Saturday, 26 January 2019 22:34

Platesmaking Uke 4 - mest klassisk

Written by

Denne uken er det mest klassisk som har vært på platesmaking. Og det er delt ut rekordmange toppkarakterer i dette femkløveret. God fornøyelse!

 

Lux – Nidarosdomens Jentekor og Trondheimsolistene.
Magisk fra Nidarosdomen

Åpningsverket på denne 2L-utgivelsen innspilt i Nidarosdomen er komponert av en gammel kjenning på 2L. Ståle Kleiberg står bak Hymn to Love, et vakkert verk der Trondheimsolistene bidrar ved siden av Nidarosdomens Jentekor.

Men det er likevel den engelske komponisten Andrew Smith sin komposisjon Requiem som er dominerende, og det aller mest spennende på utgivelsen. Smith flyttet til Norge i 1984, og komponerte denne dødsmessen på bestilling fra koret. Messen er en svært flott og spennende fusjon mellom kirkemusikk og jazz, der saksofonisten Trygve Seim og Ståle storløkken har nøkkelroller. Dette er fengslende musikk i et grenseland, i dobbel betydning. Breathtaking får være benevnelsen inntil jeg kommer på en fullt ut dekkende erstatning på norsk.

 

Lyden på Lux

Utgivelsen er en av utallige utgivelser fra 2L som kommer som 2-disksløsning med både hybrid SACD og Blu-ray. Og det er etter hvert en selvfølge at BLu-ray plata har spor i 3D-formatene Dolby Atmos og Auro-3D.

Lyden er som vanlig fra Morten Lindberg eksepsjonell, med en voldsom dynamikk, og ellers svært transparent lyd.

Les mer om Lux hos 2L

Lux kåres til Ukens Plate

 

 

Tan Dun – Fire Ritual – Violin Concertos.
Eksplosivt møte mellom tradisjon og nyskaping.

Tan Dun er en spennende kinesisk komponist som bygger å en symbiose mellom tradisjon og nyutvikling. Det innebærer at musikken følgelig spenner mellom konvensjonelle elementer og nyskapende kontraster.

På utgivelsen Fire Ritual er det fiolinkonsertene Rapsody and Fantasie og Fire Ritual som blir presentert. Norske Eldbjørg Hemsing er solist sammen med Oslo Filharmonien, og gjør en fantastisk jobb på disse innimellom sprudlende verkene. Det er en nesten ekstrem dynamisk spennvidde både i musikk og i lyd. Og komponisten Tan Dun og Eldbjørg Hemsing har hatt et svært tett samarbeid om musikken.

Musikken er i tillegg til tidligere nevnte miks mellom tradisjon og nyskaping også preget av en musikalsk karakter som spenner mellom vestlig klassisk/samtids musikk og østlige elementer.

 

Lyden på Fire Ritual.

Dette er svært spennende musikk med glitrende fremførelse. Og den blir forsterket av en strålende lydkvalitet på denne SACDen fra BIS. BIS er ellers kjent som et av plateselskapene som er mest trofast i å utgi SACDer i både stereo og multikanal. Av praktiske grunner er jeg foreløpig forhindret fra å lytte til multikanalssporet, men det er av forbigående art. Og kvaliteten på stereosporet på SACDen gir forventninger om en stor opplevelse i mange kanaler.

Les mer om Fire Ritual

 

Håkon Austbø - Maurice Ravel Complete Works for Piano Solo.
En personlig og sterk tolking av Ravel

Mitt første musikalske møte med Håkon Austbø var hans innspillinger av Messian sin musikk, og jeg har stadig merket meg hans evne til å gi noe annerledes og personlige tolkinger av musikken han fremfører. Hans forrige utgivelse på Simax – Chopin Now gav en erkjennelse av at Chopin kan ha en annen farge enn denne dansende lette fremførelsen, og likevel være fantastisk flott.

Og også på denne komplette samlingen av Maurice Ravel sin musikk for solo piano er det et sterkt personlig bidrag fra Håkon Austbø sin side som gjør at jeg opplever denne musikken på ny. Det er et mørkt, men samtidig drømmeaktig slør over musikken som er direkte fascinerende.

Spoler vi tiden 12 år tilbake og den portugisiske pianisten Artur Pizarro sine innspillinger av de samme verkene på Linn Records som jeg skrev om i 2007, gir dette en helt annen musikalsk verden. Og forskjellen toppes i at utgivelsen på Simax har en lydgjengivlese med langt større nærvær, mens innspillingene på Linn Records var preget av en dristig utstrakt bruk av romklang som maskerte presisjonen i fremførelsen.

 

Lyden av Ravel

Utgivelsen er en dobbel CD på Simax. Lyden på denne utgivelsen er meget bra. Som tidligere er det en riktig balanse i klangen, og dynamikk og åpenhet er god.

Les mer om Maurice Ravel Complete Works for Piano Solo

 

 

Fisher Duo – Brahms Cello Sonatas.
Flott og tradisjonsrik

Cellist Norman Fischer and pianist Jeanne Kierman har spilt sammen siden siden 1971 i det som heter Fischer Duo. Det har naturlig nok gitt opphav til en lang rekke plateutgivelser, og denne gangen er det Cellosonater av Brahms som er hovedretten – nærmere bestemt Cellosonate no.1 – opus 38 og Cellosonate no.2 – opus 99. Den første et heller tidlig verk av Johannes Brahms, mens den siste er skrevet over tyve år senere, i 1886.

Fremførelsen fra Fisher Duo har den inderligheten som denne musikken fortjener. Den er også preget av et nesten inngrodd samspill og gjensidig lytting.

Som en bonus får vi fremført to sanger av Mezzosopranen Abigail Fischer. Og er strålende fremført av denne Mezzosopranen som opprinnelig var Cellist. Spesielt den første sangen som er komponert over tekst av Friedrich Rückert – som også står for teksten til mange av Gustav Mahler sin sanger – er platens høydepunkt.

 

Lyden på Brahms Cello Sonatas

Denne innspillingen er i likhet med komplette Cellosonater av Beethoven utgitt på Centaur Records. Lyden er flott, særlig på tilgjengelige filer i 24bits 96kHz.

Les mer om Brahms Cello Sonatas

 

 

Eka Trio – O.
Gitartrio med personlighet

Det nordiske jazzbandet Eka Trio ble startet høsten 2015, og i 2017 kom debutalbumet Eka. Nå lanserer de oppfølgingsalbumet, som de rett og slett har døpt O. Trioen består av svenske Tomas Hörnberg på gitar, snåsajenta Anne Marte Eggen på bass og finske Pontus Häggblom på trommer.

Trofaste lesere har kanskje merket seg Anne Marte Eggen fra Folkemusikkispirerte Snåsa-bandet Ljom, med utguvelsene Seterkauk og Stundom. Eller kanskje fra det pop-jazz-baserte We Float. De har utgivelsene Silence og What`s Really Real bak seg. Og her beviser hun sin musikalske spennvidde i den gitarbaserte trioen som spiller ren jazz. Men når det er sagt utforder også Eka Trio jazzsjangere enkelte ganger ved å bevege seg litt i ytterkanten.

Det hele spenner litt fra akustisk triojazz i noe som enkelte ganger kan minne litt om en John Abercrombie-innpaknig til en litt mer pop-rock influert jazz. Og så er det i motsetning til debutalbumet innslag av gjesteartister. Karoline Almgren spiller saxofon på Oumuamua, og ikke minst Gøran Abelli sine tromboneinnslag gir spenstige innslag på dette albumet. Albumets musikalske høydepunkt er i mine ører Untoild Secrets of an Imaginary Dog, der Tomas Hörnberg utfolder seg på gitarsyntheziser og lager spennende musikalske bilder.

 

Lyden på O

En annen kvalitet med O er lyden. Et svært åpent lydbilde med god dynamikk og mye luft gjør Eka Trio sitt oppfølgingsalbum til et svært hyggelig og spennende bekjentskap. En honnør også til det lille plateselskapet Palsrobot Records.

Les mer om Eka Trio – O her.

 

Read 6353 times Last modified on Sunday, 20 December 2020 17:57
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.