fredag, 07 april 2023 18:05

TEST: Bowers & Wilkins PI5 S2 – i skyggen av kongen? Spesial

Skrevet av

 

Bowers & Wilkins har lansert 2. generasjon av sine trådløse øreplugger. Denne gangen har vi hatt den rimeligste modellen på en grundig test.

TERRENGET

LITT B&W-HISTORIE

PI5 OG PI7

DESIGN OG FINISH

ETUI

BLUETOOTH

BATTERI OG LADING

SINGEL DRIVER

TETTING

KOMFORT

MUSIC APP

ANC

TELEFON

VI SPILLER MUSIKK

     Testløype

OPPSUMMERING LYD

KONKLUSJON

For to år siden lanserte B&W sine to første helt trådløse øreplugger. Og etter å ha testet toppmodellen PI7 ga den et så sterkt inntrykk at den fremdeles snart to år senere står alene på toppen av pallen blant trådløse øreplugger i den øvelsen som gjelder over alle andre – lydkvalitet. De er så sterke at de puster Sennheiser sine kablede modeller IE 300 i nakken.

I januar i år kom oppdaterte utgaver av PI5 og PI7, og med tilleggsbenevnelsen S2 følger disse oppgraderingene kjente spor fra B&W – i det minste hva modellbenevnelse angår. Jeg var tidlig oppmerksom på at disse oppgraderingene handler om batteri, blåtann og farger, og at lyden var uendret fra de opprinnelige modellene. Og da jeg fikk en henvendelse fra Bowers & Wilkins om å teste en av dem, falt valget ubesværet på PI5 S2, siden jeg allerede hadde testet B&W PI7.

Det er likevel en annen på S2-modellene og de opprinnelige PI5 og PI7. For mens det var seksten hundrelapper i prisforskjell mellom PI5 og PI7 på lanseringstidspunktet, er differansen nå bare 700,-. Pi7 S2 har fått prisen redusert til 3.998,-, mens prisen på PI5 S2 har økt til 3.299,-. Dette gjør at PI5 S2 får en krevende oppgave med å oppfylle forventningene om en ytelse som puster PI7 (S2) i nakken. Vi får se hvordan det går etter hvert.

TERRENGET

Vi har allerede nevnt Flaggskipmodellen PI7 S2 som ligger «bare» 700,- høyere i pris, og dermed utgjør en seriøs konkurrent. Og selv om 3.298,- for få år siden ble regnet som en spesielt høy pris for trådløse øreplugger, har det etter hvert dukket opp ganske mange konkurrerende modeller som befinner seg i nærheten av denne prisen.

B&O er alltid naturlig å gløtte mot når det gjelder konkurrenter i premium-segmentet, og her finner vi Beoplay EQ som vi testet for et og et halvt år siden, og den nyere Beoplay EX. Begge disse modellene hadde en prislapp på lanseringstidspunkt som lå en liten tusenlapp høyere enn PI5 S2.

Bose har også en modell som vi har testet tidligere i vinter – QuietComfort Earbuds II: disse ligger i utgangspunktet tre hundrelapper lavere i pris enn B&W PI5 S2, og er en interessant kandidat som er vanskelig å slå på ANC, men som ikke er helt på høyde med de aller beste når det kommer til lydkvalitet.

Og så er det vel uunngåelig å nevne Apple AirPods Pro (2. gen.). Jeg har ikke prøvd disse selv, men de får mye bra omtale rundt omkring.

LITT B&W-HISTORIE

Før vi fordyper oss helt i B&W PI5 S2 er greit å ta et lite blikk på hvor disse ørepluggene kommer fra. Da Sound United kjøpte Bowers & Wilkins for to og et halvt år siden var det 54 år siden John Bowers startet det engelske selskapet på sørkysten av England, og som har vært i tetsjiktet innen høyttalerproduksjon i alt fra budsjettmodeller til voluminøse HighEnd-konstriksjoner. Og for drøye ti år siden entret B&W arenaen med sine første hodetelefoner P5, en iPod-tilpasset modell.

For fire år siden kom B&W sin første trådløse blåtannmodell i PX-serien, og har etter hvert blitt erstattet av to nye modeller, der den ene også fikk sin S2-oppgradering i form av Px7 S2 som vi testet i fjor sommer. Og den nyeste flaggskipmodellen Px8 har ambisjoner om å være blant de aller ypperste trådløse hodetelefonene i markedet, og eksponerte at de er vel verd prisforskjellen over Px7 S2 da vi publiserte vår test på fjorårets siste dag.

PI5 OG PI7

Våren 2021 lanserte B&W altså sine to aller første helt trådløse In-ear modeller, som unektelig er det segmentet som har fått en dominans ved siden av trådløse over-ear modeller. Den minste modellen PI5 ble lagt i et prissegment der den konkurrerte med en del andre toppmodeller, mens toppmodellen PI7 fikk en introduksjonspris som gjorde at den helst burde hevde seg over alle disse konkurrentene.

Og det er disse to modellene som nå har fått sin S2-oppgradering, i form av PI5 S2 og PI7 S2.

DESIGN OG FINISH

Designet på selve ørepluggene er ganske karakterfullt, faktisk et av de mest særpregede utformingene på markedet. Med unntak av et endret fargeutvalg er designet identisk med forgjengerne, og domineres av den fremstående delen som er en kort sylinder i det som antas å være aluminium, og med den touchbaserte styreflaten på toppen. Innenfor denne sylinderen er det en utvidelse som dannes av en ganske markant hylle, som også gjør nytte som en slags vinge når du skrur ørepluggene på plass. Et ganske funksjonalistisk design med andre ord, og denne hyllen er det elementet som klarest skiller PI5 S2 designmessig fra det som for meg er de mest nærliggende konkurrentene og sammenligningsgrunnlaget utenfor B&W sine rekker.

ETUI

Etuiet har derimot ikke mye til felles med de fleste konkurrentene, men har riktignok klare fellestrekk med etuiet til en av de skarpeste konkurrentene. For etuiet til Sony sine helt ferske WH-1000XM4 har noen klare fellestrekk med designet til PI5 S2, såpass stor likhet at man kunne vært fristet til å tenke at de er litt inspirert av PI5-etuiet. Hadde det ikke vært for at forgjengeren WH-1000XM3 hadde et etui med enda større likhet med PI5 og PI7 sitt etui. Også Bose sin modell QCE II som vi testet i duell mot Google sin Pixel Buds Pro har en viss likhet i etuiet, men med den vesentlige forskjellen at Bose sitt lokk er betydelig mer avrundet.

Materialbruken i etuiet er umiskjennelig plast, og selv om designet er bra, får man ikke en utagerende eksklusiv følelse utløst av nærkontakt med etuiet. Men likevel er det et overraskende element her. For i PI5 S2 er lokket laget i et betydelig mer behagelig materiale enn det var på PI7, og som det ser ut til er beholdt også på PI7 S2. Det fremstår med en gummiert kvalitet, og gir ikke samme bekymring for en synlig slitasje etter hvert som det PI7 gir.

Funksjonaliteten til etuiet er veldig god i Bowers & Wilkins PI5 S2, med en kompatibilitet med QI-lader. Med PI5 S2 går du riktignok glipp av storebror sin unike Audio Retransmisjon, en egenskap som gjør at du kan bruke etuiet som en blåtannsender for fysisk tilkoblede produkter, enten analoge- eller digitale. Og som mottaker kan du også benytte andre blåtannhodetelefoner fra B&W. Jeg har testet det med både Px7 S2 og Px8.

BLUETOOTH

All trådløs kommunikasjon skjer via Bluetooth 5.0. I tillegg til kodekene SBC og AAC finner vi aptX, men bare i basisutgaven. Koster du på de syv hundrelappene ekstra for PI7 S2 får du i tillegg med aptX HD og aptX Classic. Har du en iPhone, er det AAC som gjelder - de har aldri støttet aptX. Men med en noenlunde fersk Android-mobil har du også tilgang til aptX.

På første generasjon PI7 opplevde jeg blåtannrekkevidden som litt under pari. Dette skal nå være vesentlig forbedret takket være en bedre antenne. Og i praksis opplevde jeg også mer stabil blåtanngjengivelse, og med en bedre rekkevidde. En åpenbar forbedring i forhold til første generasjon.

BATTERI OG LADING

Batteritiden er også forbedret på PI5 i forhold til første generasjon. Forbedringen er ikke like stor som med PI7, men på en annen side var PI5 en anelse bedre i utgangspunktet. Nå er batteritiden på begge modellene løftet til 5 timer, og det er uten bruk av ANC. I tillegg er det 16 timer batteritid

En hurtigladefunksjon gjør at   de nye modellene i kombinasjon med trådløs lading fremstår som tilfredsstillende i øvelsen batteri og lading.

SINGEL DRIVER

En av de elementene som skiller PI7 S2 fra da eller fleste andre helt trådløse øreplugger inklusiv PI5 S2 er at de er en toveiskonstruksjon. I tillegg til et 9,2mm dynamisk drivere har PI7/ (S2) det Bowers & Wilkins kaller Balanced Armature Drivers som tar seg av diskanten. Og dette er faktisk en aktiv toveiskonstruksjon, der hvert element har sin egen forsterker – altså to forsterkere i hver øreplugg. Og det er DSPer som tar seg av deling, selv om det ikke er gitt veldig detaljerte opplysninger om dette temaet fra produsenten.

Dette går du altså glipp av med PI5 S2, og det er nærliggende å anta at dette hovedforklaringen – eller kanskje den eneste forklaringen på de opplevde lydforskjellene mellom PI5 S2 og storebror PI7 S2.

Det er et uhyre interessant element at B&W har gått for en aktiv toveiskonstruksjon på toppmodellen. Det er godt mulig at noen andre har gått under radaren, men ved siden av B&W har jeg bare observert at Samsung har introdusert toveiskonstruksjoner på noen av sine modeller, inklusiv de nyeste toppmodellene Galaxy Buds2 Pro som vi også har inne til test for tiden. Og hvilken betydning dette har for lyden er det egentlig vanskelig å vite sikkert, selv om det kan være fristende å gjette at det er en viktig bærebjelke for de observasjonene jeg kommer til å presentere senere i forskjellen mellom PI5 S2 og toppmodellen.

TETTING

PI5 S2 har en IP54-sertifisering. Det vil si – det gjelder bare for selve ørepluggene, ikke etuiet. Det betyr at den er beskyttet mot støv, og at den også er sprutsikker. Men på en annen side bør det ligge godt til rette for å bruke de som treningsmakkere, også siden de sitter godt på under bruk.

KOMFORT

Komforten er en ganske individuell øvelse, og har blant annet med hvor godt de passer til dine ører. For meg ble komforten en litt midt på treet opplevelse. Den var over middels før jeg byttet ut de medfølgende øreadapterne fra Medium til Large, men samtidig ga det en optimal forsegling. Og da må ultimat komfort vike – sound first!

De tidligere omtalte indirekte finnene på PI5 S2 bidrar til å holde pluggene veldig stabilt på plass, men bidrar samtidig til å moderere brukskomforten. Men som sagt, dette er individuelt. Mine personlige preferanser angående komfort går i retning åpne konstruksjoner tilsvarende Airpods og Huawei FreeBuds 3 og 4, men det blir et veldig annerledes konsept.

MUSIC APP

En nyhet i forhold til første generasjon er at du nå kan benytte Music-appen til B&W til kontroll av ørepluggene. Denne appen er i utgangspunktet utviklet til bruk sammen med B&W sine strømmehøyttalere i Formation-serien, og etter hvert også Zeppelin som jeg testet sommeren 2022. Den ble også utvidet til å kunne betjene de to hodetelefonene PX7 S2 og PX8, og nå er det altså de nye S2-utgavene av ørepluggene sin tur.

Appen innebærer også at jeg har tilgang til direktekontroll av tre ulke strømmetjenester inne i appen – TIDAL, Qobuz og Deezer, og i tillegg konfigurerte jeg nettradioen TuneIn i appen. En kjekk detalj som jeg vil anta at mange vil sette pris på. Dette gjør at du kan velge om du vil ta musikkvalget direkte i denne appen, eller om du vil gjøre det du er henvist til hos de aller fleste av konkurrentene av blåtannøreplugger – å benytte originalappen. I mange tilfeller gir det fordeler å benytte den appen du er vant til for musikkstyring, men også B&W Music fungerer overraskende bra også til dette formålet.

Men likevel er det noen begrensninger i denne appen. Det er ingen EQ tilgjengelig i menyen til B&W. Dette kan i mange tilfeller være kritisk, som i eksempelvis B&O sin modell EQ. Den er i mine ører bokstavelig talt er avhengig av litt markant EQ-tweaking (*pling…) for å yte optimalt. Men for meg har ikke B&W PI5 S2 noen utfordringer i klangbalansen, så savnet er av mer akademisk interesse. Selvfølgelig kunne det vært interessant å eksperimentere litt med å gi mellomtonen en liten dytt i den ene eller andre retningen. For så å kanskje nullstille det hele som en dårlig ide.

Da er det litt større savn at du ikke kan tilpasse betjeningen på touchflatene. Og her er det to funksjoner jeg savner. For det første er det ingen volumkontroll, så her er det en fordel å ha en bra epleklokke eller tilsvarende androidbasert smartklokke som kan gi deg en enkel volumkontroll uten å måtte finne frem mobilen.

Den andre mangelen er at du må inn i menyen for å slå av- og på Ambient Pass-through. Her finner du både en av/på-knapp, og en trådløs justering av nivå. Men ingen fjernstyring av dette på touchflatene i motsetning til ANC som du kan slå av og på med å holde på venstre plugg. Og så er det klitt forvirrende at både ANC og Ambient Pass-through kan være påslått samtidig. En mulighet for å konfigurere touchkontrollene hadde løst alt dette.

En av de hyggelige egenskapene i menyen er at du finner et Connection Center, der du kan velge hvilken av de mobile enhetene eller andre blåtannkilder du vil være tilkoblet. Dette er en nyhet som jeg også har opplevd enkelte andre øreplugger og BT-hodetelefoner av nyere dato, og forenkler den forvirringen som av og til kan oppstå når BT-enheter kidnapper lyden fra en PC eller mobil..

I Appen får du også varsel om tilgjengelige softwareoppdateringer. Jeg mottok varsel om tilgjengelig oppdatering for både PX7 S2 og PX8, der blant annet en forbedring av «wear sensor» er blant høydepunktene. Jeg har ikke lenger tilgang til disse to modellene, men denne forbedringen lover godt om at en tilsvarende forbedring av Wear sensor for PI5 S2 kan være i horisonten etter hver. I skrivende stund er den litt for ivrig til å stoppe musikken – et kjent fenomen fra tidligere modeller fra både B&O og B&W.

 

ANC

ANC i PI5 S2 fungerer godt, selv om det ikke er helt i tetsjiktet. Her er det en litt enklere variant av ANC enn den man finner i toppmodellen. PI7 S2 har en Auto mode kan aktiveres i menyen, og den vil tilpasse støykanselleringen til støybildet rundt deg.

I likhet med enkelte andre modeller påvirker ANCen i PI5 S2 frekvensresponsen. Med ANC påslått blir bass og nedre mellomtone litt markant betont, og siden jeg foretrekker litt mørk klang i øreplugger passer det meg godt. Dette gjør at du for så vidt kan benytte ANC som en slags EQ-innstilling dersom det ellers passer.

TELEFON

Også på telefonsektoren er PI5 S2 litt mindre avansert enn storebror. Den har 2 mikrofoner pr pod i motsetning til PI7 S2 sine 3.

VI SPILLER MUSIKK

Tid for den tradisjonsrike etappen med en testløype på en god del mer eller mindre faste spor, som riktignok blir oppdatert etter hvert. Denne gangen har jeg valgt å bygge videre på testløypa fra duellen mellom Galaxy Buds Pro og QCE II, som i sin tur igjen bygde på B&W PI7, B&O EQ og Huawei FreeBuds Pro 2. Kommentarene fra alle disse disse ligger som referanse, men det har ikke blitt avspilt en ny runde med disse nå, så det kan ikke betraktes som en direkte sammenlignings-test.

Jeg har etter hvert begynt å fase over til Qobuz i testløypa, men på grunn av historikken er det denne gangen fremdeles TIDAL som er benyttet.

I testløypa er det benyttet avspilling uten noen EQ-innstillinger, men B&W PI5 S2 er i likhet med mange av de tidligere testdeltakerne avspilt med ANC støykansellering. Og testløypa er avspilt ved hjelp av B&W sin Music app.

Og så vil jeg minne om at denne testløypa bare utgjøre en veldig liten del av lytteseansene med PI5 S2

Testløype

  1. KARI BREMNES. SYK PIKE – LØSRIVELSE
    B&W PI5 S2:  
    Et litt overraskende snev av sibilans, i et ellers godt balansert lydbilde med en fast og presis bass.

    Pixel Buds Pro:
    Litt mer balansert lyd enn QCE II. Bassen er ikke fullt så ruvende som på Bose, og også vokalen mangler noe av sibilansen til QCE II.
    Bose QCE II:
    Jeg får litt førsteinntrykk av en V-formet frekvenskarakteristikk. Bassen er ganske ruvende, og samtidig er Kari sin vokal litt spiss.
    B&W PI7:
    Det blir mye bass i denne rapporten, men selv om Syk Pike primært handler om alt annet enn bass er det uunngåelig å bli satt ut av den autoritære gjengivelsen av Bjørn Kjellemyr sin bass allerede i introen. Ellers fin og velbalansert gjengivelse av dette sporet.

    Beoplay EQ: Ganske balansert klang, men med fokus på de perkussive detaljene
    FreeBuds Pro 2: Dyp og presis bass, som er godt balansert. Kari sin vokal er en anelse skarp. Gjengivelsen fokuserer på melodi. Helhet og den dramatiske fortellingen.

  2. KEITH JARRETT. FOR MILES – BYE BYE BLACKBIRD
    B&W PI5 S2:
    En gjengivelse litt over middels, med bra perspektiv på Jack DeJohnette sine trommer. Keith Jarrett sine klavertoner har en liten betoning i toppen, mens Gary Peacock sin bass har god dybde. Det er likevel andre øreplugger som har gitt enda bedre innsikt i detaljene, ikke minst B&W PI7.

    Pixel Buds Pro:
    Jack DeJohnette sine fabuleringer har enn fin balanse mellom musikkfokusering og detaljgjengivelse. Fin mikrodynamikk, som jeg er vant med på dette sporet. Også bassen til Gary Peacock og Keith Jarrett sitt piano blir gjengitt med finklang, og med bra detaljgjengivelse.
    Bose QCE II:
    Cymbalene blir litt mer fremtredende her enn med Pixel Buds Pro. Men det er utrolig flott punch i trommesettet, og Gary sin bass blir kanskje litt mer fremtredende enn på Pixel. Mens jeg verdsatte den litt mer varme klangen i pianoet på Pixel Buds Pro.
    B&W PI7:
    Sporet åpner med en luftigere og mer detaljert gjengivelse av Jack DeJohnette sine fabuleringer enn jeg har opplevd på en god stund. Gary Peacock sin kontrabass holder seg behersket i bakgrunnen mens Jarrett sitt piano har en fin balanse i klangen.

    Beoplay EQ: Veldig åpen gjengivelse av DeJohnette sin intro gjennom hele registeret, men med ekstra oppmerksomhet i diskanten. Fin pianoklang, mens Gary Peacock sin bass er litt slank.
    FreeBuds Pro 2: Veldig flott og luftig gjengivelse av Jack DeJohnette. Fin bass. Pianoet er distinkt, med en nøytral klang.

  3. KOLBJØRN FALKEID. ALT – SOLSKINNSDYPET
    B&W PI5 S2:
    Veldig flott gjengivelse av dette sporet med Kolbjørn Falkeid. Men ikke like raffinert i toppen som PI7. Bassen er fint balansert, og med bra presisjon.

    Pixel Buds Pro
    Fin gjengivelse av Kjellemyr sin bass, mens jeg syns t trompet og vokal er litt mer balansert enn med Bose.
    Bose QCE II: 
    Flott fremheving av bassen til Kjellemyr, mens Arve Henriksen sin trompet blir litt lys i toppen. Det gjelder også for Falkeid sin vokal.

    B&W PI7: På denne perlen av en utgivelse av Kolbjørn Falkeid som dessverre gikk bort tidligere i sommer, syns jeg Arve Henriksen sin fabulerende trompet i bakgrunnen kommer ekstra tydelig frem. Det illustrerer PI7 sin evne til å skille begivenhetene fra hverandre.
    Beoplay EQ: Også på EQ er det ekstra mye oppmerksomhet rettet mot Arve Henriksen. Kolbjørn Falkeid sin stemme litt skarp i kanten
    FreeBuds Pro 2: I introen er det Ketil Bjørnstad sitt piano som får mest oppmerksomhet. Kolbjørn Falkeid sin vokal er godt gjengitt.

  4. LEONARD COHEN. HAPPENS TO THE HEART – THANKS FOR THE DANCE
    B&W PI5 S2:
    Foreløpig dagens høydepunkt i testløypa, med en veldig flott balanse og godt perspektiv

    Pixel Buds Pro:
    Flott gjengivelse, og god bass i Cohen sin vokal.
    Bose QCE II: Det er vanskelig å unngå å bli litt ekstra entusiastisk over et ekstra løft i bassen på dette sporet, der Leonard Cohen sin vokal selvfølgelig dominerer.
    B&W PI7: Jeg kvepper nesten til når Leonard Cohen brått entrer lydbildet på denne utgivelsen som er produsert etter hans død. Autoritært og hudløst.
    Beoplay EQ: Litt lysere klang på EQ enn på PI7, men samme grad av nærvær
    FreeBuds Pro 2: Veldig god gjengivelse med flott klang i Cohen sin vokal.

  5. ØYVIND KRISTIANSEN, JONAS KILMORK VEMØY. FORSAKEN – HYMNS OF COMPASSION
    B&W PI5 S2:
    Imponerende bass i dette sporet. Og overraskende fravær av sibilans i Beate S. Lech sin vokal, der andre kan slite litt med dette. Veldig bra!

    Pixel Buds Pro:
    Pixel Buds Pro har nesten like voldsom bass her som Bose, og de takler det veldig bra. Fin vokalgjengivelse.
    Bose QCE II: Introen på dette sporet har en bass som er dominerende på de aller fleste oppsettene, og Bose QCE II er selvfølgelig ikke noe unntak. Jeg blir litt overrasket over at det ikke er nevneverdige sibilantutfordringer, for det forekommer hyppig på dette sporet.
    B&W PI7:
    Flott lydbilde. Ingen plagsomme sibilanter fra Bete S. Lech sin vokal, som jeg har opplevd med andre oppsett. Også veldig bra bassgjengivelse

    Beoplay EQ: Veldig bra bass i introen. Litt mer sibilant vokal fra Beate S. Lech enn på PI7
    FreeBuds Pro 2: Dyp og presis bass, der mange andre sliter litt. Beate sin vokal er flott, og bare et lite snev sibilant.

  6. SIRI SVALE BAND. DON`T EXPLAIN – BLACKBIRD
    B&W PI5 S2:
    Alterhaug sin bass er praktfull, og Siri sin vokal gjengis med en fremragende intimitet, selv om det ikke er helt kjemisk fritt for at det kiler litt i toppen.

    Pixel Buds Pro:
    «
    Her var også Pixel Buds Pro litt pågående i toppen», skrev jeg før jeg oppdaget at ANC hadde blitt slått av ved et uhell. Etter et nytt forsøk er dette godt balansert, og men bassen til Bjørn Alterhaug er nydelig
    Bose QCE II: Fantastisk nerve i bassen til Alterhaug i det jeg fristes til å kalle tunefull bass. Siri sin vokal har litt sibilant gjengivelse, men er ellers nydelig.
    B&W PI7: Kontrabassen til Bjørn Alterhaug står frem veldig distinkt, og med fin klangbalanse. Det samme gjelder for Carl Haakon Waadeland
    Beoplay EQ: Veldig distinkt bass, og Siri sin vokal strå utrolig flott frem.
    FreeBuds Pro 2: Veldig flott bass fra Bjørn Alterhaug. Siri sin vokal strålende.

  7. FRANK ZAPPA. RUBBER SHIRT – SHEIK YERBOUTI
    B&W PI5 S2:
    God dynamikk, og en ellers fremragende bassgjengivelse på dette klassiske Zappasporet.

    Pixel Buds Pro:
    Nydelig, selv om bassen ikke er fullt så dominerende som på Bose. Og går kanskje heller ikke like dypt.
    Bose QCE II: Bassen til Patric O`Hearn på dette klassiske Zappasporet er magisk, og veldig dynamisk gjengitt.
    B&W PI7: Stadig imponerende bass, og en fantastisk transientvillighet.
    Beoplay EQ: Her er det en voldsom mikrodynamikk, selv om bassen ikke er like dyp på EQ som på PI7
    FreeBuds Pro 2: Imponerende bass og mikrodynamikk.
  8. GREATFUL DEAD. DEATH DON`T HACE NO MERCY – LIVE / DEAD
    B&W PI5 S2:  
    Gjengivelse med nerve av et av høydepunktene på Greatful Dead sitt beste album. God transparens, og en realistisk gjengivelse av vreng enkelte steder på PigPen sitt orgel.

    Pixel Buds Pro:
    Dette sporet har en veldig flott transparens, samtidig med at det er noe forvrengning enkelte steder. Og dette er ikke Pixel sin skyld. Men både transparens og vreng blir taklet veldig bra.
    Bose QCE II: Det er veldig hyggelig med den ekstra fokuseringen i bassen som QCE II gir, og den fører til at jeg foretrekker Bose på dette sporet. Gir nesten litt gåsehud.
    B&W PI7: Dette sporet har bokstavelig talt litt variabel track record når det gjelder lydkvalitet. PI7 greier å gjengi dette litt krevende sporet utmerket, og vreng på PigPen sitt orgel fremstår som en naturlig ingrediens. Det samme gjelder tidvis på Jerry Garcia sin karakteristiske gitar.
    Beoplay EQ: Her savnes litt mer fyldig mellomtone.
    FreeBuds Pro 2: God transparens, og vreng på orgelet blir godt og klart gjengitt.

  9. ERIK FRIEDLANDER. BOHEMIA AFTER DARK – OSCALYPSO
    B&W PI5 S2:
    Transparent og veldig dynamisk. Men ikke like raffinert som på PI7

    Pixel Buds Pro:
    Flott gjengivelse, men her foretrekkes Bose.
    Bose QCE II: Også på dette sporet setter jeg stor pris på et ekstra løft i bassen som QCE II gir. Ellers god detaljering av dette sporet.
    B&W PI7:
    En gjengivelse proppfull av detaljer og perspektiv.

    Beoplay EQ: Utrolig god separasjon av instrumentene, kombinert med ekstrem dynamikk.
    FreeBuds Pro 2: Distinkt, og med god mikrodynamikk og perspektiv

  10. NIGEL KENNEDY. VIVALDI: THE NEW FOUR SEASONS: SUMMER: 8 FEAR – VIVLDI: THE NEW FOUR SEASONS
    B&W PI5 S2:
    Her er det en ganske stor kontrast mellom de lyriske og rolige-, og de heftige passasjene med vreng.

    Pixel Buds Pro:
    Bra varme i de opprinnelige Vivaldipartiene, og vrengen i Kennedy-passasjene er vel så ukomfortable som de må være.
    Bose QCE II:
    Tydelig mindre varme her enn med Pixel. Og Kennedy-passasjene er enda mer ukomfortable.
    B&W PI7:
    Essensen med PI7 er at de greier å holde styr på begivenhetene også i Kennedy sine crescendoer. Og samtidig gjengis en fin og nesten romantisk klang i de mer autentiske passasjene i dette barokkstykket av mesteren fra Venezia.

    Beoplay EQ: Savner litt varme i Vivaldi-partiene, mens Kennedy-kreasjonene gjengis veldig bra.
    FreeBuds Pro 2: Vivaldi-passasjene lyrisk, fint og balansert. Kennedy-passasjene sin vreng gjengis greit.

  11. LOUIS ARMSTRONG. ST. JAMES INFIRMARY – SATCHMO PLAYS KING OLIVER
    B&W PI5 S2: Perspektivet er ikke på høyde med B&W sine flaggskip, men et fint nærvær i gjengivelsen på denne magiske innspillingen.

    Pixel Buds Pro
    : Fin balanse i klangen både på tormpet og vokal.
    Bose QCE II: Trompeten litt pågående i toppen, men vokalen har fin balanse.
    B&W PI7:
    Utrolig bra perspektiv, som få andre øreplugger er i nærheten av.

    Beoplay EQ: Et ekstremt nærvær, som nesten overgår PI7.
    FreeBuds Pro 2: Trompeten luftig og fint gjengitt, og med flott perspektiv. Louis sin vokal fin

  12. ARILD ANDERSEN. PATCH OF LIGHT – HYPERBOREAN
    B&W PI5 S2:
    Bra balanse mellom varme og detaljer i gjengivelsen.

    Pixel Buds Pro:
    Fin klang med bra varme, selv om andre enheter har gjengitt dette sporet med enda mer varme.
    Bose QCE II:
    Litt mer fremheving av diskanten på disse Bose-modellene.
    B&W PI7:
    Fin og balansert varme i stryker-passasjene, samtidig som instrumentene adskilles bra.

    Beoplay EQ: Strykerne separeres godt, men jeg ønsker litt mer varme.
    FreeBuds Pro 2: Flott klang med middels varme.

  13. ARILD ANDERSEN. HYPERBOREAN – HYPERBOREAN
    B&W PI5 S2:
    Fin og presis bass på tittelsporet Hyperborean. God dynamikk, og ellers bra klangbalanse.

    Pixel Buds Pro:
    Flott klang, og veldig melodisk og fin gjengivelse av Arild Andersen sin bass, med god dybde i klangen.
    Bose QCE II: Kanskje enda bedre klang enn med Pixel Buds Pro, selv om bassen tenderer til «deeper than life». Og Paolo Vinaccia blir litt mer fremhevet.
    B&W PI7:
    Veldig bra gjengivelse av både Arild Andersen sin bass, og av nå avdøde Paola Vinaccia sine trommer.

    Beoplay EQ: Arild Andersen sin bass ikke fullt så dyp som på PI7, mens Vinaccia kommer enda bedre frem på EQ
    FreeBuds Pro 2: Imponerende presis og distinkt bass, og luftig gjengivelse av Paolo Vinaccia

  14. FRANK ZAPPA. DEBRA KADABRA – BONGO FURY
    B&W PI5 S2:
    En anelse hardhet i toppen gjør at det er en åpenbar forskjell fra B&W-flaggskipet PI7. Ikke like oppløst.

    Pixel Buds Pro:
    Et krevende spor, som Pixel Buds Pro kommer ganske bra unna med.
    Bose QCE II:
    Litt hardt i toppen.
    B&W PI7:
    Dette er litt som med Death Have No Mercy – et spor som ikke låter veldig bra på alle oppsett. Her briljerer PI7, og det må antas å være den flotte oppløsningen som har æren for det.

    Beoplay EQ: Introen litt tynn, spesielt saksen.
    FreeBuds Pro 2: Over middels bra gjengivelse av et krevende spor.

  15. FRANK ZAPPA. THE PURPLE LAGOON – ZAPPA IN NEW YORK
    B&W PI5 S2:
    Veldig bra oppløsning på gjengivelsen av The Purple lagoon

    Pixel Buds Pro
    : Fin og engasjerende gjengivelse, og god mikrodynamikk
    Bose QCE II:
    Åpenbart mer bass enn Pixel, og det kler sporet.
    B&W PI7:
    Allerede fra første note demonstreres den store klarheten og evnen til å skille instrumentene fra hverandre, sammen med en utpreget transientvillighet.

    Beoplay EQ: Dette sporet blir ikke gjengitt like bra på EQ som på PI7.
    FreeBuds Pro 2: Her briljerer FB PRO 2 i bassen - det blir en strålende forestilling

  16. GYDA VALTYSDOTTIR. UNFOLD – EPICYCLE II
    B&W PI5 S2:
    Flott varme, selv om oppløsningen ikke er på høyde med PI7.

    Pixel Buds Pro:
    Fin klang, med litt mindre varme enn Bose. Men til gjengjeld spiller Pixel Buds Pro med større raffinement.
    Bose QCE II: God klang. Litt mindre raffinert enn de beste.
    B&W PI7:
    Her er det viktig at strykerne kan skilles fra hverandre for at disse musikalske vandringene skal fremstå som en litt grå masse. Det mestrer PI7 godt.

    Beoplay EQ: En god detaljering og instrumentseparasjon går litt på bekostning av varme.
    FreeBuds Pro 2: Flott klang, med et snev varmere strykere?

  17. HELENE GRIMAUD. SILVESTROV: BAGATELLES I – XIII: BAGATELLE I – MEMORY
    B&W PI5 S2:
    Musikalsk gjengivelse med god rominformasjon. Fin klangbalanse.

    Pixel Buds Pro:
    God og luftig gjengivelse av Ukrainske Silvestrov sin Bagatelle I
    Bose QCE II: En anelse mer fyldighet i klangen, selv om toppen er litt pågående.
    B&W PI7:
    Fin romformidling av dette flotte opptaket med Helene Grimaud.

    Beoplay EQ: Også her er det god formidling av rommet. Men pianoklangen er bedre på PI7
    FreeBuds Pro 2: Magisk gjengivelse av klaver og rom.

  18. KLEIVE, REIERSRUD, DISSING. KIMER I KLOKKER – DEN SIGNEDE DAG
    B&W PI5 S2:
    Godt oppløste klokker i introen. Og distinkt anslag fra orgelet i Odense Domkirke. Fret-noise blir kanskje litt overdrevent fremhevet i toppen.

    Pixel Buds Pro:
    Klokkekimingen i introen er litt mer moderat enn med Bose, og det samme gjelder for fret-noise. Orgelet en anelse mer moderat enn med Bose.
    Bose QCE II: De kimende klokkene i introen er litt i overkant kimende i toppen, og Knut Reiersrud sin fret-noise kan også bli litt i overkant. Men orgelet til Iver Kleive imponerer.
    B&W PI7:
    I tillegg til alle de andre kvalitetene er det en flott tredimensjonal gjengivelse. Basstonene på Iver Kleive sitt orgelspill imponerer.

    Beoplay EQ: God romgjengivelse fra Odense Domkirke. Povl Dissing sin vokal litt skarp. Fret noise fra Reiersrud sin gitar ekstra fremtredende. Klangbalansen for mye dominert av en pågående diskant.
    FreeBuds Pro 2: Masse luft i Odense domkirke. PD sin vokal fantastiske. Crescendoet på slutten a walk in the park 

  19. REIERSRUD, KLEIVE. SPOR 12 – HIMMELSKIP
    B&W PI5 S2:
    En magisk gjengivelse av dette sporet fra duoen Kleive / Reiersrud.

    Pixel Buds Pro:
    Vakkert og luftig
    Bose QCE II: Her tror jeg at det må bli Bose som vinner duellen, takket være litt mer fylde i bunnen.
    B&W PI7:
    Veldig luftig og godt balansert gjengivelse, der detaljene kommer godt frem.

    Beoplay EQ: Dette mester EQ langt bedre enn Kimer i Klokker
    FreeBuds Pro 2: Praktfullt og magisk.. Og trafikkbrumming fra gatene rundt OD er fint med.

  20. JAN GARBAREK. MISSION: TO BE WHERE I AM – IT`S OK TO LISTEN TO THE GREY VOICE
    B&W PI5 S2:
    Veldig godt artikulert gjengivelse, og med fin klangbalanse. Garbarek kan likevel bli litt heftig i toppen på de kraftige partiene.

    Pixel Buds Pro:
    Ganske annet klangbilde fra Garbarek sin saksofon enn med Bose. Weber sin bass noe mindre fremhevet.
    Bose QCE II: Flott gjengivelse av Eberhard Weber sin bass. Og Garbarek har fin klang, helt til det blir litt for heftig i toppen. Og det mangler kanskje litt raffinement.
    B&W PI7:
    Bassen til Eberhard Weber dominerer i et ellers veloppløst lydbilde

    Beoplay EQ: Eberhard Weber langt mindre dominerende.
    FreeBuds Pro 2: Fin gjengivelse

OPPSUMMERING LYD

Vi starter i toppregisteret på denne oppsummeringen. Og det er her jeg har mine få kritiske kommentarer til lyden fra PI5 S2. For der flaggskipmodellen har skjemt meg bort med en aldeles forførende diskant, med et raffinement som du gjerne opp i kablede modeller for å få like bra, er det litt mer grovkornet diskantgjengivelse fra PI5 S2. Diskant stikker seg også litt frem på enkelte spor, men dette oppleves mer som et kvalitetsfenomen enn et spørsmål om kvalitet. Og så er selvfølgelig det interessante spørsmålet om dette er et resultat av at Pi5 S2 har en enkelt 9,2mm driver, mens denne driveren har bistand i toppen av Balanced Armature diskant. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at det er forklaringen på de opplevde forskjellene, og gir samtidig en bekreftelse på at et toveissystem har noe for seg også i et par øreplugger, selv om man rent intuitivt kan fristes til å avfeie ideen som nesten tøvete.

Mellomtonen er fin og balansert, og byr på en og miks mellom passe varme og god detaljgjengivelse. Også bassen er god, og får aldri pustebesvær selv om det er ganske heftig bass som serveres. Og på samme måte som på PI7 er det kombinasjonen av kvalitet og et velbalansert nivå som er PI5 S2 sin styrke.

Også perspektivegenskapene er gode på PI5 S2. Men likevel er også dette en øvelse der forskjellen til toppmodellene PI7 er tilstedeværende. Om også dette har med toveiskonstruksjonene i flaggskipene å gjøre er jeg ikke like skråsikker på, men mistanken er sådd.

Som vi ser er det litt urettferdig at PI5 S2 hele tiden må måle krefter med toppmodellene PI7 S2. Sammenligner vi f.eks. med de mer jevnprisede Bose QCE II, går PIf S2 seirende ut av sammenligningen på lydkvalitet.

KONKLUSJON

Denne testen har i stor grad handlet om sammenligningen av B&W sine to modeller med trådløse øreplugger. Og siden forbedringene i S2-utgavene handler om andre ting enn lyden, har jeg tillatt meg å betrakte PI7 S2 som lydmessig identisk med den modellen jeg har testet tidligere – 1. gen. PI7.

Og begge modellene har et utmerket sett med egenskaper. Trådløs lading, og en veldig god app som byr på både Connection Center og musikkstyring som alternativ til strømmetjenestenes originalapper.

Og i sammenligningen mellom PI5 S2 og PI7 S2 er det naturligvis en dårlig- og en god nyhet for Bowers & Wilkins. For flaggskipmodellen har et soleklart forsprang på PI5 S2 når det gjelder lydkvaliteten. Og denne forskjellen er helt klart verd mer enn de drøye 20% dagens prisforskjell tilsier. Og av samme grunn er jeg nødt til å anbefale at de som vurdere å kjøpe de utmerkede ørepluggene PI5 S2 fra Bowers & Wilkins å vurdere å legge til 700,- ekstra for å få de modellene som fremdeles i mine ører er de modellene jeg har hørt med best lyd. Skulle du likevel tenke at 3.298,- er tilstrekkelig å betale for et sett øreplugger, kan du vite at du også her får en ytelse som er på høyde med de fleste.

 

Veil pris for B&W PI5 S2 er kr. 3.298,-

Bowers & Wilkins importeres og forhandles av Hifiklubben
Les mer om PI5 S2 hos Bowers & Wilkins

Lest 3075 ganger
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.