Rudi, desember 2014
Eksemplaret jeg fikk til test har blålilla front med 1 stk av/på bryter i fronten. Et litt merkelig fargevalg spør du meg, men slik er det. På baksiden finner man de vanlige tilkoblinger + bryter for gain high/low beregnet etter pickuper med utgangsnivå på 0,1mw og 0,4mw. Det er også dedikerte innganger MC og MM del. Riaa'en har separat strømforsyning type liten boks på ledningen. Riaa'en er utstyrt med 4 stk EC86 rør, en rør type jeg ikke har vært borte i tidligere, og som jeg således ikke har tidligere preferanser fra. Men jeg kan tenke meg at de er valgt grunnet lavt eget støynivå. Det sies også i reklamen at den innehar en automatisk impedanstilpasnings kretsløp på MC delen. Dette skal vi komme litt tilbake til.
For de som lurer på hva jeg bruker av utstyr når jeg tester så finner du det her via denne linken: http://www.audiophile.no/rudis-vinylhjorne/rudis-pickupguide/item/967-rudis-pickupguide-5-hva-jeg-bruker-av-spillere-armer-pickuper-og-riaa-forsterkere-nar-jeg-tester
LYD:
Jeg tar det "verste" først. I testperioden har jeg brukt en del av Miyajima's forskjellige pickuper som har fungert aldeles utmerket med EAR sine riaa'er....... så ikke med Acoustic Plan sin riaa hvor det automatiske impedanstilpasningskretsløpet rett og slett belaster for mye hvorpå det formelig dreper dynamikk og den glitrende toppen Miyajimas pickuper innehar.
Miyajima sine pickuper må ha ca 500 ohm's belastning eller mindre (les høyere tall på impedansen).
Etter å ha sjekket og dobbeltsjekket det hele noen ganger var det bare å spasere bort i pickup-skuffen og fiske opp en Lyra Helikon SL som liker seg godt rundt 100 ohm's belastning og med Acoustic Plan riaa satt til 0,1 mw forsterking så bar det i vei med lyttingen. Det tok ikke lange tiden å konstatere at dette var noe helt annet enn med Miyajima sine pickuper, den gamle Helikon'en likte seg tydlighvis og jeg merket ikke noen spesiell kompresjon eller tilbakeholdenhet i toppen med denne comboen, ei heller at dynamikken ble redusert.
Så med andre ord kan man nok si at auto justeringen til Acoustic Plan bør revurderes av de som har laget den. "Funkar inte bra", som de sier i grannelandet.
Men som sagt med en pickup som liker seg rundt 100 ohm er det noe helt annet.
Selve grunnklangen i Acoustic Plan riaa'en heller helt klart mot det runde og varme lydmessig, dette er IKKE en nøytral musikkformidler, den spiller med hva jeg velger og kalle litt bamsete lyd, rundt og varm, masser med peiskos og rødvin, en fyldig mellomtone kombinert med en tilsvarende mellombass, det litt rare er at jeg opplever IKKE mellombassen som voldsomt svulstig, den blender inn med resten av bassen.
Kombinationen Lyra/Acoustic Plan er ganske så vellykket, Lyra Helikon er jo ikke akkurat av de mest fargerike pickupene lydmessig, men tvert i mot ganske så analytisk og snarere på grensen til litt anemisk i mellomtonen. Men sammen fungerer disse to svært godt i lag. De på en måte utfyller hverandre, slik at total resultatet blir riktig så bra. Acoustic Plan Phonomaster passer således pickuper som f.eks Lyra Helikon og Titan "i" svært godt, jeg vil også tro at man vil kunne oppnå meget habile resultater sammen med f.eks Zyx 4D serien og kanskje med en pickup som Koetsu Black.
I og med at riaa'en har en såpass klar egenlyd så må jeg ned til konkrete anbefalinger rett og slett for at en del av fleksibiliteten rett og slett ikke er til stede på grunn av den nevnte impedanskorrigeringen.
En ting jeg må ta med at Acoustic Plan Phonomaster kan ikke plasseres hvor som helst, den er følsom ovenfor komponenter med store strømforsyninger, så skal man unngå brum, må den plasseres med omhu.
Men litt om lyden.
Første skive var som vanlig Chris Rea sin "The road to hell", jeg bruker alltid å starte med denne platen fordi de første 5 minuttene av denne platen gir svar på hvor mye som blir filtrert borte f.eks av regnet og stemmene i de forskjellige radio kanalene, etterfulgt av Rea sin stemme som etter min mening skal gjengis litt stor og tordnende og litt grov og nesten på en måte kommer ut av høyttalerne for å ta deg. Og følelsen kom den, det hele ble presentert ganske så tillitsvekkende og levende. Lydbildet gjengis med ganske mye luft og regndråpene har en fin friskhet. Med det mener jeg at man hører mange av de - de blir ikke presentert som en suppe. Det eneste som mangler i begynnelsen på denne platen hadde vært et realt tordenskrall slik at man nesten datt ut av stolen, men altså så ikke. Men første plate får godkjent.
Så over til Diane Krall Diane Krall's "The girl in the other room" en plate som har et meget vel oppløst lydbildet som samtidig heller mer over mot det varme enn det kalde. Lydbildet forandrer seg nå til nesten litt smør på flesk, men en veldig så romatisk lyd. Her kommer peiskosen og rødvinen frem nesten før jeg får begynt. Men at det lyder koselig og behagelig det skal jeg ikke ta fra denne combinationen, men som utstyrs tester blir det litt for rundt og bamsete i lyden.
Opp på platetallerkenen med Suzanne Vega's "Sollitude standing" en plate med et fantastisk vell av detaljer og et i grenseland til analytisk og litt kjølig lydbilde, samt en pickup og riaa's verste mareritt, men her blir det hele presentert på en særdeles oppegående måte, de aller fleste detaljer står fint frem og også små bakgrunnsdetaljer får utfolde seg ganske fritt, ei heller synes jeg at dynamikken holder mye igjen.
En annen plate som er fast testplate hos meg er Hans Theessink sin "Call me", som har noen helt fantastisk bra innspilte kutt. Og igjen har jeg lite og bemerke, det holder kanskje litt igjen i dynamikken slik at rå-skapen ikke helt for lov og utfolde seg helt fritt. Akkurat dette kommer igjen når jeg spiller av Harry Bellafonte's "Live i Carnegie hall".
Når Harry James's album "Still Harry after all these years" finner veien til plate tallerkenen holder inntrykket seg. Oppløsningen og den litt varme gløden i hele lydbildet holder seg, slik at alle disse platene likevel oppleves som en behagelig opplevelse å lytte til. Men det er klart at hvis nøytralitet fra en riaa' er det man ønsker seg er nok ikke dette det rette valget. Men for meg som liker litt varm, organisk og levende lyd, så har jeg ikke noe problem og pløye gjennom hele platebunken en gang eller to.
Konklusjon:
En varmt lydende koselig riaa som riktig matchet kan prestere et riktig så koselig lydbilde. Nøytralt? NEI, men veldig analog og koselig lyd.... YES.
Har du et anlegg som trenger en alvorlig vitamin innsprøytning når det gjelder varme og organiske tilsetninger så kan Acoustic Plan Phonomaster være tingen. Men husk bare på hva jeg skrev om plassering og impedanser på pickupen.
En prøvelytt anbefales så absolutt om du skal ha en varmt lydende riaa.
Rudi, desember 2014.
Oppdatert inntrykk:
Impporteres til Norge av Audio Aktøren.
Takk til Exotic Audio for lån.