Selv om Joan Armatrading opprinnelig ble født i Basseterre i den karibiske øygruppen Saint Kitts og Nevis som også var engelsk koloni, flyttet hun til Birmingham i England som 7-åring. Hun dukket opp på musikkarenaen på 70-tallet, og for noen av oss var hun litt en HiFi-åpenbaring - en artist som serverte såpass god og gjennomført lyd at danske High Fidelity omtalte hennes utgivelser i panegyrisk ordelag, både på grunn av musikk og lydkvalitet. Fremdeles på 70-tallet.

Dette tiåret var hun en åpenbar singer/songwriter, med hovedvekt på akustisk musikk, dominert av vokal og akustisk gitar eller piano, Eller begge deler. Og selv om hun fikk gjennombrudd med album nr. tre og fire fra henholdsvis 1976 og 77, var også hennes andre album Back To The Night et veldig bra album, med mange låter som har blitt benyttet senere i konsertopptak. Og apropos livealbum – Steppin` Out fra 1979 er mitt desiderte favorittalbum av Joan Armatrading, et album som har mye av sitt låtmateriale fra mitt favoritt-studioalbum, Show Some Emotion fra 1977.

Selv om hun hadde en klar akustisk singer/songwriterprofil på 70-tallet, var det noe som endret seg etter hvert utover i 80-tallet og senere. Det startet vel egentlig så smått i 1980 på albumet Me Myself I. Litt mer hardtslående rocka profil på mange av låtene erstattet det mykere akustiske bildet, og bidro til å endre Joan Armatrading sin musikalske profil. Riktig for noen- ikke fullt så bra for andre.

How Did This Happen and What Does It Now Mean?

Selv om det har blitt en anelse mer glissent mellom utgivelsene etter hvert enn på 70-tallet, har de kommet jevnt også i senere tid. Den siste utgivelsen kom nå den 22. november, et album med den underfundige tittelen How Did This Happen and What Does It Now Mean? På dette albumet står hun for alt av musikalske prestasjoner.

Og det hele starter som en gigantisk transportetappe, i hvert fall i mine ører. De fem første låtene er temmelig uinteressante musikalsk, og har dessuten stort sett en delvis groggy lyd, langt fra den HiFi-opplevelsen vi ble så bortskjemt med på 70-tallet. Faktisk et veldig dristig valg å åpne på den måten, for mange lyttere vil lett falle av lasset med bortimot et halvt album uten nevneverdig interessant innhold.

Back and Forth er en overraskelse I form av å være den første av to rene instrumentallåter. Sporet domineres hele veien av en pågående elgitar med full «pedalbruk» og vel så det fra start. En ganske bra låt, men virker litt vel unyansert selv om Joan Aramtrading får vist frem sin kompetanse som en fullblods rockegitarist.

Også det syvende sporet er tilbake til transportetappe-landskap, men deretter skjer det noe drastisk med albumet. Here’s What I Know er en perle av en låt, som snur opp ned på hele albumet slik det har vært opplevd frem til dette sporet. En parademars av likegyldigheter, muligens med unntak av instrumentalen Back And Forth blir her avløst av en uhyre karakterfull komposisjon som bringer tilbake troen på at Joan Armatrading har noe betydelig å bidra med også i 2024. Og ikke minst er det en kreativ bassgang som bidrar til dette inntrykket, kombinert med en åpen lyd. Dette er nok mitt favorittspor på albumet.

Også sporet Redemption Love har en personlighet som ligger på et helt annet nivå enn første halvdel av albumet.

I tittelsporet How Did This Happen And What Does It Now Mean kan man håpe på gir et svar på hva Joan Armatrading har ment med den underfundige albumtittelen. Og i motsatt fall kan vi fortsette glede oss over musikk på høyt nivå. Selv om det kanskje ikke blir gitt et klart svar på spørsmålene, hjelper det i hvert fall at vi får introduksjonen These questions on my mind

Now What er instrumentallåt nr. to, og er betydelig mer interessant enn Back and Forth, selv om også denne instrumentallåten domineres av en el-gitar solo. Og avslutningssporet I Gave You My Keys er også klart bedre enn introduksjonen med de fem første sporene, selv om låten ikke når helt opp blant mine favoritter på albumet.

Lyden

Det morsomme og nesten på fallende er at også lyden blir i en helt annen klasse på de fem siste låtene enn på resten av albumet. Også dette er en bekreftelse på at Joan Armatrading har noe vesentlig å bidra med i 2024, kanskje til og med for de av oss som er ekstra opptatt av lydkvaliteten. Men da må du være overbærende med den første delen av albumet. Og det er de 5 sterke låtene i siste delen av albumet som sikrer at dette blir en klar femmer på terningen, for innledningsvis funderte jeg på om det måtte bli en treer. Joan Armatrading er i høyeste grad relevant også i 2024!

Oppsett for platesmakingen

Platesmakingen har blitt foretatt med dette oppsettet:

• Linn Akurate DS streamer, frekvenskorrigert for B&W 706 S2, med Qobuz strømmetjeneste i 24bit 48kHz.
• Denon PMA-3000NE via analog inngang. (f.t. på test)
• Bowers & Wilkins 706 S2