Saturday, 25 March 2017 18:28

AUDIOFILT INNTRYKK: See the Woman – Mari Boine

Written by

 

Mari Boine har vært uløselig knyttet til musikk med samiske røtter og samisk tekst. På sin nye utgivelse bryter hun helt med dette. I hvert fall på et av punktene.

Mari Boine har vært en institusjon i norsk musikkliv, og har trolig betydd svært mye for brobygging mellom stornorsk og samisk kultur. Hun har brøytet upløyd mark, og skapt grobunn for at andre har kunnet kommet etter. Og det har de gjort…

Kanskje litt skremmende da at dette fyrtårnet plutselig sliter seg fra båsen, og begynner å skape sanger med engelsk tekst. Og med en musikals inspirasjon der det ikke alltid er et element fra samisk tradisjonsmusikk? Nå er det det litt vanskelig å skille hvor mye språket gjør i den musikalske helhet, så jeg skal være litt forsiktig med å være bastant på at det rent musikalske har mindre samisk inspirasjon på See the Woman enn på tidligere utgivelser.

See the Woman har Mari Boine hentet en stor del av tekstene fra andre tekstforfattere. John Trudell er et eksempel – en sanger med uramerikanske røtter, og som har satt dype spor med låten Crazy Horse på albumet Bone Days.

 

 

INNTRYKK

Today starts Now.

Dette åpningssporet er egentlig en veldig enkel låt, med et arrangement på grensen til det naivistiske. Men som ofte ellers er det enkle gjerne det geniale, og på Today starts Now gir denne enkelheten en ramme rundt Mari Boine sin fantastiske detaljering i vokalfremføringen. Helheten blir magisk.

 

Chasing myself into reality.

Dette er den første av to låter med tekst av John Trudell. Og en låt jeg trengte litt tid på å verdsette fullt ut, og når det først skjedde ble den kandidat til min toppfavoritt på albumet. En suggererende bassgroove er et av fundamentene, sammen med en del syntklanger det er lett å assosiere helt tilbake til 80-tallet.

Men igjen – det er resultatet som teller. Og også her blir det helt magisk.

 

See the Woman

Også denne tittellåten har tekst av John Trudell. Den er ellers sterk kandidat til å være min favorittlåt på albumet.

 

Some Say I Got Devil

Jeg tar det for gitt at det er et høyst bevisst valg at denne låten så til de grader er druknet i klang, men for meg blir det litt uforståelig at noen har tatt det valget. I mine ører ødelegger det som ellers kunne vært en veldig fin atmosfære.

 

Happily ever after.

Også på denne låten syns jeg at det er litt for mye bruk av klang. Men i motsetning til på forrige låt greier ikke det helt å maskere for at det befinner seg en gripende tekst der, som gjør at dette blir interessant å lytte til. Det skapes noen klare bilder. Og Mari Boine synger selvfølgelig magisk også her.

 

2-4-6-7-8-9 in One

Denne låten er en av gigantene på albumet. Kanskje den aller største. Der tekst, en enkel melodi og Mari Boine sin vokal går opp i en fornemmere enhet. Noen sensuelle elementer finner vi også, der Boine sin aksent i den engelske fremførelsen er medskyldig. Et slags slektskap med Sean Connery sin engelsk.

Husket jeg å nevne at det er noe magisk i basslinjen.

 

Yes.

Etter en intro der man må forsikre seg om at det ikke er Simply Red sin «Do the right Thing» som er i anmarsj, blir vi brakt til en veldig sterk låt. Både tekst og musikk er i toppsjiktet her. Enda en kandidat til albumets beste, og det gjør ingen ting at dette er både liflig og fengende.

 

Teepe Room.

Her har vi enda en låt der det er brukt ganske mye klang. Men i motsetning til på Some Say I Got Devil og Happily Ever After syns jeg det fungerer bra. En bra låt, men den når ikke helt opp blant mine favoritter på albumet.

 

This Is My Heart

En veldig sterk sang.

 

Twin Soul

Det later til at bruk av klang skal bli et gjennomgangstema her. På Twin Soul er det kanskje all time high når det gjelder å dra i klangspakene. Og det fungerer strålende – klangen er en viktig bærebjelke, i det som ellers er litt sånn midt på treet på dette albumet.

 

Adine & Isak.

En sterk låt. Og også her er bruk av klang en viktig bærebjelke, selv om det enkelte steder er farlig nær i å tippe over.

 

Crowded Streets of Blue.

En sterk avslutningslåt, som finner en plass blant albumets beste.

 

Lyden på See the Woman.

Mari Boine sine utgivelser har i mange tilfeller vært viktige referanser for audiofile platesamlere, og see the Woman føyer seg in i denne rekken av utgivelser med god lyd. Jeg har kommentert bruken av klang på noen av låtene, men dette er mer utslag av ulike preferanser. Det generelle inntrykket her er at det er svært god lyd på See the Woman.

Når det er sagt, må jeg tilføye at det er CD-versjonen og TIDAL HiFI som er benyttet i vurderingen. Dette albumet utgis også på vinyl, men vinylutgaven har ikke vært tilgjengelig for meg.

 

 

See the Woman er en viktig milepel for Mari Boine – både som det første studioalbumet på åtte år, og ikke minst som det første engelskspråklige albumet i moderne tid.

Det er et særdeles vellykket album, og det vil være et viktig album for å bringe Mari Boine sin musikk til et enda bredere publikum. Og så tar vi med at Mari Boine har forsikret om at hun ikke har forlatt utgivelser på samisk.

 

 

 

Read 5651 times Last modified on Saturday, 25 March 2017 20:21
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.