Til tross for at det bare er få dager siden min forrige Platesmaking, slipper jeg en ny utgave i dag. Og det gjøres med en ny variant – en Platesmaking med to utgivelser. Jeg har enda flere Platesmakinger under arbeid som kommer med det aller første, men til tross for ganske betydelig avstand i musikalsk landskap, er det et par forhold som knytter disse to utgivelsene sammen. Og ja – mikrotonalitet er en av dem, og i tillegg er begge disse albumene de respektive ensemblene sine oppfølgingsalbum etter debutalbumene deres.

Jeg skriver rett som det er om musikk jeg definerer som utforskende, men det er sjelden jeg skriver om hva det er den aktuelle musikken utforsker. Det kommer jeg til å gjøre denne gangen, og da jeg begynte å granske min historikk litt nærmere fant jeg ut at det faktisk ikke er den første platen jeg skriver om som tar et utforskende blikk på arkitektur. Eller kanskje det er riktigere å kalle det et utforskende øre?

Jeg vil anta at så godt som alle Little Feat-entusiaster er enige i at Little Feat var best på 70-tallet, og at bandet aldri helt ble det samme etter at frontfiguren Lowell George døde i juni 1979. Av samme grunn er det for oss som er- eller i det minste har vært blodfan en stor berikelse når det kommer et tilfang på nytt materiale fra denne perioden, og da primært materiale som ikke har vært utgitt tidligere.

De av oss som syns at musikken gikk litt i vasken på 80-tallet opplevde selvfølgelig likevel en rekke hyggelige overraskelser etter at 70-tallet var ugjenkallelig over. En av disse musikalske lyspunktene het Tanita Tikaram, selv om lyspunkt kanskje ikke er en helt velvalgt beskrivelse. For det har alltid vært et litt mørkt drag over musikken- og ikke minst tekstene til Tanita Tikaram.

Denne gangen har jeg valgt å gå tilbake til gamle «synder» med å smake på fem plater i en slurk. Og grunnen er at det var så mange utgivelser jeg bare måtte ha smakt på før de gikk ut på dato.

Rundt århundreskiftet var det mye som skjedde med Norsk Jazz, og Nils Petter Molvær var en av de sentrale figurene på den tiden. Han debuterte som soloartist med sin ikoniske plate Khmer fra 1997 på ECM Records, en utgivelse som satte dype spor også internasjonalt.

Etter å ha utgitt en kontroversiell nytolking av tidenes beste prog-album i sitt 80-års jubileumsår har Roger Waters i dag utgitt et dobbelt livealbum.

I denne helgens platesmaking skjedde noe tilsvarende til det som skjedde forrige helg. Jeg hadde i nesten en hel uke bestemt meg for at det var Paavo Järvi sin fantastiske Mahler-tolking som skulle bli kåret til ukens plate, men så var det også denne gangen de samme gamle prog-heltene som skulle spolere det hele på oppløpssiden.

I dagens Platesmaking er det mye musikk fra helter som hadde sin storhetstid på 70-tallet. Bortsett fra en utgivelse, som har hentet musikalsk materiale fra middelalderen og gjort noe veldig spennende ut av det.

Denne uken faller jeg delvis tilbake til gamle synder. Men jeg har en god grunn, og det er at jeg har valgt en utgivelse som «Ukens Plate» som egentlig ikke er noe å skrive hjem om. Ikke musikalsk, men den har likevel et uhyre viktig budskap.