fredag, 16 oktober 2020 22:16

FILMANMELDELSE: The trial of the Chicago 7. Og linken til bandet Chicago

Skrevet av

Nei, dette er ikke en inkvisitorisk anmeldelse av Chicago VII, bandet Chicago sitt syvende studioalbum. Den anmeldelsen har jeg allerede publisert for en god stund siden, og det ble på ingen måte noen rettsak. Men likevel er det en uløselig kraftig link mellom denne blodferske dokumentarisk baserte filmen og et annet av Chicago sine album – Chicago Transit Authority.

Da jeg så en teaser for denne Netflix-filmen på Youtube for en måneds tid siden var det umiddelbart en lyd som skar gjennom. Det var et taktfast rop fra en demonstrerende folkemengde som ropte «The Whole World is Watching, The Whole World is Watching». Og etter en kort tid demret det for meg at dette var noe kjent, og at det var et «riff» fra en legendarisk blåserrekke som var lagret i min musikalske underbevissthet sammen med disse taktfaste ropene.

Men la oss først ta et blikk på filmen og hva den dreier seg om. Filmens bakteppe var hendelser i byen Chicago den 29. august 1968. Det skulle avholdes et nominasjonsmøte i det demokratiske partiet der det lå an til at Hubert Humphrey skulle nomineres som presidentkandidat. En gruppe studenter som naturlig nok på den tiden var i opposisjon til krigføringen i Vietnam mente at Humphrey var omtrent like ille som Nixon, og dro fra New York City til Chicago for å protestere.

Protestene utviklet seg til voldelige konfrontasjoner mellom politi og demonstranter, og jeg har registrert at det er ulike oppfatninger av hvor partisk filmen fremstiller den etterfølgende rettssaken der 7 av de som fremsto som ledere for demonstrantene var. Og for meg er det ikke viktig å trenge til bunns i den objektive sannheten om dette. Den får jeg trolig aldri servert på et sølvfat uansett.

Glitrende historiefortelling

Det som derimot er vesentlig, er at dette er glitrende historiefortelling, fra en epoke i USA`s historie. Jeg trenger neppe å minne om at året 1968 er uløselig knyttet til begrepet 68`er, og dette er en av utallige hendelser som gjorde 1968 til den epoken den var, og som mange av oss har et forhold til.

Innnledningsvis har filmen en ganske betydelig grad av farse, og den fremstiller også en rettssak som helt åpenbart er en farse og en politisk rettssak. Men etter hvert blir det mer alvorlige undertoner i filmen, og en del av filmens skuespillere briljerer i sine respektive roller.

Sacha Baron Cohen spiller en av hovedmennene bak demonstrasjonen, og er filmens aller beste skuespiller. Han balanserer hårfint mellom å være en ikonisk nærmest karikatur av en ur-68er, og en magisk skikkelse som aldri levner tvil om at han mener blodig alvor bak de bitende ironiske kommentarene og handlingene i rettssalen. Han er også den som får filmen til å balansere fantastisk mellom komedie og blodig alvor.

En annen figur det er lett å overse er Joseph Leonard Gordon-Levitt. Han gjør en utmerket jobb i å spille en litt lavmælt aktor her, en figur som etter hvert åpenbart sliter litt med å akseptere den åpenbart urimelige og partiske dommeren i rettssaken, men uten at det på noen måte blir overspilt..

Chicago Transit Autority

 
Jeg viste innledningsvis til bandet Chicago, men på den tiden var de egentlig registrert som Chicago Transit Authority i folkeregisteret, det samme som deres først album, dobbelt-LPen som jeg skrev om for noen år siden under temaet Chicago på en søndag. Og side 4 på dette albumet starter med låten Prologue, August 29, 1968, og fortsetter med Someday (August 29, 1968).

Jeg har ikke reflekter særlig over denne låten tidligere, men det er selvfølgelig den samme hendelsen som refereres i Chicago sin låt, der disse taktfaste ropene går over i et magisk blåserarrangement som få andre enn Chicago kan ta etter dem i det låten går sømløst over i Someday (August 29, 1968). Disse ropene antas å være autentiske opptak fra demonstrasjonen, og fader kort inn igjen et par minutter ute i Someday før de fader ut igjen.

I tillegg til at dette er et eksempel på at verden ikke er så stor som man skulle tro, er det kanskje minst like interessant å reflektere over at det er en lærerik påminnelse om hvilket ståsted bandet Chicago kommer fra. Det er det fort gjort å glemme etter hvert som 60- og 70-talls Chicago fadet ut.

Vi koster på oss den resiterende teksten i Prologue, August 29, 1968 før vi forlater dette en gang så strålende rockebandet med en blåserrekke:

If we're going to jail, man, like, let's go
All we'll do is move forward
And if they lock us up
We knock it off
And God give us the blood to keep going
Let's go!

(Demonstrators)
Let's go!

(Policeman)
Get out of here!

(Demonstrators)
The whole world's watching
The whole world's watching
o.s.v.

Tilbake til filmen

Vi skylder leserne å gjøre oppmerksom på at filmen har 4k med HDR i Dolby Vision.  Lydsporet er i 5.1, og release på Netflix er 16.10. 2020.

Jeg er i det åpenbart rause hjørnet når jeg triller til en sekser på terningen, og innrømmer glatt at det kan være linken til Chicago Transit Authority som bidrar til rausheten. Men noen fordeler skal man ha når man er diktator over terningen…

 

Lest 211 ganger Sist redigert lørdag, 17 oktober 2020 11:23
Karl Erik Sylthe

Webredaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.