The Human Nature er en kvartett fra Østfold. Bandet består av Martin Nybraaten på gitar og vokal, Lars Martin Torp på bass, moog og synthesizere, Stian Krogh på slagverk og Christina Krogh på vokal og perkusjon.
Kairos ble utgitt i april 2018, og er bandets debutalbum, selv om de har ugitt noen singler og en EP tidligere. Gledelig følger The Human Nature trenden med å utgi plater på vinyl, gjerne på bekostning av CD. Vinyl + streaming er det som gjelder i dag, og når man attpåtil koster på hvit vinyl og brukbar platevekt blir det riktig bra.
Musikken på Kairos er litt vanskelig å sette i bås, selv om det blir noen knagger etter hvert. Det er åpenbart at vokaler er viktig her. Mange innslag av flott koring understreker det, men også individuelle vokalprestasjoner fra Martin og Christina.
Musikken har også en god homogenitet. Det er et helt klart sørpreg på musikken og det følger plata som en rød tråd.
Side A
Introlåten Moonlight er en slags overture, med fin gitarintro og luftig lydbilde, understreket av litt fretnoise. Den påfølgende Hidden Self er en av albumets sterkeste låter, og her blir Martin sin vokal eksponert for første gang. Det går litt tid før jeg kommer på hvem hans stemme har en umiskjennelig likhet med, før jeg plutselig får albumcoveret til Jasmine Nightdreams for mitt indre. Det er selvfølgelig Edgar Winter. Martin har ikke Edgar sitt vanvittige tonespenn, men ellers er det noen helt klare likhetstrekk.
Det to påfølgende låtene er i mine ører de klart svakeste på albumet. Dette er delvis forårsaket av en noe umotivert valg av et dirty lydbilde og en malplassert effekt på Martin sin vokal på You Live. Dette er ikke musikken for den slags.
Favorite Girl er også en av mine favoritter, i hvert fall på denne siden av LPen. Et enkelt men fint arrangement, og veldig fine vokalprestasjoner av både Martin og Christina.
Side B
Won`t Let You Down gir en moderat åpning på side B, og er vel kanskje den mest utypiske takket være et litt Kraftwerk-inspirert synth-intro.
Fin kontrast i det enkle lydbildet i Broken Answers, og Someone Like Me har et tøft gitarriff i introen. Litt trekk for effekt på vokal. You & Me er en klar kandidat til albumets beste, og igjen er det et enkelt arrangement som fascinerer. I kombinasjon med en nesten spooky voikal fra Christina Krogh.
Den instumentale avslutningslåten Starlight er også flott, og sammen med introlåten lager de en slags innramning av hele albumet, og gir en litt suite-følelse. Et viktig grep. Hvis Moonlight er Overture, kan vi kalle Starlight for Postludie?
Alt i alt er Kairos et fint debutalbum fra The Human Nature.