Saturday, 12 March 2022 11:40

Platesmaking 12. mars 2022 - oppvåkningen

Written by

Etter en pause fra platesmakingen på grunn av kapasitetsproblem børstes nå støvet av denne aktiviteten. Jeg starter med et praktfullt knippe med utgivelser, og det er mer på lur.

John McLaughlin – The Montreaux Years 1978 – 2016

For noen av oss var John McLaughlin og Al Di Meola favorittgitarister på 70-tallet i grenselandet mellom Jazz og Rock, førstnevnte både i- og på utsiden av Mahavishnu Orchestra. Mye vann har selvfølgelig rent i havet siden den gang, og det er vel mange av oss som har fått et noe annet musikalsk fokus. Men det er unektelig litt overveldende å helt plutselig få mye musikalsk materiale med så høy kvalitet i fanget.

Nå er det for så vidt ikke nytt materiale, for det aller meste på denne utgivelsen har vært utgitt tidligere på 17CDers-boksen The John McLaughlin Montreux Concerts, men den har vel vært utilgjengelig for folk flest. Og som albumtittelen mer enn antyder, er dette McLaughlin sine høydepunkt fra Montreux Jazzfestivaler i tidsrommet 1978 – 2016. Albumet utgis både som en CD og som en dobbel LP, der LPen har et ekstra spor i forhold til CDen.

Albumet er selvfølgelig også tilgjengelig på strømmetjenestene, og der er alle 8 sporene med. Forresten skuffende at det bare er på Qobuz at The Montreaux Years 1978 – 2016 dukker opp automatisk blant de nye utgivelsene. Selv på TIDAL, som har den suverent mest omfattende visning av ukens nyheter glimrer den med sitt fravær, også hvis du begrenser søket til Jazz. Her må du ha et dedikert søk på McLaughlin for å finne den.

Og siden dette albumet blir kåret til ukens plate, koster vi på oss en gjennomgang av alle sporene.

Radio Activity (1984) gir veldig sterke assosiasjoner til det Miles Davis holdt på med omtrent på den tiden sammen med Bob Berg og John Scofield. Samme funky stil og like synth-dominert med heftig perkusjon. Her stiller McLaughlin med sitt Mahavishnu Orchestra i 80-tallstapping, inklusiv saksofonisten Bill Evans som fikk et gjennombrudd med Miles Davis noen få år tidligere, på starten av 80-tallet da Miles gjenoppsto etter fem års forfall.

Friendship (1978) er en gammel kjenning fra albumet Electric Guitarist, og låttittelen viser til hans vennskap med Carlos Santana, som var med på studioversjonen av Friendship – også utgitt i `78. På studioversjonen hadde McLaughlin og Santana en gitardialog av samme kaliber som disse to herrene hadde på det herlige albumet Love Devotion Surrender fra tidlig 70-tall.  Dette sporet er droppet på CD-versjonen.

Nostalgia (1984) har samme besetning som på Radio Actyivity, men er betydelig mer lavmælt. Ikke minst i den tre og et halvt minutt lange lett filosofiske introen der McLaughlin trakterer gitarsynthesizer, og som tidvis gir kraftige assosiasjoner til In A Silent Way. Også interessant å få påminnelsen om at McLaughlin godt inne på 80-tallet var mye flinkere til å gi rom til sine medmusikanter enn da Mahavishnu Orchestra raste på det heftigste i første halvdel av 70-tallet. Montreaux-konserten til McLaughlin i 1984 er ellers tilgjengelig på Youtube i en film med navnet Mahavishnu Orchestra – Live At Montreux 1984

Acid Jazz (1998) er kanskje en av mine favorittspor på albumet, og et spor der McLaughlin har en gitarsound som er mer typisk for hans senere tiår. Høy musikalsk dynamikk der enkelte veldig lavmælte partier nærmest eksploderer i heftig utfoldelse.

David (1987) er et av to spor der John McLaughlin spiller akustisk klassiskinspirert gitarduett sammen med Paco De Lucia. Denne duoen satte sammen med Al Di Meola uslettelige spor på den legendariske konsertutgivelsen Friday Night in San Fransisco innspilt i 1980. Og så er det nyttig å vite at forspillet til dette samarbeidet var et initiativ fra Meola, der han inviterte Paco De Lucia til å spille sammen med seg selv på det heftige sporet Mediterranean Sundance på albumet Elegant Gypsy utgitt i 1977. Denne komposisjonen fremføres også av Lucia/Meola som åpningssporet på konsertutgivelsen som ble innspilt i 1980. Og en hyggelig nyhet er det også at det er en Saturday Night in San Fransisco på gang, basert på rehabiliterte taper i Al Di Meola sitt arkiv. Denne kommer til sommeren, og alle hjerter gleder seg.

Florianapolis (1987) er den andre komposisjonen med denne akustiske gitarduoen, og både Paco De Lucia og John McLaughlin briljerer selvfølgelig på begge disse sporene som har en overtydelig spansk aksent. Og som altså ble fremført 6½ år senere enn den famøse konserten i San Fransisco.

Sing Me Softly of the Blues (1995) er egentlig en tidlig komposisjon av Carla Bley, og kan vel kanskje kalles en 12-takter med betydelige avvik. Uansett en flott låt med Free Spirits, der det er umulig å unngå å bli litt fascinert av orgelspillet til Joey DeFrancesco.

El Hombre Que Sablà (2016) er et ganske ferskt opptak. Låten er tilegnet Paco De lucia, som gikk bort et par år før denne festivalkonserten i 2016. Det var meningen at denne låten skulle spilles inn i studio sammen med De Luca, men det ble det aldri tid til.

En seier til McLaughlin i tildelingen av Ukens Plate, i skarp konkurranse med andre utgivelser.

 

 

Helge Lien Trio – Revisited

Mitt forrige møte med Helge Lien Trio var for nesten tre år siden, på albumet 10, som ble kåret til ukens plate med en utgivelse jeg har kommet tilbake til utallige ganger senere både på vinyl og digitalt. På utgivelsen Revisited er hele mannskapet unntatt Helge Lien selv utskiftet. Det vil si for Knut Aalefjær sitt vedkommende er det kanskje bare halve sannheten, for han trakterte trommesettet i Helge Lien Trio også før han leverte stafettpinnen videre til Per Oddvar Johansen i 2013. Og nå er han altså tilbake, denne gangen sammen med bassist Johannes Eick som erstatter Mats Eilertsen.

Tittelen Revisited er selvfølgelig ikke tatt ut av luften, men tufter på at trioen ønsket å ta et musikalsk tilbakeblikk på høydepunktene fra tidligere utgivelser, og lage en livefremførelse av dem. Og dette kuliminerte i liveopptak uten publikum i Tøyen Kirke i Oslo og et liveopptak i Hamar Teater.

Jeg skrev om den forrige utgivelsen «10» at den hadde en stor musikalsk spennvidde, og det gjelder til en viss grad for Revisited også, selv om jeg kanskje syns at denne nye utgivelsen har litt mer entydig karakter mot lyrisk, melodiøs jazz. Men det er absolutt unntak også her, og det første unntaket dukker opp i den litt heftige, suggererende «Gamut Warning».

Det er også uhyre krevende å ikke bli betatt av Jasmine, som starter med en drøyt minutt lang hektisk solofremførelse av Johannes Eick før Lien og Aalefjør kommer inn, og de etter hvert lager en komp-groove med folkemusikkinspirerte klanger. Den etterfølgende Krystall er en interessant versjon av den samme komposisjonen på albumet 10.

I likhet med forrige utgivelse er også Revisited utgitt på plateselskapet Ozella Music. Og den høye lydkvaliteten finner vi igjen også på denne siste utgivelsen, med god dynamikk og et klart og åpent lydbilde.

Les mer om Revisited hos Ozella Music, både digitalt (9 spor) og på vinyl (8 spor).

 

 

Kammerkoret Aurum – Alt hva mødrene har kjempet

Morten Lindberg har også tidligere gjort innspillinger i den vakre gamle trekirken Selbu Kirke og da har det gjerne vært med Trondheimsolistene. Godt mulig det gjelder andre utøvere også, men det har i så fall gått under min radar. Denne gangen er det Kammerkoret Aurum som har blitt med 2L til Selbu. Dette Trondheimsbaserte koret har gjort en innspilling med 2L tidligere med albumet UR, som ble spilt inn i Hoeggen Kirke litt sør i Trondheim.

Kammerkoret Aurum består av ca. 30 sangere, og ble stiftet i 2006 med utspring i musikkmiljøet ved NTNU i Trondheim. Koret blir dirigert av Eva Holm Foosnæs, og er ofte på søk etter nye musikalske uttrykk.

Tittelen Alt Hva Mødrene Har Kjempet er ganske beskrivende for temaet i denne innspillingen, og det er også fristende å anta at utgivelsesdatoen umiddelbart før 8. mars ikke er tilfeldig. Utgivelsen består av fire verker bestilt til dette prosjektet - Doctora, Malala, Ofte må jeg så mye og Alt hva mødrene har kjempet. Og gjennom disse verken formidles noen nye blikk på kvinnekampen.

Men det er ikke bare den kvinnepolitiske formidlingen som har nye tilnærminger – også mye av musikken har nye tilnærminger til kormusikk. Og et av de ypperste musikalske innslagene er i mine ører «Alt hva mødrene har kjempet: III Veven». Her er det en fantastisk musikalsk atmosfære med uvanlige klanger som gir en nesten suggererende stemning.

Denne gangen er det en Hybrid SACD 2L har utgitt, med spor i 5.0 og stereo. CD-layeret er MQA-CD.

Jeg pleier vanligvis å nyte Morten Lindberg sine utgivelser i multikanal, men denne gangen har jeg bare hatt tilgang til avspilling i stereo. Det forhindrer ikke at det gis en veldig flott lydgjengivelse også i to kanaler.

Les mer om Alt Hva Mødrene Har Kjempet hos 2L

 

According to the Sound – In Tension

Det er en usedvanlig hardtslående og groovy musikk som strømmer ut av denne CDen allerede ved start, en åpning som veldig klart demonstrerer et musikalsk skifte hos duoen Adam Parry-Davies og Patric Case som trakterer henholdsvis tangenter og gitar/synth, for å nevne noe.

Men enkelte vil kanskje mene at det vi hører ikke er utpreget duo-musikk, for lydbildet fylles av en rekke inviterte musikere i et musikalsk landskap som kan beskrives å befinne seg et sted i dalstrøkene mellom jazz og rock. Men ikke den type jazz-rock noen kanskje gikk litt lei av et godt stykke inn på 70-tallet, for dette er kreative nyskapinger som er en åpenbaring å lytte til.

Musikken er skapt på ulike lokasjoner, også innenfor hvert spor. Men vi har hørt tidligere at den type tilblivelser både kan gi musikalske nyvinninger, og som i dette tilfellet et flott og tett lydbilde. Og selv om det er ganske mye bruk av musikalsk utestemme her, finner vi også oaser der både tempo og skuldre senkes. Som den ettertenksomme String Theory. Også den etterfølgende The Switch er blant mine favoritter, med sin intense atmosfære.

Feel It In The Air er nok likevel mitt desiderte favorittspor, og gir litt assosiasjoner til noe av musikken som ble skapt i samarbeidet mellom Miles Davis og Marcus Miller.

Et fantastisk flott album, med en tight sound som samtidig kan være litt hard enkelte steder.

Les mer om

 

Bertolt Brecht – En kynisk menneskevenn

Jørn Simen Øverli kjenner mange av oss kanskje aller best som en Prøysentolker. Eller som formidler av markaviser, men han har også en minst like stor fartstid med andre fremførelser, som viser basert på tekster av den russiske opposisjonelle Vladimir Vysotskij.

Denne gangen er det Bertolt Brecht som er opphavet til tekstene, og Jørn Simen Øverli har alliert seg med Vigdis Hjorth – resitasjon, Ruth Wilhelmine Meyer – vokal, Espen Leite – akkordeon og Rolf-Erik Nystrøm – saksofon. Også Nystrøm har krysset mitt tastatur en rekke ganger tidligere, senest for to år siden da han var en del av en annen kvartett som bel kåret til ukens plate med utgivelsen Oriental Winds of the Baroque.

Her er det altså Bertolt Brecht sin dikting som er tonesatt av Hanns Eisler og Kurt Wiel, som begge var utstrakte musikalske makkere til Brecht i første halvdel- og midten av forrige århundre. Åpningssporet bygger for øvrig på Smetanas Moldau.

Jørn Simen Øverli sin vokal er alltid en berikelse med sin uttrykksfulle, inderlige fyldighet, noen ganger med en ekstra brodd og andre ganger nesten resiterende. Eller kanskje begge deler samtidig. Men jeg vil også fremheve Ruth Wilhelmine Meyer, som her har en strålende prestasjon med sin vokal som passer perfekt inn i en Brecht-setting, og gir assosiasjoner til scener i mellomkrigstidens Tyskland i Berlin, som også er mesterlig foreviget av Kurt Weill sin kone Lotte Lenya i tolvshillingsopereaen, som også de to siste sangene på denne utgivelsen er hentet fra. Også Ruth Wilhelmine Meyer har en vokalprestasjon her som uttrykksfullt formidler en god mengde patina og levd liv.

Espen Leite sin akkordeon og saksofonen til Rolf-Erik Nystrøm gir treffsikker bidrag til sang og Vigdis Hjort sin resitasjon. Det er fristende å spesielt trekke frem Nystrøm sitt fantastisk kreative innfall på Mack med kniven.

Lyden på denne KKV-utgivelsen er veldig bra, med en kombinasjon av flott varme i vokaler og instrumenter, og fremragende klarhet og godt perspektiv.

Les mer om Bertolt Brecht – En kynisk menneskevenn hos KKV
H
ør Bertolt Brecht - En kynisk menneskevenn på Qobuz
Hør Bertolt Brecht - En kynisk menneskevenn på TIDAL

Read 2311 times Last modified on Wednesday, 16 March 2022 13:11
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.