Til tross for at det bare er få dager siden min forrige Platesmaking, slipper jeg en ny utgave i dag. Og det gjøres med en ny variant – en Platesmaking med to utgivelser. Jeg har enda flere Platesmakinger under arbeid som kommer med det aller første, men til tross for ganske betydelig avstand i musikalsk landskap, er det et par forhold som knytter disse to utgivelsene sammen. Og ja – mikrotonalitet er en av dem, og i tillegg er begge disse albumene de respektive ensemblene sine oppfølgingsalbum etter debutalbumene deres.

Jeg skriver rett som det er om musikk jeg definerer som utforskende, men det er sjelden jeg skriver om hva det er den aktuelle musikken utforsker. Det kommer jeg til å gjøre denne gangen, og da jeg begynte å granske min historikk litt nærmere fant jeg ut at det faktisk ikke er den første platen jeg skriver om som tar et utforskende blikk på arkitektur. Eller kanskje det er riktigere å kalle det et utforskende øre?

Denne helgens platesmaking bærer preg av at vi begynner å nærme oss jul. Og også denne helgen ble en juleplate som stakk av med tittelen Ukens Album, i likhet med forrige helg. Og det må ikke feiltolkes til at jeg er helt hekta på juleplate - det er en tilfeldighet at de begge har en ekstraordinær høy musikalsk kvalitet.

Avisa Hordaland spurde folk på Vangen om dei hadde høyrt om Osafestivalen. Nokre hadde, men ville ikkje delta. Dei om det. Dei yngste hadde ikkje eingong høyrt om festivalen. Slik er det når ein går med nasa nedi mobilen heile tida. Hadde dei løfta blikket litt, kunne dei sett at det hang banner på kvar einaste lyktestolpe gjennom heile Vangsgata, slik det brukar når det hender noko stort i bygda. Og Osafestivalen er definitivt eit slikt storhende.

I Platesmakingen denne helgen er det bare et av albumene som kom ut i dag. Tre av de andre kom ut forrige fredag, og så er det en overligger fra mai, som skulle ha vært med for lenge siden.

Jeg vil anta at så godt som alle Little Feat-entusiaster er enige i at Little Feat var best på 70-tallet, og at bandet aldri helt ble det samme etter at frontfiguren Lowell George døde i juni 1979. Av samme grunn er det for oss som er- eller i det minste har vært blodfan en stor berikelse når det kommer et tilfang på nytt materiale fra denne perioden, og da primært materiale som ikke har vært utgitt tidligere.

De av oss som syns at musikken gikk litt i vasken på 80-tallet opplevde selvfølgelig likevel en rekke hyggelige overraskelser etter at 70-tallet var ugjenkallelig over. En av disse musikalske lyspunktene het Tanita Tikaram, selv om lyspunkt kanskje ikke er en helt velvalgt beskrivelse. For det har alltid vært et litt mørkt drag over musikken- og ikke minst tekstene til Tanita Tikaram.

Denne gangen har jeg valgt å gå tilbake til gamle «synder» med å smake på fem plater i en slurk. Og grunnen er at det var så mange utgivelser jeg bare måtte ha smakt på før de gikk ut på dato.

Det er mange spennende 50th Anniversary Edition av gamle klassikere for tiden. Eller kanskje det bare oppleves sånn for oss som syns at midten av 70-tallet var origo for da musikken var på sitt beste?

Rundt århundreskiftet var det mye som skjedde med Norsk Jazz, og Nils Petter Molvær var en av de sentrale figurene på den tiden. Han debuterte som soloartist med sin ikoniske plate Khmer fra 1997 på ECM Records, en utgivelse som satte dype spor også internasjonalt.

Den franske synth-pioneren Jean-Michel Jarre har kommet med et spektakulært livealbum som forener teknologi og synthmagi med innslag av klassisk inspirert musikk i moderne drakt. Live in Bratislava er ikke bare en konsertplate – det fremstår som en audiovisuell manifestasjon av Jarres evne til å tenke stort, nesten femti år etter at Oxygène åpnet døren til hans elektroniske univers.

I dag ble en forsinket 50-års jubileumsutgivelse av Deep Purple sitt legendariske livealbum utgitt. Jeg har prøvesmakt på Steven Wilson sin remiks, femti-to år etter mitt første møte med originalen

Etter å ha utgitt en kontroversiell nytolking av tidenes beste prog-album i sitt 80-års jubileumsår har Roger Waters i dag utgitt et dobbelt livealbum.

Jeg tror jeg har nevnt det før, men når herrene Reiersrud og Kleive kommer sammen oppstår det en synergi som er vanvittig mye større en summen av enkelthetene. Nå har de kommet sammen etter et ca. syv år langt opphold, og det er attpåtil i Nidarosdomen.

Laurdagskvelden kl. 6 hender det me alle ser fram til: Tingingsverket. Scenen er Vossasalen på Park Hotel som tek inntil seks hundre sittande menneskje.

Sola har skine i heile Sør-Noreg i ein lengre periode no, og må ha tenkt at nok er nok, og reist heim. Og det rett før påske! I dag ligg skyene tungt, og det var på nippet at eg kom tørrskodd ned på Gamlekinoen i Voss. Spelar ingen rolle, me ska på konsert, ikkje til fjells. Det er fyrste konserten, fredag kl. eitt, dagtid, ikkje kveld, og Room Service skal spela; elevar frå jazzlina ved NTNU i Trondheim. 

Vossajazz går tradisjonen tru av stabelen i Palmehelga, komande helg, denne gongen leia av Roger Urhaug, som har teke over stafettpinnen etter midlertidig leiar Laila Melkevoll; etter at mangeårig leiar Trude Storheim gjekk over i anna arbeid. Svimlande 50 arrangement/konsertar -eller derikring- skal avviklast i løpet av helga. Godt me har påskehelga etter å koma oss på. 

20 år gamle TBB har gjeve ut si andre plate i 2024, 69° 39′ North. Frå før har dei "In Traffic" frå 2011 på samvitet. Den har eg ikkje lytta til endå. 

I denne helgens platesmaking skjedde noe tilsvarende til det som skjedde forrige helg. Jeg hadde i nesten en hel uke bestemt meg for at det var Paavo Järvi sin fantastiske Mahler-tolking som skulle bli kåret til ukens plate, men så var det også denne gangen de samme gamle prog-heltene som skulle spolere det hele på oppløpssiden.

I dagens Platesmaking er det mye musikk fra helter som hadde sin storhetstid på 70-tallet. Bortsett fra en utgivelse, som har hentet musikalsk materiale fra middelalderen og gjort noe veldig spennende ut av det.