og så kan du også se frem til en platesmaking med en helt annen spesialutgave med det første. Stay tuned!

Denne gangen var det flere LPer som sto for tur. Det har kommet til så mange LPer at jeg har valgt å utsette dem til neste gang, da det blir en Vinyl Spesial av platesmakingen. Men det er så mye spennnende og flott norsk musikk i dagens platesmaking at det ble mye telling på knappene for å kåre en vinner av tittelen Ukens Plate

Denne gangen er det en jevnere «konkurranse» enn det ofte er ellers, men den musikalske spennvidden kanskje større enn noen gang. Og det er allerede mange som står i kø til neste smaking som forhåpentligvis kommer ganske snart. Da blir det mye vinyl.

Denne gangen er det et uhyre sterkt knippe musikk som har blitt gjenstand for prøvesmaking. Og også den musikalske spennvidden er stor, og er innom mange sjangere.

Vi befinner oss i siste dag i juli, og det innebærer fortsatt sommerferie for noen av oss. Og ekstra tid til platesmaking. Også denne gangen er det nok et pop-rock landskap som dominerer, selv om det er innslag både av jazz og av visesang i et countryrockinspirert terreng.

Denne gangen er det nesten bare vokalmusikk, og den har kanskje et gjennomgående letter preg enn det som har dominert mange av mine øvrige platesmakinger. Er det smaken av sommer vi aner her…?

Denne gangen er det flere knallsterke album som setter dype spor. Og faktisk måtte jeg endre kandidaten til «Ukens plate» underveis i løpet.  På oppløpssiden var det en unik plateutgivelse fra en spennende norsk jazzmusiker som snappet seieren fra en riktig gammel ringrev fra USA.

I 2018 fekk Hedvig invitasjon frå Vossajazz om å skriva tingingsverket til 2019. Eg høyrde det framført i Vossasalen på Park Hotell på Voss og gløymer det ikkje. Seinare vart det framført i Oslo, til om mogeleg endå større ovasjonar. Kvifor vart ikkje dette teke opp live? Eg som er so glad i live-opptak!

I denne platesmakingen i midten av juni er det jazzen som får dominere. Men det som er mest opplagt å kalle jazz forøker å vri seg unna, mens de to platene som ikke er definert som jazz kanskje egentlig også er litt jazz?