søndag, 11 november 2018 10:19

TEST: Gold Note Vasari Gold Spesial

Italienske Gold Note er en velkjent fabrikant med et spennende sortiment av platespillere, phonotrinn, forsterkere, høyttalere og mer. Deres high end pickuper som Donatello, Machiavelli og Toscana er mye omtalt, men her skal vi i en annen ende av skalaen.

Vasari erstatter budsjettpickupen Babele og tilbys i to utgaver; Red og Gold. Det er en markant prisforskjell mellom disse to. Mens Red har et hus i Delrin-plast og en konisk slipning på nåla, er Gold-huset maskinert ut i duraluminium og nåla har en elliptisk slipning.

Nålen sitter for øvrig på en aluminium nålefane, og noe uvanlig for en Moving Magnet forsvinner denne rett inn i pickuphuset, i stedet for å kunne bytte stift selv tilbyr Gold Note retipping. Ellers gir pickupen et ganske eksklusivt inntrykk med sitt solide metallhus og individuelt løpenr gravert på siden. Den har gjenger i pickuphuset og er således svært enkel å montere og justere. Jeg monterte Vasari i en Jelco SA-750L (12’’) til denne testen, armen står på en Nottingham Analogue 294. Benyttet RIAA var en EAR 324, mens en Audio Research REF 3 var neste ledd i kjeden.

Det må også nevnes at Vasari’en var generøst utlånt av en av Hifisentralens hederskarer, takk Roy! Den hadde ca 10 timer spilletid ved ankomst, så jeg la ytterligere ca ti timer til før jeg brettet ørene ut i analyseposisjon. I de timene registrerte jeg allikevel at foten titt og ofte gikk, og det er alltid lovende.

 

 

Et utvalg av lytteinntrykk følger.

Chris Rea – On the Beach. Tittellåta er en delikat godbit som Vasari takler bra; bølgebruset og spesielt Chris’ stemme er troverdig. Det er luftig og elegant, og før jeg vet ordet av det har jeg hørt gjennom hele skiva – Little Blond Plaits og Giverny er forførende gjengitt…

Nå ramlet jeg litt på Rea-kjøret, så fram kom Road to Hell. Dette er et mer «på» album enn On the Beach, mer driv og her henger Vasari fint med, hvor bl.a trommer og hi-hats sitter som skudd. Tittellåta, Looking for a Rainbow, Daytona – joda, foten går.

Neste ut var Tower of Power – Direct, en av mine favoritter i forhold til til nærvær og dynamikk, det skjer generelt mye på denne skiva, og Vasari henger forbilledlig godt med, den skiller instrumenter fra hverandre godt og plasserer de på sine plasser. Jeg er kanskje spesielt imponert over hvor bra blåserrekka blir gjengitt. Dette albumet var etter sigende en virkelig utfordring for studioteknikerne, å få et rent og godt opptak når TOP gikk «full tilt» i studio var krevende, men resultatet ble en fantastisk skive.

Etter den utblåsningen, roet jeg det hele ned, for å høre hvordan Vasari behandler mer sarte toner og stemmer. Fram kom Tom Waits/Crystal Gayle – One From The Heart. Vel, nå er ikke Waits’ stemme spesielt sart, men Gayle… Picking up after you, Old boyfriends, This one’s from the heart, det er vakkert, og igjen imponerer blåserne, og Vasari er klart sterk i mellomregisteret, stemmer er meget overbevisende.

Så var det tid for energi og ikke minst bass, frem kom Yello – Toy. Dette albumet er et festlig stykke musikk hvor mye skjer, og den kjellerdype bassen er aldri langt unna. Også her hang Vasari godt med i svingene, og viste albumet fram som den godteposen av dynamiske krumspring det er. Vanskelig å plukke, men Limbo, Dialectical Kid, Pacific AM og Toy Square var akkurat så fornøyelige som de skal være.

Finalen ble et fabelaktig livealbum av John Mellencamp – Trouble No More Live. Albumet har god lydkvalitet, stemningen er elektrisk og bandet er i toppform – her er alt på plass. Igjen har Vasari Gold godt styr på det hele, god bredde og dyp scene, energien kommer godt ut i høyttalerne, bare å kose seg. Nerven blir godt beholdt. Nå har jo Mellencamp en stor katalog av egne sterke sanger, men han drar her en versjon av Highway 61 Revisited som får meg til å tenke over hvor mange Dylan-skiver jeg hadde hatt om Dylan hadde hatt det drivet der…

 

 

For å forsøke å konkludere:

Gold Note Vasari Gold fremstår som en vel gjennomtenkt og vellaget pickup, som gir meget god valuta for pengene. Perfekt er den selvfølgelig ikke, vi snakker om en pickup til 4K, ikke 40. Den mangler den siste biten med luft og detaljer i toppen, den er meget bassvillig, men er ikke klippefast i de dypeste oktavene. Dette forventer jeg heller ikke i denne prisklassen. Den er god til å holde styr på kompleks musikk, god på stemmer og leverer et godt definert lydbilde. Viktigst av alt; den er musikalsk!

Jeg kjørte Vasari Gold opp mot Nagaoka MP-200 i en svært uhøytidelig sammenligning, de to koster det samme så det er en relevant sammenligning. I mitt oppsett presterte de overraskende likt, men der MP-200 er kvass heller Vasari Gold mot det varme. Vær obs på at jeg snakker om nyanser, MP-200 er like lite KVASS som Vasari er VARM. Det er kun små forskjeller, og det blir en smakssak. Jeg er sikker på at mange vil la seg sjarmere og overbevise av Vasari Gold.

 

Morten

 

Gold Note forhandles av P.M. Audio                                                                                                              

Pris Vasari Gold: NoK 4 210,-                                                                                                                         

Vasari Gold er utstyrt med stiftbeskytter, denne plukket jeg av før fotografering – alt for skjønnheten…

 

 

Lest 8240 ganger
Morten

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.