The Dirty Callahans har utgitt to CDer tidligere. Denne gangen er det en LP de har valgt å satse på, og jeg har lyttet til Never Get Ahead.
I mange år har eg prøvd å samle på gamle pressingar av storarta opptak. Eg har tenkt at dei gamle pressingane var betre enn dei som kom seinare, rett og slett fordi dei er laga av masterteipar som var langt ferskare då dei var nye, enn kva dei har blitt etter kvart. Men, her er ei skremmande erfaring, for oss som har samla på dei gamle i mange år.. Om originalpressingane.