20 år gamle TBB har gjeve ut si andre plate i 2024, 69° 39′ North. Frå før har dei "In Traffic" frå 2011 på samvitet. Den har eg ikkje lytta til endå. 

I denne helgens platesmaking skjedde noe tilsvarende til det som skjedde forrige helg. Jeg hadde i nesten en hel uke bestemt meg for at det var Paavo Järvi sin fantastiske Mahler-tolking som skulle bli kåret til ukens plate, men så var det også denne gangen de samme gamle prog-heltene som skulle spolere det hele på oppløpssiden.

I dagens Platesmaking er det mye musikk fra helter som hadde sin storhetstid på 70-tallet. Bortsett fra en utgivelse, som har hentet musikalsk materiale fra middelalderen og gjort noe veldig spennende ut av det.

Denne uken faller jeg delvis tilbake til gamle synder. Men jeg har en god grunn, og det er at jeg har valgt en utgivelse som «Ukens Plate» som egentlig ikke er noe å skrive hjem om. Ikke musikalsk, men den har likevel et uhyre viktig budskap.

Tryllefløyten av Mozart er ikke et hvilket som helst verk av Mozart, og helt fra jeg hørte en introduksjon til denne utgivelsen for et par uker siden på P2 med tilhørende smakebit av ouverturen som ga lett hakeslipp, har jeg huket av datoen 21. februar i kalenderen som øremerket til å smake på denne spesielle tolkingen av Wolfgang sin nest største Opera. Eller var det den aller største?

Platesmakingen denne helgen landet på en av de norske jazzgigantene. Men det skjedde ikke helt uten sverdslag…

Ny fredag, og ny platesmaking også denne gangen. Og i dag var det mist like vanskelig å velge som forrige fredag.

Ny fredag, og ny platesmaking. I dag er det mange spennende kandidater blant nyutgivelser, og jeg landet på en gammel favorittartist som er kjent for interessante og karakterfulle tolkinger av to andre favorittartister.

I dagens platesmaking er det noen gamle helter som skal eksponeres. Og med «gamle» er det som så ofte ellers 70-tallet det siktes til, for det tiåret var som kjent musikkens gullalder. I hvert fall hvis vi hopper over andre halvdel av 60-tallet…

Noen ganger dukker det opp overraskelser på en fredag. Denne gangen kom den fra en litt uventet kant - Finland.

På 70-tallet ble det utgitt noen LPer der det sto This record should be played loud, og Stones sin Let it Bleed var en av dem. Kaarma er et album der den samme teksten kunne passe, men ble utgitt i slutten av november 2024.

I dag ble det utgitt et nytt album med Fleetwood MAC, og jeg har prøvesmakt med skrekkblandet fryd

For drøyt to og et halvt år siden skrev jeg om Kristin Sevaldsen sitt første album i det hun lover skal bli en trilogi.

Røyksopp sine veier er uransakelig. Nå som enkelte trodde at de var kvitt denne Tromsø-duoen fra Bergen, dukker de opp med et helt nytt album. Eller, er det egentlig et album det er?

I begynnelsen var Kari Bremnes. Og før Kari Bremnes var Joan Armatrading. Hva de var? Kari Bremnes og Joan Armatrading var uunngåelige artister i sine respektive epoker for oss audiofile mennesker som skulle lytte til våre anlegg, med dertil egnet musikk. Nå er de begge for så vidt aktive fremdeles, og produserer musikk også i 2024. Men tiden har på sett og vis løpt fra dem. Eller – har den egentlig det?

I egenskap av å være et av bandene som har fulgt meg fra oppveksten har det vært vanskelig å forbi gå Chicago i stillhet hver gang det dukket opp et nytt album fra den kanten, etter å ha fått fornyet interesse i forbindelse med at deres 36- album dukket opp i 2014.

Triojazz fra Keith Jarrett betyr vanligvis Jarrett, Peacock og DeJohnette. Denne gangen er det litt annerledes, men likevel velkjent terreng. Jeg har smakt på utgivelsen The Old Country

Adrian Myhr Trio har gitt ut albumet Kokong, og jeg har prøvesmakt på denne spennende utgivelsen i grenselandet mellom mange sjangre.

Denne gangen har jeg vært nødt til å ta i bruk kø-sniking, for det var flere ferske nyheter som presset seg fram blant litt velmodnet ost. Og så kommer det mer med det første, der køen blir ivaretatt. Til gjengjeld er det et knippe musikkutgivelser med uvanlig bred publikumsappell som presenteres i dagens platesmaking.  

Det har gått trekvart år siden forrige platesmaking, og det er nesten en skam. For musikk er egentlig det temaet jeg liker aller best å skrive om – det har bare vært alt for mange andre tema og gjøremål som har treng platesmaking i bakgrunnen. Men nå er jeg tilbake i sadelen, og det er 2-3 titler som også burde fått plass, men som dessverre må vente til neste kapittel i platesmakingen.