Den første kandidaten som ble vurdert var Spirit Fall med trioen til bassisten John Patitucci. En interessant plate utgitt på Spirit Records, der bassen til Patitucci får en dominerende rolle. Ikke uvanlig når bassister er bandledere. Bare spør Marcus Miller, eller Jaco…

De av dere som leste min test av Denon DCD-3000NE som ble publisert sist søndag, hadde kanskje regnet med at Tone Hulbækmo sin utgivelse Harpedåm som også ble utgitt fredag skulle være på menyen i helgens Platesmaking. Sånn gikk det ikke, for det var en enda mer interessant utgivelse som trengte seg på. Og som et plaster på såret for Tone Hulbækmo kan vi kanskje trøste med at hennes plate allerede har fått en ganske fyldig omtale i den nevnte testen. Og dessuten spiller hennes sønn trommer på den utgivelsen som presset seg forbi.

Mathias Eick - Lullaby

Med fare for å likevel forbigå noen, fremstår det som rimelig trygt å si at Mathias Eick er en av de tre mest prominente jazztrompetistene i Norge. Og i tilfelle du skulle være et øyeblikk i tvil om at de to andre er Arve Henriksen og Nils Petter Molvær, kan du nå bare slippe taket og senke skuldrene. For jo, det er dem.

Og Mathias Eick er kanskje den av disse tre som er aller lettest å kjenne igjen. Det vil si, alle tre er egentlig veldig lett gjenkjennelig i hver sin retning, der Mathias Eick vel er den som er mest konvensjonell jazzmusiker, med sin melodiøse og vanligvis litt lavmælte stil – kanskje en utpreget ECM-musiker. Mens Arve Henriksen later til å stortrives i musikalske landskap som utforsker nye veier i de fleste retningene. Og om Nils Petter Molvær er det fristende å si at han er den som er nærmest til å betraktes som en av mange arvtakere av Miles Davis sine fusjoner som startet i 1969 med Bitches Brew.

Og av disse tre er Mathias Eick den klart yngste, men det betyr ikke at han ikke har en nesten skremmende merittliste. En påfallende stor andel av plateutgivelsene hans er på ECM, og det inkluderer samtlige av hans soloutgivleser, der Lullaby er den sjette i rekken. Men i tillegg har han vært sentral også på utallige andre utgivelser, senest på den tyske pianisten Benjamin Lechner sin plate Spindrift – også den på ECM. Spindrift ble utgitt for tre uker siden, og sammen med pianisten selv og Mathias Eick er saksofonisten Mark Turner ganske toneangivende, med et musikalsk formspråk som kan minne litt om John Surman.

Mathias Eick har hatt tradisjon for å variere litt på oppsetningen på sine utgivelser, i hvert fall hvis vi ser bort fra de to forrige utgivelsene der den samme sekstetten var med på begge, i tillegg til Stian Carstensen på Pedal Steel Gitar på den nyeste av dem.

Men denne gangen er besetningen nedskalert til en kvartett, og med helt nytt mannskap. Mathias Eick har fått med Kristjan Randalu på piano, Ole Morten Vågan på bass og Hans Hulbækmo på trommer.

Lullaby

Alle komposisjonene på Lullaby er signert Mathias Eick. Men likevel er den estiske pianisten Kristjan Randalu nesten like dominerende musikalsk på denne utgivelsen som Mathias Eick, og krever sin rettmessige plass i det musikalske bildet. Dette håndteres på en utsøkt måte av både Eick og de to andre musikerne, og det blir en harmonisk og inspirerende helhet av samspillet.

En av de låtene der jeg syns Mathias Eick sin melodiføring er på et høydepunkt, er på My Love. På det litt senere sporet Hope får Kristjan Randalu ekstra mye handlingsrom, en mulighet han utnytter til fulle med passe virtuos og lekende, vakre høyrehånds-utskeielser på de litt lyse tangentene.

Mitt favorittspor er likevel Free, ikke minst på grunn av lyriske fabuleringer fra Kristjan Randalu, og med fine vokalinnslag av Mathias Eick.

Avslutningslåten Vejle gir innimellom litt assosiasjoner til Thelonios Monk sin standard 'Round Midnight, som for meg ble udødeliggjort av Miles Davis på hans album med nesten samme navn - 'Round About Midnight fra 1956, og senere i veldig interessante tolkinger, senest i 1969 med sin lost quintet. Det er noe i strukturen til Vejle som gir disse assosiasjonene

Hele albumet er i utgangspunktet ganske homogent musikalsk, men det er likevel en veldig god musikalsk utvikling i albumet som styrker den musikalske helheten. Hadde det ikke vært for at jeg ville fått grov voksenkjeft av skribentkollega Stig Arne, ville jeg til og med ha benyttet begrepet musikalsk envelope.

Lyd og utgivelser

Lyden på denne utgivelsen er av god gammel ECM-kvalitet. Og det er som forventet når innspillingen er gjort i Rainbow studio like ved Akerselva. Behersket mengde dynamisk kompresjon, og en fin klang er kombinert med et pent lydbilde.

I tillegg til at Lullaby er tilgjengelig på strømmetjenester, utgis den både på vinyl og på CD.

Oppsett for platesmakingen

Platesmakingen har blitt foretatt på dette oppsettet:

Linn Akurate DS streamer, med Qobuz strømmetjeneste i 24bit 192kHz,
Denon PMA-1500AE.
Bowers & Wilkins 706 S2

Terningen

I likhet med Platesmakingene de seneste ukene ble det også denne gangen en fjellstø femmer på terningen.

Les mer om Lullaby hos ECM