lørdag, 06 mai 2006 23:00

Sony DVP-NS9100ES

Skrevet av
Sony DVP-NS9100ES Sony DVP-NS9100ES

Forgjengeren til denne high-class spilleren fra Sony var en skikkelig godbit, som tilfredstilte både audiophile of videophile entusiaster med blikk for godt industridesign. Dessverre løp tiden etter hvert fra den, og en nykommeren tetter igjen hullene i spesifikasjonslisten. Men leverer den varene som forventes til denne prisen? Jeg har sjekket det.

 

 

Skrevet den 7.5.06, av Karl Erik Sylthe

På den utgående modellen DVP-NS999ES var det først og fremst digital videoutgang som var mangelvare etter hvert som tiden gikk. Dette er nå på plass på etterkommeren NS9100ES. Denne skal også kunne oppkonvertere til 720 Progressive eller 1080 interlaced på HDMI utgangen. Også på de analoge videoutgangene er det oppgradering på gang, med videoDACer som yter 14 bits/216 MHz, mot 108MHz hos forgjengeren. Og i praksis er det en glitrende videoytelse på min Infocus 4805. Stian karakteriserte bildene fra NS999ES som ”as good as it gets”, og uten at jeg da skal introdusere karakteristikken ”double as good as it gets”, kan jeg bare konstatere at dette holder i massevis for meg.

Selvfølgelig er også iLINK på plass på denne spilleren, to stk. av slaget. Med denne forbindelsen er det altså mulig å overføre SA-CD digitalt til en Sony-receiver. Eller til andre forsterkere som benytter denne overføringsstandarden, som kanskje ikke er helt så standard at man uten videre kan forutsi hvilke produkter som kan snakke sammen før de har forsøkt det.

Med iLINK sikrer man også en jitterfri (eller kanskje rettere jitter-nøytralisert) overføring av PCM, siden det er en to-veis forbindelse der drivverk kan slaves av klokka i DACen.

Faktisk veldig besnærende er det at du også kan ha funksjonalitetsstyring via iLINK, slik at riktig inngang automatisk blir valgt når du trykker på play-knappen på spilleren. Ikke bare latskap, når anlegget kanskje skal betjenes av hele familien.

Når man betaler nesten 16 store lapper for en DVD-spiller, er det veldig viktig at ikke bare ytelsen til spilleren er på høyden. For meg er det også avgjørende at man får den rette følelsen av å se på- og være i fysisk kontakt med produktet. Og her leverer DVP-NS9100ES varene. Riktignok er den ikke i stand til å matche den robuste utførelsen på de utgåtte rene CD-spillerne i Sony sin ES serie, men det er faktisk praktisk talt ingen som slår disse som gedigent drivverk, uansett fabrikat. Jeg eier en XA5SE selv, og har store problem med å kvitte meg med den som drivverk for CD-avspilling. På de mer moderne DVD-spillerne (og SA-CD spillerne for den del) er det en langt slankere plateskuff som ikke innbyr like sterkt til å benyttes som gardintrapp. Men likevel er det helt klart godkjent utførelse for en High-Class spiller her. Sofistikerte bevegelser på skuffen i kombinasjon med et drivverk uten hørbar mekanisk støy i en totalpakke som har en vekt farlig nær 10 kg. gir den helt riktige godfølelsen som gjør at det er gøy å sette på en sølvskive, uansett innhold.

Og designet? Linjeføringen er selvfølgelig en smaksak, men det er ikke til å komme fra at profilen har et unektelig funksjonelt aspekt. Funkis, mine damer og herrer, ekte funkis… Og når detaljbearbeiding og materialbruk også ligger på et høyt nivå, er det ikke til å unngå at sluttresultatet blir utmerket.

Glemte jeg å nevne fjernkontrollen, sier du? Slett ikke  - jeg utelot det med vilje, nå når vi hadde det så hyggelig…

Lyden av DVP-NS9100ES
Før jeg legger ut om mine egne erfaringer med lydgjengivelsen av NS9100ES, er jeg bare nødt til å berette om et underholdende vitnemål for denne spilleren. I Stereophile sitt nettbaserte AV-magasin hevdes det av testeren at han ikke var i stand til å skille NS9100ES lydmessig fra forgjengeren NES999ES ved avspilling av CDer. Be that as it may, men når han i samme avsnitt beretter om at han alltid benytter Lexicon sin Logic-7 algoritme for emulering av multikanls lyd ved avspilling av CD, forstår jeg jo hvorfor – denne algoritmen foretar en DA-konvertering før prosessering av signalet. Kunne han ikke heller sagt at han ikke har undersøkt det?

Ok. Nå blir jeg vel nødt til å vokte min egen sti ekstra grundig. Og heldigvis var det redaktør Stian som testet forgjengeren DVP-NS999ES her hos oss, så jeg slipper å gå ut på akkurat den grenen…J Derimot har jeg tenkt å begi meg ut på en annen syltynn gren, for i testperioden sammen med receiveren STR-DA7100ES foretrakk jeg faktisk å benytte analog tilkobling mellom DVD-spilleren og receiveren, til tross for at det burde være en no-brainer å sverge til digital forbindelse, siden signalet inn i STR-DA7100 blir konvertert uansett. Men saken er den at jeg opplevde en vanvittig dynamikk over de analoge utgangene, noe jeg ikke helt greide å dublisere via digital tilkobling til denne Sony-receiveren. Denne spruten i lydgjengivelsen minnet meg sterkt om det jeg opplevde med en dedikert CD-spiller fra Cyrus, CD6. Også Cyrusen hadde en livlig gjengivelse som gjorde at både Pop/rock og mer akustisk basert musikk ga fot over en lav sko. Men mens Gjengivelsen fra Cyrus CD6 ble noe hemmet av en nokså rufsete gjengivelse av enkelte lyriske passasjer i akustisk musikk, var ikke dette et fenomen på Sonyen. M.a.o. en klar seier på bortebane for DVD-spilleren fra Sony over en britisk CD-spesialist.

En sammenligning mellom DVP-NS9100 og DVD-spilleren Thule Space DVA250B digit II som jeg har hatt besøk av for kort tid siden, viser at det er noe forskjellig vektlegging mellom disse. Den engasjerte dynamiske gjengivelsen i Sonyen er erstattet med en ekstra sofistikert og glatt gjengivelse i Thulespilleren. Og det er vel egentlig opp til den enkeltes preferanser å avgjøre hva som passer best. Selv holdt jeg vel en aldri så liten knapp på Thule med mine egne preferanser mot Jazz og klassisk musikk, men jeg skulle vel gjerne hatt både i pose og sekk. Thule sin silkemyke gjengivelse i kombinasjon med dynamikken i Sonyen. Men til gjengjeld er jeg ikke i tvil om at Sonyen er å foretrekke på video, og personlig setter jeg langt større pris på at en spiller innehar kompetanse på SA-CD enn på DVD-Audio. Vel og merke hvis jeg er nødt til å velge…

På SA-CD var fornøyelsen enda større enn ved avspilling av CDer. Sone er forresten en av svært få produsenter som lar deg lytte til Multikanals SA-CD uten at dette går via en konvertering til PCM. Men det forutsettes at du ikke engasjerer bassmanager eller tidsforsinkelse for noen av kanalene – dette krever en prosessering som krever konvertering til PCM, selv for Sony.

Og DVD-NS9100 ga en svært tiltalende forestilling på referansedisker som Chick Corea sin ”Rendezvous in New York”, og den ferske ”When Lights Are Low” av Claire Martin på Linn Records ble presentert med en multikanlsgjengivelse som gir gåsehud. Og på førstnevnte utgivelse foretrekker jeg faktisk å engasjere avstandsinnstillingene, til tross for PCM-konvertering. Dette har nok med å gjøre med type innspilling, for Rendezvous in New York har en multikanalsmiks som krever presisjon i timingen mellom kanalene for å yte optimalt.

Men selv om dette var utsøkte saker i SA-CD, var ikke nivået helt oppe ved den dedikerte SA-CD spilleren SCD-XA9000ES fra Sony. Skulle for så vidt egentlig bare mangle, siden DVP-NS9100ES bare ligger på rundt halve prisen. Men modellnummeret kan få en stakkars dagdrømmer til å håpe at DVD-spilleren har opphevet tyngdekraften. Ikke denne gangen.

Rett produkt til feil tid?
En DVD-spiller i øvre prissegment har kanskje en begrense kundemasse i disse tider hvor høydefinisjons DVD er rett rundt hjørnet. Eller er det egentlig slik? 

Ingen tvil om at både Blu-Ray og HD-DVD kommer. Men kommer de med tyngde? Og kommer de for å bli? Ikke lett å svare på, og jeg kommer ikke engang til å forsøke.

Det jeg derimot har tenkt å gi et soleklart svar på, er at multikanals SA-CD er et lydformat for musikkutgivelser som er ideelt for forbrukernes  behov, og som slett ikke har behov for erstatning. En lydkvalitet som er i det minste god nok, selv for høy-audiofile mennesker, og som minst like viktig har de praktiske aspektene som gjør formatet til et colombi-egg med sine hybridmulgiheter og CD-style brukergrensesnitt. Så selv om det neppe er særlig trendy i 2006, vil jeg slå et slag for SA-CD som høyoppløsnings lydmedie. Og så kan man gjerne slå i hjel hverandre for å hindre at konkurrenten får gjennomslag som høydefinisjons video.

Derfor er jeg også av den oppfatning at Sony DVP-NS9100 har en soleklar plass i markedet selv etter at eventuelle HD-videospillere er lansert. Sofistikert lydgjengivelse fra både CD og SA-CD bør verdsettes, og er neppe noe du automatisk få kastet etter deg på enhver HD-spiller, selv i voksne prisklasser. Tror jeg…

Konklusjon
Dette er altså en DVD-spiller som spiller musikk så det gnistrer, og som leverer varene på video selv om du er kresen. Og så har den i tillegg et så tiltalende ytre at man neppe kan forvente noe bedre på denne siden av 20k-grensa.

Du kommer sent, Sony DVP-NS9100ES. Men du kommer godt!

Veil. Pris: kr. 15.900,-

Norsk importør: Sony Norge

Lest 5464 ganger
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Mer i denne kategorien « Sony DVP-NS999ES Sony DVP-NS905V »