lørdag, 25 april 2015 18:47

Test av ZYX R100 FX Fuji moving coil pickup

 

ZYX er et pickupmerke jeg har lest mye positivt om, men ikke hatt i hus tidligere. Da jeg ble spurt om å la deres Fuji få hospitere noen uker her i anlegget, var det ikke behov for betenkningstid.   

 

 

Som en artig anekdote må nevnes at Rudi hadde fått denne PUn tilsendt, og siden han skulle ha familien med på harrytur noen dager senere, møttes vi likegodt på p-plassen til Biltema Sarpsborg, som ligger ved E6, hvor en nøytralt pakket eske vekslet hender. Jammen fikk jeg med lapp hjemmefra også, med Rudis tips til innstillinger.

Fuji skal konkurrere i mellomklassesjiktet, med en pris på ca 13 000,-

Fuji har et utgangssignal på 0.48mV, en internimpedans på 8.0 Ohm, og en anbefalt last på >100 Ohm. Fuji veier 5 små gram, og har et anbefalt stifttrykk på 2.0 gram.

Pickupen var enkel å montere, så var det bare å snurre skiver.  Innspilling var påkrevet, siden ZYXen var jomfruelig ved ankomst. Disse timene brukte jeg til fininnstilling, av PU så vel som RIAA.

Slik jeg opplevde den i mitt anlegg, spilte Fuji godt ved en last på 500 Ohm.

Nottingham Analogue Dais utstyrt med én Jelco SA-750 E 10" tonearm bak, og en Wilson Benesch A.C.T. Two tonearm til høyre. WBarmen har en Lyra Argo i montert, og er egen referanse, mens Jelcoarmen brukes som "testarm".

Pickupen ble montert i en Jelco SA-750E 10" tonearm, som står på et Nottingham Analogue Dais drivverk. Signalet gikk via en håndlaget 20X/100Ohm Lundahlbasert step up-trafo til en Audio Research PH5 RIAA. Forforsterker er en Audio Research REF 3, som fordeler signal til tre effektforsterkere, fra topp til bunn: Doxa 70SE, Doxa 70 Signature og Crown K2, samtlige mer eller mindre ombygget. Disse tre forer så strøm til et par fireveis høyttalere som foreløpig kun er bygget i dette ene paret, prototyper så og si.

Etter drøye 20 timers innspilling, var det på tide og brette ut øra for finlytting. I løpet av denne tiden opplevde jeg at Fuji gikk fra å virke litt beskjeden og lukket til å bli rask og konsis, rett og slett trygg på seg selv. Pickupen har ikke forandret seg voldsomt mye etter 20 - 25 timer, det er veldig behagelig med en så kort innspillingstid.

Det blir fort klart at Fuji har god kontroll på lydbildet; scenekanten er presis på høyde med høyttalerfrontene, og hver enkelt musiker blir holdt på plassen sin. Jeg har hørt pickuper med større dyp og «hull gjennom», men så snakker vi fort om dyrere ting. En gjennomspilling av Harry Belafonte At Carnegie Hall demonstrerte tydelig kontrollen, jeg satt trygt i en god stol sånn omtrent på tredje rad, og hadde full oversikt.

Førsteinntrykket med bassen, var at den ikke var spesielt dyp, men saken er nok heller at Fuji har meget god styr på de nedre regioner, så i stedet for å flyte ut av kontroll, og dermed VIRKE «supedyp», er bassen Fuji leverer kontant og detaljert, og så dyp som den skal være.  Noen runder med Chris Rea – On The Beach og John Mellencamp – Live At Town Hall bekreftet dette; bassgitarer fulle av liv og basstrommer som ble levert med veldefinerte smekk, sånt liker jeg!

Dette gjorde at fristelsen til å høre på ikke-spesielt-optimale-innspillinger ble for stor, så ble Marillions debutalbum Script For A Jester’s Tear hentet fram, sammen med oppfølgeren Fugazi. Jeg har vært stor fan av Marillion siden deres første album i 1983, men det endrer ikke det faktum at de i det store og hele ikke har lagt stor vekt på lydkvaliteten i utgivelsene sine, de er notorisk vanskelige å få til å lyde skikkelig. Vel, en trollmann er Fuji ikke, men jammen fikk den satt mange ting på plass her, jeg har aldri hørt disse skivene låte såpass bra som dette, det var en fornøyelse.

Pink Floyd og The Great Gig In The Sky måtte også til pers, her kom de elegante detaljer, luften og rommet eksepsjonelt bra fram, dette ble bekreftet med Sheffield Labs Tower Of Power – Direct. Blåserseksjonen var i rommet og flyttet luft, kjente jeg satt og smilte litt fåret for meg selv av all energien fra dette glimrende, og alt for korte, albumet som forplantet seg ut i stua.

 

 

Avsluttende tanker

ZYX R100 FX Fuji gjør svært mange ting helt riktig, den henger forbilledlig godt med ved store dynamiske utsving, den har finesse – luft og detaljer i massevis, den engasjerer meg som lytter.

Jeg så et eller annet sted på nettet at Michael Fremer karakteriserte denne pickupen som «pregløs». Det må i beste fall sies å være en skivebom, om det er noe denne pickupen IKKE er, så er det pregløs.

Fuji sitt store fortrinn, slik jeg ser det, er at den er nøytral, - og nøytral kan av mange oppfattes som en negativ karakteristikk, så forklaring følger. ZYX R100 FX Fuji er ikke pickupen du kjøper for å tune lyden i anlegget ditt, den bringer ikke noe varme inn i et anemisk anlegg, ei heller retter den opp mangel av luft og detaljer hvor det trengs.

Men, for et anlegg som er satt opp til eierens tilfredsstillelse, er Fuji en gudegave. Den har ingen unoter, den legger ikke til, den trekker ikke fra. Den leverer det den får servert, med engasjement javel, men hele tiden med god kontroll.

Husker du den læreren du hadde, som du lærte mest av, som var full av kunnskap, og som greide å formidle kunnskapen på en måte som fikk hele klassen til følge med i timene? Fuji er den læreren.

 

Morten, april 2015

Takk til Exotic Audio for velvillig utlån

ZYX forhandles i Norge av Audioaktøren og NAT (Norsk Audio Teknikk)

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Lest 9948 ganger
Morten

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.