Egentlig burde denne nye utgivelsen fra Røyksopp ha vært diskvalifisert fra å bli omtalt under temaet «PLATESMAKING», for noen plate har de ikke utgitt, i hvert fall ikke foreløpig. Men det er likevel over 2 timer med musikk, til og med interessant musikk , og da får det bare våge seg at Røyksopp er et band som egentlig ikke burde stå å menyen til en gretten, gammel audiofil gubbe. Men i likhet med Røyksopp sine veier er også mine veier uransakelige.
Det later til at uhorvelig lange platetitler er i skuddet i slutten av 2024. Eller så er det bare jeg som har en dragning med utgivelser der platetittelen egentlig er alt for lang til å gi en fengende overskrift. Men i motsetning til forrige Platesmaking der Joan Armatrading sin kryptiske How Did This Happen and What Does It Now Mean? havnet under stetoskopet, er Røyksopp sin lange tittel herlig treffsikkert beskrivende, i hvert fall hvis vi ser bort fra den innledende tåkenatten.
Og hvis vi tar et lite tilbakeblikk på Røyksopp sine tidligere produksjoner, var det i mine ører i 2022 det virkelig kom interessante utgivelser fra dette bandet, i hvert fall etter at den første fascinasjonen over den genialt fengende låten Eple på debutalbumet fra Melody A.M. i 2001hadde lagt seg. I 2022 kom albumet Profound Mysteries, og like etterpå kom en remixutgave før Profound Mysteries II ble fulgt av Profound Mysteries III. Remix-utgaver har forresten vært et varemerke for Røyksopp, og har vært en tradisjon siden bandets tilblivelse.
I oktober ble duoen innlemmet i Rockheim Hall of Fame, og hva er vel da mer passende enn å servere en helt ny utgivelse?
Nebulous Nights – An ambient Excursion Into Profound Mysteries.
På utgivelsen som ble åpenbart som lyn fra klar himmel fredag den 13. kort tid etter Rockheim-utnevnelsen, er vi i et musikalsk terreng som skiller seg tydelig fra tidligere utgivelser. Ikke dramatisk, selvfølgelig, men tilstrekkelig til at de risikerer at enkelte av Røyksopp-tilhengerne føler at de får litt Ambience-overdose. For tradisjonelt forbinder vi Røyksopp med tidvis hardtslående elektronisk musikk der synthpop-inspirasjon enkelte ganger beveger seg over i Dance-terreng. Og selv om det er klare referanser til tidligere utgivelser, blir karakteren veldig annerledes. For meg er dette et ubetinget interessant element, selv om også jeg noen steder i «albumet» kan få den samme OD-følelsen av Ambience i et ganske dystopisk landskap.
I en pressemelding har Røyksopp uttalt dette om utgivelsen:
"Utenom den rene lyttegleden, søker Nebulous Nights å understreke viktigheten av kritisk tenkning og nysgjerrig grubling. Å fremme et tankesett som gir mulighet for utforskning og personlig vekst, ved ikke å begrense ens fantasi og undersøkelse til et bestemt verdensbilde eller rammeverk. Innkapslet kortfattet i dette sitatet av Albert Einstein: 'Det vakreste vi kan oppleve er det mystiske. Det er kilden til all kunst og vitenskap. For hvem denne følelsen er en fremmed, som ikke lenger kan stoppe opp for å undre seg og stå henrykt i ærefrykt, er så godt som død; øynene hans er lukket.'»
Det er fristende å trekke frem det som var et av mine favorittspor på den første versjonen av Profound Mysteries. Låten Impossible har en dypt fascionerende struktur, og ble faktisk enda et hakk bedre på Remix-utgivelsen. Og med enda mer hardtslående rytme. På dagens utgivelse med det lange navnet Har dette låtmaterialet blitt født på ny, i et ambient tåkefylt landskap der et bakteppe som minner om lyden av rennende vann erstatter hardtslående synthbass. Og låtnavnet har blitt til We Enter / State of Awareness. Men det er fremdeles vokalisten Alison Goldfrapp som synger på dette sporet, som er en av flere utmerkede vokalister på både de opprinnelige utgivelsene i 2022 og på denne utgivelsen. I tillegg til Goldfrapp finner vi Astrid S, Susanne Sundfør, Pixx, Maurissa Rose, Jamie Irrepressible og Karen Harding.
Tro forresten ikke at det ikke finnes heftig dypbass på denne utgivelsen, og at all synthbass er erstattet av tåkeprat. Det første eksempelet finner vi på sporet Flumen Aeternuym, med der en basstone på 32Hz trenger gjennom det aller meste.
Lyden
Lyden har stort sett vært en positiv opplevelse på Røyksopp sine utgivelser, og det gjelder også på Nebulous Nights – An ambient Excursion Into Profound Mysteries. Som jeg var inne på litt lenger4 oppe får du ikke samme mengde med heftig synthbass, men på de fleste sporene er det en lydlandskap som er godt tilpasset utgivelsens karakter, der inspirasjonen fra tidlig Kraftwerk later til å være erstattet av en dose nyere Jean-Michel Jarre.
Røyksopp har i tillegg til det digitale albumet utgitt en bortimot 2 timer og tjue minutter lang video, med hele albumet på en stillestående video der det stort sett er farger og lysseting som endres for de ulike sporene. Kreativt og nyskapende.
Oppsett for platesmakingen
Platesmakingen har blitt foretatt med dette oppsettet:
- Linn Akurate DS streamer, med Qobuz strømmetjeneste i 24bit 44,1kHz, frekvenskorrigert for B&W 706 S2
- Denon PMA-3000NE via analog inngang. (f.t. på test)
- Bowers & Wilkins 706 S2
Terningen
Til tross for at det for min del kan bli litt i overkant mye Ambience, er det ikke mulig å komme unna en femmer på terningen for denne annerledes Røyksopp-utgivelsen.
