av Karl Erik Sylthe, 10.mai 2004

Stian har allerede omtalt SACD-spilleren SCD-XA3000ES her, og nå er det den minste bukkene bruse av ES-receiverne som står for tur, STR-DA3000ES. Vi har også hatt 9000-serien til utprøving, og omtale av disse blir presentert om kort tid. Sony har utallige ganger vist at de ikke betenker seg et øyeblikk med å skille lag fra resten av feltet, der ”me too” later til å være gjeldene livsfilosofi blant flertallet av konkurrentene. Og denne gangen er det kanskje tydeligere enn noen gang at Sony går sine egne veier.

Design / finish
Jeg var innledningsvis innom den nye designlinjen, som har fått navnet ”Silver Cascade”. Det var ikke så rent få hevede øyenbryn i kor på nett da de første presselanseringene av denne serien ble offentliggjort for en tid tilbake. Jeg må faktisk innrømme at det smårykket litt i min egen øyekrok også, selv om jeg ikke lot meg merke ved det. Det vi har med å gjøre, er et design som krever noe tilvenning, og som først viser sin styrke når man har produktet foran seg unplugged. Stian var innom den funksjonelle biten av designet i omtalen av SACD-spilleren, der en rekke trykknapper plassert på den skråflaten som vender oppover får en utmerket tilgjengelighet også ved betjening stående foran apparatet. Et annet aspekt ved dette designet er at ved riktig lyssetting med downlight plassert rett over fronten av komponentene, blir den elegante profilen framhevet. Særlig gjelder dette for de gullfargede produktene, mens mitt testeksemplar var i sort.

Og den velrenommerte ES-finishen svikter ikke denne gangen heller, selv om den er enda klarere uttalt på de større modellene.

På et punkt er det en klar forskjell fra forrige modell, STR-VA333ES, som jeg hadde til utprøving for et drøyt år siden. Vekten har gått ned fra 21 kg til pyntelige 13kg. Dette har helt klart sammenheng med at nykommeren har digitale forsterkere, og er altså ikke noe negativt tegn.

Digital
Det viktigste særtrekket ved denne receiveren er altså digitale forsterkere, noe som flere produsenter har begynt å snuse på. Sony kaller sin teknologi ”S-Master Pro”. Den innebærer at alle signaler som kommer inn i forsterkeren blir konvertert til 1-bits DSD, også digitale PCM-signaler. Og signalene blir beholdt i DSD-format et godt stykke inn i effektforsterkeren. Faktisk er også volumkontrollen en integrert operasjon i effektdelen av forsterkeren.

Den praktiske siden av digital forsterkning er at man sparer vekt, og det utvikles mindre varme. I tillegg betyr det at man på denne modellen ikke har de sedvanlige pre-out terminalene for eventuell tilkobling av ekstern effektforsterker. Dette ville i tilfelle ha krevd en parallellkjøring av signalet, med ordinær volumkontroll og DACer knyttet til forforsterkerdelen.

I tillegg til de praktiske sidene av digital forsterkning, er det selvfølgelig en stor spenning knyttet til hvilke lydmessige utslag det gir. Mer om det senere. Utstyr Denne receiveren er oppgitt til å yte hele 150 watt pr. kanal. Dersom dette holder stikk – i det minste i stereo – er det ikke mindre enn en sensasjon. Receivere med ytelse på dette nivået har tidligere hatt prislapper på over det dobbelte.

Mens storebror STR-DA5000ES er utstyrt med forsterkere for 7 kanaler, har Sony på 3000ES begrenset dette til 6. Den tidligere omtalte mangel på Pre-out gjør at man heller ikke kan supplere med ekstra effektforsterker dersom man vil benytte et 7.1-høyttaleroppsett. Man er eventuelt henvist til å koble 2 høyttalere til den ene S.B.-utgangen, i serie- eller parallell, avhengig av høyttalerimpedansen.

På tilkoblingssiden er det gledelig å se at Sony har videreført sin tradisjon med 2 sett multikanalsinnganger, noe som muliggjør bruk av separate spillere for SA-CD og DVD-Audio. En ekstra bonus som faktisk kan være svært verdifull er at nivå for Subwoofer kan stilles individuelt for disse to – et kjærkomment verktøy i det kaoset som eksisterer for LFE-nivå fra DVD-/SA-CD spillere.

For øvrig må antall tilkoblinger anses som tilstrekkelig, men jeg skulle ønske at det var en coax digitalutgang i tillegg til den optiske.

En annen godbit fra forgjengeren, oppkonvertering til komponent video, er videreført på nykommeren. Og denne gangen er det supplert med video-innstillinger, (Hue level, Sharpness level, Chroma level)

Sone B er droppet på de europeiske utgavene av 3000ES og 5000ES. På US-modellene derimot er dette på plass, og US-utgaven av 5000ES har faktisk 3 individuelle soner. Mens vi snakker om 5000ES kan det nevnes at denne har mulighet for lip-sync justering fra 0-200ms.

Bassmanager har variable delefrekvens i steg på 10Hz, fra 40 – 160Hz. Det er verd å merke seg at forvalg for denne er satt til 100Hz. De fleste vil gjerne velge å stille ned denne til 80Hz, som er standard.

Sony har også her en forenklet equalizerfunksjon, som egentlig fungerer som bass-/diskantkontroll på parvise kanaler. Senterkanalen har likevel i tillegg en parametrisk mellomtonejustering – praktisk for klangmessig tilpassing av senterhøyttaler.

STR-DA3000ES har selvfølgelig en liste over dekodingsalgoritmer som er komplett. Eneste man kan savne er Dolby Pro Logic IIx, som ble lansert sist høst, etter at denne receiveren kom på markedet.

For oss entusiaster kan det kanskje virke litt dillete med en easy set-up funksjon, men faktum er at dette er et veldig viktig skritt for å hjelpe den jevne bruker. Her har Sony gjort det enkelt å foreta de grøvste innstillingene, uten at førstegangssurroundere behøver å bli ”Lost in frustration”. Et annet nyttig hjelpemiddel for nivåjustering av kanaler etter gehør, er at man kan velge å få testsignal (eller musikk) fra nabokanalen samtidig med den kanalen som skal stilles inn, noe som gjør det lettere å finne riktig nivå.

Til slutt må jeg likevel vifte litt med pekefingeren. Parvis delayinnstilling for front- og surroundkanaler er en unødig forenkling. Spesielt i surroundkanalene tror jeg man finner en del usymmetriske oppstillinger rundt omkring, og individuell delay vil kompensere for dette.

Fjernkontroll
Også på fjernkontroller har Sony for vane å gå egne veier. Tiltalende veier, i mine øyne. Denne fjernkontrollen har store likhetstrekk med fjernkontrollen fra forgjengeren STR-VA333ES. Elegante linjer, og en del bruk av menyer på selve fjernkontrollen er videreført, og forrige utgaves store ankepunkt er fjernet – nå er det også læremuligheter fra andre fjernkontroller. Fordelen ved det oversiktlige oppsettet med ikke alt for mange knapper oppveier ulempen med at det kan bli litt mye menygraving.

Ergonomien er også meget god, og en bedre materialbruk og kvalitetsfølelse ville forbedret denne gode fjernkontrollen ytterligere.

Lyden av S-Master Pro
Jeg var lenge forvirret etter at jeg hadde koblet opp denne receiveren i anlegget mitt. Det var liksom ikke mulig å få noe entydig inntrykk av de lydmessige ytelsene. Det gjorde vel ikke saken særlig bedre at dette skjedde i en hektisk periode, der det i starten ikke var så veldig mye tid til fordypning. Inntrykkene spriket i alle retninger, fra bakoversveis til overbærenhet. Den ene sesjonen kunne jeg bli overveldet av begeistring over en detaljskarphet og basskontroll som er direkte uforskammet for en surroundreceiver til drøye 10 lapper, mens jeg senere samme dag kunne reflektere over et litt tamt og udynamisk lydbilde, helt i tråd med oppdragsseddelen til en moderat priset surroundreceiver.

Etter et par uker, og dager med mer ro til konsentrert lytting var det mulig å få noe mer konsistens i inntrykket. Noe, men ikke helt.

Jeg har registrert at en annen anmelder av denne receiveren har vært begeistret for lydgjengivelsen på moderate nivåer, mens det har skortet litt på kreftene i de bratteste kneikene. Enten er mine ører skrudd på i motsatt rekkefølge, eller så er utgjør mine høyttalere en last som passer DA3000ES bedre. Eller, det kan være snakk om individuelle variasjoner på testeksemplarene. For det er ved relativt lave nivåer jeg ikke alltid har vært like fornøyd med ytelsen til denne receiveren. Det virker litt som om den rett og slett trenger litt nivå for å våkne helt. På en del innspillinger, men ikke alle.

Fikk den derimot litt volum å boltre seg med, var det rett og slett en imponerende forestilling den leverte, og det på et bredt spekter av musikk. Jeg stålsatte meg og spilte av ”Mahlers Verste” på 0dB, og fryktet at en 13-kilos receiver ville møte veggen. ES-receiveren kvitterte nærmest med et blasert ”Pøhh, skru opp`a”. Jeg tror ikke nabolaget tenkte det samme… Og det er viktig å merke seg at det ikke bare var rå kraft som ble levert på dette nivået, en virkelig uanstrengt og detaljert musikalsk forstilling som ikke står tilbake for en virkelig god stereoforsterker i bortimot samme prisleie.

Også på 5.1-innspillinger servert via den analoge multikanalsinngangen var det en del variasjoner på forestillingen. Miles Davis` legendariske Kind Of Blue ble servert med en svært overbevisende klang og detaljering, det samme gjaldt for flere andre DVD-A og SA-CDer i samlingen min. I den andre enden av ytelsesskalaen ble SA-CDen med Scottish Ensemble sine fremføringer av Ravel/Shostakovich den svakeste enkeltprestasjonen på denne receiveren. Strykerne på denne ble ikke godt gjengitt, og var ikke i nærheten av det den samme innspillingen kan gjøre, noe som for alvor ble demonstrert da innspillingen i etterkant fikk prøve seg med duoen SCD-XA9000ES/STR-TA9000ES.

På film ble det en entydig hjemmeseier til receiveren. God dynamikk, og uforbeholdne kraftreserver i mitt oppsett. I testperioden var det likevel overveidende mest musikk den ble servert, og for å være ærlig er det denne øvelsen som lettest skiller klinten fra hveten i mine ører.

Jeg fikk vel et klart inntrykk av at det var ved bruk av digitale innganger at Sony STR-DA3000ES virkelig fikk vise sine sterkeste sider. Ikke rent ulogisk heller, gitt receiveren sin digitale signalstruktur nesten helt fram til høyttalerutgangene.

Oppsummering
På den praktiske siden har Sony igjen levert en ES-receiver det står stor respekt av. Et par mangellapper for parvis delayjustering og fravær av pre-out (sistnevnte med gyldig legeattest) mer enn oppveies av øvrige glimrende egenskaper, der 2 sett 5.1/6.1-innganger må fremheves spesielt. Men selvfølgelig må leseren selv avveie hva som teller mest.

Er digital forsterkning fremtiden, eller bare en salgshype? Den store spenningen knyttet til lyden fra denne digitale receiveren er nå utløst. Og har samtidig skapt et nytt spenningsmoment. På sitt beste har STR-DA3000ES forbrutt seg mot uskrevne lover – surroundreceivere i denne moderate prisklassen er forpliktet til å spille musikken med slør. Hadde det ikke vært for at sløret faller trygt på plass innimellom, ville vi hatt med en sensasjon å gjøre.

Om det er digital forsterkning som gjør at denne receiveren tidvis spiller langt over sin klasse, blir ren gjetning. Det samme gjelder spørsmålet om det er økonomiske begrensninger i komponentkvaliteten som gjør at den av og til rives brutalt tilbake til sin skomakerlest, og i de dårligste øyeblikkene vel så det..

Og det er her det nye spenningsmomentet kommer inn i bildet – hva skjer når S-Master Pro rendyrkes i toppmodellen? Jeg vet det, men vil ikke si det – enda.

Kan så STR-DA3000ES anbefales? Jepp, i bøttevis! Men ikke ubetinget. Som alltid er det en god del individuelle prioriteringer som teller. Og i dette tilfellet vil jeg anta at personlige lydpreferanser og systemtilpasning betyr enda litt mer enn det vanligvis gjør for surroundeceivere.

Sagt med andre ord bør du ikke kjøpe denne receiveren uten å lytte til den først. På en annen side våger jeg påstanden at du ikke bør kjøpe noen annen surroundreceiver i denne prisklassen før du har lyttet til Sony STR-DA3000ES!