torsdag november 23 , 2017
fredag, 16 juni 2017 13:21

Savage Rose – In The Plain. Spesial

Skrevet av
Ranger denne artikkelen
(0 Stemmer)

Savage Rose – In The Plain.

Savage Rose var mitt favorittband i tidlig tenårene, og In The Plain var også min aller første ordentlige LP, når vi ser bort fra noen TopOfThePops-greier. Med mindre jeg husker feil ble det kjøpt for bursdagspenger av en 14-åring i 1970.

Savage Rose er et dansk prog-rock band som utga sitt første album i `68, og hadde 8 utgivelser i løpet av en kort tid, frem til 1973. Bandet var dominert av den glitrende vokalisten Annisette, men det er viktig å ta med at det var en gjeng strålende musikere, med bakgrunn både innen klassisk og jazz. Trommeslageren Axel Riel har i ettertid hatt en solokarriere, og er en av Danmarks mest profilerte jazz-trommiser. Men foruten Anisette er det vel brødrene Koppel som er de mest kjente, der Anders spilte orgel, og Thomas spilte piano.

Thomas ble gift med Anisette, og dette paret var ryggraden i Savage Rose etter at de nesten gikk i oppløsning etter Wild Child i `73.

Annisette er en unik vokalist, og en av hennes styrker er at hun har utrolig mange fasetter. Og hun briljerer i dem alle.

 

In The Plain

In The Plain er mitt desiderte favorittalbum av Savage Rose, fulgt av Dødens Triumf og Your Daily Gift. Wild Child kunne også hevdet seg i tetsjiktet, hadde det ikke vært for at denne platen har så avsindig dårlig lyd. Og dessuten begynner debutalbumet Savage Rose å modnes tilstrekkelig til at det puster tetsjiktet i nakken

In The Plain er vel egentlig også Savage Rose på sitt mest kreative, etter at de har vært gjennom en modning med debutalbumet. Hver enkelt låt er utrolig sterk, og det er veldig store variasjoner i det musikalske uttrykket.

 

Side a

Åpningssporet på Side 1 er Long Before I Was Born, og var også utgitt på en singel som gjorde det sterkt på radio. Denne låten var vel egentlig den som vakte min entusiasme for Savage Rose, selv om det nok er andre låter som rangerer høyere i dag.

Neste låt heter I'm Walking Through The Door, og er en litt merkelig sak, som i første del har en høyst original koring, helt til Anisette tar over med sin flotte vokal.

Let`s See Her er også en veldig spesiell låt, med en kryptisk, litt grotesk tekst. Denne låten var for øvrig B-siden til Long Before I Was Born på singelen.

Side 1 avsluttes med Ride My Mountain. Dette er kanskje et av de mest konvensjonelle sporene på dette albumet i den grad det gir mening å benytte ordet konvensjonell i forbindelse med Savage Rose anno 1968. For også denne låten har et klart særpreg. Særlig avslutningen er ganske unik.

 

Side b

Side b åpnes av en vanvittig vakker låt, som er Savage Rose på sitt aller beste, og der Annisette rendyrker den myke og lavmælte fasetten av sin stemmeprakt. Vakrere enn dette blir det ikke! Og så blir hun alltids mer høylydt utover i «The Shepherd & Sally». Det er i tillegg noen fascinerende bilder som males i denne sangen, med denne unge, og kanskje noe umodne gjeteren som gifter seg med sin Sally. Og så går det kanskje ikke så bra etter hvert?

His Own Happines / Gods Little Hand er åpenbart de dristigste låtene på denne Lpen, i hvert fall den siste delen. Men ikke mindre fascinerende av den grunn. På her er vi virkelig på eksperimentell grunn. Jeg får noen flyktige assosiasjoner til Jefferson Airplane her.

Evenings Child er en herlig kontrast, og en skikkelig gladlåt. Et lystig pianospill med særegen klang, og Annisette viser frem enda en av sine fasetter.

Avslutningslåten har etter hvert blitt en annen av mine favoritter. Dette er kanskje den aller mest tunge rockelåten av Savage Rose noen sinne, og har en veldig spesiell atmosfære med sin seighet. I likhet med de fleste låtene på In The Plain er heller ikke A Trial in our Native Town noen konsertgjenganger. Men jeg snublet over en livefremførelse fra 2010 på Youtube, med skrekkelig lyd. Og med en fantastisk fremførelse av Annisette. Hun åpner veldig spakt, men kommer sterkt etter hvert. Særlig umiddelbart etter de to gitarsoloene er det helt eventyrlig – Anisette bedre enn noen sinne. De gamle er definitivt eldst! Se link til konserten nederst.

 

In the Plain er i mine ører et historisk album. Og har du ikke hørt det enda, må du bare skynde deg. Aller helst på LP, selvføglelig, men Spotify gjør også nytten. For ikke å snakke om TIDAL.

Lest 962 ganger Sist redigert fredag, 16 juni 2017 13:48
Karl Erik Sylthe

Webredaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Les det digitale tidsskriftet AUDIOphile No.1:

Annonser

Nyeste tråder på Hifisentralen