LaWo er et norsk plateselskap som i likhet med 2L er en stor norsk utgiver av multikanals musikk. Hos LaWo er alle multikanals utgivelser i form av hybride SACDer, men i tillegg utgir dette plateselskapet en stor andel med rene stereo CDer. SACDen BUT består av spennende samtidsmusikk, fremfrøt av Ensemble Ernst. Jeg har lyttet til SACDen.

The Wall trenger knapt noen introduksjon, men vi kan likevel ta en summarisk presentasjon for sent ankomne musikklyttere. Albumet The Wall var et av Pink Floyd sine tre aller største utgivelser, sammen med Dark Side of the Moon og Wish You Were Here. Noen vil gjerne hevde at den overgår selv «Dark Side», i hvert fall hvis man legger til grunn The Wall sin betydning som politisk og samfunnskritisk element.

 

In The Light Of Air er en Pure Audio Blu-ray med musikk av den islandske komponisten Anna Thorvaldsdottir. Jeg har lyttet til den.

 

 

Sewnoveh er en svært spennnende utgivelse på Simax, med musikk komponert av Ketil Hvoslef, fremført av Stein Erik Hagen. Les anmeldelsen her:

The Choir of King`s College var først ute med plateutivelse i Dolby Atmos, med platen 1615 Gabrilei in Vence. Vi har lyttet til den.

Kristian Ferenc Sylthe er en ung, talentfull cellist. Her debuterer han som gjesteskribent med en plateanmeldelse på Audiophile.no, og vi håper å kunne bringe mer fra hans tastatur ettter hvert. Les hans anmeldelse av Truls Mørk sin fremførelse av Shostakovich sine Cellokonserter.

 

 

The Dirty Callahans har utgitt to CDer tidligere. Denne gangen er det en LP de har valgt å satse på, og  jeg har lyttet til Never Get Ahead.

 

 

Det norsk-svenske bandet We Float utgir sitt debutalbum Silence på LP. I tillegg blir det tilgjengelig som download album. Jeg har lyttet til den digitale utgaven.

 

Bergensbandet Ugler i Mosen utgir en CD med dialekt-prog. Det er i hvert fall deres egen karakteristikk, men holder den stikk?

I mange år har eg prøvd å samle på gamle pressingar av storarta opptak. Eg har tenkt at dei gamle pressingane var betre enn dei som kom seinare, rett og slett fordi dei er laga av masterteipar som var langt ferskare då dei var nye, enn kva dei har blitt etter kvart. Men, her er ei skremmande erfaring, for oss som har samla på dei gamle i mange år.. Om originalpressingane.

Side 10 av 23