Linn Kilmax Twin er toppmodellen av stereo-effektforsterkere fra Linn.
Har du høyrt om Benny Waters? Denne legenda av ein jazzmusikar har hatt ei imponerande karriere over tre kvart århundre. Han har vore stor frå 1920-talet fram til midten av 1990-talet. Her har me han i eit konsertopptak frå "Stampen" i Stockholm i 1976.
I rekkja av :rarum-plater frå ECM, er me no komne til Jan Garbarek. 24 låtar er valde ut for å representere karriera hans. Garbarek har nok ikkje hatt ein lett jobb med å velje ut kva som skulle vere med (eller kva som måtte vekk). Men med eit slikt utval på ein dobbel-CD skulle ein ha eit godt utgangspunkt for å få ei viss oversikt over ei lang musikarkarriere.
På denne plata får me presentert to klassiske stykkje. Det første er 1919-utgåva av Igor Stravinsky sin Eldfugl i seks satsar, og det andre er utdrag frå Prins Igor av Alexander Borodin. Begge stykkja er spelte av Atlanda Symphony Orchestra. På den eine satsen av Prins Igor, Polovtsian Dances, er orkesteret sitt kor med og syng.
Tsjajkovskij sin 1812-overtyre er kanskje av dei mest kjende klassiske stykkja me har. Det er eit voldsomt verk med både kyrkjeklokker og kanoner, og på denne plata er det Cincinnati Pops Orchestra saman med Kiev symfoniske kor som framfører stykkjet.
Tre menn, tre ståbassar, live. Enkelt og greitt og knallbra. Er det vits i å seie noko meir enn at folk heller bør kjøpe plata enn å sitje på nettet og lese om den...?
100 watts rørmonoblokker med KT88-rør fra Valve Art, 6SN7 inngangsrør fra tyske RFT og Sovtek 6N8P driverrør. Omtalt som endel av Roys historie om overgangen fra transistor til rør....
At Jimi Hendrix er ei legende, er det vel ikkje mange som er ueinig med meg i. Han er ein av mine absolutt største idol, og rakk å lage utruleg mykje imponerande musikk i løpet av si 4 år korte karriere. Eg har det meste av det som er utgitt av han, men høyrer faktisk oftast på ei samling utgitt i 1992, nemleg The ultimate experience.
Historia om Eva Cassidy er like trist som stemma hennar er vakker. Ho fekk aldri sjølv oppleve si eiga karriere, som først tok av etter at ho døydde av kreft i 1996. Ho hadde diverre ikkje spelt inn mykje, men ho hadde ei eiga evne til å gjere vakre tolkingar av kjende og mindre kjende låtar. Det er nesten umogeleg å setje Cassidy i bås, men ho har mellom anna bevega seg innan visepop, gospel/blues og jazz.
Ulf Wakenius er ein svensk gitarist eg har høyrt litt av tidlegare. Han har mellom anna spelt på eit plate med Oscar Peterson, som eg har omtala. Han har òg i løpet av dei ti siste åra spela ein del med legenda Ray Brown. Det må jo vere eit kvalitetsteikn...
Mer
Barytonsaksofon er eit kult instrument. ”Barrysaxen” kling djupt, ein oktav djupare enn altsaksofonen, og har sin heilt eigne klang i heile registeret. Om det er den upraktiske storleiken som gjer at barytonsaksofonen er lite brukt som soloinstrument, er vanskeleg å seie. Men John Pål Inderberg kan dette instrumentet og viser oss her korleis det kan brukast. Men blir det bra eller blir det sært?
Eg kan likegodt innrømme det med ein gong: Eg hadde ikkje høyrt om Jacob Young før eg fekk denne plata. Når det viser seg at dette er Young si første internasjonale utgiving, så eg får trøste meg med det, sjølv om han sidan 1995 m.a. har utgitt tre soloalbum. På denne plata er han leiar for ein spanande kvintett og han har sjølv skrive musikken. Det som slår meg, er at dette ikkje er eit heilt gjennomsnittleg album på nokon måte…
Når gretne gamle gubber som meg gir oppmerksomhet til en plateutgivelse som befinner seg I nærheten av det som i mangel av noe bedre uttrykk kalles Pop/Rock, dreier det seg i svært mange tilfeller om opphavsmenn som startet sin karriere på 60- eller 70-tallet. Så også i dette tilfellet - så vidt jeg husker hadde vel Steely Dan sin storhetstid rundt midten av 70-tallet, og et periode framover.