Sommeren 2014 lanserte Ljom debutalbumet Seterkauk. Et spennende og friskt pust fra en gjeng entusiastiske ungdommer med tyngdepunkt i Snåsa. Da jeg skrev om mine inntrykk fra dette albumet, hadde jeg litt blandede kommentarer. Og det var arrangementene som ikke alltid helt levde opp til de flotte vokalprestasjonene fra den strålende Kjersti Kveli. Det knyttet seg derfor stor spenning til hvor Ljom står i dag, tre år etter Seterkauk.

Men først må vi ta et lite gløtt til begivenheter fra dette personellet i mellomtiden. For selv om Ljom ikke har kommet med noen utgivelser i løpet av disse tre årene, har enkeltmedlemmer gjort det. Vi starter med bassisten Anne Marte Eggen, som også er med i det norsk-svenske bandet We Float. For et par år siden utga de det spennende albumet Silence. Anne Marte skrev musikken til dette albumet, og i likhet med musikken til Ljom er det også her snakk om sjangeroverskridelser. Du kan lese mer om mine inntrykk av albumet Silence her.

Men også gitaristen Nils Andersson har blitt fanget opp av min radar i denne perioden. Han deltar i et prosjekt med navn Fixity, som har vært uhyre produktive med mange utgivelser med svært spennende musikk som i mangel av noe bedre må få passere i kategorien jazz.

Og så må vi selvfølgelig ikke forbigå at Kjersti Kveli ble spelemannsnominert med det flotte albumet No E Tida. Her blir det ytterligere demonstrert hvilket stort format hennes stemme er.

Stundom

Men nå er det Ljom, og deres oppfølgingsalbum Stundom det dreier seg om. Før vi lar de musikalske inntrykkene strømme på, starter vi med å nevne at det har vært en liten utskifting i besetningen siden Seterkauk. Tor Morten Kjøsnes har forlatt Ljom, mens svenske Per W Ohls har kommet inn på trekkspill og akustisk gitar. De resterende medlemmene er på plass. Det innebærer at Kjersti Kveli fremdeles synger, mens Anne Marte Eggen trakterer elbass og kontrabass. Sivert Skavland står for den noe uvanlige kombinasjonen av klarinett og cello, mens svenske Nils Andersson er på plass med el-gitar og akustisk gitar.

Det er tre kunstnere fra Snåsa som danner bakteppet til denne utgivelsen. Vi snakker om spelemannen Gunar Dæli og poetene Lina Gjerstad og Reidar Sandnesmo, som alle er født i hvert sitt århundre.

Inntrykk

Vi drar straks kjensel på Ljom sitt særpreg og sound fra debutalbumet på åpningssporet Ferdamann. Her er det en god porson loal forlkemusikk i bunnen, samtidig med tydelige inspirasjoner fra rock og litt jazz. Men samtidig er det allerede her på åpningssporet klare signaler om at det er et mer modent Ljom som har laget arrangementet.

17.mai minner er kanskje det sporet på Stundom jeg har mest moderate følelser til. Og da ser jeg bort fra Anne Marte Eggen sitt frapperende spill på el-bass. Samt et flott og nakent arrangement i starten av trekkspillsoloen. Men det er ellers noe heseblesende og hardtklingende i låten som ikke helt appellerer til mine ører.

Haust er en stor kontrast, og et av albumets desiderte høydepunkt. Og også her er det Eggen som starter med et flott innslag. Til Kjersti Kveli overtar arenaen, og viser en stor vokalprestasjon. Den vemodige teksten av Lina Gjerstad er en viktig dimensjon, spesielt på denne låten.

Voggevise er en underfundig sang, der musikken er skrevet av Anne Marte Eggen og Nils Andersson, basert på en pols etter Gunnar Dæli. Og jeg drister meg til å hevde at det er en klar Eggen-signatur i den musikalske atmosfæren her, som jeg gjenkjenner fra We Float albumet Silence. Låten er ellers også et av høydepunktene.

Den påfølgende Einsleg I Vill Skog har jeg litt blandet forhold til. Det er på den ene siden ikke helt en låt som appellerer til meg. Men på en annen side er det en fin tilnærming til jazz her, og en lavmælt og fin gitarsolo av Andersson.

Juninatt lokker uvilkårlig frem dansefoten, og Julikauken Hans Spelmann-Gunnar står på trygge bein som albumets eneste instrumentallåt. I hvert fall nesten…

Det er noe fantastisk nakent og inderlig med Dagar Kjem Og Dagar Går. En minimalisme som nesten frister til bruk av det forslitte uttrykket Less is More. Hadde det ikke vært for at det uttrykket har opphav i et helt annet stilregime.

Stundom Talar Augo Dine har et flott, intenst og tett arrangement dominert av trekkspillet i starten. Etter hvet blir det mer luft, og den fantastiske atmosfæren gjør at dette kanskje er min desiderte favorittlåt på albumet. Og da må det nok trekkes frem at det er Nils Andersson som er kreditert for musikken.

Ho Stend Millom Blomar er den sterkeste utfordreren som albumets beste, og innimellom vipper pendelen over. Det er spesielt en del underfundige innslag i arrangementet som gjør dette. Og det uvirtuose, men like fullt fascinerende gitarspillet som gir assosiasjoner til helt andre årtier og musikalske verdener. Du verden - sånn skal det være!

Det førsteinntrykket i åpningslåten av et Ljom som har vokst har holdt seg trygt gjennom hele albumet. Her er det en helt annen musikalsk modenhet som preger arrangementene, selv om det samtidig er lett å kjenne igjen det musikalske fundamentet som Ljom har. Og dermed oppfylles to av de aspektene som er viktig hos en gruppe – et musikalsk særpreg kombinert med en utvikling fra album til album.

Lyden

Også lyden er svært bra på Stundom. Og det er ekstra gledelig siden jeg ikke var helt tilfreds med lyden på debutalbumet. Dette var ikke helt på høyden med det vi er bortskjemt med fra KKV, mens lyden på Stundom hør hjemme blant dette plateselskapets utmerkede produksjoner. Det er en musikalsk klang på albumet, mer enn uhyre detaljfokusert. Mens dynamikken er bra.

Alt i alt et svært bra album fra Ljom, med musikk som er tilstrekkelig frigjort fra sjangere til at det blir ekstra spennende.

Les mer om Stundom hos KKV