søndag, 23 januar 2022 19:33

TEST: Polk Audio Reserve R600, R350 og R200 – flaggskiphøyttalere i hverdagsklær Spesial

Skrevet av

Polk lanserte Reserve-serien i fjor. Vi har hatt tre modeller på test, og i tillegg til at R600 og R200 primært har blitt testet i stereo, har de også fått en testrunde i et 5.1.(2)-oppsett sammen med den spesielle senterhøyttaleren R350.

Polk Audio oppsto for 50 år siden, i 1972, og holder til i San Diego i California. De har alltid vært kjent for å lage god kvalitet for et moderat beløp, og dette er fremdeles et motto de holder seg til. Målet er å levere det beste de kan prestere for den prislappen de sikter på for de aktuelle produktene.

Reserve-serien ble lansert i slutten av mars 2021, men før vi fordyper oss i denne serien som er nest best i Polk Audio sitt hierarki, skal vi ta et sveip innom flaggskipserien som ble lansert for drøyt to år siden.

POLK AUDIO LEGEND

For i september 2019 ble Legend-serien fra Polk Audio lansert. Dette er den beste og mest påkostede serien Polk Audio har lansert, og består av gulvmodellene L800 og L600, stativmodellene L200 og L100, og den formidable senterhøyttaleren L400. I tillegg har de en høydemodul for Atmos.

Toppmodellen L800 er en veldig spesiell modell, og er en videreføring av Polk Audio sitt klassiske SDA-konsept, som i denne siste inkarnasjonen innebære to rekker med diskant og mellomtoneelementer vinklet fra hverandre montert i en baffel der den øvre delen har en knekk på midten.

Modellene i Legend-serien har priser fra 13.000,- paret for de de minste stativhøyttalerne til 70.000,- paret for toppmodellene L800.

POLK AUDIO RESERVE

Hvis du får litt vin-assosiasjoner av navnet Reserve er du i godt selskap. For Reserve er inspirert av vinbransjen, og ble skapt av Michael Greco, som har tittelen senior Director of the Loudspeaker Category. Han er en dedikert vinelsker, og mente at Reserve var et riktig navn på denne nye serien.

Hvis vi ser litt på hva som er Polk Audio sitt ambisjonsnivå med Reserve-serien som ble lansert i vår, er det å tilby bortimot like god lyd som de respektive modellene i Legend-serien, men i en enklere innpakning. Og til under halve prisen. Eller sagt med andre ord – å levere flaggskip-lydkvalitet for musikk og film, uten flaggskip prislapp, et grep enkelte andre HiFi-skribenter også liker å omtale som indrefilet og champagne til prisen av øl og pølse. Uansett er dette er en temmelig heftig ambisjon, og uten at jeg har hørt Legend-modellene kan jeg ikke uttale meg om akkurat den ambisjonen har lyktes.

Men jeg kan selvfølgelig uttale meg om lyden i Reserve-serien i de tre modellene jeg har hatt på test, og det kommer etter hvert. Men det som likevel gjør at dette fremstår som en troverdig realistisk ambisjon, er at det er eksakt de samme høyttalerelementene som benyttes i stativhøyttalerne og gulvmodellene R500 og R600 som i tilsvarende modeller i Legend-serien. Det vil si diskant og det kombinert mellomtone/basselementet.

MODELLENE I RESERVE-SERIEN

Før vi går lås på de aktuelle testobjektene tar vi en kort presentasjonsrunde av hele serien. Og innledningsvis nevnes bare at samtlige modeller i serien har den samme diskantdriveren, en 25mm Ring Radiator

Reserveserien består av disse tre gulvmodellene:

  • Toppmodellen R700, som er en treveis modell til 22.999,- for paret. Den har 6 ½” Turbine Cone til mellomtone og to 8" Polypropylene bassdrivere.
  • Gulvmodellen R600, som er en 2½-veis konstruksjon til 16.599,- for paret. Den har to 6 ½” Turbine Cone til mellomtone og bass. Dette er den gulvmodellen vi valgte til testen.
  • Den minste gulvmodellen R500, som er en 2½-veis konstruksjon til 13.999,-. Den har to 5 ¼” Turbine Cone drivere til mellomtone og bass.

Videre er det to stativhøyttalere

  • R200, en toveiskonstruksjon til 7.799,- for paret. De har en 6 ½” Turbine Cone til mellomtone og bass. Dette er den stativhøyttaleren vi valgte til testen
  • R100, en toveiskonstruksjon til 5.799,- for paret. De har en 5 ¼” Turbine Cone driver til mellomtone og bass.

Senterhøyttalere er det tre av:

  • R400 er den største senterhøyttaleren, og koster 6.990,-. Den benytter to 6 ½” Turbine Cone til mellomtone og bass.
  • R350 er en ganske spesiell konstruksjon, som i tillegg til å kunne fungere som en tradisjonell senterhøyttaler også kan fungere som en LCR on-wall pakke hvis du har 3 stk. Prisen pr stk. for R350 er kr. 5.799,-.
  • R300 er den mest kompakte senterhøyttaleren, og har dimensjoner som gjør at den passer inn i midtseksjonen i de fleste AV-rack, inklusiv min mitt 180 cm Ikea Bestå. Prisen for R300 rer kr. 4.699,-.

Atmos-høyttalere finnes det også i oppsettet, i form av modellen R900. De har en prislapp på 5.799,- De passer perfekt på toppen av en R500 for bruk som Atmos-enabled oppoverfyrende høyttaler, men kan også plasseres som veggmonterte front-high eller rear high høyttalere. Det er en vender på baksiden av høyttalerne der du kan skifte mellom de to alternative bruksområdene.

DESIGN OG FINISH

Hovedtrekkene i design går naturlig nok igjen i alle modellene. Det innebærer en ganske ordinær hovedform som i grunnplan har en avrunding av alle hjørnene. I denne prisklassen finnes det produsenter som tilbyr ekte trefiner, men det er litt mer unntaket enn regelen. For Polk Audio sitt vedkommende er dette en krystallklar prioritering – i Reserveserien er det lyd som er prioritert foran eksklusiv finish.

Men når det er sagt, må Polk Audio likevel få honnør for å ha laget en tiltalende høyttalerserie med relativt ekle virkemidler. Finishen på vinyltrekket er veldig bra, og den sorte varianten som mine testeksemplar hadde har også en fin matt finish med en struktur som er behagelig å ta på. I stereosammenheng vil mange kanskje foretrekke finish med valnøtt imitasjon. Personlig syns jeg at de sorte også fungerte godt i en stuesammenheng, og virker ikke for prangende. I en dedikert hjemmekino er vel sort finish et nærmest obligatorisk valg.

Andre viktige elementer som understøtter godt design og finish er terminaler av høy kvalitet, samt et integrert bassport- og spikes-arrangement i bunnen av gulvmodellene. Og apropos høyttalerterminalene – selv om de er av høy kvalitet er det ikke biwiring/biampingterminaler. For å få det må du opp i toppmodellene R700.

Høyttalerne leveres med et fronttrekk som er avtakbart, har avrundede sidekanter, og er festet med magneter. Det har en mellomgrå finish, og bidrar til å dempe ned det visuelle inntrykket. Personlig hadde jeg ikke behov for en visuell demping, bl.a. fordi jeg syns drivernes særpreg var et positivt bidrag til det visuelle helhetsinntrykket. Og tross alt handler dette primært om lyd. Mange vil kanskje ønske å behold trekket på når høyttalere har en litt fremheving av toppen. For både R600 og R200 var ikke dette en aktuell problemstilling, og alle beskrevne lytteinntrykk er gjort uten fronttrekk. 

PINNACLE RING RADIATOR

Dette en-tommers diskantelementet er felles for alle modellene i Reserve-serien, med unntak av Atmos-hyttaleren R900, som har en ¾-tommer Ring Radiator. Polk Audio har benyttet Ring Radioator i 20 år, og det startet med en hyllevare. Men etter den første inkarnasjonen har det vært snakk om egenutviklede modeller, og en stadig videreutvikling. Ring Radiator er tatt med over fra Legend-serien til Reserve. Ikke i en nedskalert og forenklet utgave som man kanskje kunne forvente – dette er den originale versjonen fra flaggskipmodellene.

Denne utgaven av Ring Radiator er egenutviklet av Polk Audio, og har en waveguide både på utsiden og innsiden. Denne hevdes å gi kontrollert spredning og glattere respons. Driveren har lav bevegelig masse, og en spesiell demping på baksiden har gitt eliminasjon av en uønsket resonans som ble eksponert tidlig i designforløpet.

Senter i Ring Radiatoren har en spiss som du rett og slett må være litt forsiktig med – du kan stikke deg på den hvis du dulter borti den. Bra for driveren, men kanskje ikke like bra for den som dulter. Og det er lett å komme på hva som var den bærende designideen da pinnsvinene befant seg på tegnebordet. Men på Polk Audio sin Ring Radiator er dette altså primært en waveguide som skal ivareta lydspredningen.

TURBINE CONE

I likhet med diskantelementet er også mellomtone/bassdriveren et element med særpreg. Turbine Cone er produsert i materialet Foam-core injection-molded cone, og hevdes å ha en egenskap som forbedrer stivhet og demping uten å tilføre uønsket masse. Disse uregelmessighetene i membranoverflaten blir tilført ved at det skjæres noen snitt under produksjonsprosessen, og Polk Audio hevder at de gir en glattere frekvensrespons.

Også disse Turbine Cone driverne er adoptert i uforringet utgave fra Legend-serien. Det vil si – det gjelder for 5 ¼ - og 6 ½-tommers versjonene – fire-tommeren i R350 og R900 finnes ikke i Legend-serien.

POWER PORT + X-PORT

Bassporten er også et av de viktigste elementene i Reserve-serien. Og her må vi skille mellom gulvmodellene og stativhøyttalerne + den største senterhøyttaleren. I de sistnevnte modellene er det en X-port som tar seg av basstuningen, og har et inkorporert Eigentone Filter EFT, som er lukkede rørabsorbenter som er tunet for å redusere tradisjonell høyttalerforvrengning.

På gulvmodellene er det i tillegg en konstruksjon kalt Power Port, også dette en teknologi hentet fra Legend-serien. Polk Audio hevder at både X-port og Power Port bidrar til forvrengningsfri bass med minimal portstøy.

COLUMN RESONANCE CONTROL

Polk Audio har jobbet mye med innvendig avstivning. I likhet med mange andre produsenter jobbes det med databeregninger for å finne optimale avstivinger uten at det skal gi overdreven vektøking. Resultatet er en innvendig struktur som er nøyaktig beregnet, og som i følge dem selv har ført til et kabinett med veldig lite resonanser. Systemet kalles Column Resonance Control (CRC)

TESTOPPSETTET

De modellene som velvillig ble utlånt av Neby Hifi var et par med de mellomste gulvmodellene R600, et par av de største stativhøyttalerne R200, samt senterhøyttaleren R350. Begge høyttalerparene R600 og R200 ble primært testet som høyttalere i et stereooppsett. Men de ble også testet som et AV-oppsett sammen med senterhøyttaleren R350, en Klipsch R-110SW subwoofer og et par Linn Classik konfigurert som Top Rear høyttalere i et Atmos-oppsett med Onkyo TX-NR696, med Linn LK100 som ekstern effektforsterker til frontkanalene.

Under stereotesten var dette oppsettet benyttet

  • Bluesound Node 2i streamer
  • Topping E50 DAC
  • Stager Silver Solids signalkabler fra DAC til Pre.
  • Linn Kolektor forforsterker
  • Linn Black signalkabler fra pre til effektforsterker
  • Linn LK100 effektforsterker
  • Xindak FS-1 høyttalerkabler
  • Polk Reserve R200 / R600 høyttalere
  • Sub deaktivert

TESTLØYPA

Vi starter med en gjennomgang av 41 spor i min standard testløype, som riktignok er under kontinuerlig oppdatering. Her er lytteinntrykkene fra både R200 og R600 notert for samtlige spor.

  1. ODIN STAVELAND. PARADE – SILLAJASS
    R200:
    Rått og usminket, som det skal være. Åpningskonsonanten til Odin Staveland nærmes spyttes ut. Brutale blåsere.
    R600: Klart mer fremtredende bass enn med R200

  2. ERIK FRIEDLANDER. BOHEMIA AFTER DARK – OSCALYPSO
    R200:
    Veldig presist perspektiv, og dyp og presis bass.
    R600: Imponerende dyp bass, samtidig som presisjonen i bassen er veldig bra. Oppløsning og presisjon oppover i frekvensregisteret er like bra som på R200. I tillegg blir det rytmiske aspektet i denne låten vektlagt ekstra godt.

  3. NIGEL KENNEDY. VIVALDI: THE NEW FOUR SEASONS: SUMMER: 8 FEAR – VIVLDI: THE NEW FOUR SEASONS
    R200:
    Vekslingen mellom de lyriske partiene og de Kennedy-arrangerte crescendoene med heftig vreng takles utmerket.
    R600: Av en eller annen merkelig grunn blir diskanten i de lyriske passasjene her vektlagt litt mer med R600, samtidig som bassen er heftig i Crescendoene. Egentlig er den markant også på de lyriske partiene sammenlignet med R200.

  4. LOUIS ARMSTRONG. ST. JAMES INFIRMARY – SATCHMO PLAYS KING OLIVER
    R200:
    Fin klangbalanse uten tegn til aggressivitet. Flott perspektiv, men ikke helt på nivå med de beste.
    R600: Varm klang, og ellers fin presentasjon på det jevne

  5. ARILD ANDERSEN. PATCH OF LIGHT – HYPERBOREAN
    R200:
    Fin gjengivelse med nøytral klang og god separasjon av instrumentene.
    R600: Gjengivelsen med R600 skiller seg lite fra R200 på dette sporet.

  6. ARILD ANDERSEN. HYPERBOREAN – HYPERBOREAN
    R200:
    Imponerende gjengivelse av Arild Andersen sin kontrabass fra en stativhøyttaler. Rent subjektivt høres det ut som om de går dypere enn målingene tilsier.
    R600: Vanvittig bra kontrabass, faktisk gjennom hele frekvensregisteret. Man skulle nesten tro at dette kom fra Reserve R700 med doble 8-tommere!

  7. FRANK ZAPPA. RUBBER SHIRT – SHEIK YERBOUTI
    R200:
    Fin gjengivelse med god presisjon i bassen
    R600: Trøste og bære - en sensuell bassopplevelse med ekstrem dynamikk

  8. FRANK ZAPPA. THE PURPLE LAGOON – ZAPPA IN NEW YORK
    R200:
    Stativhøyttalerne R200 starter denne lange låten med å imponere i bassen. Litt avslørende i øvre frekvensområder i introen. Mye luft i gjengivelsen.
    R600: Ekstrem slam fra R600, og bassen går veldig dypt og uanstrengt i dette heftige og fascinerende Zappa-sporet. Samtidig er det litt tydeligere med disse gulvhøyttalerne at saksofonen er litt heftig i toppen enn på R200. På en annen side er bassoloen ca. 9 minutter ut i låten en direkte sensuell opplevelse.

  9. DAVID OG SUSANNA WALLUMRØD. CHELSEA HOTEL – CHELSEA HOTEL (LIVE)
    R200:
    Eksemplarisk definisjon, og flott gjengivelse av vokal og el-piano.
    R600: Her skjer det noe interessant med gulvmodellen. Vi får litt mer luft i toppen rundt Susanna Wallumrød sin vokal. Også litt mer fyldig klang i Elpianoet til David Wallumrød.

  10. HELENE GRIMAUD. SILVESTROV: BAGATELLES I – XIII: BAGATELLE I – MEMORY
    R200:
    Luftig presentasjon med godt perspektiv og god romgjengivelse.
    R600: Dette er ikke et spor jeg på forhånd forventet skulle være noe som fikk R600 til å briljere. Men her viser disse gulvmodellene at de er veldig bra på perspektiv og rominformasjon.

  11. KLEIVE, REIERSRUD, DISSING. KIMER I KLOKKER – DEN SIGNEDE DAG
    R200:
    Reiersrud slår an med en heftig dynamikk. Crescendoet på orgelet i Odense domkirke mot slutten takles godt, bedre enn mange andre oppsett.
    R600: gir et stort bilde av Odense Domkirke, og sliter ikke et øyeblikk med det tidvis krevende orgelet.

  12. REIERSRUD, KLEIVE. SPOR 12 – HIMMELSKIP
    R200:
    Veldig bra dynamikk, som serveres med den største selvfølgelighet
    R600: Disse gulvhøytalerne får unektelig en ekstra dimensjon i de nedre oktaver.

  13. JAN GARBAREK. MISSION: TO BE WHERE I AM – IT`S OK TO LISTEN TO THE GREY VOICE
    R200:
    Fin klangbalanse.
    R600: Gir litt mer fylde i bunnen på dette litt dypbassfattige sporet.

  14. JIMI HENDRIX. RED HOUSE – HENDRIX IN THE WEST
    R200:
    Åpent, og med god dynamikk. Samtidig avsløres at opptaket ikke er perfekt, men har litt forvrenging enkelte steder. Og den sekvensen som starter etter ca. 8 minutter imponerer stadig. Dynamikken er upåklagelig.
    R600: Disse høyttalerne gjør det ekstra moro med gjenhør av gutterommets favoritt-Hendrix-spor på tidlig 70-tall. Og ikke overrakende er det bassen til Noel Redding som krydrer det ekstra denne gangen. For litt vreng er det fremdeles, ikke minst på vokalen til Jimi, og også gitaren kan være litt hard i toppen. Men du verden så magisk det blir i i det tidligere omtalte partiet som starter rund åtte blank.

  15. JOHN ABERCROMBIE. RED AND ORANGE – TIMELESS
    R200:
    Jan Hammer sin synthbass tas med bravur på strak arm. Det er det ikke alle stativhøyttalere som gjør.
    R600: Jan Hammer imponerer som aldri før. Eller i hvert fall er det lenge siden.

  16. JONI MITCHELL. OVERTURE / COTTON AVENUE – DON JUAN`S RECKLESS DAUGHTER
    R200:
    Et av mine mest brukte referansespor, som også kan være veldig avslørende. Første prøve er når bassen til Jaco setter inn, og den imponerer med stor autoritet. Nest prøvelse er om Joni Mitchell sin vokal og gitar blir for hvass, og også her består R200 prøven godt.
    R600: Selvfølgelig handler dette om Jaco sin bass, og den er formidabel.

  17. KARI BREMNES. KANSKJE – DET VI HAR
    R200:
    Heftig bass som gjengis bra. Og Kari sin vokal som på dette sporet kan være litt påtrengende, fungerer godt med R200.
    R600: Enda mer autoritet i bassen med R600. Ellers fin klangbalanse, og bra perspektiv.

  18. KARI BREMNES. BARN AV BLÅ KRUKKE – BLÅ KRUKKE
    R200:
    Dette er et spor som har litt hengekøyebalanse. Det takler R200 veldig bra – ikke ved at karakteristikken utjevnes, men ved at den ikke forsterkes. For rett skal være rett – den karakteristikken er en av kvalitetene med akkurat dette sporet på en av Kari Bremnes sine eldste utgivelser.
    R600: Litt mer åpenbar fremheving av bass og diskant med R600.

  19. KARI BREMNES. A LOVER IN BERLIN – NORWEGIAN MOODS
    R200:
    Litt ekstra tyngde og dybde i bassen sammenlignet med stativhøyttalere flest. Samtidig er det befriende å slippe diskantboosten som mange andre stativhøyttalere serverer.
    R600: Her er det atter en gang bassen som imponerer innledningsvis, men uten at det blir for påtrengende av den grunn. Samtidig veldig bra detaljgjengivelse oppover i registeret..

  20. KARI BREMNES. DU HAR SETT DEM – MÅNESTEIN
    R200:
    Dette sporet skal låte ganske rått og ubehagelig. Og akkurat den karakteristikken får vi mer av med andre høyttalere.
    R600: Med gulvmodellene opplever jeg mer av den råheten sporet fortjener.

  21. KEITH JARRETT. FOR MILES – BYE BYE BLACKBIRD
    R200:
    Jeg har testet høyttalere den siste tiden som fremhever Jack DeJohnette sin lek på trommesettet mer i diskanten enn R200 – det er en del av konseptet med disse nøytrale stativhøyttalerne. Men til gjengjeld har disse gjerne en mindre autoritet i bassen, og kanskje heller ikke like velbalansert pianoklang.
    R600: DeJohnette sine lek på cymbaler blir litt mer fremtredende her. Det blir også Gary Peacock når han etter hvert kommer inn. Og Keith Jarrett sitt klaver har fin klangbalanse.

  22. KETIL BJØRNSTAD. MOREN – SUNRISE
    R200:
    Fin klangbalanse
    R600: Som forventet litt mer fokus på ytterpunktene med gulvmodellen, men uten at det går på bekostning av klangen i Kari Bremnes sin vokal.

  23. KOLBJØRN FALKEID. ALT – SOLSKINNSDYPET
    R200:
    Fin gjengivelse av Kolbjørn Falkeid sin resitasjon, tonesatt av Ketil Bjørnstad. Men her savnes litt luft rundt cymbalene.
    R600: Det er uunngåelig at Bjørn Kjellemtyr sitt basspill får ekstra oppmerksomhet her.

  24. KETIL BJØRNSTAD. SYLVELINES HUS – BERGET DET BLÅ
    R200:
    Den vanligvis litt påtrengende lyse klangbalansen på andre oppsett blir ikke fremhevet like mye her.
    R600: Selv om Ketil Bjørnstad sitt klaver er litt lyst, balanseres det fint av de andre instrumentene. Ikke minst Arild Andersen sin bass.

  25. LEONARD COHEN. HAPPENS TO THE HEART – THANKS FOR THE DANCE
    R200:
    Disse høyttalerne er som skapt for dette sporet av Leonard Cohen, utgitt post mortem
    R600: Leonard Cohen sin vokal rasper litt ekstra når innspillingen for å god drahjelp i bassen.

  26. LEONARD COHEN. THE STORY OF ISAC – SONGS FROM A ROOM
    R200:
    Veldig melodisk bass. Ellers fin klangbalanse.
    R600: Dette er første musikkeksemplet der jeg opplever at bassen nesten er litt i overkant.

  27. LYNNI TREEKREM. SJALU TYPE – STORM
    R200:
    Rått og flott, og god dypbass.
    R600: Veldig bra, et spor som skapt for R600

  28. LYNNI TREEKREM. VESLEMØY – HAUGTUSSA
    R200:
    Veldig bra gjengivelse som er en fin miks av analytisk og lyrisk med god klangbalanse og varm mellomtone med god reproduksjon av Lynni sin vokal.
    R600: Inntrykkene fra stativmodellen beholdes, men selvfølgelig med enda litt mer bass.

  29. MARI BOINE. CHASING MYSELF INTO REALITY – SEE THE WOMAN
    R200:
    Bassen på dette sporet er ofte en utfordring ved å være dominerende og litt svampete. Her er det god presisjon, samtidig som Mari Boine sin vokal står solid frem.
    R600: Wow!

  30. MARIANNE BAUDOUIN LIE. MANY THOUSANDS GONE – ATLANTIS, UTOPIA AND ULVEDRØMMER
    R200:
    Fin klang med god balanse. Godt nærvær i Cellogjengivelsen.
    R600: Med gulvmodellene blir Celloen nesten til en kontrabass…

  31. MATS EILERTSEN. SIGNAL – REVERIES AND REVELATIONS
    R200: Magisk perspektiv og presisjon
    R600: Voldsom dynamikk

  32. SIRI SVALE BAND. DON`T EXPLAIN – BLACKBIRD
    R200: Bassen er veldig bra gjengitt, og går overraskende dypt. Siri Gelein sin vokal er ikke plaget med sibilanter som mange andre høyttalere presenterer.
    R600: Fremdeles flott klangbalanse, og selvfølgelig enda mer oppmerksomhet på Bjørn Alterhaug sin bass.

  33. Beyoncè. DONT HURT YOURSELF – LEMONADE
    R200: Flott, distinkt, rått og brutalt. Som bestilt!
    R600: Fremdeles like rått

  34. Øyvind Kristiansen, Jonas Kilmork Vemøy. Forsaken – Hymns of Compassion
    R200: imponerende bass fra en stativhøyttaler. Og Beate sin vokal er fri for sibilanter, i motsetning til med en del andre høyttalere.
    R600: Kvalitetene fra R200 er ivaretatt. Og samtidig låter dette som om høyttalerne får drahjelp av en subwoofer.

  35. Radka Toneff. The Moon Is a Harsh Mistress - Fairyytailes
    R200: Mangler litt av det raffinementet i toppen enkelte andre høyttalere kan by på.
    R600: Fin og balansert gjengivelse

  36. Lill Lindfors. Ankomst – Till Hades
    R200: Flott gjengivelse av atmosfæren i dette sporet som er tonesatt av Ketil Bjørnstad.
    R600: Fremdeles flott, og så får Arild Andersen enda større oppmerksomhet.

  37. Billie Eilish. Your Power – Happier Than Ever
    R200: Fin klangbalanse med dyp og presis bass. Andre høyttalere kan levere toppen enda mer raffinert.
    R600: Et veldig stort lydbilde blir presentert

  38. Marc Johnson. Jazz Freedom Dance – Overpass
    R200: Et heftig bass-spor som R200 ikke viker tilbake for.
    R600: Og i enda mindre grad R600, selvfølgelig

  39. Jeff Reily og Peter Anthony Togni. Ave Verum – Blackwood
    R200: Helt vanvittig luft, dynamikk og dypbass
    R600: Dette må oppleves. Bassklarinett på sitt beste.

  40. Anette Askvik. Liberty – Liberty
    R200: Fin klang, og vokalen er flott gjengitt med god tilstedeværelse.
    R600: Den lette betoningen av nedre frekvenser gir en ekstra dimensjon til Anette Askvik sin vokal.

  41. Chiaroscuro Quartet. String Quartet No. 1 – Beethover: String Quartets
    R200: Et spor som viser at R200 også leverer en utmerket presentasjon med klassisk strykekvartett. God instrumentseparasjon.
    R600: Praktfull gjengivelse av Chiaroscuro Quartet sin tolking av Strykekvartett no. 1 av Beethoven.

POLK AUDIO RESERVE R200 – OPPSUMMERING OG LYTTEINNTRYKK.

Med en prislapp på noe under åtte tusen befinner R200 seg i den heller forsiktige enden av mellomklassen. Det gir noen klare forventning både til hva man kan håpe på, og hva som neppe er realistisk. Min erfaringsbakgrunn i dette segmentet de seneste årene ligger litt over- eller under denne prislappen, men deg har også en fersk erfaring fra et høyttalerpar til omtrent samme pris.

Diskanten er kombinert med en 6½-tommer til mellomtone/bass, og dette i kombinasjon med et større kabinettvolum gir erfaringsvis og naturlig nok større dybde i bassen enn med en 5¼-tommer som lillebror R100 er utstyrt med. På en annen side er det ofte en veldig myk overgang mellom diskant og mellomtone med en fem-tommer enn en større mellomtone/bass i en toveishøyttaler, så man skal være litt forsiktig med å komme med bastante antakelser om hva som er best av R100 og R200. Og så har vi selvfølgelig prisfaktoren, der en prisforskjell på et par tusenlapper gjør at R100 heller må defineres som øvre del av budsjettklassen.

Den største spenningen ligger i klangbalansen, og da spesielt i de to ytterpunktene. Jeg har både opplevd at stativhøyttalere i denne størrelsen har god bassrespons, selv om den direkte dypbassen ruller av litt høyrer enn man strengt tatt skulle ønske. Og jeg har også opplevd en direkte utilstrekkelig bassrespons der behovet for drahjelp av en subwoofer er markant.

Og også i diskanten har jeg ofte opplevd en pågåenhet som er litt mer enn ønskelig. Så er selvfølgelig den store spenningen hvordan R200 gjør det i disse frekvensområdene. Og hvis du har lest gjennom hele testløypa har du sikkert allerede en anelse.

Hvis vi starter i toppen er den virkelig gode nyheten at R200 er virkelig godt balansert her. Jeg er nesten litt lei meg for at ikke skribentkollega Stig Arne fikk mulighet for å oppleve disse da han var innom i Sommerhuset  i Fredrikstad sist høst, for han har en utpreget aversjon mot det han mener er en notorisk trend med overdreven diskant for å gi en imponatoreffekt, spesielt i stativhøyttalere. Jeg har ikke helt samme syn som han, men deler likevel oppfatningen om at en del høyttalere med fordel kunne hatt en liten demping i diskantgjengivelsen. Og med R200 er dette overhodet ikke et fenomen – diskanten fremstår som nøytral og godt balansert. Det jeg savner sammenlignet med en del betydelig dyrere modeller er det siste i raffinement i diskanten. Det opplevde jeg som litt bedre i f.eks. Krix Equinox Mk IV som får en test publisert med det aller første, og Triangle Comète 40th som vi testet i fjor, begge til omtrent den doble prisen. For ikke å snakke om Triangle Signature Theta til mer enn fire ganger prisen av R200.

Det er også et påfallende fravær av sibilanter på opptak der andre høyttalere kan slite med dette.

Mellomtonen er fin, og har en god porsjon varme i vokaler og strykere. Det er godt eksemplifisert i lytteinntrykkene av Kari Bremnes, Lynni Treekrem og Leonard Cohen. Og også av Celloen til Marianne Baudouin Lie.

Bassen er unektelig det som kanskje imponerer mest med disse høyttalerne. Her er det godt balansert bass som strekker seg lenger ned i registeret enn den oppgitte frekvensresponsen skulle tilsi. Og det er like mye dybde og presisjon som mengden med bass som imponerer – det å gi en upresis boost i bassen er sjelden vellykket, og er ikke det vi får her.

Gode eksempler på en nesten utrolig bassgjengivelse fra moderate stativhøyttalere blir brutalt presentert på Jeff Reily og Peter Anthony Togni sin Ave Verum, og på Zappa-klassikerne Rubber Shirt og The Purple Lagoon. På en del av sporene forsøkte jeg også å spille med subwooferen Klipsch R-110SW tilkoblet. Det ga naturlig nok enda dypere bass, men demonstrerer likevel at R200 greier seg utmerket godt på egen hånd.

Perspektivegenskapene til R200 er også over forventningene, og det gis generelt et veldig bra perspektiv på mange av sporene i testløypa. Transparens er også god, men den ultimate transparensen begrenses litt av det tidligere omtalte snev av begrenset raffinementet på enkelte låter, som ikke er helt på nivå med betydelig mer påkostede konstruksjoner.

Også mikrodynamikken er klart over middels, og gir veldig dynamiske musikkopplevelser på et bredt spekter med musikk.

Men alt i alt er Polk Audio R200 en utrolig god høyttaler til denne prisen, og gjør at de kan true omtrent alt av stativhøyttalere i prisklassen under ti tusen. I også langt over, i en del tilfeller.

POLK AUDIO RESERVE R600 – OPPSUMMERING LYTTEINNTRYKK.

Polk Audio R600 gir mer av det samme som R200. Veldig mye mer, i hvert fall i nedre oktaver. For hvis vi starter i toppen er det ganske likt inntrykk, bortsett fra at det på noen få testspor litt overraskende var en anelse mer diskant. Mellomtonen har den samme høye kvaliteten som stativhøyttaleren R200, og det er er en god nyhet.

Det er i bassen at R600 skiller seg ut fra R200, og det er på ingen som helst måte marginalt. For R600 går vesentlig dypere enn R200, og det forholdte jeg omtalte for R200 om at de oppleves å gå dypere enn spesifikasjonene skulle tilsi, gjelder i enda større grad for R600. Men i tillegg er det åpenbart mer nivå i bassen på R600, og det har blant annet resultert i at bassgjengivelsen var en notorisk kommentar for de ulike testsporene.

En annen måte å omtale dette på er at der Reserve R200 fremstår som en utpreget nøytral konstruksjon gjennom hele frekvensområdet, er det fristende å definere R600 som en bassivrig høyttaler, og samtidig med et snev av v-karakteristikk. Det kan selvfølgelig være en ulempe for enkelte, og da er det kanskje naturlig for dem å prøve en R500 i stedet. Men for meg gav dette en nesten avhengighetsskapende opplevelse. Vi snakker om en ganske ekstrem morofaktor, som ga ekstra utslag på en del musikk med heftig bass. For en viktig del av dette er at bassen gjengis med veldig høy presisjon - ingen ullen eller svampete bass der, noe som vill ha snudd denne egenskapen til noe negativt.

R600 er ellers utstyrt med 2 stk 6½-tommere satt opp i en 2½-veis konfigurasjon, der det ene Turbine Cone-elementet spiller dypere enn det andre.

Perspektivegenskapene til R600 er i likhet med for R200 utmerket, og det samme gjelder for både mikro- og makrodynamikk.

R600, R350 OG R200 I ET MULTIKANALSOPPSETT

I denne delen av testen ble R600 benyttet som h/v fronthøyttalere, mens R200-settet fikk oppgaven som H/V surroundhøyttalere. I tillegg ble R350 benyttet som senterhøyttaler.

POLK AUDIO RESERVE R350

Før vi går videre til å omtale helheten, er det nødvendig å si litt om senterhøyttaleren R350. Dette er en modell som skiller seg fra de andre modellene i serien ved å ha 4 stk. firetommere. Dette er gjort for det bestemte forholdet å gi et tilbud for de som ønsker en litt minimalistisk løsning. R350 er spesielt tilpasset en on-wall løsning, og den samme høyttaleren kan benyttes som en on-wall høyre- og venstre frontkanal på hver side av TVen. Av samme grunn er R350 ikke en bassrefleksløsning, men har i likhet med R300 et lukket kabinett. Dette er en smart løsning, og gir en god begrunnelse for valg av 4 stk. firetommere i denne modellen.

Samtidig er dette en indikasjon på at R350 ikke er det optimale valget for senterhøyttaler i kombinasjon med R600 og R200, men på testtidspunktet var dette den eneste senterhøyttaleren som var tilgjengelig. En R300 eller R400 hadde nok vært et riktigere valg, og hadde etter alle solemerker gitte en bedre tilpasning til de øvrige høyttalerne. For hvis disse modellene spiller like godt som R200 er det ingen grunn til å forvente annet enn utsøkte prestasjoner.

Førsteinntrykket av R350 var litt behersket, med en klangbalanse som skuffet litt. Etter at jeg sjekket hvilke valg auto-oppsettet i Receiveren hadde gjort for delefrekvens via målemikrofonen, oppdaget jeg litt overrasket at det var valgt 50Hz for både R200 og R350, mens R600 var satt til full range. Etter at jeg manuelt overstyrte delefrekvensen for senterhøyttaleren til 80Hz, der lavere frekvenser ble overtatt av en 10-tommers subwoofer, ble hele inntrykket løftet mange hakk, og det hele fungerte godt som en helhet. Den svekkelsen i form av dempet gjengivelse mellom 50 og 80 Hz ble stort sett eliminert. Men fremdeles vil jeg anbefale at man primært sjekker ut R300 eller R400 avhengig av ambisjonsnivå og lommebok. Det er all grunn til å anta at dette gir en enda bedre helhet.

Men er du derimot ute etter et minimalistisk vegghengt høyttaleroppsett vil en trepakning med R350 være et veldig interessant valg.

HELE SETTET TIL KINOLYD

Med de reservasjonene som er omtalt under senterhøyttaleren R350 tilbakelagt, er dette et strålende oppsett for TV- og filmlyd. Den nesten identiske klangbalansen mellom R600 og R200 med unntak av nedre del av bassområdet ga en ekstra bonus i form av et sømløst 3D-perspektiv, og fikk i dette tilfelle drahjelp av ti høydehøyttalere konfigurert som Top Back. Også musikk i 3D ga en enorm opplevelse, ikke minst via 2L sine utsøkte multikanalsutgivelser med Dolby Atmos.

KONKLUSJON

Polk Audio har skapt en uhyre interessant serie med Reserve. Polk Audio Reserve R600 er utrolig velspillende høyttalere med høy morofaktor med sin utstrakte bassgjengivelse. Og selv om den stråler ekstra med rokkeinnspillinger der det er mye som skjer i bassen, har de også vist at de spiller utmerket med klassisk musikk – også enkel klavermusikk og strykerkvartetter. Med en prislapp på 16.599,- for paret er dette en veldig konkurransedyktig høyttaler, der den skårer ekstra høyt på lyd, men de gjør det også godt i øvelsen  design og finish selv om denne øvelsenb egentlig er salderingsposten i forhold til Legend-serien.

Den største stativhøyttalermodellen Polk Audio Reserve R200 er likevel den aller mest interessante modellen i mine ører hvis vi tar prislappen med i beregningen. For til 7.799,- har den en lydgjengivelse som på mange områder overgår vesentlig dyrere modeller. Og det aller største fortrinnet til R200 er lyden, og det samsvarer veldig godt med det som har vært produsenten sin intensjon.

Senterhøyttaleren Polk Audio Reserve R350 er i seg selv en annerledes og interessant konstruksjon. Den spiller bra, men av grunner nevnt ovenfor kan jeg ikke anbefale å benytte den i kombinasjon med R600/R200. Erstatt den med en R300 eller R400 i et oppsett sammen med R600 og R200, og du har et vanvittig multikanalsoppsett til en svært moderat pris!

Det er all grunn til å forvente at Reserve skal bli en stor suksess for Polk Audio, for dette er høyttalere som gir en uforskammet god lyd i forhold til den moderate prislappen de har.

 

Veil. pris for Reserve R600 er kr. 16.599,-
Veil. pris for Reserve R200 er kr. 7.799,-
Veil. pris for Reserve R350 er kr. 5.799,-

 

Les mer om Reserve R600 hos Neby Hifi
Les mer om Reserve R600 hos Polk Audio

Les mer om Reserve R200 hos Neby Hifi
Les mer om Reserve R200 hos Polk Audio

Les mer om Reserve R350 hos Neby Hifi
Les mer om Reserve R350 hos Polk Audio

Lest 1141 ganger
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.