AKG K712 Pro – for spillentusiaster og profesjonelle!

søndag, 14 august 2016 08:41

AKG K712 Pro – for spillentusiaster og profesjonelle! ^Spesial

Skrevet av Ole-Petter Langfeldt Steen

E-post

AKG K712 er myntet på profesjonell bruk. Det er også her denne hører hjemme, men du med sans for hårreisende spillopplevelser bør også låne et øre eller to til denne hodetelefonen.

Overbevisende lydbilder der man med letthet kan lokalisere instrument og sangere i et akustisk rom har for så vidt noe med musikk og gjøre. I den grad denne egenskapen ved Hifi er til stede øker gjerne vårt engasjement for musikken vi best liker å høre på. Men man skal også vite at komponister relativt sjeldent benytter seg lydbilder aktivt som et meningsbærende musikalsk virkemiddel. Jeg forstår - og kan meget vel nyte - de fleste typer musikk avspilt i mono...

En forholdsvis ny gruppe brukere av hodetelefoner er gamerne, i dette tilfellet er lydlige effekter noen ganger enestående kreert og vel verdt å få med seg. Og de mest ihuga gamerne vil antagelig være blant dem som vil ha stor glede av K712.

AKG K712 jo en profesjonell hodetelefon myntet på lydfolk som jobber overtid bak miksepulten. Man har gjerne noe «andre» krav til lydkvalitet enn det du og jeg har. Som at hodetelefonen er et godt «verktøy» å forholde seg til. Noe som gjør jobben i studio enkel, treffsikker - mindre arbeidskrevende. La oss like godt prøve å finne ut hvor «i landet» K712 ligger...

Gode grunner til å handle profesjonelt?

Markedet for profesjonelle lydprodukter har hatt en sånn noenlunde lineær prisutvikling. Prisene henger fremdeles på greip - proffene vet omtrent hva de skal ha og er i mindre grad offer for den litt utidige markedsføringen vi tidvis ser innen HiFi.

Og hva vil proffene ha? Gode arbeidsverktøy; ikke «god lyd» i betydningen tilpasset lyd etter eget forgodtbefinnende. Men si heller; «effektiv lyd». Lyd som gjør at en kan handle mest mulig rasjonelt i forhold til intensjoner en har med mixen. Det kan være fryktelig praktisk; slippe å løpe inn i studio og mikke opp et instrument på nytt fordi en ikke helt «hørte» hva en først gjorde feil. Vi snakker om jobb!

Videre er ergonomien er selvsagt et must. Svetter det og klør det på ørene blir man fortere trøtt og lei. Og «verktøy» er nå en gang bare verktøy når de fungerer; de må tåle 8 timers dager, uker, måneder og noen lydår inn i framtiden. Soliditet - et visst mon av byggekvalitet er således et krav for de fleste profesjonelle brukere. For menigmann i gaten er et par av disse faktorene relevant - uansett; handler du i hyllen for profesjonelt utstyr er de godene jeg har nevnt her så ofte «inklusiv» - så å si.

Lydlige gener

AKG K1000 - er etter manges mening fremdeles referansen hva gjelder dynamiske hodetelefoner. Om du er så heldig å ha hatt et par hengende på hodet – i mer enn bare noen øyeblikk - så vil jeg tro at du også er blant dem som baler litt med følgende tanke; hvorfor i alle dager forsvant denne hodetelefonen fra markedet? Jeg tenker da ikke på alminnelige markedskrefter, tilbud og etterspørsel – men mer eksistensielt; hvorfor slukkes et slikt hellig sonisk lys når det først er tent?

Vel; AKG har servert oss sin toppmodell K812 og genene fra K1000 har vel slått noenlunde ned både i storebror og lillebror K712. Hva som karakteriserer lyden i K1000...? «Åpen og luftig»! Ikke så rart kanskje; klokkene henger utenfor ørene - de ligger ikke over dørene. «Analytisk» i betydningen «presis» (og ikke som i «kald/varm»). Rimelig høy grad av dynamisk kontrast med hensyn større (tenk; crescendo/decrescendo) og mindre dynamiske begivenheter som bidrar til å livgi musikkens aller minste byggesteiner. For meg har K1000 særdeles jevnt høy lydlig prestasjon over de parametere vi normalt vurderer lydkvalitet ut i fra. Denne «jevnheten» bare de beste av de beste hodetelefonene. Både K912 og K712 har jaggu litt å leve opp til....

Men før vi tasser videre innom lydkvalitet la oss se litt på fysikken.

Byggekvalitet

Profesjonell håndtering krever profesjonell byggekvalitet. Hva dette betyr i praksis er lett å forestille seg; litt sleng hit og dit over mixepulten, noen smell i bakken og det hender også at du setter deg på den. Om ikke du gjør det så er det noen andre i studio som gjør det. Vær sikker.

Uansett hvor jeg befinner meg har jeg for uvane å dra hodetelefonen opp etter kabelen, i stedet for og gripe direkte i godset. I så måte har jeg «prøve- dratt» kabelen til K712 adskillige ganger og må konstatere at pluggen – en mini XLR – holder grepet uten unntak. Samme patent som på mine velbrukte K271. Disse bare funker, og det er lett å skaffe seg ny kabel om du er ille ute. Om nå AKG også hadde hvisket en smule kevlar lever inn i ørene mine hadde jo tingene vært fullstendig på stell.

Jeg trives stort sett bedre med «rundt ørene» typer hodetelefoner, av den enkle grunn at hodetelefoner av typen «på» ørene lettere blir liggende og klemme på vesentlige biter av ytre øre og blir med tid lett til et kløende klamt mareritt. Ergonomi regner jeg for å være en suksessfaktor på linje med lydkvalitet av den enkle grunn at lydkvaliteten kan være så god den bare vil; tar du av deg hodetelefonen før lysten på å lytte til musikk dabber er jo poenget med hodetelefoner borte.

For K712 sitt vedkommende er ergonomien ikke annet enn en hyggelig historie. Selve hodetelefonen er jo stor – meget stor – men veier ikke mer enn 235 gram.

Fire strikk (som i «hårstrikk») – to på hver klokke – bidrar i denne konstruksjonen for at klokkene holder seg stabilt i den posisjon du ønsker og ha dem; oppe, nede midt på ørene osv. Kall dem gjerne stabilisatorstrikk.

Slike strikk har jeg klart å ryke på et annet sett fra samme produsent. Om dette skyldes min relativt tøffe innstilling til gjenstander med å rykke og nappe, eller om jeg bare er klomset, får så være; men jeg har i alle fall klart å ryke slike strikk. Og dingsen har bare blitt liggende fordi det er komplett umulig å fikse dem. For din del – til dels også for min egen – tok jeg her og nå en liten sjanse; dro hele hodetelefonen opp etter 1 (av de fire) strikkene og kastet den litt rundt omkring. Strikket holder. Enn så lenge.

Fra innsiden av hodebåndet og til klokkene løper det en gjennomsiktig plastskinne en form for «glidermekanisme». Sammen med strikkene gir denne en «selvjusterende» innstilling; du tar rett og slett bare hodetelefonene på hodet og passer dem godt til. Enkelt og greit. I en fra før av ultra-fleksibel konstruksjon (du kan nærmest bøye og bende som du vil) knekker AKG til med en snedig og nytenkt design, og lar ytre delen av klokkene hvile over en indre «skål» - tenk bestefars nye hofteskål så ha du i alle fall prinsippet. Og det hele fungerer utmerket; klokkene sitter som støpt i betydningen at de sitter behagelig uansett hodeform. Eller spaserform.

Øreputene er verdt å merke seg. Det som vanligvis er skum (og det er det nok også her) har en tydelig gele-karakter med visst monn av memoryeffekt.

Et greit steg i riktig ergonomisk retning.

Skal du ha fullt utbytte av K712 (32 Ohm) må du trå til med en hodetelefonforsterker av egnet slag. Jeg tester for tiden ut en rekke eminente produkter fra tyske iFi Audio, og med Micro iDSD er optimalisering for ulike typer følsomhet et enkelt foretagende.

Vi kan og nevne at du får med en yndig og pyntelig pose i velour, men hadde det vært opp til meg leverer man heller hodetelefonen i en formstøpt corduataske - alá typen som følger Koss Pro4s.

Testutstyret

For å bli noenlunde klok på K712 parret jeg den med Zennheiser HDVD800 AudioValve KRV Mark III, Ifi Micro iDSD og Apogee DUETT. Kablet opp med iFi MERCUR og Ifi xxxx. Og reingjorde alt i den digitale vellinga med iFi Micro iUSB 3.0. Den siste gjør forresten underverker. Det er meget lett å ta feil av et signal stint på jitter og annet knask og for eksempel uvelkomne sibilanter (sss, sch...). Og AKG 712 har fra første stund et lite løft i øverste frekvensområde...

Lyd for noen - ikke for alle

For å ta det mest positive først; denne hodetelefonen er antagelig som skapt for gaming; lydbildet er sjeldent stort og mangefasettert. Løsner et og annet uheldig skudd på venstre side av deg så vil selv den mest harbaldne gamer komme til å snu seg. Og om du nå synes at det blir vel mye kuler og krutt på overflaten kan det hende du får pustebesvær når du plumper ut i den virtuelle sjøen og omsluttes av en form for dvask vasstrukken stillhet. Kontrast er viktig. Ikke bare i musikken...

K712 sin lydlige egenart vil jeg rubrisere under surround – heller enn type alminnelig «flat» stereo gjengivelse. Effekten er påtagelig om du kobler K712 til en HDVD800. Hakket mer håndgripelig blir det hele om du drar i «spaken» for 3D-lyd på Ifi Micro iDSD. Men det som er bra for noen er ikke nødvendigvis like bra for alle.

Saken er for så vidt enkel. De fleste meningsbærende frekvenskomponenter - de vi mater vår retningssans med - finner vi øverst oppe i det hørbare frekvensområdet. Et løft her oppe er greit nok, og faktisk svært anvendelig for den som kan jobber i studio. Men legger du til en dB eller to i «toppen» er konsekvensen blant annet at svært følsomme harmoniske kluster - for eksempel de tre fire formantene som i løpet av år poleres fram i en vel utviklet skolert stemme (opera) får seg et utidig, og høyst unaturlig harmonisk tillegg. Du kjenner igjen stemmen til en sanger du har hørt live, men du blir ikke helt fortrolig med reproduksjonen av denne. Diskant er og blir et industrielt lydlig fenomen, og finnes ikke i de tilfeller du selv overværer (ikke-forsterkede) akustiske instrumenter og sangere på nært hold. Visst har vi en en porsjon pregnans i øverste frekvensområde når Fischer-Diskau synger Schubert «Du bist die Ruh» http://wimp.no/track/15972973, men jeg gidder ikke å sitte og høre på dette fenomenet i lengden.

K712 er - må vi få lov til å si - en tanke unøyaktig ved reproduksjon av harmonisk informasjon. I alle fall om du sammenlikner med Zennheiser´s nye HD800s. Stax sin nye SR-L700. Eller smaker litt på PRYMA fra Sonus Faber.

Om du lar deg fascinere av de harmoniske særegenheter som skiller et russiskprodusert bayan fra Jupiter vs. et tyskprodusert bayan fra Hohner, digger meningsmettet vertikal klang, eller synes det er verdt å legge kroner i NOS EL84 til din Leany rørkombo, så finnes det annet på markedet. Dessverre ofte med noe høyere prislapp.

Underveis ser vi gjerne at verktøyskvaliteten - egnet for folket som jobber med lyd - kan komme til å slå litt slitsomt ut for alle oss andre som bare ønsker og nyte fruktene av andres arbeid.

Dynamisk sett er AKG stort sett god. Men ikke enestående. Noenlunde på linje med Koss Pro4s, men mister noe av grepet 53 sek. inn i Myriam Alters «Weird moon» på platen Crossways http://wimp.no/track/51992717 når hele musikktroppen entrer banen og alle krever oppmerksomhet. Det hele går i «metning», og det har IKKE noe med hodetelefonforsterkerne og gjøre...

Er du musikkantropolog og finner glede i de mest intrikate lavmelte rytmiske utrykk kan det hende du skal sondere terrenget en smule. Vær for sikkerhets skyld klar over at denne testen kan synes rimelig streng - K712 er et profesjonelt produkt (!) - surfer du hyllene i nærmeste store elektrokjede vil en hel del av det du finner være på et kvalitetsnivå som ikke helt går å sammenlikne med K712...

KONKLUSJON

AKG K712 ser store ut – det er de også – men du merker ikke det kvidder når du bærer dem på hodet. Ikke noe press noe sted! Og svette øreflipper kan du bare glemme. Ergonomi er faktisk noe av AKG 712´s styrke.

Hva gjelder lydkvalitet opplever man et mangefasetterte, høyt strukket lydbilde med presis angivelse av lydkilder. I spillsammenheng tipper jeg at folket som mestrer «gamet» får seg enda flere opplevelser!

Jobber du med lyd til dagen vil du høyst sannsynlig kunne fornemme at K712 lar deg jobbe effektivt, lett og plante inn egne intensjoner i opptaket du jobber med god forutsigbarhet. Om vi er der at monitorene kan få hvile? Nei...slik blir det vel heller aldri - til tross for at tyske SPL gjør en rimelig god jobb med emulering av fast installerte monitorer. Om åpne hodetelefoner egner seg under dine lydlige forhold bør du selvsagt også ta stilling til.

Er målet å nyte reprodusert musikk er lydkvaliteten godt egnet til melodisk musikk basert på elektroniske (eller elektronisk forsterkede ) musikkinstrumenter. Slik vi finner i det meste av populærmusikken.

Tekniske data AKG K712