mandag, 31 desember 2018 16:01

TEST: Heed Questar MM – en sprudlende RIAA Spesial

Skrevet av

 

 

 

Phonotrinn fås i mange inkarnasjoner og prisklasser. Heed Questar MM ligger farlig nær budsjettklassen, men låter den som en budsjett-RIAA?

Litt i utkanten av sentrum av Budapest finner vi den Ungarske produsenten Heed Audio. Selskapet er ledet av sjefsdesigneren Zsolt Huszti, og har vært i bransjen et kvart århundre. Forhistorien var et annet selskap – Zsolt Audio, som importerte kjente britiske merker til Ungarn. Via et samarbeid med Richard Hay og Ion Systems, førte veien etter hvert til at de første produktene fra Heed Audio ble lansert på det tyske og ungarske markedet i 1993.

 

Særpreg

Man får lett inntrykk av at Zsolt Husti har mange bestemte ideer. Små minimalistiske bokser med kostnadseffektive konstruksjoner later til å være en av dem. Heed har fire hovedserier med elektronikk, og alle har funnet bolig kompakte bokser med varierende eleganse. Toppserien Thesis minner ganske mye om Naim, ikke minst deres klassiske «Olive-bokser». Og alle de tre øverste seriene Thesis, Obelisk og Elixir har alle sitt elegante særpreg med ulike personligheter.

En annen av ideene støter du på hvis du går inn på selskapets hjemmesider på jakt etter Hi-fi. er selskapets motto: Forget hi-fi—remember music.

Den rimeligste serien i Heed Audio sitt sortiment heter Modular, og det er her vi finner testobjektet – Heed Questar MM. Dette er altså et RIAA-trinn, og jeg skal ikke fornærme leserens intelligens med å fortelle hvilken type pickuper den er konstruert for. Og når jeg I tillegg forteller at søsteren til denne phonoforsterkeren heter Questar MC, burde terrenget være rimelig kartlagt. Men for likevel å kartlegge noe mer, kan jeg tilføye at Questar inneholder MM-delen av seriens flaggskip – Quasar. Og hvis du bytter ut den medfølgende løse strømforsyningen med strømforsyningen Q-PSU som er en del av Quasar, og som kan kjøpes for omtrent samme beløp som Questar, får du kanskje Quasar sin MM-ytelse for en lavere sum? Men da selvfølgelig uten Quasar sin MM/MC-fleksibilitet.

Kjennetegnet til Modular-serien er Svært kompakte kabinett der største mål er dybden, og med en frontplate i highgloss utførelse. Og i Questar MM sitt tilfelle er det bare logo og en blå LED som pryder fronten. Mer minimalistisk får du det ikke!

Bakplaten er også ganske minimalistisk, med en inngang, en utgang og en jordingsskru. Pluss terminal for strømforsyning. Men det er egentlig ikke så lett å finne på noe særlig mer på en ren MM-RIAA.

Prisnivået er ca. 3.500,- veil. På både MM og MC-utgaven, og plasserer boksene i nedre del av mellomklassen, på grensen til budsjett-RIAAer. Dette er et prissjikt som ligger en anelse over Rega sine respektive MM og MC-trinn, men samtidig er dette uansett et svært moderat prisnivå for en RIAA. Og så er det selvfølgelig avhengig av ytelsen om det er et godt kjøp eller ikke. Det kommer vi tilbake til…

 

Testoppsett.

Oppsettet for denne testen er:

Platespiller:

  • Onkyo CP-1050 / Ortofon MM Bronze

Forforsterker:

  • Linn Kinos

Effektforsterker:

  • Linn Chakra (Majik) 6100

Høyttalere:

  • Linn Ninka, kjørt med aktiv triamping.

 

Vi snurrer vinyl

Jeg må bare beklage hvis noen skulle mene at Kari Bremnes er litt oppbrukt, men det er litt ok å starte med noe velkjent. Og Norwegian Moods kan jeg litt utenat, og egner seg derfor spesielt god for et første inntrykk. Førsteinntrykket var litt annerledes enn jeg forventet. Kanskje var forventningen basert på HEED Audio sitt slagord, men der jeg ventet litt varme og musikkfokus på bekostning av detaljer, ble det ikke helt sånn.

Videre til en skjult perle i Ken Lyon In Concert, et fantastisk unplugged album som tar fullstendig pulsen på den intime konsertsalen. Og her blir førsteinntrykket enda litt forsterket – jeg har hørt stemmen til Ken Lyon gjengitt med litt mer varme i klangen, men du verden for en flott gjengivelse av atmosfære og perspektiv!

Tomita sin utrolige synthesizertolking av Pictures At An Exhibition har en vanvittig presis gjengivelse av bredde og posisjon, på denne innspillingen fra 70-tallet som mesker seg i lekne stereoeffekter.

Litt blues fra 60-tallet. The Blues Alone er en av perlene på 60-tallet, nærmere bestemt `67. Her trakterer John Mayall alt unntatt trommene, men det forhindrer ikke musikalsk magi. Og nettopp dette albumet var nok det som definitivt spikret Questar sine egenskaper i å pinpointe detaljene. Jeg greier ikke å la være å trekke frem Broken Wings (må ikke forveksles med nyere låter med samme tittel) – en klassiker som blir gjengitt magisk. Litt pussig egentlig at det er flere av Mayall sine album fra 60-tallet som har veldig presis lyd. Til gjengjeld kan klangen på albumene være heller spinkel, og her hjelper ikke Questar MM til i det hele tatt. Har du behov for rødvin, er det bedre å ta en tur på polet. Her er det mer snakk om Prosecco.

Joni Mitchell sin Don Juan`s Reckless Daughter er også en del av min standard testløype. Bassen til Jaco går ikke dypere enn jeg har hørt det før, men den blir kanskje gjengitt mer distinkt enn på noen andre RIAAer jeg har hørt den gjengitt med.

Til slutt må vi ta med en tur innom den legendariske Satchmo Plays King Oliver, i en 45 rpm presning på Audio Fidelity. LSt James Infirmary gir gåsehus, med et nærvær du sjelden finner på andre innspilliger. Questar gjengir dette glimrende.

 

 

Lydegenskaper

Tid for å samle trådene litt etter beskrevne lytteinntrykk, i tillegg til en rekke andre Lper som har vært avspilt med Questar MM. Tendensen er soleklar. Dette er ikke RIAAen du skal velge hvis du er ute etter å farge gjengivelsen mot det varme. Da er det andre konkurrenter som er minst like aktuell. Jeg kan for eksempel sammenligne med RIIA-trinnet i den nye Rega Brio som jeg nettopp publiserte en test av, som har en klart mer tendens mot det varme. Og hvis den nye Rega Fono MM har tilsvarende karakter, er det en helt klart annen retning på lydsignaturen. Her er Heed helt åpenbart i et annet klangmessig terreng.

For det som særpreger Heed Questar er dens evne til å fremheve detaljer. Men samtidig er det ikke dekkende å bare kalle det en analytisk RIAA. For den er også svært rytmisk, og har en uforskammet god dynamikk. Dette gjør at den på mange innspillinger får frem nerven i musikken. Og det er kanskje noe av dette HEED mener når de skriver "Forget hi-fi—remember music”.

Det er ikke til å komme forbi at man kan lure på hva som skjer derom man kobler til Q-PSU, en strømforsyning til i overkant av tre tusen. Det gjør selvfølgelig at den totale prislappen havner på nesten det doble, og konkurransen blir tilsvarende tøff. Men hvis det skulle føre til enda mer bobler i Proseccoen, ville det virkelig blitt sprudlende. Eller at enda et slør foran musikken blir trukket til siden? Hvem vet – kanskje jeg blir nødt til å finne det ut.

 

 

Konklusjon.

Hvis du har noe du ønsker å skjule, er ikke dette RIAAen for deg. Den hjelper ikke til med å pynte på dårlige innspillinger. Og hvis du ønsker litt mer varme, kan du kanskje heller forsøke en god, Italiensk rødvin.

For her er det Prosecco for alle penga. Eller kanskje snakker vi om den ungarske Garamvari Tokaji Furmint? Men slapp av – det går ikke ut over presisjonen. Tvert imot, presisjon og timing er noe av Questar MM sin definitive styrke. Og til denne prisen er det ganske uforskammet høy kvalitet på gjengivelsen, en gjengivelse som presenterer deg for nerven i musikken. Dette minner om lavpris-HighEnd!

 

Veil. pris for Heed Questar MM: kr. 3.500,-

Heed importeres av Moiz Audio.

Lest 7385 ganger
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.