Denne helgens platesmaking bærer preg av at vi begynner å nærme oss jul. Og også denne helgen ble en juleplate som stakk av med tittelen Ukens Album, i likhet med forrige helg. Og det må ikke feiltolkes til at jeg er helt hekta på juleplate - det er en tilfeldighet at de begge har en ekstraordinær høy musikalsk kvalitet.

I Platesmakingen denne helgen er det bare et av albumene som kom ut i dag. Tre av de andre kom ut forrige fredag, og så er det en overligger fra mai, som skulle ha vært med for lenge siden.

Jeg vil anta at så godt som alle Little Feat-entusiaster er enige i at Little Feat var best på 70-tallet, og at bandet aldri helt ble det samme etter at frontfiguren Lowell George døde i juni 1979. Av samme grunn er det for oss som er- eller i det minste har vært blodfan en stor berikelse når det kommer et tilfang på nytt materiale fra denne perioden, og da primært materiale som ikke har vært utgitt tidligere.

De av oss som syns at musikken gikk litt i vasken på 80-tallet opplevde selvfølgelig likevel en rekke hyggelige overraskelser etter at 70-tallet var ugjenkallelig over. En av disse musikalske lyspunktene het Tanita Tikaram, selv om lyspunkt kanskje ikke er en helt velvalgt beskrivelse. For det har alltid vært et litt mørkt drag over musikken- og ikke minst tekstene til Tanita Tikaram.

Denne gangen har jeg valgt å gå tilbake til gamle «synder» med å smake på fem plater i en slurk. Og grunnen er at det var så mange utgivelser jeg bare måtte ha smakt på før de gikk ut på dato.

Det er mange spennende 50th Anniversary Edition av gamle klassikere for tiden. Eller kanskje det bare oppleves sånn for oss som syns at midten av 70-tallet var origo for da musikken var på sitt beste?

Rundt århundreskiftet var det mye som skjedde med Norsk Jazz, og Nils Petter Molvær var en av de sentrale figurene på den tiden. Han debuterte som soloartist med sin ikoniske plate Khmer fra 1997 på ECM Records, en utgivelse som satte dype spor også internasjonalt.

Den franske synth-pioneren Jean-Michel Jarre har kommet med et spektakulært livealbum som forener teknologi og synthmagi med innslag av klassisk inspirert musikk i moderne drakt. Live in Bratislava er ikke bare en konsertplate – det fremstår som en audiovisuell manifestasjon av Jarres evne til å tenke stort, nesten femti år etter at Oxygène åpnet døren til hans elektroniske univers.

I dag ble en forsinket 50-års jubileumsutgivelse av Deep Purple sitt legendariske livealbum utgitt. Jeg har prøvesmakt på Steven Wilson sin remiks, femti-to år etter mitt første møte med originalen

Etter å ha utgitt en kontroversiell nytolking av tidenes beste prog-album i sitt 80-års jubileumsår har Roger Waters i dag utgitt et dobbelt livealbum.

Jeg tror jeg har nevnt det før, men når herrene Reiersrud og Kleive kommer sammen oppstår det en synergi som er vanvittig mye større en summen av enkelthetene. Nå har de kommet sammen etter et ca. syv år langt opphold, og det er attpåtil i Nidarosdomen.

20 år gamle TBB har gjeve ut si andre plate i 2024, 69° 39′ North. Frå før har dei "In Traffic" frå 2011 på samvitet. Den har eg ikkje lytta til endå. 

I denne helgens platesmaking skjedde noe tilsvarende til det som skjedde forrige helg. Jeg hadde i nesten en hel uke bestemt meg for at det var Paavo Järvi sin fantastiske Mahler-tolking som skulle bli kåret til ukens plate, men så var det også denne gangen de samme gamle prog-heltene som skulle spolere det hele på oppløpssiden.

I dagens Platesmaking er det mye musikk fra helter som hadde sin storhetstid på 70-tallet. Bortsett fra en utgivelse, som har hentet musikalsk materiale fra middelalderen og gjort noe veldig spennende ut av det.

Denne uken faller jeg delvis tilbake til gamle synder. Men jeg har en god grunn, og det er at jeg har valgt en utgivelse som «Ukens Plate» som egentlig ikke er noe å skrive hjem om. Ikke musikalsk, men den har likevel et uhyre viktig budskap.

Tryllefløyten av Mozart er ikke et hvilket som helst verk av Mozart, og helt fra jeg hørte en introduksjon til denne utgivelsen for et par uker siden på P2 med tilhørende smakebit av ouverturen som ga lett hakeslipp, har jeg huket av datoen 21. februar i kalenderen som øremerket til å smake på denne spesielle tolkingen av Wolfgang sin nest største Opera. Eller var det den aller største?

Platesmakingen denne helgen landet på en av de norske jazzgigantene. Men det skjedde ikke helt uten sverdslag…

Ny fredag, og ny platesmaking også denne gangen. Og i dag var det mist like vanskelig å velge som forrige fredag.

Ny fredag, og ny platesmaking. I dag er det mange spennende kandidater blant nyutgivelser, og jeg landet på en gammel favorittartist som er kjent for interessante og karakterfulle tolkinger av to andre favorittartister.

I dagens platesmaking er det noen gamle helter som skal eksponeres. Og med «gamle» er det som så ofte ellers 70-tallet det siktes til, for det tiåret var som kjent musikkens gullalder. I hvert fall hvis vi hopper over andre halvdel av 60-tallet…