lørdag, 26 juni 2021 18:48

TEST: Sennheiser IE 300 – Audiofili skapt for bevegelse Spesial

Skrevet av

I vinter lanserte Sennheiser de nye innstegsmodellene i toppserien med In Ear Monitorer. Vi har hatt IE 300 på en grundig test.

Da vi omtalte lanseringen av Sennheiser IE 300 i januar, pirret det nysgjerrigheten, og like etter påske mottok vi et testeksemplar. I etterkant har Sennheiser også lansert en ny flaggskip IE-modell, i IE 900 som har en typisk pris på 14.490,-. Dette er en ganske høy pris for IE-monitorer, så det gjør det selvfølgelig ekstra interessant å sjekke ut hva innstegsmodellene i serien kan prestere med en prislapp på et par og tjue prosent av flaggskipmodellene.

Jeg må innledningsvis innrømme at min erfaring med kablede IE monitorer er heller begrenset, selv om jeg de siste årene har testet et titalls helt- eller delvis trådløse øreplugger, inklusiv Sennheiser sine toppmodeller av trådløse-, Momentum TW 2. Forresten morsomt at du skulle nevne akkurat Momentum TW 2, for på nettopp disse Sennheiser-modellene begynte det å smake litt fugl, i form av tendenser til audiofile kvaliteter. Og nettopp i det perspektivet var det ekstra interessant å teste hva de helkablede IE 300 kan prestere til nøyaktig samme pris som TW 2 hadde ved lansering, selv om TW 2 nå har en typisk gatepris som ligger fire hundrelapper lavere.

IE 300 - litt fysikk

Driverne i IE 300 er på 7mm. Det er klart mindre enn den som sitter i mange av konkurrentene, men det er som kjent ikke størrelsen det kommer an på. Sennheiser kaller det TrueResponse tranducer, og har en nyutviklet membranfolie som Sennheiser hevder skal gi balansert lydgjengivelse. Driverne går også under benevnelsen XWB Transducers, som er en forkortelse for Extra Wide Band. Det understøttes av at oppgitt frekvensrespons er på 6 Hz – 20 kHz. Driveren er produsert på Sennheiser sin fabrikk i Tyskland.

Driverne sitter i et resonatorkammer, som skal forhindre maskerende resonanser.

Impedansen på IE 300 er 16 ohm, og når det er kombinert med en følsomhet på 124dB resulterer det at IE 300 på ingen som helst måte har behov for en kraftig hodetelefonforsterker for å bli drevet. Krav til kvalitet på forsterker derimot er en helt annen sak.

Kabling

De medfølgende kablene er produsert med ytre strømpe i para-aramid forsterket konstruksjon, en struktur som blant annet er benyttet i Kevlar. På enden nær tilkobling til monitorene befinner det seg fleksible bøyler som bidrar til å holde monitorene på plass.

Kablene er avtakbare, og er tilkoblet monitorene med høykvalitets Fidelity+ MMCX koblinger. Sennheiser legger stor vekt på at kablene er utskiftbare – det gir mulighet både for personlige preferanser og for utskifting ved skade.

Kablene fremstår ellers som gode og komfortable ved bruk. Men det er ikke til å komme forbi at det blir litt mer et prosjekt å rigge på seg et sett med kablede hodetelefoner med bøyle før hver gang de skal brukes, ikke minst hvis du i tillegg skal supplere med en DAC/AMP-dongle eller en permanent hodetelefonrigg. Men hva gjør man vel ikke for en audiofil opplevelse, ikke minst i situasjoner der man ellers må ty til suboptimal lyd?

Design

På det tidspunktet da IE 300 ble lansert var det IE 800 som var flaggskipmodellene. Og i forhold til disse modellene har IE 300 et veldig annerledes design, til tross for at driverne i IE 300 er forenklede utgaver av driverne i IE 800. For der IE800 har et design som mer er basert på litt gjenstridig eleganse har IE 300 et design som er mer utpreget ergonomisk, og føyer seg inn i det ytre ørets geometri. Også mer typisk Pro-design, kan vi kanskje si. Og der IE 800 har et hus i keramiske materialer, har IE 300 et hus av syntetisk harpiks, der det er innslag av metallbiter som gir en granittinspirert struktur. Ganske fikst og elegant.

Fasongen på huset til IE 300 er åpenbart mer beslektet med huset til IE 400 Pro, en IE monitor beregnet på proff-markedet. Men dette huset er laget i et helt annet materiale, halvtransparent plast.

Og gløtter vi på de nye flaggskipmodellene IE 900 som kom i vår, har også de adoptert den samme hovedformen på huset, selv om disse er laget i aluminium med dype spor, som gir et ganske spektakulært design, og som også skal bidra til bedre akustiske egenskaper.

Øretuppadaptere

Det følger med tre sett propper i tre ulke størrelser. Eller ear-tip adapter som Sennheiser benevner de som, og som unektelig høres mer profesjonelt ut. Det følger med 3 sett av silikon og 3 sett i memoryfoam, i tillegg til en liten stang beregnet for rensing. De respektive settene har varierende vidde, men er ganske grunne. Så for å få optimal tilpasning til mine ører valgte jeg et par SpinFit CP100-L silikonpropper …ehhh… øretuppadaptere. De ga en helt perfekt tilpasning for mine ører, men den slags er høyst individuelt. Og jo mer jeg tenker over det, jo mer motivert blir jeg for å benytte det norske begrepet øretuppadaptere i kommende artikler.

Komfort

Men det må også nevnes at de medfølgende adapterne i silikon er svært komfortable, så hvis de gir tilstrekkelig forsegling for dine ører er de et utmerket valg. Et annet aspekt på komfortsiden er at monitorene har en fasong som glir veldig godt inn i øregropen, og er derfor veldig komfortable. Av samme grunn passer de også godt for oss som liker å sovne til musikk.

Etui

Her er et av mange høydepunkt med IE 300. For Sennheiser kan dette med etui på sine øreplugger og IE monitorer. Et særdeles delikat etui som også kan kalles hard-case ruver riktignok av naturlige grunner mer i lommen enn et typisk ørepluggetui, men ikke mer enn at det fungerer utmerket bare du er litt selektiv med hva du tar med deg rundt omkring. Og nå når vi snart kan gi avkall på byrden med å drasse på en lommelerke med håndsprit bør det fungere bra.

For medaljens fremside er at du faktisk får plass til en komplett mini-hodetelefonrigg i dette etuiet, de du i tillegg til IE 300 kan oppbevare en DAC/AMP som f.eks. Dragonfly inklusiv nødvendig adapter, og en pakke med reserve øretuppadaptere eller to, som jeg har hatt i hele testperoden. Da vet du at du har alt du trenger med deg til enhver tid.

Og hadde dette vært en typisk test av trådløse øreplugger hadde vi nå nærmet oss den delen der jeg ville skrevet om batterikapasitet, trådløs lading av etuiet, ANC og Awarenessmode. Det slipper jeg denne gangen – no nothing.

Testoppsett

Før vi setter i gang med de litt mer sammenfattede betraktningene rundt lydkvaliteten, tenker jeg å fortelle litt om oppsettet de ble testet med. Og da har vi fire ulike settinger

  • Samsung Galaxy S10, direkte fra en ganske god hodetelefonutgang. Alt er selvfølgelig relativt, relativt, men til å være 3.5mm utgang fra en mobil er denne overraskende god. Og så er vel Galaxy S10 siste generasjon av flaggskipserien som har DAC og analog 3.5mm utgang.
  • Triangle AIO Connect direkte inn i IE 300 via 3.5mm linjeutgang (!) Se test av AIO Connect
  • iPhone 11 med Dragonfly Red og Cobalt direkte inn i IE 300
  • PC og streamere inn i min hodetelefonrigg i Sommerhuset, bestående av DACen Topping D50s etterfulgt av hodetelefonforsterkeren Topping A50. Tidvis via Roon.

 

Vi lytter til musikk

Siden IE 300 er et spesielt testobjekt med uvanlige kvaliteter for In-Ear-produkter i denne prisklassen, og at disse monitorene har vært inne på en uvanlig grundig test, tenker jeg å gjøre et unntak ved å publisere lytteinntrykk fra hele den obligatoriske testløypen, som på toppen er utvidet til 48 spor. Og hvis du tilhører den delen av befolkningen som føler seg litt truffet når Leonard Cohen synger strofen But you dont really care for music, do you? i tredje linje på Halleluja fra 1984, kan du trøste deg med at du får alt dette med gratis. Og så kan du selvfølgelig scrolle direkte ned til konklusjonen i tilfelle det blir litt overdose.

Og i kommentarene til denne testspillelisten var det kombinasjonen iPhone og Dragonfly Cobalt som ble benyttet på de første 28 sporene, med tilhørende unfold av de av sporene som er MQA Master. På de påfølgende 20 sporene var det min Toppingrigg i Sommerhuset som ble benyttet. Ok, da kjører vi….

Spilleliste

  1. Odin Staveland. Parade – Sillajass
    Dette etter hvert tradisjonsrike åpningsnummeret har en ganske voldsom dynamikk og nakenhet, og den blir utsøkt ivaretatt av IE 300. Også på det lyriske høydepunktet «det beste med solå e skyggen»
  2. Erik Friedlander. Bohemia After Dark – Oscalypso
    Sedvanlig åpenhet kombinert med en flott klangbalanse.
  3. Nigel Kennedy. Vivaldi: The New Four Seasons: Summer: 8 Fear – Vivldi: The New Four Seasons
    Takler de harde crescendoene forbilledlig, samtidig som fiolinen i de «originale» passasjene har en fin og sart klang, og med nydelig detaljering. Dette får du aldri høre fra en Bluetooth øreplugg.
  4. Louis Armstrong. St. James Infirmary – Satchmo Plays King Oliver
    På dette mesterlige sporet gjengir IE 300 detaljer jeg ikke har hørt på andre øreplugger. Lous sin vokal står frem magisk.
  5. Arild Andersen. Patch of Light – Hyperborean
    På mange måter er dette sporet en ultimat lakmustest på klangbalanse. Og IE 300 består flott. Likevel er det noen øreplugger som har enda bedre varme i strykerklangen – Freebuds Pro og LG Tone Free HBS-FN7. Men de går samtidig glipp av mange av detaljene.
  6. Arild Andersen. Hyperborean – Hyperborean
    Bassen her har jeg aldri hørt så dyp og god på neoen øreplugger. Og den overgår også mange Over-ear hodetelefoner både i dybde og detaljer forøvrig i sporet.
  7. Frank Zappa. Rubber Shirt – Sheik Yerbouti
    Også her en formidabel bass fra dette legendariske 70-tallsalbumet av Zappa
  8. Frank Zappa. Debra Kadabra – Bongo Fury
    Dette er en musikalsk perle som ofte skranter lydmesig. Men IE 300 trekker frem også audiofile kvaliteter. Og det er en nytelse å høre kapteinen sine utlegninger fra ca. 1:25 og et drøyt minutt fremover.
  9. Frank Zappa. The Purple Lagoon – Zappa In New York
    Enda en Zappa-perle som får et audiofilt høydepunkt med IE 300. Ikke minst den autoritære bassgjengivelsen gjør dette til en fryd å lytte til.
  10. David og Susanna Wallumrød. Chelsea Hotel – Chelsea Hotel (Live)
    Flott gjengitt
  11. Greatful Dead. Death Don`t Hace No Mercy – Live / Dead (Master)
    Et legendarisk spor som Knut Reiersrud gjorde meg oppmerksom på stammer fra (Blind) Reverend Gary Davis i Bluesasylet for noen uker siden. Uansett – dette er en lett match for IE 300, selv om også Sennheiser må erkjenne at lyden river litt enkelte plasser. Men det er opptaket.
  12. Gyda Valtysdottir. Unfold – Epicycle II
    Ikke den beste øvelsen for IE 300, og litt usikker på hvorfor. Kanskje det har med et snev av fravær av varme i gjengivelsen av strykerne?
  13. Helene Grimaud. Silvestrov: Bagatelles I – XIII: Bagatelle I – Memory (Master)
    Denne flotte tolkingen av en av samtidens mest spennende Ukrainske komponister sine pianostykker utført av Helene Grimaud blir flott gjengitt, med en myk og fin pianoklang. Og også et fint perspektiv, som du vanligvis går glipp av i blåtannøreplugger.
  14. Kleive, Reiersrud, Dissing. Kimer I Klokker – Den signede dag
    God luft i gjengivelsen fra Odense Domkirke fra denne trioen. Fine nyanser i Povl Dissing sin vokal eksponeres. Likevel skuffer orgelcrescendoet mot slutten litt.
  15. Reiersrud, Kleive. Spor 12 – Himmelskip
    Suverent gjengitt med ekstremt mye luft. Både rundt orgel og Reiersrud sin gitar.
  16. Jan Garbarek. Mission: To Be Where I Am – It`s OK To Listen TO The Grey Voice
    En av de mest engasjerende og detaljrike gjengivelsene av dette sporet jeg har opplevd
  17. Jethro Tull. My God (Live) – Nothing Is Easy
    Av en eller annen grunn er ikke dette en av de sporene der IE 300 skiller seg spesielt godt fra mengden. Låten har ikke spesielt god lyd, men andre enheter har gjengitt den minst like bra.
  18. Jimi Hendrix. Red House – Hendrix In The West
    Veldig bra, og bringer meg mentalt tilbake til tenårings-gutterommet i overgangen mellom 60- og 70-tallet med luftgitar. Og etter hvert også en el-gitar. Og så blir jeg stadig like imponert over den sekvensen som starter ved omkring 08:00 ut i låten.
  19. John Abercrombie. Red And Orange – Timeless (Master)
    Et nytt spor som ikke hver seg over snittet på IE 300
  20. John McLaughlin. Every Tear From Every Eye – Electric Guitarist
    Bra
  21. Joni Mitchell. Overture / Cotton Avenue – Don Juan`s Reckless Daughter (Master)
    Mektig fretless fra Jaco. Og Joni sin vocal har bra fyldighet. Den kan ofte ellers låte litt tynt og spisst.
  22. Kari Bremnes. Kanskje – Det Vi Har (Master)
    Flott bass. Ellers fin klangbalanse og god detaljering. Mye luft
  23. Kari Bremnes. Like Før Dagen Går Ned – Og Så Kom Resten Av Livet (Master)
    En ny flott gjengivelse fra Kari Bremnes sitt nyere repertoar. God og «tunefull» bass.
  24. Kari Bremnes. Syk Pike – Løsrivelse
    Lakmustesten for dette sporet er om den dramatiske atmosfæren i dette rommet med fortrukne sardiner og en døende pike i Edvard Munch sin penn blir godt visualiset. Og det skjer med IE 300, og det har vel kanskje med evnen til å formidle nyanser og detaljer i Kari Bremnes sin vokal i denne komposisjonen av Ketil Bjørnstad.
  25. Kari Bremnes. Barn Av Blå Krukke – Blå Krukke
    Også denne morsomme kontrasten fra KB sin tidlige kolleksjon blir flott gjengitt.
  26. Kari Bremnes. A Lover In Berlin – Norwegian Moods
    Et av mine mest brukte testspor for å gjøre meg kjent med en komponent. Med IE 300 får vi en uvanlig behagelig gjengivelse, som ikke er like spiss som en del andre oppsett kan være. Men det hindrer ikke en god og detaljer gjengivelse med god mikrodynamikk.
  27. Kari Bremnes. Du Har Sett Dem – Månestein
    En litt rå og rampete klang på dette sporet blir godt gjengitt, men uten at det blir ubehagelig, som det kan vøre på enkelte andre oppsett.
  28. Keith Jarret. For Miles – Bye Bye Blackbird
    Veldig fin og luftig gjengivelse av Jack DeJohnette i åpningen. God mikrodynamikk. Pianoet til Keith Jarrett har fin klang, men på grensen til litt spisst enkelte steder.

De påfølgende sporene er lytteinntrykk med avspilling fra Topping D50S DAC og A50 hodetelefonforsterker. Avspilt fra en Lenovo Ideapad S340 via Roon, overført via USB-C til USB-B til Toppning D50S hodetelefonforsterker.

  1. Ketil Bjørnstad. Moren – Sunrise (Master)
    Veldig åpen gjengivelse, med god klangbalanse.
  2. Kolbjørn Falkeid. Alt – Solskinnsdypet
    Falkeid sine resitasjoner, som er så musikalsk at det er på grensen til sang. Musikk av Ketil Bjørnstad, og en pianoklang som er på grensen til litt slank, men der bassen til Bjørn Kjellemyr og Arve Henriksen sin søkende trompet kommer godt frem. Og Falkeid er magisk når han nesten spytter frem «alt!»
  3. Ketil Bjørnstad. Land – Odyssey
    Denne gjendiktingen av Myllargutens Bruremarsj er fint detaljert, ikke minst når Sigmund Groven nesten umerkelig glir inn litt ute i introen mens Ketil Bjørnstad sitt piano fremdeles dominerer, og før Frode Alnæs sitt kreative gitarspill gjør seg gjeldende.
  4. Ketil Bjørnstad. Sylvelines Hus – Berget Det Blå
    Dette er smått utrolig. Musikalsk har dette vært blant mine favoritter i nesten 50 år, men lyden har vært litt sjenerende slank. Det er den for så vidt her også, men den utrolige åpenheten og detaljgjengivelsen som jeg er fristet til å gi Topping D50S deler av æren for maskerer det forholdet at klangen er litt slank, og at særlig pianoet låter litt spisst. Og Arild Andersen sin bass vekter flott inn, sammen med Pål Thowsen sine trommer.
  5. Leonard Cohen. Happens To The Heart – Thanks For The Dance
    Leonard Cohen sin vocal kommer her nesten intravenøst. Magisk.
  6. Leonard Cohen. The Story Of Isac – Songs From A Room
    Lyden domineres av et litt mørkt klangbilde, og bassen kan faktisk bli litt for dominerende her. Dette sporet har blitt bedre gjengitt på andre oppsett, men er generelt sett ikke en audiofil perle. Men teksten er magisk.
  7. Lynni Treekrem. Sjalu Type – Storm
    Dette sporet fikk jeg avspilt i mitt første plateønske på radioprogrammet Grønne Løker på nettradioen for Kristiansundere og eksil-Kristiansundere. Det ble godtatt med kommentaren at Lynni er vel egentlig ikke en rockeartist, men fikk passere likevel siden det er en kortreist artist. Nå er jeg bare delvis enig i at det ikke er rock, for Lynni har gjort denne tolkingen til rock, i motsetning til både John Lennon sin original og Roxy Music sin utrolige cover.
    Men poenget er at fremførelsen er godt over pari på dette oppsettet med IE 300.
  8. Lynni Treekrem. Veslemøy – Haugtussa
    Hentet fra det som er Lynni sitt beste album, og som er en veldig følsom sang komponert av Ketil Bjørnstad til arne Garborg sitt epos.
    En gjengivelse som ikke skuffer, i motsetning til enkelte andre oppsett som har vært gjennom testløypa
  9. Mari Boine. Chasing Myself Into Reality – See The Woman
    Et veldig basstungt spor, der den store spenningen denne gangen er om det blir litt for mye av det gode med de bassglede IE 300. Og det er nesten i grenseland, men siden det også er en bassglad hodetelefonlytter ligger det akkurat på rett side av grensen.
  10. Marianne Baudouin Lie. Many Thousands Gone – Atlantis, Utopia And Ulvedrømmer
    Veldig flott kroppslig klang på Marianne sin Cello i denne kreative musikken.
  11. Mats Eilertsen. Endless – Reveries and Revelations
    Mer bass, og denne gangen kan det ikke bli for mye. Og her illustreres det godt at en av styrkene til IE 300 er at lyden får perspektiv, og blir ikke sentrert midt mellom ørene.
  12. Mats Eilertsen. Signal – Reveries and Revelations
    Spooky åpenhet og perspektiv på dette spennende sporet av Mats Eilertsen
  13. Siri Svale Band. Don`t Explain – Blackbird
    Flott gjengivelse av dette klassiske audiofile sporet fra et album mad Siri Svale Band fra 1990
  14. Norsk utflukt. Enda en Blues i november – Heder & Verdighet
    Litt spesiell klang på dette sporet, fint gjengitt på IE 300
  15. Ralph Peterson. Raise up off Me! - Raise up of Me
    Fint perspektiv og god detaljgjengivelse til tross for en litt mørk klang på innspillingen.
  16. Beyoncè. DONT HURT YOURSELF – LEMONADE (Master)
    En artist jeg egentlig ikke har lyttet så mye til – kanskje en generasjonsgreie. Men et spor som er litt krevende lydmessig, og IE 300 takler det bra.
  17. Dupp – Tvuru
    Fin låt i et slags jazzterreng. Og her fungerer klangbalanse fint, samtidig som detaljering er god.
  18. Talk Talk. The Rainbow – Spirit of Eden (Master)
    Atmosfæren i denne låten fra Talk Talk sitt sene 80-tallsalbum blir godt ivaretatt
  19. Øyvind Kristiansen, Jonas Kilmork Vemøy. Forsaken – Hymns of Compassion
    Det hele åpner med en ganske ekstrem bass, og det passer IE 300 utmerket. Og når Beate S. Lech sin magiske vokal kommer inn, blir det veldig tydelig hvilken klasse det er over IE 300. Her sliter en del andre blåtannøreplugger med å gjengi dette på en god måte. Også prompeten til Jonas Kilmork Vemøy får en flott klang, mens Øyvind Kristiansen sitt piano holder seg i bakgrunnen, der det skal være på akkurat denne sangen.
  20. Radka Toneff. The Moon`s a Harsh Mistress – Farytales
    Dette legendariske sporet på Radka Toneff sitt siste album blir strålende gjengitt, og illustrerer godt at IE 300 er i en annen liga enn blåtannøreplugger.

 

Oppsummering lyd

Hvis du holdt ut gjennom de 48 sporene i min testløype har du sikkert allerede en anelse om hvilken vei dette bærer. Og før vi kommer inn på klangbalansen har jeg lyst til å snakke om noe som er enda viktigere, og det er perspektiv. For det er egentlig ganske sjelden at du får et noenlunde brukbart perspektiv fra helt trådløse blåtannøreplugger. Og hvis du likevel oppnår det, er det faktisk ofte på åpne løsninger, og ikke på lukkede modeller med øretuppadaptere.

På IE 300 får du et ganske godt perspektiv, og det er dermed en av de viktigste styrkene til disse modellene, i tillegg til at detaljgjengivelsen også er klart bedre enn det jeg noen gang har opplevd med helt trådløse modeller. Og det inkluderer Sennheiser sine Momentum TW 2, som vi publiserte testen av i februar. I skrivende stund er Bowers & Wilkins sine ferske PI7 på vei til test, og det blir selvfølgelig interessant å se hvordan de kan hevde seg i dette selskapet.

Med de aktuelle tredjeparts øretuppadapterne på plass ble det en perfekt tilpasning for meg, noe som resulterte i at bassgjengivelsen er den aller beste og dypeste jeg noen gang har opplevd på et par In-Ear Monitorer, enten de har vært kablet eller trådløse. Og her er det mer snakk om en bass som går kjellerdypt uten avrulling, enn at det er snakk om en betydelig boost. Målinger utført andre steder antyder en frekvensrespons som gir en veldig forsiktig V-form, men uten at det er dominerende. Og i bassen er det like mye snakk om en presis OG dyp bass enn at den er dominerende.

Med den tidligere omtalte forsiktige V-formen kan man kanskje forvente en tilbaketrukket mellomtone, men det oppleves ikke som å være situasjonen. Mellomtonen fremstår som godt balansert, og bare veldig unntaksvis savnes noe i kropp på f.eks. stemmegjengivelser eller måten strykere blir fremstilt. Som på Arild Andersen sin Patch of Light og på Gyda Valtysdottir sin Unfold.

Diskanten er litt fremhevet, men ikke mer enn at også det frekvensområdet fremstår som nøytralt. Det er mer en utsøkt detaljering og subjektivt opplevd totalt uforvrengt diskant som dominerer lydbildet på IE 300.

Og til slutt må mikrodynamikken fremheves. Sammen med den gode detaljeringen er dette den øvelsen som er med på å løfte IE 300 til et nivå jeg foreløpig aldri har opplevd på et par blåtannøreplugger.

Konklusjon

IE 300 har vært et sjelsettende bekjentskap, og har gitt en bekreftelse på hva man egentlig gir avkall på med et sett helt trådløse øreplugger. De gir mulighet for en audiofil lydopplevelse mens du er ute i byen, eller egentlig hvor som helst. Vi merket antydningen på Momentum TW 2, og på IE 300 er den audiofile opplevelsen fullbyrdet. Og i tillegg er IE 300 såpass lettdrevne at hvis du har en mobiltelefon med gode analoge utganger fungerer det fint å la de drive IE 300. Men resultat blir enda bedre med en DAC/AMP-dongle, eller en permanent hodetelefonrigg. Ikke fordi IE 300 krever det, men fordi de har et potensiale som blir enda bedre ivaretatt med en god DAC og HeadAmp.

Er du en litt omfattende bruker av In-Ear løsninger når du er på farten, og samtidig verdsetter virkelig god lyd, skylder du deg selv å forsøke IE 300 som erstatning for en blåtannbasert løsning. Du vil kanskje bli overrasket over hvor bra det kan bli!

Lest 3367 ganger
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.