torsdag mai 25 , 2017
onsdag, 10 mai 2017 19:35

Den nye vinen – to MM-pickupar frå Audio Technica på test Spesial

Skrevet av

Det er lett å la seg begistre av alt nytt. Og i pickupjungelen har eg ikkje greidd å finne ei erstatning for det eg har sett på som den beste moving magnet-konstruksjonen eg har fått skikkeleg til, den for lengst utgådde Audio Technica AT 170 ML. Mykje betre enn 150 ML og 440. Men no...

 

Som dei fleste andre brukte eg mm-pickupar dei fyrste åra, før det vart tilgjengeleg fornuftige alternativ. Sjølv om eg etter kvart vart avhengig av MC har det aldri vore heilt svart-kvitt. Det finnest kjempegode MM-konstruksjonar. Ein Shure V-15 med moderne nål, eller ein Grace F9 har fine kvalitetar. Ein sparar også store summar ved å sleppe investeringar i riaatrinn med dei krevjande spesifikasjonane som må til for å ha skikkeleg glede av ein MC.  Eg har vore svært glad i AT170ML også fordi han oppfører seg eksemplarisk i enkle og rimelege armar, og har ikkje prinsesse-på-ert-tendensar i det heile.

Audio Technica er nok den største pickupprodusenten i verda. Og dei er gode, trass i at dei er mest kjende for modellar i den «fornuftige» prisklassen. Klassikaren AT95 er av mange rekna for å vere ekstremt mykje for pengane (ikkje alle er einige i dette, vel å merke). Men no ser det ut som firmaet har ambisjonar også i dei tøffare prisklassane. Og det er klart at Audio Technica med si lange erfaring og sine potensielle stordriftsfordelar burde kunne gjere det godt også her. Eg har til dømes latt meg begeistre over dei nye (og dyraste) modellane i MC 33-serien i den grad at eg berre måtte ha både PTG/II og SA-modellane. Så det er klart at det er spennande når det også kjem ein ny generasjon med MM-modellar. Eg har fått prøve to frå den nye generasjonen; toppmodellen VM760SLC til nesten 7000 kr (trur dette er den dyraste MM-pickupen som er på marknaden for tida, iallfall eit klart brot på Audio Technica sin prisstrategi fram til no), og den  langt rimelegare VM740ML, som kostar under det halve.

 

Ulikskapar

Reint visuelt er det berre fargen på pickupnålehusa som skil dei to modellane, der 760 har fått ein seriøs svartfarge, har 740 fått ein hissig raudfarge. Og kanskje sjølve pickupane er ganske like? Det går nemleg an å montere 760-nåla på 740-pickupen. Kanskje ein god ide, for det som verkeleg kostar, er nåleslipinga. Pickupane har identiske data, bortsett frå at 760 har litt betre kanalseparasjon  (30 mot 28 dB). Lik nålefane har dei også, men når det kjem til slipinga av diamanten, står «ML» for den relativt rimelege, om enn gode «Micro Linear». Betalar du dobbelt så mykje, får du altså «SLC», som står for «Special Line Contact» som mellom anna hevar frekvensresponsen. Dessutan verkar det som denne har nokre musikalske fortrinn det er verd å merke seg. No skal eg ikkje driste meg ut på ein lang og forvirrande artikkel om dei mange nåleslipingane som er på marknaden, for det er mange alternativ og mange sterke meiningar. Men det er verd å merke seg at krevjande og kostbare slipingar også gjev gevinst, spesielt om du har ein pickuparm som opnar for at desse slipingane får syne potensialet sitt.

 

Vi har noko liknande med dei to toppmodellane i AT33-serien, der eg ikkje greidde å bestemme meg, og måtte kjøpe både PTG/II (med mikronlinær sliping i ekstra lita utgåve) og SA (med ekte Shibatasliping). Den lydlege skilnaden mellom desse to pickupane er markant, og fører til ein meirkostnad på over tre tusen kroner mellom dei. Likevel er begge variantane såpass musikalsk tilfredsstillande, på kvar sin måte, at eg altså ikkje kunne bestemme meg, og kjøpte begge to.

 

 

Attende til 740 og 760

Her stiller ting seg noko annleis enn forholdet mellom dei to MC-pickupane i 33-serien. 760 er ein god del meir elegant når det gjeld klangbalanse, og er spesielt finare og meir nyansert når det gjeld utklinging i toppoktavane. Bassresponsen verkar dessutan ein del meir markant, og ved direkte samanlikning i min arm kan det verke som veslebror 740 held litt att i dei djupaste frekvensane, og når Virgil Fox si direktegraverte orgelplate setjast på, er det ganske tydeleg kven som er storebror.  760 er i det heile ein svært harmonisk pickup når det gjeld klangbalanse, og eg kjem faktisk ikkje på nokon MM-pickup som eg kan hugse har vore betre på dette feltet.

Det er også ei fryd å høyre at 760 gjer det så godt når det gjeld perspektiveigenskapar. Dette er eit av felta der du normalt må basere deg på MC-konstruksjonar for å få det skikkeleg bra. Men her er truleg endeleg erstatninga for min gamle favoritt AT 170 ML. Dynamisk nyanseringsevne og evna til å verkeleg sparke i frå er også til stades, og sporingseigenskapane er ekstreme – det sporast 100µ på ein sjølvsagt måte. 1812 på Telarc måtte også prøvast, og dette enda med at siste kanonskotet satt som ei kule. Så her har vi altså ein verkeleg godsak på alle måtar. Einaste atterhaldet må vere at du sannsynlegvis er avhengig av ein ganske god arm for å få ut det fulle potensialet. 

740 er likevel ikkje noko sinke på nokon som helst måte. Sporingseigenskapane er utmerka, og 90µ testplata går heilt fint. Fleirtalet av kvalitetspickupar sporar ikkje såpass, og 100µ er noko du aldri får bruk for i praksis. Også her er det svært gode perspektiveigenskapar, og eg kan ikkje utan vidare seie at 760 gjer det vesentleg betre på andre felt enn akkurat denne homogene klangbalansen og den fine evna til å nyansere.

 

AT MM eller MC? Kva skal du velje?

No fekk eg gjere direkte samanlikningar med dei fire AT-pickupane eg disponerte. For meg var valet enkelt. Med ein topp vinylrigg vert det nok slik at MC vinn kvar gong, om du då ikkje held 760 sine meisterlege 100µ sporingseigenskapar for å vere det viktigaste. (du har då også AT33PTG/II som klarer det same).  

Alle fire spelar 1812-overtura (om enn ulikt), og alle fiksar dei musikalske utfordringane på ein glimrande måte. Alle sporar minst 90µ, altså meir enn det som skal til for å unngå problem av noko slag. Den billege 740 er nok den svakaste i følgjet når det gjeld dynamisk nyanseringsevne, klangbalanse og perspektiveigenskapar, men han er langt frå dårleg på desse felta.  Det heile kokar ned til eit spørsmål om kor stor investering du er villeg til å gjere.  For alle desse fire pickupane leverer svært mykje for pengane.

 

Konklusjonar:

Eg kunne nok langt på veg levd godt saman med VM760SLC, sjølv om eg erfarar at MC-konstruksjonane frå same produsent er hakket betre, iallfall i mitt oppsett. No kan det seiast at 7000 kroner er ganske mykje for ein MM-pickup. Men denne går rett inn i ein nomal 47 kOhm MM platespelarinngang, og dersom du ser på kva du må betale for ein MC-konstruksjon av høg klasse, og ikkje minst for den riaaen som krevjest i ein slik samanheng, kjem du svært langt i lydkvalitet for vesentleg mindre investeringar. Såleis er VM760VLC lett å ha med og gjere, og ein klar kandidat til tittelen «beste MM-pickup». Einaste du må vere sikker på, er at armkonstruksjonen din held mål. Ein japansk 70-talsspelar med standardarm vil sjeldan halde tritt med AT VM760 VLC, for dette er eit krevande rasedyr, som forlangar mykje, men som også leverer, nesten like flott og sjølvsagt som dei to MC-variantane AT 33 PTG/II og SA. 

Då har vi alternativet AT VM740ML. Sjølv om han ikkje har like mykje av dei kvalitetane storebror 760 har, er det ein langt rimelegare pickup, som gjer ein framifrå jobb til prisen. Med ei god ML-sliping vil han for mange vere eit fullgodt alternativ. Eg har berre prøvd han i min ganske så brutale Kuzma 12-tomsarm, men trur ut frå diamantslipinga at det er lett å få 740 til å fungere godt også i rimelegare armkonstruksjonar. 

 

 

Lest 410 ganger
Arve Åheim

Fagredaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Mer i denne kategorien « Platematter – kva er best?

Nyeste Tester / Artikler

De 20 nyeste Hovedartiklene:

Nyeste Nyhetsoppslag

Nyeste Musikkartikler

  • EVIG EIES KUN EN LP: Grateful Dead – Live Dead

    Grateful Dead var et fantastisk band, som det samtidig er litt vanskelig å sette i bås. Og i min bok er det vanligvis et kvalitetstegn for et band eller en musiker. I dette tilfellet snakker vi om et band som var noe inspirert av jazz, men samtidig blir det veldig feil å ta i bruk ordet jazz på inn- eller utpust hvis musikken til Grateful Dead skal beskrives.

    Les mer...
  • EVIG EIES KUN EN LP: Gino Vanelli – Storm at Sunup.

     

    For et år eller to siden spurte jeg min svært gode venn Stig Arne Skilbrei om han har lyttet noe til Gino Vanelli. Jeg tror det var på turen til- eller fra den årlige tradisjonsrike HiFi-messa i Horten. Og svaret hans vippet meg litt av pinnen: «Gino Vanelli – e ikkje det ein italiensk smørsangar?» (Stig Arne er etnisk Vossing…), svarte han med litt halvdårlig skjult forakt i stemmen. Og i beflippelsen greide jeg bare å svare noe sånn som «Jo, for så vidt, men han er veldig god!», mens jeg flakket litt med blikket. Ble ikke noe særlig schvung over det.

    Les mer...
  • EVIG EIES KUN EN LP. Colosseum II – Strange New Flesh

     

    Colosseum II var et band med ganske begrenset levetid. De oppsto i 1975, i kjølvannet av (selvfølgelig) Colosseum, og deretter Tempest.

    Les mer...
  • EVIG EIES KUN EN LP. Elton John – Goodbye Yellow Brick Road

     

    Vanligvis bruker jeg en god del spalteplass på å beskrive musikeren før jeg skriver om selve plata. I dette tilfellet tro jeg at det vil være feil å skrive veldig mye om Elton John. Både fordi han er veldig godt kjent blant folk, og fordi det er veldig mange som vet utrolig mye mer om denne profilerte sangeren og låtskriveren.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: Guro Kleven Hagen og Marianna Shirinyan – Ravel Poulenc Prokofiev

    Guro Kleven Hagen fascinerte meg første gang da hun utga sitt debutalbum med Max Bruch sin fiolinkonsert No. 1, og Prokofjev sin fiolinkonsert No. 2. Med en gjenkjennelig nerve i tonen ble musikken fremført utrolig sterkt.

    Les mer...
  • 2L med Europapremiere for MQA på CD, på utgivelsen Mass for Modern Man!

     

    2L har på ny utgitt en Blu-ray med lydspor i Dolby Atmos. Og så er det en enda mer grensesprengende nyhet på denne utgivelsen Mass for Modern Man.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: Nattsongar – vakkert og utforskende av Erlend Apnaseth

    Erlend Apneseth fremførte et bestillingsverk på Førdefestivalen i 2016. Det har blitt til CDen Nattsongar, og jeg har lyttet til den.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: Recurrence – Praktfull musikk i Dolby Atmos

     

    Iceland Symphony Orchestra har en ny utgivelse på plateselskapet Sono Luminus. Det er dette plateselskapet sin første utgivelse med lydspor i Dolby Atmos.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: See the Woman – Mari Boine

     

    Mari Boine har vært uløselig knyttet til musikk med samiske røtter og samisk tekst. På sin nye utgivelse bryter hun helt med dette. I hvert fall på et av punktene.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: 2L – ORGANISM – Terje Winge

    Terje Winge har laget en innspilling på 2L, med verker av tre norske komponister. Jeg har lyttet til ORGANSM på Blu-ray Audio, med spor i Dolby Atmos.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: Ken Thomson - Restless

    Komponisten Ken Thomson har utgitt en LP med to av sine komposisjoner. Jeg har lyttet til albumet Restless.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: Trondheimsolistene – Reflections. Musikk i Dolby Atmos fra 2L

     

     

    For 10 år siden hadde jeg mitt første møte med en av 2L og Morten Lindberg sine produksjoner. Det var en innspilling med Trondheimsolistene, og åstedet for innspillingen var Selbu Kirke. Denne gangen er det de samme Trondheimsolistene som står for musikken, og også denne gangen er innspillingen foretatt i Selbu Kirke.

    Les mer...
  • 10cc i Alvøen

     

    Det er noe nesten naturstridig med settingen – 10cc på Alvøen Hovedgård låter nesten like surrealistisk som om Stones skulle spille til dans på samfunnshuset på Bremsnes. Eller Bruhagen. Og tro meg - der har jeg vært for et halvt århundre siden omtrent, men Stones dukket slett ikke opp.

    Les mer...
  • Evig eies kun en LP: Mahavishnu Orchestra / John Mclaughlin – Inner Worlds

     

    John McLaughlin “sitt” Mahavishnu Orchestra var en institusjon innen Jazzrock på begynnelsen av 70-tallet. Det ble betraktet som en av grunnpilarene innen jazz-rock, der begrepet «jazz-rock» ikke må forveksles med den jazzinspirerte rocken som bandene Chicago og Blood Sweat and Tears jobbet med. Her har vi arven etter Miles Davis, og Mahavishnu Orchestra var en av gigantene, sammen med Chick Corea sitt Return to Forever. For ikke å glemme Weather Report.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: Pictures & Reflections - helt nye bilder på en utstilling.

     

     

    Tacet har gjenutgitt albumet Pictures & Reflections på Blu-ray Audio. Det er Markus Schirmer som har spilt inn suiten Miroirs av Ravel, og den legendariske Pictures at an Exhibition av Mussorgsky. Jeg har lyttet til den.

    Les mer...
  • Jeg lytter, altså er jeg.

     

    - Lytting som eksistensiell erfaring

    Kan opptaksteknologien bli redningsbøyen som gjør oss i stand til å oppfatte det store bildet i en verden av fragmenter?

    Les mer...
  • AUDIOfilt inntrykk: Marita Sølberg - opera arias

     

    Sopranen Marita Sølberg er en betydelig størrelse innen operaverden. Nå utgis hennes første soloalbum, og jeg har lyttet til det.

    Les mer...
  • AUDIOfilt inntrykk – Mozart – Complete String Quartets

     

    Auryn-kvartetten er en gammel kjenning fra det tyske plateselskapet TACET. Denne gangen har de alliert seg med den profilerte fiolinisten Nobuko Imai for å lage en boks med komplette innspillinger av Mozart sine strykekvartetter.

    Les mer...
  • Vossajazz 2016. Del 3 - søndag

    Søndag var avslutningsdag på Vossajazz, og Stig Arne var selvfølgelig til stede også denne dagen.

    Les mer...
  • Vossajazz 2016. Del 2 - lørdag

    Stig Arne var til stede på Vossajazzen også lørdag, og her noen inntrykk fra denne dagen.

    Les mer...
  • Vossajazz 2016. Del 1 - fredag

    Det er så mange gudar for tida, som eg ikkje bryr meg katten om, men vergudane var i alle fall på vår side i år, og jazzturistane strøymde utan hue og vottar, smilande i solskinet, frå toget på jernbanestasjonen mot billettbua på Park Hotel Vossevangen, for å løysa billettane inn i armband.

    Les mer...
  • Leonard Cohen – Songs of Leonard Cohen

     

     

    Vi starter nå en ny serie med stemningsrapport fra vinylplater, og denne omtalen av Leonard Cohen sitt debutalbum e først ut. Artikkelen utgjør samtidig den første i en serie der målet er å skrive om samtlige av Leonard Cohen sine studio-album som er tilgjengelig på vinyl. God tur!

    Les mer...
  • The art of Freedom - en hyllest til Boulez

     

     

    Tirsdag den 5 januar 2016 gikk Pierre Boulez, en av musikkens absolutte pionérer ut av tiden. Både som dirigent og komponist står Boulez som en bauta og et referansepunkt for samtidige og påfølgende komponister og musikere. Han levde og virket i en tid da vestlig kunstmusikk bredte seg ut i et delta av pluralistiske stiler og tendenser og utfordret lytteren som aldri før, med klanglige og formmessige eksperimenter og systemer - et speilbilde av en kontrastfylt tid hvor gamle verdenssystemer og ideologier krakelerte og nye tanker sprang opp; en tid full av konflikt men også av kreativitet, utforskning og musikalsk nybrottsarbeid

    Les mer...
  • Musikk for ører og øyne

     

    Dagens omfattende opptaksteknologi gir oss i dag tilgang på musikk overalt og i alle settinger. Musikk er på sett og vis blitt et legemsløst fenomen: det er i dag fullt mulig å ha hørt flere hundre pianokonserter uten noen gang å ha sett et flygel. Har det noe å si? Tatt i betraktning i hvor stor grad sansene våre vikler seg inn i hverandre og påvirker hverandre så er det fristende å tenke at  det ligger en lite forskjell her - at det visuelle aspektet ved en musikkopplevelse kan ha noe å si for den totale lytteropplevelsen.

    Les mer...
  • Årets plater

     

    Karl Erik har valgt 6 innsplllnger som han har valgt ut til årets plater. Les om de seks platene her:

     

    Les mer...
Forsiden

Annonser

Annonsere på Audiophile.no?

Audiophile.no i flere kanaler:

Nyeste fra Audiophile-TV

Les det digitale tidsskriftet AUDIOphile No.1:

Annonser

Nyeste tråder på Hifisentralen

Nye plateutgivelser