Dette er konsertopptak fra Paris Jazz Festival, den 3 november 1989.
Konsertopptak fra Munchen, der det irriterende nok ikke er angitt nøyaktig datering.
En ren konsert-DVD, med opptak fra Jazzfestivalen i Montreal 1985.
Dette er den ferskeste av DVD-utgivelsene, og er en blanding av dokumentar og konsert.
I motsetning til de øvrige DVD-utgivelsene, er dette en ren dokumentar. DVDen tar for seg hele livsløpet til Miles (1926-1991).
Michael Camilo er ein av artistane som no har fleire plater omtalt her på audiophile.no. Det pleier å vere eit kvalitetsteikn, og eg kan seie med ein gong at det er det denne gongen òg. Førre gong leverte han ei god og variert jazzplate med ein jazztrio, men denne gongen er han heilt åleine...
Dette ferske albumet fra Claire Martin på Linn Records skiller seg ganske markant fra forrige utgivelse i min samling fra samme artist. Der ”Too Darn Hot” lett kan gis karakterstikken galla-jazz, er denne nyeste utgivelsen langt mer lavmælt og stillferdig.
70 år gamle James Cotton har spelt munnspel sidan han var seks år, vore profesjonell musikar i over halvt hundreår og gir framleis ut plater. ”Baby, don’t you tear my clothes” er den foreløpig siste, og den kom ut i fjor. Det er ikkje mange som kan vise til ei like lang karriere som Cotton. Spørsmåla blir jo då naturlegvis om han framleis heng med, og om han har noko nytt å tilføre musikken...
Hybrid SACD - EMI-7243 -5821362
30-års jubileumsutgaven på hybrid SACD. NB: CD-laget er dynamisk komprimert --> lytt til SACD-laget!
Når eg tenkjer på jazztrio med gitar, saksofon og trommer, går assosiasjonane mot frisk bop-jazz, melodiøse, kule riff og heftige improvisasjonar. Når det gjeld den siste plata til Paul Motian, stemmer lite av dette. Rett nok snakkar me om den same besetninga, men albumet ”I have the room above her” inneheld ikkje ein takt med klassisk jazz. Her er det moderne, roleg og melankolsk som er stikkorda.