For ca. et år siden lanserte Usher den nye ML-serien. Med denne modellen hadde de ambisjoner om å skape et mer kostnadseffektivt alternativ til de mer ultimate modellene i høyere prisklasser, som for eksempel TD-10 som vi fikk en grundig presentasjon av på siste høsts Hortenmesse, og som var min skribentkollega Stig Arne sin favoritthøyttaler under messen.

For å kunne oppnå en betydelig kostnadsreduksjon har de gjort forskjellig grep, som en enklere kabinettkonstruksjon, og å gå bort fra de velig påkostede diamantbaserte konstruksjonene i diskanten. Dermed kunne de presentere to nye modeller i denne nye serien i fjor vår, der minstemann ligger rundt hundre tusenlapper lavere enn TD-10, avhengig av finish på kabinettet. ML-serien består av to modeller med treveiskonstruksjon – ML-801 og ML-802

Usher ML-801

ML-801 er en treveishøytaler med tre elementer som rager totalt 116 cm over bakken. Den erstatter den tidligere modellen Usher CP-8571.

Og hvis vi starter i toppen er det benyttet en helt ny diskantdriver som med sine 1¼-tommer er noe større enn vanlig, og derfor også deles litt lavere enn det som er typisk for en diskant. Og selv om det i denne diskantdriveren er lånt teknologi fra Diamond DMD tweeterdesign, er det her helt nye materialer som er tatt i bruk sammenlignet med toppmodellene. Magnesiumlegering er kjent for å kombinere lav vekt med høy styrke og stivhet, og har i tillegg bidratt til å redusere kostnadene i forhold til de diamantbaserte konstruksjonene.

Magnesium finner vi også i den fem tommer store mellomtonedriveren, men her i en kombinasjon med Lithium i en Magnesium-Lithium legering. Dette er en nyvinning for Usher, og det er første gang de benytter det i en ren mellomtone.

I bunnen finner vi en 8-tommer, som for øvrig er en dobbel 8-tommer i storebror ML-802. Driveren er en hybrid karbonfiber-konstruksjon, som kombinerer papirets letthet med karbonfiberets stivhet.

Delefrekvensen mellom bass og mellomtone er plassert ved 380 Hz, mens mellomtone og diskant deles ved 2.100 Hz. Og så har jeg vel glemt å fortelle at dette er en bassreflekskonstruksjon, der bassporten har en noe uvanlig avlang, rektangulær utforming der den er plassert nederst i fronten.

ML-801 har en oppgitt følsomhet på 87dB, mens ML-802 øker dette til 90dB. Nominell impedans på ML-801 er oppgitt til 6 ohm, mens frekvensrespons (-3dB) er oppgitt til 28 Hz til 38 kHz

Kabinett

Og selv om det er foretatt betydelig forenklinger i kabinettkonstruksjoner sammenlignet med den betydelig mer påkostede TD-serien, er det også her en avansert konstruksjon, muliggjort av CNC-maskin som blant annet foretar de tredimensjonale utfresingene for driverne. Disse utfresingene fungerer både som en liten waveguide for diskanten, og for å ivare ta en lineær dybdeplassering av de tre elementene. Frontbaffelen har også en bølget utforming som er muliggjort av en teknikk som så sine første stadier for bortimot hundre år siden av arkitekter og møbeldesignere som Alvar Aalto som utforsket mulighetene med tynne finerlameller og nedfukting av tre, som for Aalto sitt vedkommende stort sett var bjørk.

Men selv om mange av disse designelementene er begrunnet i akustisk design, har selvfølgelig kabinettet også en betydelig verdi som interiørkomponent. Høyttalere i denne prisklassen skal være et positivt innslag i det rommet de er plassert i, og her kommer overflatebehandling og finish også sterkt inn i bildet. ML-810 kommer i to ulike treslag – Macassar Ebony og Valnøtt. Og så kan du velge om du vil ha med- eller uten pianolakk, etter at du har blitt gjort oppmerksom på at pianolakken øker prisen på ML_801 med 15.600,-. Den sorte baffelen har også Highgloss finish, og på toppen av kabinettet finner vi en glassplate.

Og i bunnen under bassporten finner vi aluminiumsben på et stativ som kommer i en separat pakke, men som er inkludert i prisen. På baksiden finner vi selvfølgelig høyttalerterminalene, som i dette tilfellet er doble terminaler for enten biwiring eller biamping. Disse terminalene er av høy kvalitet og finish, og er plassert på en plate som er forsenket i kabinettet.

Jørgen opplyser at disse høyttalerne har hatt an av de største endingene i en lang innspillingsperiode. Selv etter 100 timer har det skjedd endringer i gjengivelsen.

Utprøvingen

Med en vekt på over 50 kg på sokkelesten pr. høyttaler er det noen praktiske hensyn som må tas hvis du foreta en utprøving et høyttalerpar av dette kaliberet. Du kan selvfølgelig trosse alle velmente råd fra din personlige kiropraktor, og frakte disse 52 kg tunge høyttalerne hjem. Eller du kan innse at det er langt mer praktisk å teste dem ut hos importør og forhandler, selv om det unektelig gir noen begrensninger.

Nå er det langt fra første gangen vi presenterer rapporter fra lytteinntrykk hos forhandler eller importør, men da har det alltid vært i form av nettopp det – et kort inntrykk der vi ikke gjør et forsøk på å gi en form for konklusjon for produktet.

Det er første gang dette blir gjort med en såpass stor grundighet at vi forsøker å gi en slags konklusjon på produktet. Og det som har gjort det mulig er at jeg tilbrakte en halv dag hos Jørgen i daCapo Hi-Fi, og tok med medbrakt streamer og ikke minst min obligatoriske testløype som spilleliste - denne gangen i form av en Qobuz-versjon.  Og det er denne spillelisten på 40-50 spor som benyttes i alle mine tester, og som i stor grad består av musikk jeg har lyttet til i en årrekke som gjør at jeg kan få en god sammenligning av disse Usher-høyttalerne med andre oppsett jeg har testet. Og så er det selvfølgelig også en ukjent faktor at alle de andre komponentene med unntak av den digitale delen av streameren er X-faktorer, så denne metoden hadde ikke fungert med andre komponenter enn høyttalere som tross alt er dominerende i et oppsett.

Oppsettet:

Og da er det på tide å presentere resten av dette oppsettet, som ble håndplukket av Jørgen i daCapo for å gi optimal elektronikk for denne utprøvingen. Han mener også å ha utbalansert noen av særegneskapene i et par av komponentene, sånn at resultatet skal være mest mulig nøytralt.

Vi starter med DAC, som er en Naim ND5 XS. Det var egentlig plan A å benytte denne også som streamer, men jeg fikk litt utfordringer med å koble meg opp til denne streameren via det lokale nettverket. Derfor ble den Bluesound Node 2i som jeg forutseende nok tok med som backup benyttet som ren streamer, og signalet tappet via coax digitalutgang med en Audioquest kabel til digital inngang på Naimen.

Derfra gikk signalet via Usher MN-800 signalkabler til en Ear 912, en analog rørbasert forforsterker som Rudi testet for nesten ti år siden i Audiophile.no. Dette er en forforsterker som er kjent for å ha en veldig god RIAA innebygget, noe Rudi har benyttet seg av i flere av sine vinylrelaterte tester.

Fra EAR 912 ble signalet oppkoblet med en klassisk AW120 fra Electrocompaniet via kostbare Audioquest signalkabler. Kablene ble på slutten av testeløypa byttet ut med et par rimeligere XLR signalkabler til en brøkdel av prisen med godt resultat. Og Aw120 sendte signalet videre til høyttalerne med et sett XLO Signature 3.

Og de egenskapene i oppsettet jeg omtalte lenger oppe som Jørgen mente å utbalansere er en anelse varmt fokus i DACen i Naim ND5 XS, som han mener blir delvis eliminert av den gode oppløsningen i EC AW120. Dette hadde jeg i den aktuelle utprøvingen ingen mulighet for å ha en selvstendig oppfatning om – jeg måtte ha tillit til at helheten i oppsettet utgjorde en nøytral og velbalansert helhet.

Høyttalerne ble plassert 55cm fra bakvegg, og uten toe-in. Sistnevnte vet jeg ville gjort kollega Stig Arne lykkelig – han er allergisk mot toe-in, uavhengig av hvilken høyttaler det spilles på. Mens jeg selv har en litt mer pragmatisk tilnærming til temaet, og prøver gjerne ut ulike vinklinger.

Testløypa

Jeg har tviholdt litt på testløypa som opprinnelig ble opparbeidet i TIDAL, selv om jeg nå bruker Qobuz omtrent like mye. Denne gangen valgte jeg å ta i bruk en Qobuz-versjon av testløypa, siden jeg var usikker på om det ville bli brukt en DAC med MQA-kompatibilitet hos daCapo Hi-Fi. Det ga samtidig behov for å fjerne noen av sporene i testløypa, siden de ikke er tilgjengelig i Qobuz. Det er i hovedsak snakk om litt tilårskomne spor fra KKV. Men hovedingrediensene i testløypa er fremdeles på plass, og inneholder 4 og en halv time med musikk.

Da spiller vi musikk:

Standard testløype – Qobuz versjon

1. Øyvind Kristiansen, Jonas Kilmork Vemøy. Forsaken – Hymns of Compassion
   Autoritær bass. På denne avspillingen legger jeg ekstra merke til de dype pianotonene. Beate Lech sin vokal er fri for sibilanter, og gjengis flott.
2. Odin Staveland. Parade – Sillajass
   Tung og autoritær bass. Ellers veldig åpen gjengivelse med en god porsjon råhet som denne innspillingen skal ha.
3. Erik Friedlander. Bohemia After Dark – Oscalypso
   Varm klang, men uten at det går ut over presisjonen. Godt perspektiv, med god bredde og dybde.
4. Nigel Kennedy. Vivaldi: The New Four Seasons: Summer: 8 Fear – Vivaldi: The New Four Seasons
   Låter flott i de rolige passasjene, og overraskende pent også i passasjene med vreng. Men får samtidig godt frem forvrengningen som er lagt inn i opptaket.
5. Louis Armstrong. St. James Infirmary – Satchmo Plays King Oliver
   Utrolig og flott holografi, kombinert med fin og varm klangbalanse. Louis sin vokal har mye varme, og trompeten har en behagelig klang, der den på andre oppsett kan ha et snev av hardhet.
6. Arild Andersen. Patch of Light – Hyperborean
   Veldig fin klang i strykerne kombinert med fin oppløsning der instrumentene skilles godt fra hverandre.
7. Arild Andersen. Hyperborean – Hyperborean
   Arild sin bass utrolig presis, og med stor autoritet. Også Paolo Vinaccia blir fint og luftig gjengitt.
8. Frank Zappa. Rubber Shirt – Sheik Yerbouti
   Veldig bra gjengitt. Og litt varmt. Jørgen spiller inn fra sidelinjen at bassen ligner på Jaco Pastorius.
9. Frank Zappa. Debra Kadabra – Bongo Fury
   Dette er et krevende spor som ML-801 takler veldig bra. Veldig god klarhet, uten at det blir maskert.
10. Frank Zappa. The Purple Lagoon – Zappa In New York
    Vanvittig stort lydbilde i introen, og det fortsetter utover. Bassen er enormt bra i partiet som kommer ved ca. 1.30, og også resten av sporet. Saksofonen briljerer også
11. David og Susanna Wallumrød. Chelsea Hotel – Chelsea Hotel (Live)
    Fin varm klang, og ren vokal. Elpianoet strekker dypere enn vanlig.
12. Helene Grimaud. Silvestrov: Bagatelles I – XIII: Bagatelle I – Memory
    Veldig luftig og fin klang med veldig god dybde. Ekstra varme i Helene sitt flygel.
13. Jan Garbarek. Mission: To Be Where I Am – It`s OK To Listen To The Grey Voice
    Veldig distinkt bass.
14. Jethro Tull. My God – Nothing is Easy
    Krevende spor, men blir taklet utmerket av ML-801. Fin klang i Ian Anderson sin vokal og akustiske gitar. Låter litt hardt når the going gets tuff – det gjør dette sporet alltid.
15. Jimi Hendrix. Red House – Hendrix In The West
    Veldig bra perspektiv. Bassen til Noel Redding er ekstremt bra.
16. John Abercrombie. Red And Orange – Timeless
    Synthbassen blir veldig presist gjengitt, uten å være overdimensjonert.
17. John McLaughlin. Every Tear From Every Eye – Electric Guitarist
    Bassen tilkjennegir seg mer enn normalt på dette sporet.
18. Joni Mitchell. Overture / Cotton Avenue – Don Juan`s Reckless Daughter
    Bassen ekstrem, men likevel behersket. Øker til det nesten absurde mot slutten før Joni kommer inn igjen. Også fin balanse i Joni sin vokal og gitar.
19. Kari Bremnes. Kanskje – Det Vi Har
    Enormt bra bass, og også vokalen til Kari fungerer bra. Veldig stort perspektiv med god bredde.
20. Kari Bremnes. Like før dagen går ned – Og så kom resten av livet
    Også her er bassen dominerende, og med høy presisjon. Men også resten av frekvenspekteret gjengis godt, og med god varme og presis plassering av Kari sin vokal.
21. Keith Jarrett. For Miles – Bye Bye Blackbird
    Fin klang i pianoet til Keith Jarrett, og bassen til Gary Peacock gjengis flott.
22. Sigmund Groven, Knut Buen. The Sound of Telemark – Myllargutens Bruremarsj
    Den ekstreme akustikken blir veldig bra gjengitt Med ML-801
23. Ketil Bjørnstad. Moren – Sunrise
    Her er det helheten som tar oppmerksomheten, sammen med Edvard Munch sin beskrivelse av trapperommets dynamikk.
24. Ketil Bjørnstad. Sylvelines Hus – Berget Det Blå
    Litt slank klang på denne innspillingen, men gjengivelsen med ML-801 er mye bedre enn på oppsett flest. Det ekstreme stereoperspektivet beholdes selvfølgelig, mens Arild sin bass er All Time Deep og presis.
25. Leonard Cohen. Happens To The Heart – Thanks For The Dance
    Leonard Cohen sto i rommet, med sin dype, raspende stemme.
26. Lynni Treekrem. Sjalu Type – Storm
    Veldig bra fremførelse. Dypt, rått og raspende der det skal være.
27. Mari Boine. Chasing Myself Into Reality – See The Woman
    ML-801 har veldig god kontroll over krevende bass.
28. Marianne Baudouin Lie. Many Thousands Gone – Atlantis, Utopia And Ulvedrømmer
    Ekstremt flott klang i celloen til Marianne. Også godt perspektiv.
29. Mats Eilertsen. Endless – Reveries and Revelations
    Ekstremt
30. Beyoncè. DONT HURT YOURSELF – LEMONADE
    Dette låter så rått som det skal, og med god kontroll i bassen.
31. Radka Toneff. The Moon Is a Harsh Mistress - Fairyytailes
    Praktfull gjengivelse av Radka med piano. Det beste jeg har hørt av dette opptaket. Enormt rom, og veldig fin klangbalanse.
32. Erlend Apnaseth Trio. Vake – Lokk
    ML-801 holder uvanlig god kontroll på begivenhetene.
33. Angermanlandsmorgon – Past Present Future
    Magsik gjengivelse, og klokkerent.
34. Maria Joao – Mario laginha. Horn Please – Cor.
    Veldig stemningsfull morgenstemning praktfullt gjengitt.
35. Maria Joao. We`ll Be Just Begining – Undercovers.
    Refrenget låter hardt også på ML-801, og det måtte det vel også gjøre. Men likevel omtrent bestenotering i forhold til andre oppsett.
36. Piano – Live in Oslo.
    Spooky perpektiv, og fin klang
37. Billie Eilish. Your Power – Happier Than Ever
    Praktfullt gjengitt på ML-801. Bass med en sjelden autoritet, god gjengivelse av mikrodetaljer, og ellers en fin klangbalanse. Beste gjengivelse av Your Power jeg har opplevd.
38. Marc Johnson. Jazz Freedom Dance – Overpass
    God gjengivelse, men kanskje uten å utmerke seg like mye som mange andre spor i denne testløypa.
39. Irmin Schmidt. Klavierstuck I – 5 Klavierstucke
    Luftig, med godt perspektiv. Flott dypbass i de ekstreme bassnotene
40. Jeff Reily og Peter Anthony Togni. Ave Verum – Blackwood
    Voldsom mikrodynamikk og autoritær gjengivelse i dypbassen.

Link til spillelisten i Qobuz finner du her

Litt vinyl

Etter den obligatoriske testløypa ble det også tid til en liten runde med noen smakebiter med vinyl. Her ble det benyttet en Dr. Feikert Woodpecker påmontert en Sumiko Blue Point MC med high output.

Med Janis Ian sin Breaking Silence fra 1993 ble det demonstrert ekstrem bass med omtrent like ekstrem dynamikk. Og Usher ML-801 hang selvfølgelig bokstavelig talt med på notene.

Belonging fra 1974 med Keith Jarrett og Jan Garbarek med god hjelp fra Palle Danielson og Jon Christensen er litt mer musikk i min gate, i hvert fall når det blir gjengitt så suverent bra som det ble via dette oppsettet det siste ord selvfølgelig kom fra ML-801.

Vinyl økta ble avsluttet med en vanvittig bra innspilling av en lenge ukjent symfoni av Mozart, som antas å være skrevet i 1765 da Mozart var 9 år gammel. Komposisjonen har tittelen K19A In F Major og ble utrolig flott gjengitt av oppsettet på denne fine innspillingen.

Oppsummering av lytteinntrykk

Denne halvdagsøkta sammen med Usher ML-801 har gitt en veldig god innsikt i egenskapene til høyttaleren, selv om det ikke må underslås at den innsikten ville vært enda bedre med en full test i mine testomgivelser i Sommerhuset i Fredrikstad. Men da hadde jeg på en annen side ikke hatt like hyggelig selskap av Jørgen under utprøvingen. Og så ville jeg kanskje hatt en fast timeavtale hos kiropraktor i noen uker eller måneder.

Det er tre områder som fremhevde seg spesielt under utprøvingen. Det første området er bassgjengivelsen, og da snakker vi ikke om en overdreven bass som stjeler en ufortjent plass i lydbildet, men en dyp og samtidig presis bass som både gir en selvfølgelig berikelse til innspillinger med mye god informasjon i dypbassområdet. For det er kombinasjon av god dybde og høy presisjon som gir den frydefulle opplevelsen av bassen på mange av sporene med ML-801. Og så må det tilføyes at det er åpenbart at Electrocompaniet sin AW120 makter å holde styr på 8-tommeren i ML-801 på en utmerket måte.

Går vi litt lenger opp i registeret, er min opplevelse at ML-801 gir en god varme i mellomtonen, men også en veldig bra detaljering og oppløsning i det samme registeret. Det merkes godt i både damer og herrer sine vokaler, men også i gjengivelsen av strykere og blåseinstrumenter. Radka Toneff sin vokalgjengivelse er vel noe av det beste jeg har opplevd med ML-801, og også Kari Bremnes sin vokal fremstår lytefritt, noe som slett ikke alltid er regelen på disse to sporene i testløypa.

Og så må jeg selvfølgelig basere mine observasjoner på at Jørgen sine valg av elektronikk-komponenter ikke bidrar til denne antydningen av varme som jeg opplever at oppsettet serverer.

Diskantområdet kan i noen sammenhenger oppleves som en anelse forsiktig, og bidrar vel egentlig til det litt varme inntrykket. Men det må ikke forveksles med at det savnes detaljering i gjengivelsen, for her opplevde jeg tidvis detaljer som jeg ikke har lagt merke til tidligere. Det er mer det at jeg opplever at ML-801 byr mer på en musikalsk gjengivelse enn en utpreget analytisk.

Det siste elementet jeg vil trekke frem er at jeg på flere av sporene i testløypa opplevde en bredde i perspektivet som var overraskende sammenlignet med sedvanlige opplevelser med testløypa. Men også presisjon og dybde i perspektivet er klart over middels.

Konklusjon

Jeg må selvfølgelig være litt mer forbeholden i min konklusjon denne gangen i forhold til vanlige tester, siden det tross alt bare er en intensiv halv dag med utprøving, der gjennomgang av min obligatoriske testløytpe opptok størstedelen av tiden, og det foregikk i for meg uvanlige omgivelser og med ukjent elektronikk.

Men det forhindrer ikke at jeg kan formidle et utpreget positivt inntrykk av disse flotte gulvmodellene som prismessig befinner seg i moderat HighEnd-klasse. Jeg har nevnt en autoritær og presis bass, som kombineres med en musikalsk spillestil med god- og samtidig velbalansert varme. Også perspektivegenskaper langt over snittet bidrar til at dette er høyttalere jeg vil anbefale potensielle kjøpere av høyttalere i denne prisklassen å ta en veldig grundig lytt til. Jeg er sikker på at Jørgen tar veldig godt imot deg i sine lokaler ved daCapo Hi-Fi i Moss!

Tekniske data ML-801

• 3-way system : tweeter 1.25" (9980-20MA)
• midrange 5" (0542MA),
• woofer 8" (8955A),
• sensitivity: 87 dB @ 1 watt / 1m
• nominal impedance: 6 ohms
• frequency response (-3 dB): 28 Hz ~ 38 kHz
• power handling: 160 watts
• crossover frequencies: 350Hz, 2.1 kHz
• weight: 52 kgs (including base)
• dimensions (w x d x h): 48 cm x 54 cm x 116 cm

Veil pris for Usher ML-801 i stanard finish er NOK. 129.900,-
Veil pris for Usher ML-801 i highgloss finish er NOK. 145.500,-

Usher importeres til Norge av daCapo Hi-Fi

Les mer om ML-801 hos Usher Audio