Handlingen i denne fire episoders miniserien er i utgangspunktet lagt til et ortodokst jødisk miljø i Williamsburg i Brooklyn – NYC. Et arrangert ekteskap forordnet av en klassisk matchmaker viser seg å ikke bli så vellykket som den nære slekt hadde forhåpninger om. Og i de kretser blir verdien av et ekteskap målt i antall barn. Eller mangel på det samme.

Etter hvert tar de uforløste forventningene overhånd for den 19 år gamle Esty, og hun samler sammen noen papirer som sier at hun er berettiget til å søke tysk statsborgerskap. Hun flykter til Berlin, hvor hun i sin tilbakeholdne sjenanse likevel ganske fort snubler over en vennegjeng i musikermiljø som aspirerer til en karriere i Berlin Philharmonic Orchestra.

Med den ortodokse ektemannen og hans fetter er på jakt etter Esty blir vi involvert i et drama som er overraskende engasjerende. Overraskende – fordi dette dramaet egentlig er passe lavmælt, til tross for en fetter som er energisk nok i sin jakt. Men dette handler mer om involvering og engasjement enn om høy spenningsfaktor, og serien byr på mange troverdige og velnyansierte rollefigurer med tilhørende skuespillere.

Jeg hadde en forventning om at det kanskje kunne bli en utfordring å se ferdig denne serien, men den forventningen ble langt fra oppfylt. Fire episoder ble slukt overraskende kjapt, og etter lot til og med et spørsmålstegn eller to. Og et par overraskende vendinger i siste episode styrker opplevelsen av en velkomponert serie med gode gatescener fra Brooklyn og Berlin, selv om Esty ikke er på langt nær like sprudlende og utadvendt som Nora var i Lise Fjeldstad sin inkarnasjon.