Harman Kardon er eitt av dei solide varemerka innan hifielekronikk som har vore lenge på banen, noko som burde ha med kvaliteten å gjere. Ganske beskjedne når det gjeld oppgjevne data, men med ord på seg for å ha løysingar langt tøffare enn det talet på Watt skulle tilseie.
Gjeld dette også multikanalsreceiveren AVR-445?
I begynnelsen var spolebåndopptakeren. Stor, tungvint og med rikelig tilgang til båndsalat. Kasettspilleren gjorde noe med størrelsen, mens lydkvaliteten led, og båndsalaten blomstret.
Denon har funnet løsningen for det 21. århundre.
Det finnest i dag mykje spennande musikk innspelt på SACD så vel som på vanlege CD-plater. Det er spesielt spennande å kunne høyre kva som ligg føre i fleirkanalsutgåver, men for å få oppleve dette, må du ha ei multimaskin, noko som typisk har kosta ein del fram til no.
Oppo imponerte stort med ”nynorskspelaren”. Her er ein oppfylgjar – rett nok utan begge målføre, men til gjengjeld med SACD-avspeling. Til berre 2000 kr – kan slikt halde mål?
Den portugisisk fødte pianisten Artur Pizarro er ingen ny artist hos Linn Records, med sine vakre og livfulle tolkinger av Bethoven sine pianosonater og Chopin reminisanser og sonater. Disse er fordelt på fire SACD-skiver, hvor alle er hybride multikanals utgivelser.
Nå er det impressionisiske komponister som står for tur, og først ut er denne platen med komposisjoner av Ravel. Den er den første i en serie på to som skal utgjøre komplette pianoverker av Maurice Ravel.
To tunge kasser kom på døra. Begge var best handsama av to mann for trygg manøvrering inn i huset. Den største inneheldt fire like store høgtalarar, og ein større senterhøgtalar. Og den tyngste kassa ein subwoofar som du må rekne med å komme veldig mykje tilbake til.
Av en eller annen grunn pleier ofte kompakte stereoanlegg å være begredelige greier når det kommer til design. Derfor var det et positivt innslag da Denon lanserte sin nye kompaktserie sist høst med linjeføring hentet fra den nye fullstørrelse-serien. Når Denon på toppen av det hele inkluderte en tilsynelatende svært så innovativ nettverksserver i den samme serien, kunne jeg ikke lengre sitte stille og se på. Dette måtte testes ut.
Marantz er ein av dei leiande produsentane av SACD¬-spelarar i det vi kan kalle den fornuftige prisklassen. Det må såleis seiast å vere svært interessant når den rimelege SA 8400 no utgår av programmet og vert erstatta av endå rimelegare SA 7001, som har vorte kåra til EISA-vinnar, og som attpåtil kjem i ei blodtrimma signaturutgåve.
DVD A1XVA er Denon’s flaggskip, og kom i fjor høst i oppgradert utgave med oppskalering til 1080P. Den kan spille alt som finnes på ”a shiny disk”, unntatt de nye formatene HD-DVD og BlueRay. Etter å ha sett (og hørt) hva denne spilleren kan prestere, så lurer jeg på om dette kommer til å bli noe stort savn.
Waterfall Audio Victoria TWN er en sjelden høyttaler. En designmessig perle i rent glass! Høyttaleren er totalt gjennomsiktig og vil visuelt sett tilpasse seg interiøret i det rommet den står i. Men hvordan låter det?
Av og til møter ein argumentet om at ein forforsterkar prinsipielt er unødvendig i eit superanlegg. Dei fleste signalkjelder er kraftige nok til å drive effektforsterkarane direkte, og vinylentusiastar kjøper riaa om dei treng dette. Du treng altså berre volumkontroll og inngangsvelgjar, langt enklare og billegare å få til. Creek OBH 22 er omtalt som foforsterkar, men er ein slik fullstendig passiv sak. Som kostar ein bagatell, samanlikna med ein seriøs forforsterkar...
Mer
To svært like rørkonstruksjonar, når det gjeld konstruksjonsløysing, tekniske data, opprinnelsesland, og endå til utgangsrør. Har dei også lik lyd? Og er det plass til to såpass like produkt på den norske marknaden? Med "folkevogna" innan utgangsrør EL34?
Sølvguttene har kommet med en juleplate litt uten om det vanlige. Plata spenner vidt med komposisjoner tilbake fra 900-tallet og helt frem til vår tid. Innspilingen er gjort i Uranienborg kirke og i Oslo Domkirke og er produsert av Lindberg Lyd AS. Utgivelsesdato er 22. november.
Rogue er ein amerikansk rørforsterkarprodusent som har greidd å gjere seg sterkt markert med svært gode produkt til langt hyggelege prisar enn konkurrentane det er naturleg å samanlikne med.
Albumet Walking in the Sun er det sjette for Linn Records av Barb Jungr, medregnet trioutgivelsen Girl Talk sammen med Mari Wilson og Claire Martin. Denne kvinnelige sangeren er en av mine favorittartister på dette plateselskapet. Hvor plasserer så denne utgivelsen seg i terrenget?