Ensemble Ernst – Xtended Heart & Unheard Herbs
Ensemble Ernst er et av de virkelig spennende samtidsmusikkensemblene vi har i Norge, og mitt tastatur har krysset ensemblet ved et par anledninger tidligere i senere tid. Vi snakker da om Julian Skar sin utgivelse Exaust/Renew for et drøyt år siden, utgitt på Aurora. Og ikke minst den utsøkte BUT utgitt på Lawo, som ble kåret til årets plate i Audiophile.no.
Også denne gangen er det en utgivelse på Lawo, med den underfundige tittelen Xtended Hearts and Unheard Herds. Her er det fire verk av fire forskjellige komponister.
Og vi starter med det første verket som også er det lengste, og kanskje også det aller mest spennende. Det nesten 22 minutt lange On the Guarding of the Heart er komponert av den serbisk-svenske 44 år gamle komponisten Djuro Zivkovic, som ble født i Beograd, men har bodd i Stockholm siden årtusenskiftet. Det er mye spenning, dynamikk og innimellom også dramatikk i musikken, som egentlig ikke er særlig vanskelig tilgjengelig til tross for nyskapende elementer. Kanskje albumets aller mest fascinerende komposisjon, som blir forsterket av en flott lyd, dynamisk og krystallklar lyd.
Der Zivkovic sin komposisjon gir meg litt urbane, kanskje tekniske assosiasjoner er det natur som dominerer norske Ragnhild Berstad sin komposisjon xtendõ. Kanskje er det en seterstøl som dukker frem der bak vokalen som mengder seg med andre fjellyder, eller kanskje skjer det bare i mitt hode? Det spiller egentlig ingen rolle – valget er mitt. Og ditt.
(herd)STUDY har en besynderlig tittel, og fengsler fra første takt med repetitive, litt urovekkende klanger. Det er vanskelig å unngå å få assosiasjoner til den minimalistiske giganten Steve Reich i denne komposisjonen av Jan Martin Smørdal fra Horten, som også er medgrunnlegger av Ensemble neoN – et ensemble jeg også har på CD-spilleren disse dager med en langt mer krevende utgivelse enn Xtended Heart & Unheard Herbs. Uansett er (herd)STUDY en heftig konkurrent til On the Guarding of the Heart i kampen om albumets mest spennende låt.
Og så må vi for all del ikke forbigå Jan Erik Mikalsen sin Jeger, eller Gammel Jegermarsj som den heter før den har gått gjennom Mikalsen sin ekstreme, og ikke rent lite morsomme forvandling. Mitt forrige musikalske møte med Kristiansunderen Jan Erik Mikalsen var med den flott utgivelsen SAAN på Aurora. Denne gangen må vi vel tillate oss å si at det dreier seg om en slags rekomposisjon med glimt i øyet. For den gamle jegermarsjen som vi ellers opplever i stram figur på i et 17.mai-tog, eller der omkring, fremført av stedets jente- og guttekorps, høres her ut til å bli fremført av en lirekasse. Eller en duracell-kanin der det er like før batteriene går helt tom – utmattet og sliten av å ha spilt hele dagen og halve kvelden i dette evindelige toget. Og for liksom å understreke det poenget dør musikken brått før melodien er i mål. Fantastisk!
Lyden på Xtended Heart & Unheard Herbs er gjennomgående utsøkt, og bidrar til at albumet kåres til ukens album!
Les mer om Xtended Heart & Unheard Herbs hos Lawo
Chick Corea & The Spanish Heart Band – Antidote.
Dette albumet fra jazzgiganten Chick Corea har en åpenbar referanse til et av hans album fra 70 tallet – den doble LPen My Spanish Heart. Her ble hans spanske tilbøyeligheter eksponert fullt ut i et stort sett akustisk oppsett, et oppsett som også inneholdt en blåserrekke og en strykergruppe. Men også i hans band på 70-tallet Return To Forever var det innslag av jazz med klart spansk aksent, der klassikeren Spain er den mest udiskutable.
The Spanish Heart Band består av 8 musikere, og også denne gangen er det meste av musikken akustisk. Jeg ser da bort fra noen kjærkomne innslag på synth med minimoog-sound, og heftig bruk av pich-bend på en måte som gir en umiskjennelig Corea-signatur.
I tillegg til disse åtte musikerne er det et par vokale innslag. Ruben Blades synger på My Spanish Heart, mens Maria Bianca synger på den kanskje mest tradisjonelle spanske låten - Desafinado.
Musikken på Antidote har ikke landet særlig langt fra stammen, som åpenbart er My Spanish Heart. For oss som verdsetter det 70-tallsalbumet som et av Chick Corea sitt aller beste album gjennom tidene, er det selvfølgelig en veldig god nyhet. Og selv om det musikalske slektskapet er åpenbart, er det en tilstrekkelig musikalsk fornyelse til at det likevel blir interessant.
Lyden på den digitale versjonen av dette albumet som også utgis på LP er bare litt over pari, noe som får sekseren på et ellers strålende albumet til å vakle litt, og gjør at tittelen «Ukens album» glipper på målstreken.
Les mer om The Spanish Heart Band hos Chick Corea
Per Mathisen - Sounds Of 3 Edition 2
Bassisten Per Mathisen har en tendens til å dukke opp på trioutgivelser, men samtidig dreier det seg sjelden om det vi assosierer med ordinær triojazz. Det er ofte litt rocka, groovy jazz.
På utgivelser under vignetten Sounds of 3 skulle man kanskje tro at det er en permanent trio, men der må man forandre oppfatning. For fremdeles er det bare Per Mathisen som er forutsigbar. På den første Sounds of 3 utgivelsen som ble innspilt for ca. 4 år siden hadde han fått med seg Frode Alnes og Giraldo Piloto på en veldig flott og dynamisk utgivelse.
På Sounds of 3 Edition 2 er det en helt annen besetning, som selvfølgelig også gir en helt annen dynamikk. Ulf Wakenius er en av de aller største svenske jazzgitaristene, og var blant annet medlem av Oscar Petersen sin siste kvartett. Han har en veldig annerledes musikalsk profil enn den litt mer rocka Kristiansunderen Frode Alnes. Gary Husband er kanskje ikke fullt så profilert som Wakenius i Norge, men har spilt med et skremmende kobbel av musikalske giganter, som McLaughlin, Billy Cobham, Alan Holdsworth, Jack Bruce og Gary More. Og som sessionmusiker har han en enda lengre liste med minst like prominente musikere han har spilt med.
På denne utgivelsen opplever jeg at det er Ulf Wakenius som er den mest toneangivende. Han har en spesiell sound, og også en særegen spillestil som de to andre musikerne lar dominere. Men likevel er det en ganske stor musikalsk spennvidde i materialet. Til en viss grad har dette med å gjøre at Per Mathisen veksler mellom fretless og vanlig el-bass, og også kontrabass. Men hele veien trenger hans distinkte spillestil gjennom.
Om dette er på høyden med- eller bedre enn den første Sounds of 3? Det er en helt umulig vurdering. Først og fremst er det veldig annerledes, og det i seg selv er en kvalitet.
Flott musikk med bra lyd er det uansett, og en av favorittlåtene er Lines for Oscar, som selvfølgelig er signert Ulf Wakenius.
Les mer om Sounds of 3 Edition 2 hos Losen records
VASSVIK – Gákti
Torgeir Vassvik er en veldig spennende og fascinerende musiker fra Gamvik. Og noe av det mest fascinerede er at musikken endrer karakter for hvert nytt album. Det har nok sammenheng med at han stadig søker nye samarbeid, og at musikken blir sterkt influert av de han samarbeider med.
Debutalbumet Sáivu var et samarbeid med Arve Henriksen, og bar musikalsk sterkt preg av det. Og da er det underforstått at det blir et veldig spenstig resultat, med en kombinasjon av Torgeir Vassvik sin joik og strupesang, og spilling på tromme. Og også det neste plateprosjektet Sápmi, som kom tre år etterpå er veldig spennende, og også ganske forskjellig fra debutalbumet. Her samarbeidet han med samtidskomponisten Jan Martin Smørdal – komponisten av (herd)STUDY på ukens album med Ensemble Ernst.
På Gakti er det enda en gang helt nye samarbeid på gang. Her driver Torgeir det som omtales som Avant-Garde Joik – et begrep jeg umiddelbart adopterer, spiller Frame Drum, gitar og litt av hvert. Han har fått med brødrene Rasmus og Hans P. Kjorstad på hhv oktavfiolin og fiolin. I tillegg står Audun Strype for Sound Design.
Med min egen beskrivelse ovenfor ville jeg vært veldig overrasket over førsteinntrykket av åpningslåten – sterkt bluesinspirert musikk, som kunne vært introen til en låt av John Lee Hooker eller innover der. Med noe som etter hvert viser seg å være joik. Eller da Avant-Garde joik. En veldig medvirkende faktor til dette førsteinntrykket er nok at Torgeir Vassvik sin gitar har en temmelig bluesy sound, fremkalt av Vassvik selv, i tillegg til at hans raspende stemme noen ganger kan gi assosiasjoner til amerikanske bluessangere. Og de to strykerne kan gi like sterke assosiasjoner til amerikansk roots-musikk som til norsk folkemusikk. Og når alt dette blir kombinert med det som uansett er kraftige samiske røtter må det bare bli litt magisk innimellom.
Det er likevel en veldig stor spennvidde i musikken, noe som gir en ekstra kvalitet til denne flotte utgivelsen fra VASSVIK. Jeg ser med spenning frem til VASSVIK sitt neste musikalske trekk!
Les mer om Gákti hos Heilo
Kvarts - To tiår
Jeg har skrevet om en del utgivelser med kraftige folkemusikkelementer den siste tiden. Men de aller fleste av disse har vært en slags hybrid, der folkemusikk møter enten vise, jazz eller noe annet.
Med kvarts sin utgivelse to tiår er det litt annerledes. Her er det mer nærliggende å benytte merkelappen ren folkemusikk – men folkemusikk i litt moderne tapning. For her er det ganske tradisjonell dansefot som gjelder, selv om arrangementene kan være litt nyfrisert her og der.
Men før vi går for langt inn i musikken tar vi en kjapp gjennomgang av orkesteret. Denne kvartetten består av Jo Asgeir Lie på trekkspill, og Øystein Rudi på fele og hardingfele. Tom Willy Rustad spiller kontrabass, gitar, torader, seljefløyte og munnharpe, mens Erlend Styve spiller gitarer. De har holdt på i over 20 år, siden 1998.
Det er svært velspilt musikk på To Tiår, der låtene Ullestad, Hallibakken og Rygg er blant de med mest moderne drakt, og kanskje også blant mine favoritter.
Og apropos Hallibakken – denne låten har fått navn etter Tor Magne Hallibakken, lydteknikeren som har fulgt Kvarts i 20 år, og som har et lydstudio på Svenkerud der plata er innspilt. Hallibakken har også vært lydmester for en annen ny innspilling som har surret på CD-spilleren min i det siste, med Mari Midtli utgitt på Heilo.
Flott utgivelse med folkemusikk i passe moderne drakt!
Les mer om To Tiår hos Kvarts