søndag, 20 september 2015 07:36

TEST: Koss PRO4AA - en levende legende!

Skrevet av

Se deg tilbake - sånn cirka 50 år, pluss minus. Tenk deg at du sitter i et studio hvor de fremdeles spiller alt inn på analogt vis. Til og med ved hjelp av ymse rørbestykkede herligheter. Forestill deg så at du suser rundt i et helikopter. Over ørene har du noen megastore hodetelefoner over ørene. Vel, da nærmer vi oss en levende legende - Koss PRO4AA. 

 

 

 

Koss gjorde noe ingen kunne forutse. Det respekterte selskapet klinket til med en type hodetelefoner som har strukket livet ut nesten like lenge som jeg har gjort det. PRO4AA har stort sett vært i kontinuerlig produksjon siden 1970. 

Koss PRO4AA er ikke nødvendigvis noe du kjøper i butikken. Nei du kan like godt overta dem fra pappaen din. Eller paret bestefar har liggende i skapet, for den saks skyld.

Koss har på linje med Quad produkter man fremdeles holder liv i.  Peter Walker er død og begravet for lenge siden, Mr. Koss også. Men «current dumping» prinsippet er fremdeles i bruk. Sånn litt, i alle fall. Og Koss produserer hodetelefoner med samme takt som de har gjort sidene tidenes morgen.

 

For dinosaurer på barkrakk... ?

Tatt i betraktning at det rett og slett ikke fantes hodetelefoner som helt liknet KOSS den gang de kom inn på banen, må både øyne og ører ha åpnet seg til fulle da KOSS introduserte noe så enestående nytt som Koss PRO4AA.

Hva var egentlig dette for noe, som er vel egnet for dinosaurer. Men hva har egentlig hendt siden? Ting har blitt lettere osv... men prinsippet for tilpassing lever i beste velgående! 

Koss var de første som satte i gang produksjon av lukkede hodetelefoner, med frekvensrespons langt ut over det konkurrenter kunne - i alle fall det eldre ører er i stand til å ha glede av. Koss AA var komplett lukkede konstruksjoner, ikke et pip slapp inn eller ut av klokkene. I så måte kan du trygt ta dem på nærmeste skytebane.

KOSS AA hadde anordninger som gjorde det mulig for klokkene å dreies, korrigeres, snu opp ned (inn/ut) for best mulig tilpassing til ører og hoders ganske individuelle mål.

KOSS var- og er laget i materialer såpass tungt og solid at du kan slå ihjel en musiker som stadig bommer på tonene.

Koss PRO4AA er fornærmende store, og veier langt mer enn hodetelefoner pleier å gjøre.

Øreputene er så pass saftig klistret til hodet at ethvert forsøk på å gjøre en miks i tropisk klima hadde fylt klokkene med 4 desiliter med salt svette. Øreputene er laget av plastikk av typen du blir sittende fast i om du velger sofa kledd med kunstskinn. 

Men vet du hva som er det mest spesielle...Jo lukten!!! I det øyeblikk du åpner kassen til Koss PRO4AA så får du så vidt snusen i en lukt du helst skulle vært foruten. Lukter du videre frem til kilden kjenner du at skummaterialet på innsiden av hodebøylen er en anelse for «organisk». Noen vil kanskje også kjenne igjen lukten av araldit. Men akk; lukten gir seg med tiden.

Selve formen på øreklokkene er ikke unikt i våre dager; rund/oval omtrent slik ørene våre er det. 

Jeg vet ikke om det er for å komme ned i vekt eller ikke. Uansett - «ringen» som løper akkurat der hvor øreputene begynner og klokkene slutter er IKKE METALL. Slik det opprinnelig var. Tror jeg.

Enhver tradisjonell hodetelefon har behov for en eller annen kabel. I dag får du alt fra stort til smått, tykk til tynt, liggende utenpå bøylen, skjult fra begynnelse til slutt, i y form, kabel av spiralkabel. Du får dem i oksygenfri kobber. Belagt med teflon (tror jeg...). Uansett - eneste funksjonen til en hodetelefonkabel er at den ene enden kan puttes inn i en eller annen forsterker. Og at i andre enden av kabelen så er den koblet til et eller annet element. I dette tilfellet løper kabelen gjennom bøylen, stikker ut og svinger inn i øreklokkene. 

Koss sine kabler er heldigvis ikke av Y typen. Kabelen er også festet til venstre øreklokke (for slik er tradisjonen). Har du sans for herlige logoer finnes en rød/stål og blå/stål på hver øreklokke.  

Noe mer å si? Tja det må være knotten på venstre øreklokke. Jeg trodde faktisk at denne var en smart volumkontroll. Men den gang ei - det er tilkobling for mikrofon....!

Tenk deg at du sitter i et helikopter med et svære hodetelefoner over ørene - vel, så har du i grunnen hele greien i et nøtteskall.

 

 

Lyd gått ut på dato. Eller....?

I grunnen hadde det vært enkelt om KOSS4AA låt like dinosauraktig som det den ser ut som. I så tilfelle ville jo dette avsnittet om lyd vært en smal sak å skrive. Men den gang ei. Går man rundt og tror at HiFi bare blir bedre jo lenger tiden løper så er dette grunnleggende feil. Helt FEIL! Noe har blitt «bedre» - selvsagt. Pussig nok skal det ha blitt sagt av en tilhører som sto like ved phonografen (voksrull); «Vi kunne ikke høre forskjell på lyden fra apparatet og lyden i konsertsalen....»

Det jeg prøver og si at en faretruende stor del av bransjen - «utviklingen» av denne - bygger på moter. Om lyd kan være et motefenomen? Klart det. Det finnes hele grupper av entusiaster som liker den ene «typen» av lyd og ikke en annen «type». Siste skrik finner du som regel i butikken. Akkurat som i klesbutikken. Jada, jeg hører innvoller vri seg. Men la oss for et øyeblikk si at det slik det ligger an.

Er det da på sin plass å spørre om Koss PRO4AAer gått av moten? At det liksom er lydgjengivelse som ikke «funker» lenger? Tja....

For puristen er lyden en smule lukket? En smule mørk? Og kanskje er også perspektivet litt smalt? Ja, jeg tror nok det. Men, for purister som fremdeles er åpen for «annerledes» lyd, er ikke dette til hinder. Koss PRO4AA er mat for den som ønsker å forstå hva vi mener med «utvikling» av lyd. I løpet av tid. Lang tid.

Men så, hva med litt motstand til egen purisme? Hva hender hvis jeg spaserer litt fram og tilbake i nærmeste konsertsal, jazzklubb eller hva det skal være. Lyden endrer karakter. Om lyden blir mørkere, lysere eller hva det skal være aksepterer jeg som regel det jeg hører; så lenge jeg klarer å skille kontrabass fra en cello. Så lenge jeg hører at min favoritt på sax spiller på en tenor - og ikke en sopran - stiller jeg forbausende få spørsmål til selve lyden. 

Om scenen er smal, passe bred eller alt for bred har dette mindre å si for musikkopplevelsen enn hvordan musikerne trakterer sine instrumenter. Hvordan pingvinkledde tolker komponister, hvorvidt blues sangeren har røykt 20 eller 40 sigaretter før han entrer scenen. Hvor mange glass med...osv.  På den annen side; vi betaler for en god plassering i en konsertsal, vi hugger ned for fote bare for å komme nærmere rockebandet...  

 

Dynamikk - hipp hipp hurra!

En bit jeg ikke kan være foruten er dynamikk! Ikke du heller. Dynamikk har med musikken å gjøre. Om jeg bytter om på høyre og venstre kanal - har dette mindre å si. Om jeg savner dynamikk så glipper det ene musikalske poenget etter det andre. Dynamikk i HiFi-sammenheng er noe jeg er villig til å betale mye for. Og nå er vi kommet til et rimelig greit poeng; med en god hodetelefonforsterker byr Koss PRO4AApå dynamikk så det monner, Men pass på nå; ikke av den typen som nødvendigvis sier «psst» i ene enden og «bang» i andre delen av skalaen. Det hender også mye der imellom.

Og så til et meget særegent poeng med KOSS4AA; du vil oppleve det som om hver enkelt tone har en «stamme», et «sentrum» «substans» osv. Når overtonestrukturen, tonenes harmoniske spektrum reproduseres med tilstrekkelig presisjon opptrer slike fenomen villig vekk. Det noe unike er på mange måter at KOSS4AA kombinerer disse lydlige fenomen. God dynamikk og god substans på en og samme tid!!!

Hva er så poenget med denne «typen» lyd? Jo, en kontinuerlig og høyere grad av konsentrasjon omkring musikalsk sett viktige poenger.

Koss PRO4AAholder altså mål - og fanen høyt oppe - på et par lydlige egenskaper som sjeldent lar seg kombinere i en hodetelefon. Betal gjerne 20.000.- kroner for et sett hodetelefoner som «virker» som om disse har gode dynamiske egenskaper. Mulig det kan virke slik - helt i begynnelsen. 

Etter en tids lytting går det gjerne opp for meg at her er det bare snakk om «liksomdynamikk». Instrumenter og sangere må gjerne spille på alle nivå av volum. Men etter hvert savner jeg opplevelsen av noe substansielt - en form for «stamme» i tonene . Og dette er så absolutt en egenskap som bidrar til skille mellom «død» og «levende». Om Koss PRO4AAtilhører en forgangen lydlig tid? Om denne hodetelefonen er død, utryddet eller sprengt til himmels? Frosset fast med begge klokker i forrige istid? Trå til!

Dersom du er følsom for mørk eller lys lyd. Trå til med Amarra fra Sonic Studio! Her får du en egen equalizer å leke deg med. Og problemet er som ryddet av veien....

Om du er følsom for dynamikk passer du på å kjøpe riktig hodetelefonforsterker. Altså; ikke den dyreste - men den som vekker den ditt musiske hjerte. Om problemet er manglende presisjon hva gjelder akustiske forhold i opptaksituasjonen? Vel, her er det opp til deg hvilken betydning slike fenomener har...

 

Alle skriker jo «RETRO»....

50-60 tallet - i forrige århundre altså - er ikke bare på vei inn igjen; den er i ferd med å overta banen. Når Ikea stiller opp med et voksende utvalg møbler av typen «retro» og FRETEX tømmes for slike før de når lageret Hva skal vi tenke da? For å si det slik; jeg er villig til å tilby den første jeg ser med Koss PRO4AApå hodet, passerende på tunnelbanen NOK.100.-. Fyren - eller jenten - har tatt poenget med retro helt ut. Helt ut!

 

 

Konklusjon

Forstår man hva KOSS4AA er verdt - både historisk og musikalsk - er prisen latterlig lav. Og fornemmelsen av komfort, den er også latterlig lav.

Trikser og mikser du litt med Amarra blir tingene (lyden) bedre. Perspektiv kan du jobbe litt med. Men ikke så alt for mye.

Jeg for min del elsker Koss PRO4AA! Jeg har ett par liggende, og nå har jeg bestilt par nummer to. Og så tenker jeg som så; om folk har dødd med PRO4AA på hodet kan jeg også gjøre det. Jeg dør i alle fall med en viss form for «stil».

 

Lest 6604 ganger
Ole-Petter Langfeldt Steen

Seniorskribent

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.