For meg har det vært noe i nærheten av en naturlov at Reiersrud og Kleive befinner seg i Odense Domkirke, selv om det også har vært innspillinger i Haderslev Domkirke. Og selv om jeg har hatt fornøyelsen av å oppleve dem i Johanneskirken i Bergen, supplert av Povl Dissing sin stemmeprakt.

Nå har denne duoen flyttet innspillingen hjem til Norge, og som alltid ellers er det KKV som står for utgivelsen, som denne gangen er innspilt i selveste Nidarosdomen. Ifølge pressemeldingen har det lenge vært en drøm for Iver Kleive og Knut Reiersrud å lage en innspilling i Nidarosdomen, og det musikalske resultatet ble sluppet med en stor releasekonsert på Olsokkvelden 29. juli, under Olavsfest i Trondheim.

Musikken

Mye av musikken på Vidunderligst av alt på jord følger i kjente fotspor, og for meg er det den nesten 30 år gamle innspillingen Himmelskip som er den mest nærliggende referansen. Åpningssporet Kønugard er et eksempel på flott musikk i velkjent Reiersrud/Kleive-ånd. Men også for flertallet av de sporene som ligger tettest opp til atmosfæren i Himmelskip er det tilstrekkelig nyskapende tilnærming til at det hele blir interessant.

Men det er også veldig spennende nyskapende musikk på dette albumet. Det starter med tittelsporet Vidunderligst av alt på jord, der det er  en herlig musikalsk og rytmisk tvetydighet som gjør det til et unikt lite stykke musikk.

Dies Irae (vredens dag) som har vært et obligatorisk innslag i katolske dødsmesser, er det desidert mest spennende musikkstykket på denne utgivelsen . På Kleive og Reiersrud sin inkarnasjon av Dies Irae får vi servert nyskapende musikk det er nærliggende å definere som samtidsmusikk, men som det likevel kan være like riktig å definere som fusjonsmusikk, før det hele går over mot mer konvensjonell kirkemusikk mot slutten. Fascinerende og nyskapende, og et helt nytt landskap i forhold til musikken på tidligere utgivelser fra denne duoen.

Dype, stille, sterke, milde er det påfølgende sporet, der vi er i langt mer velkjent Reiersrud/Kleive-terreng, men med en litt morsom tidvis assosiasjon til indiske vibrasjoner fra Reiersrud sin gitar. Og så kan jeg ikke la være å kommentere at melodiføringen i Apostlenes hester danser litt innom Stonesklassikeren Paint it Black i mitt hode, helt til det elegant danser over i et helt annet terreng. Og apropos utrerte assosiasjoner – jeg skal ikke nevne med et ord at åpningen på Ljoset over landet dagna lett kan gi assosiasjoner til åpningsriffet på Santana sin 70-tallsklassiker She`s not there.

I Guds kirkes grunnvoll ene synger Knut Reiersrud med en kreativ vri i teksten She`s got the whole world in her hands.

Til Ungdommen er en klassiker basert på et dikt av Nordahl Grieg, og som Otto Mortensen har satt musikk til. Denne musikken fikk en fornyet aktualitet etter terroren på Utøya den 22. juli, og Kleive og Reiersrud har løftet den frem på denne utgivelsen, i en utrolig flott tolking som i og for seg er av de mer konvensjonelle Reiersrud/Kleive arrangementene. Sammen med den andre ytterligheten Dies Irae er dette kanskje utgivelsens høydepunkt for meg. Og det er naturligvis veldig forskjellige musikalske kvaliteter som appellerer til meg i disse to ytterpunktene, med det djerve og nesten utagerende i Dies Irae, i kontrast til det varsomme, lavmælte og respektfulle i Til Ungdommen.

Utgivelsen

Vidunderligst av alt på jord Er et veldig etterlengtet gjenhør med duoen Kleive/Reiersrud, og lyden på denne utgivelsen er av like høy kvalitet som alle de utgivelsene som er innspilt i domkirkene i Odense og Haderslev. Og når vi får både musikk av godt gammel kaliber og spennende nyskapinger og nye tolkinger kan man ikke ønske seg mer. Det kan ikke bli annet enn en sekser på terningen av sånt.

Les mer om hos Vidunderligst av alt på jord hos KKV