torsdag mai 25 , 2017
fredag, 19 mai 2017 12:26

EVIG EIES KUN EN LP: Grateful Dead – Live Dead Spesial

Skrevet av
Ranger denne artikkelen
(0 Stemmer)

Grateful Dead var et fantastisk band, som det samtidig er litt vanskelig å sette i bås. Og i min bok er det vanligvis et kvalitetstegn for et band eller en musiker. I dette tilfellet snakker vi om et band som var noe inspirert av jazz, men samtidig blir det veldig feil å ta i bruk ordet jazz på inn- eller utpust hvis musikken til Grateful Dead skal beskrives.

Jeg er fristet til å bare kalle det rockbasert musikk med sterke improvisastoriske element. For Grateful Dead er livebandet over alle liveband. Noe deres produksjonskatalog bekrefter. De har riktignok noen toneangivende album som er studioalbum, men størstedelen av Grateful Dead sin produksjon er live-album. Dette befestes ved at bandet hadde en veldig stor del av sin karriere på turne. Og i tillegg har de hatt en holdning til at alt skal være tilgjengelig, noe som har resultert i en rekordartet katalog tilgjengelig for gratis nedlasting. Og det legalt.

Det er to frontfigurer som dominerer musikken til Grateful Dead, og det er gitaristene og vokalistene Jerry Garcia og Bob Weir. I nevnte rekkefølge. Men det gir slett ingen grunn til å utelate bassist og vokalist Phil Lesh, eller Ron "Pigpen" McKernan og Bill Kreutzmann på hhv keyboard og trommer.

 

 

LIVE DEAD

Men tilbake til dagens album. Live Dead er et fantastisk album, og strukturen gjør at jeg ikke nøler med å kalle dette for prog-rock, selv om det er et begrep som kanskje ikke så ofte blir brukt om Grateful Dead. Og en av grunnene er at hovedbolken er en slags medley som går over tre albumsider.

 

Side A

Dark Star er åpningslåten i denne medleyen, og fyller hele side 1. Dette er vel kanskje den biten som er mest jazzinspirert på dobbeltalbumet, og er en veldig flott låt dominert av gitarspillet til Jerry Garcia og Bob Weir.

 

Side B

På side B er vi over i Saint Stephen, og musikken forandrer en del karakter. Vi er litt mer over på en miks av en slags country rock, folk, og God-knows–what… Veldig fascinerende. Og igjen er det gitarene som skaper magien, sammen med et fantastisk samspill med rytmegruppen. Saint Stephen går over i The Eleven, og beveger seg samtidig elegant over i litt mer Bluesy terreng. Men uten å være blues.

 

Side C

The Eleven fra Side B tråkler seg elegant og sømløst over i Turn on Your Lovelight. Som er en anelse mer straight rock, i den grad det er mulig å snakke om straight rock i tilfellet Grateful Dead.

Fremdeles er vi selvfølgelig i kraftig Live-mode – vi snakker da om Grateful Dead. Og en låt som skifter mellom 1. og 4. akkord for å benytte terminologien innlært av vår gamle, entusiastiske og inspirerende musikklærer på Langveien Ungdomskole - Dag Jarnung.

Og her befinner vi oss egentlig litt ved kjernen av Gratful Dead. For det er mulig å betrakte Turn on Your Lovelight som en endeløs kjede av første- og fjerde-akkorder. Men det går også an å lytte til denne grenseløst fantastiske improvisasjonsmusikken, der alle musikerne lytter til alle, og skaper øyeblikkets musikk der og da. Jeg så et portrettprogram om Bob Weir, der han beskrev hans musikalske samarbeid med Jerry Garcia. Og hans beskrivelse av hvordan han lyttet til J.G. sin improviserte gitarsolo, og siden han kjente JC så godt musikalsk, var han i stand til å lytte seg frem til hvor han kom til å lande, og var forberedt og kunne gi han et musikalsk møte ved «landingen». Fascinerende, og samtidig en god beskrivelse av kjernen i musikken på disse tre sidene på Live Dead!

 

Side D

Ok, Den grandiose medleyen på side A-C er over, og side D er sikkert bare noe utfyllende greier. Veldig feil – dette er faktisk albumets høydepunkt.

Og vi går rett på sak. Death Don`t Have No Mercy er en vanvittig låt. Vanvittig på mange måter, for i tillegg til at denne låten som er skrevet av Gary Davis gir meg en uvilkårlig assosiasjon til historiens pester, svartedauer og spanskesyker, er det en vanvittig fascinerende låt. Og ikke nok med det – i et kommende album i denne serien med vinylklassikere får vi en låt som er en slags blåkopi av harmonistrukturen. Vi snakker da om Star Track av Jefferson Airplane, på albumet Crown of Creation. Men det viktigste er likevel at dette er fantastisk bra musikk, i Grateful Dead sin inkarnasjon!

Feedback gir en kraftig påminner om at man ikke må forsøke seg på å sette Grateful Dead i bås. Som navnet antyder er låten basert på gitar-feedback, og hvem mestrer det bedre enn – tja hvem er det egentlig? I hvert fall ikke Jimi Hendrix. Eller Terry Kath….

Avslutningslåten på side 4 er en søt liten låt. Jeg sier ikke mer…

 

 

Et fantastisk Live-album, og kandidat til Greateful Dead sitt beste album noensinne. Og med den produksjonen sier det ikke rent lite!

Lest 214 ganger Sist redigert fredag, 19 mai 2017 12:36
Karl Erik Sylthe

Webredaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Nyeste Tester / Artikler

De 20 nyeste Hovedartiklene:

Nyeste Nyhetsoppslag

Nyeste Musikkartikler

  • EVIG EIES KUN EN LP: Blood Sweat and Tears – in Concert

     

    Det amerikanske bandet Blood Sweat and Tears dukket opp på slutten av 60-tallet, og var et av de to store bandene som kombinerte rock med en blåserrekke. Det grepet har forledet mange - inklusiv meg selv – til å kalle musikken for Jazz-rock. Men etter at Chicago med James Pankow i spissen i nyere tid har avvist fullstendig at musikken deres har hatt noe med jazz å gjøre, har jeg innsett at det stort sett gjelder for BS&T også. Vi holder oss til «rock with a horn-section».

    Les mer...
  • EVIG EIES KUN EN LP: Grateful Dead – Live Dead

    Grateful Dead var et fantastisk band, som det samtidig er litt vanskelig å sette i bås. Og i min bok er det vanligvis et kvalitetstegn for et band eller en musiker. I dette tilfellet snakker vi om et band som var noe inspirert av jazz, men samtidig blir det veldig feil å ta i bruk ordet jazz på inn- eller utpust hvis musikken til Grateful Dead skal beskrives.

    Les mer...
  • EVIG EIES KUN EN LP: Gino Vanelli – Storm at Sunup.

     

    For et år eller to siden spurte jeg min svært gode venn Stig Arne Skilbrei om han har lyttet noe til Gino Vanelli. Jeg tror det var på turen til- eller fra den årlige tradisjonsrike HiFi-messa i Horten. Og svaret hans vippet meg litt av pinnen: «Gino Vanelli – e ikkje det ein italiensk smørsangar?» (Stig Arne er etnisk Vossing…), svarte han med litt halvdårlig skjult forakt i stemmen. Og i beflippelsen greide jeg bare å svare noe sånn som «Jo, for så vidt, men han er veldig god!», mens jeg flakket litt med blikket. Ble ikke noe særlig schvung over det.

    Les mer...
  • EVIG EIES KUN EN LP. Colosseum II – Strange New Flesh

     

    Colosseum II var et band med ganske begrenset levetid. De oppsto i 1975, i kjølvannet av (selvfølgelig) Colosseum, og deretter Tempest.

    Les mer...
  • EVIG EIES KUN EN LP. Elton John – Goodbye Yellow Brick Road

     

    Vanligvis bruker jeg en god del spalteplass på å beskrive musikeren før jeg skriver om selve plata. I dette tilfellet tro jeg at det vil være feil å skrive veldig mye om Elton John. Både fordi han er veldig godt kjent blant folk, og fordi det er veldig mange som vet utrolig mye mer om denne profilerte sangeren og låtskriveren.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: Guro Kleven Hagen og Marianna Shirinyan – Ravel Poulenc Prokofiev

    Guro Kleven Hagen fascinerte meg første gang da hun utga sitt debutalbum med Max Bruch sin fiolinkonsert No. 1, og Prokofjev sin fiolinkonsert No. 2. Med en gjenkjennelig nerve i tonen ble musikken fremført utrolig sterkt.

    Les mer...
  • 2L med Europapremiere for MQA på CD, på utgivelsen Mass for Modern Man!

     

    2L har på ny utgitt en Blu-ray med lydspor i Dolby Atmos. Og så er det en enda mer grensesprengende nyhet på denne utgivelsen Mass for Modern Man.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: Nattsongar – vakkert og utforskende av Erlend Apnaseth

    Erlend Apneseth fremførte et bestillingsverk på Førdefestivalen i 2016. Det har blitt til CDen Nattsongar, og jeg har lyttet til den.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: Recurrence – Praktfull musikk i Dolby Atmos

     

    Iceland Symphony Orchestra har en ny utgivelse på plateselskapet Sono Luminus. Det er dette plateselskapet sin første utgivelse med lydspor i Dolby Atmos.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: See the Woman – Mari Boine

     

    Mari Boine har vært uløselig knyttet til musikk med samiske røtter og samisk tekst. På sin nye utgivelse bryter hun helt med dette. I hvert fall på et av punktene.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: 2L – ORGANISM – Terje Winge

    Terje Winge har laget en innspilling på 2L, med verker av tre norske komponister. Jeg har lyttet til ORGANSM på Blu-ray Audio, med spor i Dolby Atmos.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: Ken Thomson - Restless

    Komponisten Ken Thomson har utgitt en LP med to av sine komposisjoner. Jeg har lyttet til albumet Restless.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: Trondheimsolistene – Reflections. Musikk i Dolby Atmos fra 2L

     

     

    For 10 år siden hadde jeg mitt første møte med en av 2L og Morten Lindberg sine produksjoner. Det var en innspilling med Trondheimsolistene, og åstedet for innspillingen var Selbu Kirke. Denne gangen er det de samme Trondheimsolistene som står for musikken, og også denne gangen er innspillingen foretatt i Selbu Kirke.

    Les mer...
  • 10cc i Alvøen

     

    Det er noe nesten naturstridig med settingen – 10cc på Alvøen Hovedgård låter nesten like surrealistisk som om Stones skulle spille til dans på samfunnshuset på Bremsnes. Eller Bruhagen. Og tro meg - der har jeg vært for et halvt århundre siden omtrent, men Stones dukket slett ikke opp.

    Les mer...
  • Evig eies kun en LP: Mahavishnu Orchestra / John Mclaughlin – Inner Worlds

     

    John McLaughlin “sitt” Mahavishnu Orchestra var en institusjon innen Jazzrock på begynnelsen av 70-tallet. Det ble betraktet som en av grunnpilarene innen jazz-rock, der begrepet «jazz-rock» ikke må forveksles med den jazzinspirerte rocken som bandene Chicago og Blood Sweat and Tears jobbet med. Her har vi arven etter Miles Davis, og Mahavishnu Orchestra var en av gigantene, sammen med Chick Corea sitt Return to Forever. For ikke å glemme Weather Report.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: Pictures & Reflections - helt nye bilder på en utstilling.

     

     

    Tacet har gjenutgitt albumet Pictures & Reflections på Blu-ray Audio. Det er Markus Schirmer som har spilt inn suiten Miroirs av Ravel, og den legendariske Pictures at an Exhibition av Mussorgsky. Jeg har lyttet til den.

    Les mer...
  • Jeg lytter, altså er jeg.

     

    - Lytting som eksistensiell erfaring

    Kan opptaksteknologien bli redningsbøyen som gjør oss i stand til å oppfatte det store bildet i en verden av fragmenter?

    Les mer...
  • AUDIOfilt inntrykk: Marita Sølberg - opera arias

     

    Sopranen Marita Sølberg er en betydelig størrelse innen operaverden. Nå utgis hennes første soloalbum, og jeg har lyttet til det.

    Les mer...
  • AUDIOfilt inntrykk – Mozart – Complete String Quartets

     

    Auryn-kvartetten er en gammel kjenning fra det tyske plateselskapet TACET. Denne gangen har de alliert seg med den profilerte fiolinisten Nobuko Imai for å lage en boks med komplette innspillinger av Mozart sine strykekvartetter.

    Les mer...
  • Vossajazz 2016. Del 3 - søndag

    Søndag var avslutningsdag på Vossajazz, og Stig Arne var selvfølgelig til stede også denne dagen.

    Les mer...
  • Vossajazz 2016. Del 2 - lørdag

    Stig Arne var til stede på Vossajazzen også lørdag, og her noen inntrykk fra denne dagen.

    Les mer...
  • Vossajazz 2016. Del 1 - fredag

    Det er så mange gudar for tida, som eg ikkje bryr meg katten om, men vergudane var i alle fall på vår side i år, og jazzturistane strøymde utan hue og vottar, smilande i solskinet, frå toget på jernbanestasjonen mot billettbua på Park Hotel Vossevangen, for å løysa billettane inn i armband.

    Les mer...
  • Leonard Cohen – Songs of Leonard Cohen

     

     

    Vi starter nå en ny serie med stemningsrapport fra vinylplater, og denne omtalen av Leonard Cohen sitt debutalbum e først ut. Artikkelen utgjør samtidig den første i en serie der målet er å skrive om samtlige av Leonard Cohen sine studio-album som er tilgjengelig på vinyl. God tur!

    Les mer...
  • The art of Freedom - en hyllest til Boulez

     

     

    Tirsdag den 5 januar 2016 gikk Pierre Boulez, en av musikkens absolutte pionérer ut av tiden. Både som dirigent og komponist står Boulez som en bauta og et referansepunkt for samtidige og påfølgende komponister og musikere. Han levde og virket i en tid da vestlig kunstmusikk bredte seg ut i et delta av pluralistiske stiler og tendenser og utfordret lytteren som aldri før, med klanglige og formmessige eksperimenter og systemer - et speilbilde av en kontrastfylt tid hvor gamle verdenssystemer og ideologier krakelerte og nye tanker sprang opp; en tid full av konflikt men også av kreativitet, utforskning og musikalsk nybrottsarbeid

    Les mer...
  • Musikk for ører og øyne

     

    Dagens omfattende opptaksteknologi gir oss i dag tilgang på musikk overalt og i alle settinger. Musikk er på sett og vis blitt et legemsløst fenomen: det er i dag fullt mulig å ha hørt flere hundre pianokonserter uten noen gang å ha sett et flygel. Har det noe å si? Tatt i betraktning i hvor stor grad sansene våre vikler seg inn i hverandre og påvirker hverandre så er det fristende å tenke at  det ligger en lite forskjell her - at det visuelle aspektet ved en musikkopplevelse kan ha noe å si for den totale lytteropplevelsen.

    Les mer...
Forsiden

Annonser

Annonsere på Audiophile.no?

Audiophile.no i flere kanaler:

Nyeste fra Audiophile-TV

Les det digitale tidsskriftet AUDIOphile No.1:

Annonser

Nyeste tråder på Hifisentralen

Nye plateutgivelser