Det hele startet for nesten 50 år siden i 1974 for Krix Speaker Systems i Hawthorn, som er en forstad til millionbyen Adelaide som ligger på sydkysten av Australia. Pioneren var Scott Krix og startet virksomheten som en garasjebedrift der han produserte entusiasthøyttalere for venner og kjente.
Det første kommersielt tilgjengelige produktet var Krix LF1, der en to-tommers diskant var kombinert med en 8-tommers Plessey Rola bass.
I 1976 åpnet Scott en egen butikk, og i 1979 ble det bygget en egen fabrikk på 120 m2.
Krix Equinox
Disse kompakte stativmodellene fra Krix har hatt en lang evolusjon etter at de ble lansert i første halvdel av 90-tallet. Og etter hvert har de opparbeidet en smått legendarisk status blant HiFi-entusiaster, som enten har vært ute etter en kompakt høyttaler i et nr.2-anlegg, eller de har innsett at man faktisk kan få uforskammet god lyd fra en to-pakning Equinox i et hovedoppsett.
I 2008 ble MK2 lansert, og en del år senere et stykke inn på 2010-tallet kom den tredje versjonen av Equnix. Skribentkollega Arve sikret seg et testsett for fem år siden, og vi publiserte en test i februar 2017 som bar tydelig preg av et høyttalerpar som hadde etterlatt et godt inntrykk. Også på HiFI-messa i Horten har Krix Equinox vært en publikumsvinner mange år.
Krix Equinox Mk4
Litt etter at Equinox Mk4 ble lansert for et par år siden kom tilbudet om en test av fjerde inkarnasjon av Equinox fra Paul i PM Audio, og jeg grep begjærlig sjansen.
Equinox Mk4 har den samme diskanten som i forrige utgave. Det innebærer en 260mm Ring Radiator fra Scan Speak, som ved første blikk kan minne litt om den Ring Radiatoren som sitter i toppen av de Polk-modellene jeg hadde på test for kort tid siden. Men ikke helt, for der den innerste waveguiden i form av en senterplugg går ut i en morderisk spiss hos Polk, har denne senterpluggen en langt mer jovial fasong på Krix sin versjon.
Bassen på Equinox Mk4 er derimot helt ny, og er en 130mm papircone. En 5¼-tommer driver i kombinasjon med en diskant i en toveis stativhøyttaler er ofte en god oppskrift på å få sømløs overgang fra diskant til en musikalsk mellomtone, samtidig som det naturlig nok kan gi noen begrensninger i den dype bassen. Hvordan denne kombinasjonen slår ut i dette tilfellet kommer jeg tilbake til.
Som følge av at basselementet er nytt, er også delefilteret nyutviklet for Mk4. Dette er bassreflekskonstruksjoner, med en bassport plassert på baksiden.
Kombinasjonen av drivere, delefilter og kabinett gir Equinox Mk4 en oppgitt frekvensgang (in room response) på 45 – 40kHz. Følsomhet er oppgitt til 88dB, og nominell impedans er 6 ohm, med en minimumsimpedans på 3,6 ohm.
Design og finish
Den som er ute etter et par spektakulært utseende stativhøyttalere som skiller seg ut fra mengden med unike designvirkemidler, har mest sannsynlig kommet inn i feil rom. For Krix Equinox er så trofast til et klassisk skoeskedesign som det kan få blitt. Men for oss som innimellom rister lettere overbærende på hodet til noen av de mest utrerte designene der designerens kreativitet med god margin overgår formsans kan dette være en god nyhet.
Til gjengjeld er det godt over middels finish på disse kompakte stativmodellene. Ikke minst gjelder det testutgavene som er påkostet med ekte trefiner i fin utførelse. For hvis du betaler 2.100,- ekstra ut over de 13.900,- som er prisen for standardutgaven i sort utførelse kan du velge mellom Black Ash, Atlantic Jarrah og Blackwood. Det skal i tillegg være mulig å velge kundetilpasset finer og farge for et pristillegg som antas å være noe høyere. Testsettet har sistnevnte finer, og kan minne litt om en mellomting mellom litt mørk eik og valnøtt.
Det er også en grill med sort fronttrekk tilgjengelig, for den som driver med den slags. Selv foretrekker jeg nesten alltid å spille med minst mulig som skiller meg fra lydkilden, men det kan selvfølgelig være situasjoner der en minimal demping av de høyeste frekvensene er å foretrekke. Personlig foretrakk jeg lyden fra Equinox Mk4 uten verken fronttrekk eller toe-in, der de var plassert ca 80cm fra bakvegg.
Jeg har likevel et ønske som kunne heve finishen enda et hakk, og det er at festet for grillen kunne vært magnetisk. Det ville gjort at innfestingen kunne vært usynlig dersom man velger å droppe å ta på grillen.
Avspillingsoppsett
Dette er det testoppsettet som ble benyttet i den etter hvert standard testløypa som utgjør den mer programmerte delen av testen. I tillegg lyttes det selvfølgelig til svært mye annen musikk av variert karakter. Disse lytteøktene utgjør ogs en del av erfaringsgrunnlaget, selv om de ikke blir like grundig loggført som testløypa blir.
Testutstyr:
- Roon
- Bluesound Node 2i streamer
- Topping E50 DAC
- Stager Silver Solids signalkabler
- Linn Kolektor forforsterker
- Linn Black signalkabler
- Linn LK100 effektforsterker
- Xindak FS-1 høyttalerkabler
Testløype Krix Equinox Mk4
- Irmin Schmidt. Klavierstuck I – 5 Klavierstucke
Imponerende bassgjengivelse kan ha mange opphav. Og denne gangen er det fra et klaver. - Marc Johnson. Jazz Freedom Dance – Overpass
Flott dynamikk, og en imponerende gjengivelse av bass fra en stativhøyttaler. Jeg kjenner vibrasjoner i ryggraden. - Jeff Reily og Peter Anthony Togni. Ave Verum – Blackwood
Dette er helt spinnvilt. En dynamisk og åpen gjengivelse som mangler sidestykke - Chiaroscuro Quartet. String Quartet No. 1 – Beethover: String Quartets
Dette sporet er spesielt godt egnet til å avsløre hvor godt hvert instrument blir separert. <I dette oppsettet er det utmerket detaljering og separasjon av de fire strykerne. - Billie Eilish. Your Power – Happier Than Ever
Dette må være beste gjengivelsen av Your Power så langt. Det er spesielt perspektivet og detaljeringen som imponerer - Anette Askvik. Liberty – Liberty
Utsøkt - Odin Staveland. Parade – Sillajass
Uhyre åpent og detaljert, med veldig tydelig perspektiv - Erik Friedlander. Bohemia After Dark – Oscalypso
Fin klangbalanse, og en nesten spooky detaljering og presisjon - Nigel Kennedy. Vivaldi: The New Four Seasons: Summer: 8 Fear – Vivldi: The New Four Seasons
Nydelig klang i de klassiske passasjene, og en eksemplarisk tydelighet i de utagerende Kennedy-passasjene. Ikke veldig ubehagelig å lytte til. Som det kan oppleves med mange andre oppsett. - Louis Armstrong. St. James Infirmary – Satchmo Plays King Oliver
En tydelighet jeg sjelden har opplevd. Ellers fin klang og ekstremt perspektiv. Begivenhetene skilles eksemplarisk fra hverandre, og Satchmo sin stemme er flott gjengitt. - Arild Andersen. Patch of Light – Hyperborean
Strykerne har fin balanse mellom detaljering og varme i klangen. Men andre oppsett har prestert enda bedre varme. - Arild Andersen. Hyperborean – Hyperborean
Magisk gjengivelse av Arild Andersen sin kontrabass. Klangen er flott, og strekker seg overraskende langt ned i dypbassområdet. Og samtidig er det ekstremt fin detaljgjengivelse her. - Frank Zappa. Rubber Shirt – Sheik Yerbouti
Her er det faktisk cymbalene som tar oppmerksomheten, før den ekstremt dynamiske bassen overtar regien. Magisk! - Frank Zappa. Debra Kadabra – Bongo Fury
Dette oppsettet er av de som er bedre på å takle dette krevende sporet. Jeg får et krystallklart bilde av Beefheart der han står, og samtidig er instrumentene godt separert. - Frank Zappa. The Purple Lagoon – Zappa In New York
Overraskende klarhet og detaljseparasjon i introen. En overbevisende gjengivelse hele veien i dette sporet som er en av mine desiderte favorittlåter av Zappa. - David og Susanna Wallumrød. Chelsea Hotel – Chelsea Hotel (Live)
Veldig mye luft rundt Susanna sin vokal, og elpianoet til David har fin klang. - Helene Grimaud. Silvestrov: Bagatelles I – XIII: Bagatelle I – Memory
Nesten svevende gjengivelse av Helene Grimeaud sitt flygel. Veldig god rombeskrivelse. - Kleive, Reiersrud, Dissing. Kimer I Klokker – Den signede dag
Her er det Reiersrud sin gitar som smeller mot meg i introen, og det med en dynamikk og luftighet som er ganske imponerende. Dissing sin stemme gjengis naturlig og bra, og orgelet i Odense Domkirke får briljere stadig mer utover i denne uhyre spesielle tolkingen av Kimer i Klokker. Den kraftfulle orgelavslutningen takles bedre enn de aller fleste oppsett. - Reiersrud, Kleive. Spor 12 – Himmelskip
Dette er bare helt magisk. - Jan Garbarek. Mission: To Be Where I Am – It`s OK To Listen TO The Grey Voice
Fin balanse - Jimi Hendrix. Red House – Hendrix In The West
Veldig detaljert og gjengivelse av denne mesterlige versjonen av Red House - John Abercrombie. Red And Orange – Timeless
Hammer sin synthbass gjengis med flott fasthet og dynamikk. - John McLaughlin. Every Tear From Every Eye – Electric Guitarist
Sjeldent bra presentasjon av det innledningsvis nesten-unisone samspillet mellom McLaughlin og David Sanborn. El-pianoet til Patrice Rushen klinger flott, og Alphonso Johnson sin bass er uhyre melodifokusert fremstilt. - Joni Mitchell. Overture / Cotton Avenue – Don Juan`s Reckless Daughter
Bassen til Jaco dirrer frekt i det første anslaget ved 1:45 og ved de påfølgende anslagene det følgende minuttet. Men det er kanskje når vi er over i Cotton Avenue vi får den mest imponerende forestillingen. - Kari Bremnes. Kanskje – Det Vi Har
Introen er uhyre full av mikrodynamikk, og Kari sin vokal har en god klang. Bassen er dyp og med og punch - Kari Bremnes. Like før dagen går ned – Og så kom resten av livet
Bassen til Sondre Meisfjord synger veldig melodiøst. Og det gjøre egentlig Kari også - Kari Bremnes. Barn Av Blå Krukke – Blå Krukke
Det er vanskelig å ikke bli fascinert av de små detaljene som er så presist plassert i lydbildet. - Kari Bremnes. A Lover In Berlin – Norwegian Moods
Fantastisk flott gjengitt, og med en perfekt klangbalanse. - Kari Bremnes. Du Har Sett Dem – Månestein
Krix greier å produsere nesten visuelle bilder av de «som e ganske usannsynlig på kjøret». I kombinasjon med god mikrodynamikk og presise detaljer blir det hele utsøkt - Keith Jarrett. For Miles – Bye Bye Blackbird
Jack DeJohnette sine lekende fabuleringer klinger utrolig flott og med god detaljgjengivelse. Også Keith Jarrett og Gary Peacock har en krystallklar gjengivelse, og med god klangbalanse. - Sigmund Groven, Knut Buen. The Sound of Telemark – Myllargutens Bruremarsj
Dette stuntet av en innspilling handler i veldig stor grad om gjengivelse av den voldsomme akustikken i maskinhallen på Rjukan. Men det mestres suverent uten at verken Knut Buen eller Sigmund Groven drukner i klang. Men selv om Krix bidrar flott, må nok lydtekniker for innspillingen få hovedæren her. - Ketil Bjørnstad. Land – Odyssey
Når Ketil Bjørnstad fyrer opp en egenkomposisjon av den samme Myllargutens Bruremarsj har han også med seg den samme Sigmund Groven på munnspill. Og det låter veldig flott formidlet fra Equinox Mk4. - Ketil Bjørnstad. Moren – Sunrise
Detaljer, eller visuelle bilder av trapperom? Her blir det begge deler. Men mest av alt er det åpenbart en særdeles flott gjengivelse av Kari Bremnes sin vokal. - Kolbjørn Falkeid. Alt – Solskinnsdypet
Nesten spooky presist lydbilde - Ketil Bjørnstad. Sylvelines Hus – Berget Det Blå
Litt tendenser til hyperstereo på denne tidlige 70-tallsinnspillingen, med Pål Thowsen og Arild Andersen i hvert sitt hjørne og Ketil Bjørstad i midten. Klangen er som alltid ellers også litt i slankeste laget, og det får ikke Kriox Equinox reparert - Leonard Cohen. Happens To The Heart – Thanks For The Dance
Leonard Cohen sin vokal er magisk gjengitt - Leonard Cohen. The Story Of Isac – Songs From A Room
Også her har vi tendenser til hyperstereo, med bassen i høyre kant, og gitaren i venstre kant, i trygg avstand fra den syngende gitaristen. Men Krix briljerer likevel med en detaljert lyd med finklangbalanse. Og det er ingen selvfølge for alle oppsett på denne utgivelsen. - Lynni Treekrem. Sjalu Type – Storm
Brilliant og hudløst. - Lynni Treekrem. Veslemøy – Haugtussa
Her oppfyller Krix det som bare unntaksvis kan oppleves på dette sporet – en nesten hudløs gjengivelse av mikrodetaljer og nærbilde av Lynni sitt stemmebånd. - Marianne Baudouin Lie. Many Thousands Gone – Atlantis, Utopia And Ulvedrømmer
Her blir det hele gjengitt med nerve. Og det at en høyttaler presterer det er ikke hverdagskost. - Mats Eilertsen. Endless – Reveries and Revelations
Overraskende gjennomsnittlig er min første reksjon. Helt til jeg oppdager at det er en ganske unik holofgrafi. - Mats Eilertsen. Signal – Reveries and Revelations
Dette er hudløst så det holder - Siri Svale Band. Don`t Explain – Blackbird
Bassintroen er ganske unik i gjengivelsen. Også Siri sin vokal blir gjengitt godt over middels - Ralph Peterson. Raise up off Me! - Raise up of Me
Godt over middels gjengivelse av Raise up of Me - Beyoncè. DONT HURT YOURSELF – LEMONADE
Ganske fantastisk nakent gjengitt - Dupp – Tvuru
Også her imponerer Krix med en veldig åpen gjengivelse - Øyvind Kristiansen, Jonas Kilmork Vemøy. Forsaken – Hymns of Compassion
Bare små utfordringer med sibilans i vokalen til Beate. Ellers en flott og balansert gjengivelse. - Radka Toneff. The Moon Is a Harsh Mistress - Fairyytailes
Flott! - Lill Lindfors. Ankomst – Till Hades
Krix greier å formidle mystikken i dette sporet. - Piano – Live in Oslo.
Uhyre bra detaljering i gjengivelsen av dette liveopptaket
Oppsummering lytteinntrykk av Krix Equinox Mk4
Hvis du har lest igjennom inntrykkene fra hele testløypa vil du ha oppdaget at Equinox Mk4 imponerer i ganske mange øvelser. Både gjennom toneregisteret og de mer musikalske øvelsene.
Vi starter med diskanten, som jeg opplever som godt balansert. Samtidig understøtter denne balansen at jeg ikke foretok noe toe-in, som jeg opplevde en svak fremheving i diskanten. Overgangen mellom diskant og mellomtone er eksemplarisk, og gir en bekreftelse av at størrelsen på mellomtone/bassdriver på drøye fem tommer er ideelt i så henseende. Det som også er interessant er at Krix her presterer å både gi en svært musikalsk gjengivelse samtidig med at perspektiv og detaljgjengivelse er strålende. Dette er en kombinasjon som oppleves mer unntaksvis, men jeg opplevde noe av det samme på Triangle sine jubileumsmodeller Comète 40th som koster en tusenlapp mer enn Equinox Mk4.
Det er kanskje spesielt perspektivegenskapene som var de aller mest imponerende på Mk4. Flere av utgivelsene ble notert med opplevelser utenom det vanlige på dette punktet.
Men også mikrodynamikken var eksepsjonell på enkelte spor i min testløype, som for øvrig er i stadig utvikling.
Vi hoppet litt over gjengivelse av dypbassen i oppsummeringen av frekvensområdene, og det er ikke fordi dette er et ubehagelig tema. Vi har selvfølgelig den klassiske situasjonen også her at det er grenser for hvor dypt et par kompakte stativhøyttalere kan gå i bassen, og Equinox MK4 er ikke noe unntak. Men jeg pleier å dele opp kompakte stativhøyttalere i to kategorier – de som har en åpenbar mangel i bassen, og de som fungerer godt også i bassområdet for å gi en godt balansert helhet. For Mk4 sitt vedkommende blir også begrensningen i den dypeste oktaven kompensert av at resten av bassområdet er svært presist, hurtig og veldefinert, og med god mikrodynamikk. Og i tillegg opplevde jeg faktisk i det ene testsporet med Jazz Freedom Dance at bassen kjentes direkte fysisk som vibrasjon i stol og kropp. Det er ganske imponerende fra en fem-tommer i et kabinett med moderat volum.
Konklusjon
Krix Equinox Mk4 er en svært vellykket konstruksjon som imponerer på en rekke områder, langt over det man kan forvente i prisklassen. Disse stativhøyttalerne har en godt balansert klangbalanse, og utmerker seg med å ha den litt sjeldne kombinasjonen av å være analytisk og musikalsk samtidig.
Og så er det perspektivegenskapene som er den øvelsen der Equinox stikker seg aller mest frem, i kombinasjon med en utsøkt mikrodynamikk. Det er veldig bra for et så begrenset beløp som 16.000,- er!
Pris for Krix Equinox Mk4 i vinyl utførelse er kr. 13.900,-
Pris for Krix Equinox Mk4 i trefiner utførelse er kr. 16.000,-
Les mer om Equinox Mk4 hos PM Audio
Les mer om Equinox Mk 4 hos Krix