tirsdag oktober 17 , 2017
lørdag, 02 september 2017 15:14

Focus – At the rainbow Spesial

Skrevet av
Ranger denne artikkelen
(0 Stemmer)

Focus – At the rainbow.

Focus er et merkelig band. Eller var, for levningene etter Hamburger Concerto er nettopp det – levninger. Og det er ikke der det merkelig ligger, for verden er vel egentlig full av historier om et lovende band som hadde en relativt kort glansperiode, men som forsvant igjen etter en kort og stormfull karriere.

Nei, det merkelige med Focus er at det besto av musikere som, i hvert fall hva angår to av dem, fremsto som gigantiske musikalske fyrtårn. Jeg snakker da selvfølgelig om gitaristen Jan Akkerman og Thijs van Leer. Og greia med Focus var at dette bandet kanskje mer enn noen andre band illustrerer hva som skjer når to giganter møtes for å lage musikk – summen blir lang mer enn det den matematiske beregningen skulle tilsi. For både Jan Akkerman og Thijs van Leer er strålende musikkskapere. Problemet er bare det at de hver for seg ikke får det helt til. Det er nesten som historien om de samtidige i Emerson Lake and Palmer, rent bortsett fra at de nå avdøde Greg Lake og Keith Emerson greide å ha en rimelig bra solokarriere.At the Rainbow
Men tilbake til Focus. Selv om de i teorien har hatt en slags eksistens helt til 2017, har disse utgivelsene behørlig demonstrert at Focus uten både Jan Akkerman og This van Leer kan du bare glemme.For historisk er det egentlig bare 3-4 album som er interessante av dette nederlandske bandet. Eller egentlig fem, men i Focus sitt tilfelle er det fristende å begynne på topp. Og det var livealbumet At the Rainbow. Og på en måte er det sånn at de tre forutgående studioalbumene bygget seg opp til dette klimakset, hvoretter Hamburger Concerto var en verdig avslutning, men med en klar musikalsk endring. Men så var det jevnt slutt!At the rainbow er som toppalbum flest et livealbum, og kan vel på en måte kort oppsummeres som høydepunktene fra de tre forutgående studioalbumene, fremført på en friere og dermed også mer interessant måte.

 

 

 

Side A
Det hele starter med Focus III, og jeg skal ikke fornærme deg med å avsløre hvilket studioalbum den er hentet fra. Men det er en særdeles karakterfull låt, som i likhet med det meste her bæres på sine skuldre av Jan Akkerman, selv om den er skrevet av makker Thijs.

Fokus III går som en mesterlig medley over i Answers Questions, Questions Answers, som også er hentet fra Focus III. Den er todelt, noe som sikkert tittelen forsøker å forklare. Dette er uansett Focus på sitt beste. Det hele glir over i Thijs van Leer sin fløytesolo, før det glir over i Jan Akkerman sin flotte avslutning. Avslutningsvis har vi Focus II, som jeg heller ikke skal avsløre hvilket album den har sitt opphav fra. Bare at det er Jan Akkerman som har regien.

Og før vi beveger oss over til side to, som for mange kanskje er selve indrefileten, har jeg lyst til å nevne at Side A faktisk er nesten- eller helt- eller minst like bra som Side B. Så slutt med å sette på Side B først! Side A er dessuten mer slitesterk!

 

 

 

Side B
Ok, så befinner vi oss likevel på side B.

Og heldigvis starter det hverken med Sylvia eller Hokus Pokus. Men med Eruption, som er en suite signert Thijs van Leer. Og det merkelige er at det er nettopp på Thijs van Leer sine komposisjoner at Jan Akkerman glitrer på det meste. Eruption har en struktur som åpenbart har en klassisk inspirasjon. Nesten som en miniatyrsymfoni. Og Akkerman sin evne til å modulere på el-gitaren kommer til sin rett som aldri før. Det blir litt dialoger mellom Akkerman og Bandet, helt til Jan overtar regien fullstendig i en gitarsolo som er glitrer fremdeles, selv i 2017 – 44 år senere!

Javel, da har vi kommet til det uunngåelige. Ladies and gentlemen: Hokus Pokus!

Er det noe en sent tenåring ble hektet på i første halvdel av 70-tallet, var det nettopp Hokus Pokus. Låten er en slags høymælt dialog mellom en jodlende Thijs van Leer og Jan Akkerman på gitar.

Nå, et halvt århundre etterpå fremstår Hokus Pokus og Sylvia som en organisk enhet, men det merkelige er at disse to låtene stammer fra hver sine to album. For mens Hokus Pokus har sitt opphav i Focus 2, stammer parhesten Sylvia fra Focus III. Og Sylvia er nok et eksempel på at en låt signert Thijs van Leer er Jan Akkerman sitt glansnummer. Her er han i et litt mer lyrisk hjørne, selv om han får tatt seg kraftig inn igjen på Hokus Pokus som kommer i reprise.

Og det er nettopp dette trekløveret - eller kanskje mer presist to-og-et-halv-kløver av låter som har blitt det viktigste varemerket for Focus fra deres storhetstid på 70-tallet. Og på den var disse låtene også de viktigste for meg, selv om jeg etter hvert fikk en studiekamerat som protesterte høylytt. Han likte dårlig Thijs van Leer sin jodling…

 

 

Lyden
Lyden på At The Rainbow er godt over pari. Det er en god og særpreget klang som målbæres på dette albumet – et album som er en magisk syntese av Thijs van Leer sine komposisjoner og Jan Akkerman sin gitar.
 
Lest 558 ganger Sist redigert lørdag, 02 september 2017 15:32
Karl Erik Sylthe

Webredaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Les det digitale tidsskriftet AUDIOphile No.1:

Annonser

Nyeste tråder på Hifisentralen