mandag november 12 , 2018
fredag, 11 september 2015 13:23

TEST: Air Tight Pc-1

Skrevet av

 

De som følger mine tester husker sikkert at jeg var ganske langt oppe i fistel over Air Tight Pc-3, en pickup tett oppunder 30,000 kroner, som jeg fremdeles mener er noe av det aller ypperste man kan kjøpe i prisklassen, og som gir selv langt dyrere pickuper kamp til døra. Riktignok hadde jeg et par forbehold over at den med sin utrolig oppløste topp fort kunne vippe litt over kanten i enkelte anlegg, men hjemme hos meg låt den som noe gudene hadde sendt ned til meg, og flere som var innom syntes også at det var noe av det aller ypperste de hadde hørt uansett pris.

Denne gangen har jeg påtatt meg å teste den nesten dobbelt så dyre storebroren Pc-1. Jeg var rett og slett litt redd for oppgaven da lillebror låter så bra som den gjør. Jeg tenkte hva om jeg ikke hører rare forskjellen........ hva skal jeg da komme med ?

 


 

Heldigvis skulle det vise seg at det slettes ikke var så vanskelig som jeg først var redd for. Forskjellene er slett ikke vanskelige å skjelne. MEN !! - det som ER vanskelig er å klare gjenfortelle hva jeg opplever, men jeg skal da herunder gjøre et ærlig forsøk.

I og med at forhistorien er den samme for Pc-1 som for Pc-3 pickupene, så gjentar jeg bare hva jeg skrev om Air Tight i forbindelse med testen av Pc-3.

Atasushi Miura, eller Miura-San som han heter på japansk, er grunnlegger og leder av Air Tight. Air Tight ble til pga Miura-San's misnøye med kvalitetsforringelse av komponenter fra begynnelsen av 80 tallet. La meg forklare litt mer nøye - faren til Miura var sjefen hos Luxman helt tilbake før andre verdenskrig, og drev bla med utvikling av trafoer hvor kvalitet og presisjon var alfa og omega. Kall det gjerne fullstendig i tråd med stolte japanske håndverkstradisjoner, hvor ære og stolthet spilte og spiller en vesentlig rolle. Miura gikk læretiden sin hos Luxman og jobbet under sin far og videre helt oppover til utpå sent 70-tall. Miura-san har således fullstendig korrekt oppvekst for å kunne drive et firma hvor kvalitet er det aller viktigste. Men tilbake til hvorfor AirTight ble til - på begynnelsen av 80 tallet begynte masse produksjonen av billigkomponenter hvor fabrikkene kjøpe inn deler i bulk fremfor i antall. Og hvor kvalitetskontrollen til de grader sank, ned til et nivå hvor mennesker med stolte tradisjoner som bla Miura-san slett ikke kunne akseptere eller bruke (hva som var blitt) den nye standarden. Løsningen lå i å starte selv og lage alt selv fra håndviklede trafoer til kondensatorer for på den måten ha full kontroll på alt i produksjonen.

Den dag i dag 28 år etter starten er AirTight viden kjent for å lage produkter av ypperste kvalitet, noe som gjenspeiler seg i prisen på en del av produktene, som jo ikke akkurat er gratis. Men vil man ha fra øverste hylle må man også regne med å åpne lommeboken på vidt gap. Så lenge man får full valuta for pengene er det helt ok, spør du meg, og det finnes pr i dag kun et fåtall japanske mestere igjen som innehar en så vidt-ragende kompetanse som det Miura-san har.

 

Test anlegget i bruk har som vanlig bestått av følgende komponenter:

  • Einstein The Tube MKII preamp
  • E.A.R 509 MKII 100 watts rør mono blokker
  • Hovland Stratos Reference monoblokker
  • Høytalerne er Rockport Diva Grand MK II.
  • Det hele er "wiret" oppå med kabling fra Hovland reference serien.
  • Riaa'er i bruk har vært Einstein sin fullballanserte, EAR 324 og Dynamic Precsission fullballanserte i blodtrimmet utgave.
  • Platespiller har i all hovedsak vært Montegiro Luzzo Dupplo påmontert SME V-12 og Da Vinci Nobile armer.

Når jeg tester pickuper bruker jeg alltid å være ganske så systematisk, og jeg har en lang testliste jeg går gjennom hver gang hvor jeg gir enkelt karakterer for vært testpunkt. Hvorpå jeg tilslutt ender opp med en totalsum som forhåpentligvis gjenspeiler pris kontra ytelse.

Ytelsen fra en pickup som koster 60.000.- er ikke nødvendighvis dobbelt så god som en som koster 30.000.-, de siste 30.000.- kan nok av mange oppleves som bortkastede penger, men jeg håper testen min klarer å beskrive hva det er man får for den "dobble" summen.

Yndlingsarmen min er som mange sikkert vet SME V-12, en enkel, men meget fleksibel arm som spiller nær optimalt med de aller fleste pickuper. Det hele handler jo om å la en pickup få så gode arbeidsforhold som overhodet mulig, og jeg mener at SME V-12 gjør denne jobben på en utmerket måte. Enkel og justere er den også.

Air Tight Pc-1 er som sin lillebror Pc-3 en svært enkel pickup å hanskes med, gir man den et par gram stifttrykk og en load på rundt 100 ohm eller mindre, har man et godt utgangspunkt å lytte seg ut fra, litt småjusteringer underveis må man alltid beregne seg. Som sagt så gjort, og etter Baerwalds geometri på innstillingene, var det bare igjen å skride til verket og begynne lyttingen.

Første plate opp på tallerkenen var Ricky Lee Jones sin "Easy money" med sin voldsomme dynamikk hvorpå låtene "Night train train" og "Chuck E's in love" fulgte tett etter. Nærheten og tilstedeværelsen fra disse opptakene gjorde at jeg nærmest fikk litt bakoversveis, men lydsignaturen fra Air Tight Pc-3 friskt i minnet kunne jeg kjapt ovenfor meg selv bekrefte tette familebånd mellom disse 2 pickupene. Lyden var helt klart den samme super veloppløste og dynamiske med STORT, bredt og dypt lydbilde.

Evnen til å gjengi dynamikk er helt fantastisk. Man får litt følelsen av at de fleste andre pickuper er litt halvdaffe i forhold. Både Pc-1 og Pc-3 har denne rappe eksplosive måten og gjengi dynamikk på. Det er som de fleste pickuper har 100 hk's motor og som om de to Air Tight-søsknene har 5000 hk, om jeg kan forklare det hele på den måten.

Suzanne Vega's Sollitude standings er annen fast testplate hos meg og enkelte av låtene har et vell av detaljer som setter noen og enhver platerigg på prøve, og det er på slike plater som denne at Pc-1 viser seg å være sine lillebror overlegen, måten Pc-1 henter ut mikrodetaljer på, og gjengir hver eneste detalj formelig som en og en, med hver sin egen atmosfære og luft rundt seg er enormt å oppleve, Pc-1 pensler de sarteste detaljer klart og tydelig utover et stort bleket lerret på en slik måte at jeg knapt finner ord. Air Tight Pc-1 kan sies å være ultraanalytisk, men jeg vil på ingen som helst måte kalle den anemisk, det hele foregår bare liksom en klasse opp.

Thelma Housten's gamle klassiker I've got the music in me var neste opp på platetallerkenen, og igjen dro Pc-1 ut detaljer jeg knapt har hørt tidligere fra denne innspillingen, og igjen med denne siste prikken over "i"'en hele tiden, masser med luft rundt instrumentene og levende og dynamisk.

Tracy Chapmanns "Crossroads" er også en gammel, men meget god innspilling med Tracys kraftige stemme rungende i rommet var det nesten så jeg måtte klype meg selv i armen for å forstå at jeg ikke var på live konsert i lytterommet mitt. Altså igjen svært levende gjengitt. Når Hans Thessink tråkker i gang "Call me" blir ikke akkurat live følelsen mindre, rocke foten går konstant, volumet går oppover, svetten begynner og piple i panna og jeg er helt med på notene.

Problemet når man først blir så gira og har slik lyd er at man ikke får stoppet lyttingen.

Det er fort gjort at klokken passerer både 02.00 og 03.00 før Ole lukkeøye kommer på besøk, noen ganger går det helt frem til resten av huset våkner opp. Det blir liksom sånn at jeg bare må spille en til hele tiden, og vipps så stikker kona nesa inn og lurer på om jeg vil ha frokost snart. Og svaret blir som dere sikkert allerede visste nå - skal bare spille EEEEEN til først.

Audiophile Arve var innom når jeg testet Air Tight Pc-3 og han har senere nevnt at det er antakeligvis den beste pickupen han har hørt. Vel Arve - denne er et godt hakk bedre, så stålsett deg før lytting på Pc-1 Arve.

Forskjellen mellom en super 30,000 kroners pickup som Air Tight Pc-3 og den dobbelt så dyre Pc-1, ligger altså i de fine små detaljene og evnen til å grave frem prikken over "i"'en hele tiden. Pc-3 klarer alt utenom denne superdetaljeringen, Pc-1 klarer også å gjengi denne utpenslingen av supersarte detaljer på en måte som kan ta pusten fra deg som den "billigere" av de to må se seg slått på.

MEN !! Air Tight Pc-1 og Pc-3 er ikke for alle anlegg og eller smak, oppløsningen i toppen på disse pickupene er av en slik karakter at mange opplever de som litt lyse, og at man balanserer litt på en knivegg. Hjemme hos meg låter begge pickuper helt fantastisk og jeg synes de begge hører hjemme blant topp 3 i respektive prisklasser. Har man en topp vinylrigg og aller helst en 12" arm eller lengre synes jeg man skylder seg selv å høre en Air Tight Pc-1 før man handler pickup i denne prisklassen. Air Tight Pc-1 får således en av mine klareste anbefalinger så fremt du kan gi den optimale arbeidsforhold.

 

Rudi,

September 2015.

 

Takk til Exotic Audio for utlån.

 Forhandlere i Norge er Audioaktøren og NAS (Norsk Audioteknikk).

Lest 3531 ganger
Rudi

Vinylguru

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Nyeste Tester / Artikler

De 20 nyeste Hovedartiklene:

  • Hortenmessa 2018 - messerapport med video
    Skrevet av

    Fagredaktør i Audiophile.no

    Hortenmessa vart avvikla for 17. gongen på rad, og vi var til stades med kamera og mikrofon.

    Les mer...
  • Kaipa – Sattyg
    Skrevet av

    Våre Svenske naboer har fostret mange gode progrock band gjennom tidene, og flere har vært inspirert av Svenskenes supergitarist og progstjerne Roine Stolt. Kaipa’s 12. og mesterlige album Sattyg er verdt en ekstra titt.

    Les mer...
  • Teac CD-P3450 Compact Disc Player – Stig Arne si dagbok juni 2018
    Skrevet av

    Seniorskribent i Audiophile.no

    I denne dagboka skulle eg eigentleg skriva del 2 av “99% av alle høgtalarar er feilkonstruerte". Men eg treng litt meir tid. Lat meg difor ta eit kvileskjer med å skriva om noko heilt anna, men ikkje mindre interessant, eigentleg.

    Les mer...
  • Where do the music end and the listening begin?
    Skrevet av

    Our perception of reality is a highly individual matter: every day our mind is occupied by trying to create coherence between an unimaginable number of fragments brought to us through our different senses. It is a bit like a game: you're given certain pieces but how you combine them is up to you.

    Les mer...
  • 99% av alle høgtalarar er feilkonstruerte (del 1) - Stig Arne si dagbok Mai 2018
    Skrevet av

    Seniorskribent i Audiophile.no

    Denne artikkelen burde eg ikkje levert. Eg har eigentleg ikkje peiling, og påstanden (overskrifta) er ganske dryg. Men likevel, eg må berre lufta det. Det er ei problemstilling med tekniske finurlegheiter som eg har fundert over i årevis. Om eg aldri tek det opp, kjem eg ikkje vidare. Eg ser gjerne at dei som har greie på dette tek kontakt, slik at me alle kan læra.  

    Les mer...
  • Martin Logan Classic ESL 9
    Skrevet av

    Vinylguru

    Denne gangen har jeg fått gleden av å ta for meg Martin Logan Classic ESL 9 og lage en omtale av denne, en av de nyeste Martin Logan hybrid elektrostatene.

    Les mer...
  • beyerdynamic DT 1990 Pro - den mest nøytralt lydenende hodetelefonen?
    Skrevet av

    Seniorskribent

    1 år med beyerdynamic DT 1990 Pro, og stiller jeg følgende spørsmål; er dette den mest nøytrale hodetelefonen av dem alle?

    Les mer...
  • Marantz PAM 710 DC Amplifier - Stig Arne si dagbok april 2018
    Skrevet av

    Seniorskribent i Audiophile.no

    Eg er ikkje heilt fokusert. Eg har lytta til mykje sidan sist, men ein del av det krev konsentrasjon i form av lengre artiklar. Då må ein ha fred og ro i fleire kveldar på rad, utan lystige lag i hagen med naboar og drikke. Dessutan er fokuset på hagen og tomta no til dags. Mykje må gjerast i løpet av  sumaren. Han er ikkje lang her til lands. Denne gongen vil eg difor satsa på - eg veit ikkje heilt. Eg byrjar no berre å skriva og so får me sjå kva det vert.

    Les mer...
  • Grassat feil tilkopling - Stig Arne si dagbok februar 2018
    Skrevet av

    Seniorskribent i Audiophile.no

    Det kan sjå ut som om eg er alvorleg på etterskot, men det er ikkje so ille som det ser ut til. Når eg no har sendt februar, hoppar eg over mars, for då rapporterte eg frå Vossajazz. Neste vert altso april, og då er me ajour!

    Les mer...
  • JBL GO – Stig Arne si dagbok januar 2018
    Skrevet av

    Seniorskribent i Audiophile.no

    I samband med samansmeltinga mellom datamaskina og stereoanlegget renn eg borti stadig fleire merkelige dingsar. Anten eg vil eller ikkje. Her vil eg skriva om ein eg ikkje kunne unngå. Eg kjøpte han og har hatt stor glede av han sidan. 

    Les mer...
  • Vossajazz 2018 - Laurdag og sundag
    Skrevet av

    Seniorskribent i Audiophile.no

     

    Foto: Runhild Heggem / Vossa Jazz

     

    Før det tradisjonsrike Tingingsverket (det 37. i rekkja) vart Vossajazz-prisen delt ut til Benedikte Maurseth. Me gratulerer.

    Les mer...
  • Vossjazz 2018 - Fredag
    Skrevet av

    Seniorskribent i Audiophile.no

    Går det an å vera heldigare med veret? Palmefredag kom våren, to-sifra grader på stokken, og sol. Jazz-turistane frå Bergen ramla ut or toget på Voss jernbanestasjon og sjangla austover mot Vangen forbi kyrkjo, for å løysa ut billettene sine mot armband i billettkontoret på Park Hotell, eller på det nye Vossajazz-kontoret andsynes.

    Les mer...
  • Sandstrøm-Electrocompaniet - Stig Arne si dagbok desember 2017
    Skrevet av

    Seniorskribent i Audiophile.no

    Det er framleis fire timar til me lander, og eg held på å kjeda meg i hel. Eg er på reis att. Har nett sett ferdig ein film, og orkar ikkje sjå ein til. Det slår meg at eg kan fiska opp Mac´en frå sekken under flysetet og skriva litt på “frå dagboka”. Eg er jo i ferd med å koma meg ajour! Og då skal eg fortelja litt om kva eg har lytta på i det siste. Det er ikkje småtteri. 

    Les mer...
  • Øyretelefonar – kva skal vi bruke dei til? Utprøving av Mitchell & Johnson
    Skrevet av

    Fagredaktør i Audiophile.no

    Alle treng øyretelefonar av og til, men til ulik bruk.  Av og til vil vi ha musikk utan å forstyrre andre. Andre gongar vil vi ha musikk til arbeid og trim. Og nokre av oss bur så trangt at det er liten vits med kvalitetshøgtalarar. Det er også dei av oss som brukar øyretelefonane som høyrselsvern. 

    Les mer...
  • ZYX 4D Ultimate.
    Skrevet av

    Vinylguru

     

    Denne gangen skal jeg ta for meg en av Zyx sine nyeste kreasjoner, den nye carbon-cantilever utgaven av Zyx sin 4d serie. Jeg har tidligere testet 2 pickuper fra 4d serien, i sølv utgaven og kobber varianten. Begge med godt og mer ulikt resultat enn jeg forventet meg. Kobber og sølv i signalveien utgjør en forholdsvis stor tonal forskjell etter min mening, og de to 4d pickupene låt ganske så forskjellig. Begge nøytrale i og for seg, men kobber varianten var vesentlig varmere i lyden enn sølv utgaven, faktisk så forskjellig at jeg gladelig hadde trodd at man snakket om to vidt forskjellige pickupmerker og lydfilosofier.

    Les mer...
  • Analog kontra digital. Stig Arne si dagbok for November 2017
    Skrevet av

    Seniorskribent i Audiophile.no

     

    Kjære lesar,

    førre dagbok, “gode stereoanlegg, dårlege vilkår?” er signert oktober -17, so her kjem november -17. Desember -17 er alt klar, og vil koma ganske kjapt. Eg er altså ikkje so mykje på etterskot som det kan sjå ut som. Forseinkingane skuldast reise for min del, og flytting for redaktøren sin del. 

    Les mer...
  • Trilogy 906 riaa
    Skrevet av

    Vinylguru

    Tidligere har jeg testet Trilogy 907 - riaa'en som var Trilogy's topp modell av riaa'er med meget godt resultat. Og denne gangen er det den nedskalerte lillebror 906 som er inne til test.

    Les mer...
  • Gode stereoanlegg, dårlege vilkår? Stig Arne si dagbok August 2017
    Skrevet av

    Seniorskribent i Audiophile.no

    Foto er teke frå eit tilfeldig hifi-blad, og ingen av dei omtalte anlegga, grunna anonymisering. Men det illustrerer nøyaktig korleis det IKKJE skal gjerast 

    I dag vil eg skriva litt om dei stereoanlegga eg har truffe på min veg i det siste. 

    Les mer...
  • ZYX Ultimate 100
    Skrevet av

    ZYX kom for en liten siden med en ny serie pickuper med det ambisiøse navnet «Ultimate». Denne serien kan ses som den endelige utviklingen av deres allerede velrenommerte produkter.

    Les mer...
  • My Sonic Lab Signature Platinum.
    Skrevet av

    Vinylguru

    Så har turen kommet til test nr. 353 av pickuper for undertegnedes del. Og hvorfor da ikke tråkke til med toppmodellen fra MSL (My Sonic Lab), og modellen Signature Platinum.

    Les mer...

Nyeste Nyhetsoppslag

Nyeste Musikkartikler

Annonser

Annonsere på Audiophile.no?

Audiophile.no i flere kanaler:

Nyeste fra Audiophile-TV

Les det digitale tidsskriftet AUDIOphile No.1:

Annonser

Nyeste tråder på Hifisentralen

Nye plateutgivelser