Soul, soul og atter soul. Roleg, avslappa soul med 1970-talspreg. Er du redd for å få overdose av dette, bør du halde deg langt unna den siste plata til Joss Stone, "Soul sessions." Er du ikkje det, er det derimot store sjansar for at du vil finne deg ein ny yndling i ho.
Wonderbrazz… hmm… Eg kom plutseleg til å tenkje på noko heilt anna enn musikk nett no. Rare greier. Men Wonderbrazz er iallfall ei dansk gruppe som kom med ei ny plate, "Bopa II Opera," i februar. Med trompet, trombone, saksofon, tuba og perkusjon samt litt innleigd rap og gitar i bandet, tek jo dette til å høyrast spanande ut.
Jan Garbarek treng vel ikkje i seg sjølv nokon lang introduksjon. Ein av Noreg sine mest kjende og sermerkte saksofonistar har nettopp kome med ny plate. Garbarek har ei over 30 år lang og svært aktiv karriere bak seg, og han har utvikla seg mykje under vegs. Kva nytt bringer så denne innspelinga?
Trur du at tolv tradisjonelle swinglåtar, skrivne og arrangerte av to gamlingar og spelt inn i 2000 er lite spanande? Trur du at eit album utan store overraskingar, utan originale akkordskifte og framande instrumenteringar er keisamt? Trur du storbandmusikk er ”heismusikk?” Då tek du feil! Og viss du trur dette, har du truleg ikkje høyrt plata ”Basie and beyond” med The Quincy Jones / Sammy Nestico Orchestra.
Ta fire apekattar, fire babes, ta frå dei alle instrument og plasser dei på ei scene eller i eit studio. Kva får du då? Då får du acappella-bandet ”Apes and babes.” Lurer du på kva eit acapella-band er, eller lurer du på om dette kan vere noko kult? Eg trur eg kan røpe at kult er det iallfall. Vil du vite meir, er det berre å lese resten av omtalen.
Handel er vel av de mer undereksponerte operakomponistene, og denne innspillingen av Emma Bell med Scottish Chamber Orcestra er med på å illustrere at det er på tide å gi disse komposisjonene enda større oppmerksomhet.
Denne riggen har mange likskapar med Nottingham Spacedeck. Men aspirasjonsnivået er noko ulikt. Dette er VPI sin billegmodell. VPI har dyrare og grovare platespelarmodellar, og JPW finnest også i ein lengre, dyrare og meir presis arm, så eigentleg er dette den rimelegaste modellen frå denne produsenten. Så kva skal ein seie til ein småspelar til nesten 20 000?
På hifisentralen går det føre seg mange meir eller mindre seriøse debattar. Ein av dei hissigaste debattantane er Kjell Bertheussen. Han har lenge irritert Arve med bastante og sære meiningar om ting som verkar håplause. Eit døme er påstandane hans om at verdas beste pickup er Shure frå tidleg 70-tal, pickupar som ikkje har vore i produksjon sidan 1976, og som etter all logikk burde vere distanserte i det store utviklingsarbeidet som er lagt i moderne pickup-konstruksjonar.
Rega er ein av dei mest utbreidde platespelarmerka i landet vårt. Dei superenkle og snusfornuftige spelarane har vore importert fyrst av gamle Audioscan, deretter av hifiklubben, og no av Mono. Med unntak av den aller fyrste med den ”rare”, tredelte platetallerkenen, har det stort sett vore to enkle utgåver på marknaden som du skulle vere god for å høyre skilnad på. I hovudsak var det berre ein litt betre arm som skilte dei. No kjem Rega med eit flaggskip til ein pris på 40 000.
Få ting er så moro å prøve ut som entusiast-platespelarar. Eg har hatt høve til å samanlikne nokre slike. Nottingham Spacedeck har mange tilhengjarar, og har fått mykje positiv omtale. I same prissegment finn vi også VPI Scout som også har godt ord på seg. Begge desse spelarane bør vere interessante for kjøparar med passeleg høge ambisjonar når det gjeld lydreproduksjon, og vi startar med den engelske.
Mer
Det vert sagt at det minkar med spesialforretningar i Bergen, sjølv om landets nest største by kanskje har fleire tungt råka audiofile pr innbyggjar enn det du finn elles i landet. Iallfall krevjast det lokalkunnskap for å finne fram til dei spennande plassane.
Rundt omkring i dette landet sit mange audio-entusiastar Ein del av desse har forsøkt å gjere hobbyen sin til levebrød, eller iallfall ei omfattande attåt-næring. Så har dei skapt einmannsbedrifter, registrert seg i foretaksregisteret og sikra seg agentur av ymse interessante varemerke
I høst solgte jeg min 200 watts Vincent-forsterker og cd-spilleren fra samme produsent. Tre måneder senere var mitt nye utstyr på plass. Nå var det rør i hvert eneste ledd. Fra SACD-spilleren til monoblokkene.
onsdag, 31 desember 2003 23:00
Rapport fra DVD og hjemmekino-messen Oslo Plaza
Skrevet av Arve ÅheimArve er tilbake etter en hektisk helg i Oslo. Her kommer den første av minst to rapporter..... audiophile.no er stolte over å kunne publisere den første rapporten fra messen!