Da jeg besøkte daCapo HI-FI for en stund siden var det noen høyttalere som var hovedattraksjonen. De flotte- og bokstavelig talt ganske kraftig bakoverlente HighEnd-modellene TD10 fra Usher med en prislapp på 239.000,- pr. par var rigget opp sammen med Yamaha sin ganske ferske platespiller-toppmodellen GT-5000 som jeg stiftet bekjentskap med første gang på HighEnd i Munchen i 2019. Den gir et like imponerende inntrykk hver gang, både visuelt og musikalsk.
Usher TD10 er ikke Usher sin dyreste modell, men befinner seg prismessig litt midt på treet blant denne taiwanske produsenten sine HighEnd-modeller, der det er tre modeller som har høyere pris. Men like fullt er det et par som Jørgen åpenbart er såpass fornøyd med at han også lot de samme TD10 spille førstefiolin i salen Fjordhallen B under siste HiFi-messe i Horten. Dette er også ifølge Jørgen verdens første høyttalere med diamant mellomtoner.
Og denne høstettermiddagen i daCapo sine lokaler i Moss gjorde de en glitrende figur med noen smakebiter på vinyl avspilt med GT-5000 påmontert en ZYX Airy3. Ved første plate kjente jeg umiddelbart igjen bassen til Stanley Clarke fra gjenforenings-LPen med den opplagte tittelen Return to Forever Returns, og lyden var imponerende. Det var den også da Anette Askvik sang fra LPen Liberty, et album som har blitt et av vår tids dominerende HiFi-demoalbum.
Jeg har ikke alltid sansen for lyden på enkelte tidlige ECM-innspillinger, til tross for at det på noen av dem - som i dette tilfellet - kan være den legendariske Jan Erik Kongshaug som styrte spakene. Men Usher TD temmet den vanligvis litt fremhevede diskanten på Jarrett/Garbarek sin My Song eksemplarisk, og formidlet ellers perspektiv på en suveren måte.
Usher S-520
Men denne testomtalen handler altså ikke om disse fantastiske HighEnd-høyttalerne til Usher – den introen er mer å betrakte som en aperitiff for å pirre smaksløkene. Derimot dreier testen seg om et par med betydelig mer transportvennlige stativhøyttalere, som fant sin plass i baksetet sammen med en streamer/DAC/forforsterker fra Yamaha. WXC-50 har vi allerede presentert en grundig test av, og nå er det Usher S-520 sin tur med en prislapp på 6.995,- for paret.
Dette er anledningen der det er passende å nevne at Usher har 50-års jubileum i år, siden de startet opp i 1972 i Taiwan. De holder nå til i nye produksjonslokaler i byen Taichung på vestkysten av Taiwan.
S-520 er den rimeligste høyttaleren i Usher sin modellserie, og også den høyttaleren med det mest konvensjonelle designet. Skoeske er et begrep som er hypping benyttet om dette designkonseptet, og er det gjennomprøvet grep. Man pådrar seg ingen unødige kostnader og andre utfordringer med denne konstruksjonsmetoden, og samtidig går man selvfølgelig glipp av de fordelene det er når et- eller flere av kabinettsideparene ikke er parallelle flater, som er situasjonen for mange av Usher sine mer påkostede konstruksjoner.
Toveiskonstruksjon
S-520 er en kanskje tradisjonell toveis bassreflekskonstruksjon, der en 1-tommer silk-dome tar seg av diskanten, mens en 5-tommer tar seg av alle frekvenser under delefrekvensen på 2 100 Hz. Mellomtone-/bassdriveren er forresten ikke så konvensjonell som man ved første blikk kan få inntrykk av. For ser man nøyere etter ser man at den er produsert i materialet polypropylene, et plastmateriale som er delvis transparent. Du kan med andre ord se gjennom membranen, men det visuelle er såpass dempet at det ikke blir påtrengende.
Høyttalerne har en følsomhet på 86 dB, som er et lite hakk under middels for stativhøyttalere. Nominell impedans er på 8 ohm, og det er ikke gitt noen informasjon om impedansforløp gjennom frekvensregisteret.
Bassporten sitter i front, med de fordelene og ulempene det innebærer. Det gjør at man kan plassere den nærmere bakvegg uten at bassporten blir en begrensende faktor, og samtidig blir bassporten en faktor i designet av baffelen. For HiFi-entusiaster flest er det lyden som er aller viktigst, så bassport i front får en pluss i min bok.
Design og finish
Vi har allerede vært behørig innom både skoeskedesign og bassport, og det er vel egentlig ikke så veldig mye mer å tilføye i denne sammenhengen. Annet enn å kommentere at finishen på testeksemplaret med finer utført i Pioneer Birch er god. Kombinasjonen av festehull for frontgrillen og bassport i sort gjør at det visuelle inntrykket av et heller lyst kabinett blir litt forstyrret av den sorte kontrasten til disse elementene. Det får meg til å reflektere over at jeg med Usher S-520 kanskje ville foretrukket High Gloss Black kabinett fremfor Pioneer Birch eller High Gloss White. På en annen side fremstår High Gloss Red som et veldig sprekt fargevalg, som bør passe godt til høyttalernes personlighet.
Testløype Usher S-520 + MusicCast WXC-50
Mange lesere har sikkert merket seg at jeg det siste drøye året har etablert en standard testløype. Listen er under stadig utvikling, men de aller fleste sporene går igjen fra en test til den neste. Hensikten med denne testløypa er at jeg skal ha mye musikkmateriale som jeg kjenner svært godt, og vet hvordan låter på andre konkurrerende produkter. I alle tester er denne testløypa likevel bare en mindre del av selve lytteinntrykkene, men det er vanligvis bare lytteinntrykkene fra testløypa som blir systematisk loggført.
Denne gangen er testløypa i kombinasjon med et annet testobjekt. Det er Yamaha XWC-50, som i den sammenhengen ble benyttet i Player-mode med fixed out. Signalet ble tappet digitalt til en Topping E50 DAC, før det gikk videre til Linn Kolektor/LK100 for- og effektforsterker.
Alle lytteinntrykk er utført med frontgrillen av, og med en avstand på ca. 80cm til bakvegg i kombinasjon med en lett toe-in.
Link til testløypa i TIDAL finner du her.
- Jan Garbarek. Mission: To Be Where I Am – It`s OK To Listen To The Grey Voice
Ingen drahjelp i dypbassen her. Men så er det heller ikke dypbass denne innspillingen handler om. - Jimi Hendrix. Red House – Hendrix In The West
Praktfull detaljering av Jimi sin gitar. Noel Redding sin bass kunne hatt litt mer pondus der den har en viktig rolle i dette trio-oppsettet. Men totalt sett er dette veldig bra. - John Abercrombie. Red And Orange – Timeless
Ikke av de mest punchy gjengivelsene av Jan Hammer sin synthbass. Men det er ikke sikkert at det er det som er det viktigste her, for totalscoren blir likevel ganske bra, takket være en ganske bra rytmisk timing. - John McLaughlin. Every Tear From Every Eye – Electric Guitarist
Dette er skikkelig bra! Og detaljeringen i øvre del av mellomtonen har kanskje en viktig rolle i dette totalbildet. Og så er det litt tveegget, for enkelte ganger bikker det litt over i øvre mellomtone. - Odin Staveland. Parade – Sillajass
Ganske tydelig analytisk, men ikke påfallende i forhold til andre oppsett. - Erik Friedlander. Bohemia After Dark – Oscalypso
Veldig åpent og dynamisk. Strålende gjengivelse - Nigel Kennedy. Vivaldi: The New Four Seasons: Summer: 8 Fear – Vivldi: The New Four Seasons
Også de lyriske Vivaldi-passasjene er klart analytiske. Takler Kennedy-vrengen godt, og bedre enn mange andre. - Louis Armstrong. St. James Infirmary – Satchmo Plays King Oliver
Godt gjengitt. Bra klang i Louis sin trompet. Vokalen veldig bra, og med god detaljering. - Arild Andersen. Patch of Light – Hyperborean
Strykerne helt klart i det analytiske hjørnet. Men det tar ikke overhånd. - Arild Andersen. Hyperborean – Hyperborean
Det slår meg for første gang at jeg til nå ikke har savnet dypbass, til tross for at vi bare spiller på et sett med 5-tommere i mellomtone / bass.. Det gjelder på dette sporet også, og Arild Andersen sin kontrabass blir gjengitt med såpass mange andre kvaliteter at det ikke blir tid til å lure på om hvor mye bedre dette hadde blitt med et større basselement og kabinett. Og hvilke andre kvaliteter man da hadde gått glipp av. - Frank Zappa. Rubber Shirt – Sheik Yerbouti
Utrolig bra gjengivelse, til tross for at bassen ikke går ubegrenset dypt. Veldig melodisk bass. Og selvfølgelig dynamisk - Frank Zappa. Debra Kadabra – Bongo Fury
Låter litt hardt på høyt volum. Her blir det eksponert en litt overfokusering i øvre del av mellomtonen, i overgang til diskanten. - Frank Zappa. The Purple Lagoon – Zappa In New York
Veldig bra. - David og Susanna Wallumrød. Chelsea Hotel – Chelsea Hotel (Live)
David Wallumrød sitt el-piano får en god detaljering, kanskje bedre enn jeg har registrert tidligere. - Helene Grimaud. Silvestrov: Bagatelles I – XIII: Bagatelle I – Memory
Godt perspektiv, og mye luft i gjengivelsen. - Kleive, Reiersrud, Dissing. Kimer I Klokker – Den signede dag
Luftig og bra i introen. Også her blir det eksponert en liten betoning i overgangen til diskant, ikke minst på Povl Dissing sin vokal. Fret-noise godt gjengitt. Crescendoet i orgelet mangler selvfølgelig litt pondus. - Reiersrud, Kleive. Spor 12 – Himmelskip
Utrolig god detaljering av orgelet, som fremdeles befinner seg i Odense Domkirke. - Joni Mitchell. Overture / Cotton Avenue – Don Juan`s Reckless Daughter
Litt spiss vokal fra Joni. Og så blir det litt tydelig eksponert det fenomenet som, kan kalles antydning av dypbass. - Kari Bremnes. Kanskje – Det Vi Har
Interessant å lytte til gjengivelsen av Kari sin vokal, der den blir åpenbart betont i øvre del av frekvensområdet. Men en ganske voldsom smell i transientene her, ikke minst i det samme frekvensområdet som blir åpenbart betont. - Kari Bremnes. Like før Dagen Går Ned
Funker ikke helt. Dette blir litt overtydelig på grunn av klangbalansen - Kari Bremnes. Barn Av Blå Krukke – Blå Krukke
Klart dominert av overeksponering i øvre mellomtone - Kari Bremnes. A Lover In Berlin – Norwegian Moods
Det sporet av Kari-samlingen som fungerer best så langt - Kari Bremnes. Du Har Sett Dem – Månestein
Veldig bra! - Keith Jarrett. For Miles – Bye Bye Blackbird
Ekstrem presisjon i perspektivet, og en utmerket detaljering. En klangbalanse som favoriserer litt dynamikken i Jack DeJohnette sitt trommeslageri. - Sigmund Groven, Knut Buen. The Sound of Telemark – Myllargutens Bruremarsj
Den enorme klangen i denne Maskinhallen på Rjukan er ingen hindring for at detaljer i Knut Buen sin fele og Sigmund Groven sitt munnspill kommer godt frem. - Ketil Bjørnstad. Land – Odyssey
S-520 bidrar til fint samspill mellom Ketil Bjørnstad sitt piano og Sigmund Groven sitt munnspill i introen av denne gjenkomposisjonen av Myllargutens Bruremarsj. Også Frode Alnæs sin gitar blir bedre skilt ut enn det jeg har hørt på enkelte andre oppsett. - Ketil Bjørnstad. Moren – Sunrise
I introen er det perspektivet som dominerer. Når Kari kommer inn er det både bilder fra trapperommet og detaljer i Kari Bremnes sin stemme og andre musikkelementer som ber om oppmerksomhet. Her blir K.B. sin stemme utmerket gjengitt, i motsetning til på enkelte av KB-utgivelsene lenger oppe. - Kolbjørn Falkeid. Alt – Solskinnsdypet
Flott gjengivelse av bassen i introen. Kolbjørn Falkeid sin stemme har et lite løft i øvre mellomtone, men uten at dette er et problem. Også lenger ut i låten får detaljinnslag fra bassen større oppmerksomhet enn de pleier å få. - Ketil Bjørnstad. Sylvelines Hus – Berget Det Blå
Også på dette klassiske Ketil Bjørnstad-sporet får bassen ekstra stor plass i introen, og også lenger ut i sporet. Og det er ikke på grunn av en oppblåst dypbass. Ikke boostet mellombass heller, for den del. Det blir ellers litt lys klang her, noe som også ligger som et utgangspunkt i innspillingen, og blir ikke dempet av Usher S-520. - Leonard Cohen. Happens To The Heart – Thanks For The Dance
Leonard Cohen sin vokal får en litt lysere karakter enn vanlig. Men detaljeringen er enormt bra. Og det gjelder både vokalen og instrumentene i bakgrunnen. - Leonard Cohen. The Story Of Isac – Songs From A Room
Også på dette sporet står bassen krystallklart frem, melodisk og musikalsk. S-520 briljerer med å holde detaljene godt fra hverandre i det denne gripende historien om Isac blir fortalt. - Lynni Treekrem. Sjalu Type – Storm
Nærbilde av Lynni sine stemmebånd, og en ekstrem dynamikk er det Usher bidrar til eksponeringen av. Ekstra mye luft bak de beherskede trommeslagene. - Lynni Treekrem. Veslemøy – Haugtussa
Usher S-520 er ganske ideelle gjengivere av mikrodetaljene i dette sporet. Og av Lynni sin stemme. - Mari Boine. Chasing Myself Into Reality – See The Woman
Bassen er presist og kontrollert gjengitt her, mens Mari Boine sin vokal blir litt betont i øvre register. - Marianne Baudouin Lie. Many Thousands Gone – Atlantis, Utopia And Ulvedrømmer
Fin detaljering av Marianne sin Cello. Og de få vokale innslagene har også en fin klangbalanse. - Mats Eilertsen. Endless – Reveries and Revelations
Ekstremt perspektiv og mikrodynamikk - Siri Svale Band. Don`t Explain – Blackbird
Bassen synger fantastisk i introen og ellers. Litt spisse «s»er i Siri sin vokal, men har hørt det mer utagerende i andre oppsett. Utrolig bra perspektiv. - Ralph Peterson. Raise up off Me! - Raise up of Me
Som forventet serveres det en ganske ekstremt presis detaljering - Beyoncè. DONT HURT YOURSELF – LEMONADE
Ekstremt og rått - Øyvind Kristiansen, Jonas Kilmork Vemøy. Forsaken – Hymns of Compassion
Hvem har sagt at ganske små stativhøyttalere ikke kan gi dypbassopplevelser. De går riktignok ikke like dypt som sine større brødre, men de kan gi fine antydninger av riktig dyp bass likevel. Også her blir jeg litt overrasket av at det er såpass behersket sibilans. Mange andre oppsett har slitt mer med den på dette sporet. - Radka Toneff. The Moon Is a Harsh Mistress - Fairyytailes
Flott gjengivelse, selv om klangbalansen ikke er helt ideell match med Radka sin vokal. - Erlend Apnaseth Trio. Vake – Lokk
Mystisk musikk, der Usher holder bra styr på begivenhetene – bedre enn enkelte andre aktører som har fått forsøke seg. - Angermanlandsmorgon – Past Present Future
Dette sporet viser at S-520 også blomstrer når det er lyrisk musikk som skal gjengis. Men de greier ikke å la være å briljere med detaljeringen. - Maria Joao – Mario laginha. Horn Please – Cor.
Vakkert! - Maria Joao. We`ll Be Just Begining – Undercovers.
Mari sin vokal blir litt i overkant skarp, selv om refrenget takles bedre enn mange andre oppsett. - Lill Lindfors. Ankomst – Till Hades
Dette sporet har rikelig mengde med mystikk. Og Usher sørger for at det også blir magisk. - Piano – Live in Oslo.
Luftig gjengitt, med veldig bra detaljering. Fin live-følelse. - Billie Eilish. Your Power – Happier Than Ever
Også her er det detaljer som står i høysetet. Klangbalansen fungerer utmerket på Billie sin vokal. - Marc Johnson. Freedom Jazz Dance – Overpass
Atter en gang demonstrerer Usher at S-520 stortrives med bass. - Irmin Schmidt. Klavierstuck 1 – 5 Klavierstucke
Masse luft, og en veldig dyp pianonote som Usher får boltre seg med rett som det er. Men det viktigste er at S-520 tar godt vare på det fascinerende i musikken. - Jeff Reily og Peter Anthony Togni. Ave Verum – Blackwood
En bassklarinett som blir magisk gjengitt. Ekstremt mye luft og dynamikk. - Anette Askvik. Liberty – Liberty
En gjenganger i HiFi-demonstrasjoner, men det er ikke en hindring for at det går an å bli imponert av hvordan Usher S_520 behersker gjengivelsen av detaljene på denne innspillingen - Chiaroscuro Quartet. Beethoven String Quartet No.1
En veldig flott innspilling på BIS, som er godt egnet til å få frem det fenomenet at Topping E50 er en anelse bedre i å skille instrumentene i Chiaroscuro Quartet fra hverandre og skape luft rundt hvert enkelt strykeinstrument enn den innebygde DACen i WXC-50. Og i denne øvelsen kommer Usher S-520 med sine flotte detaljegenskaper til sin rett.
Oppsummerte lytteinntrykk
Det er fristende å sammenligne Usher S-520 med mitt forrige testobjekt Krix Equinox Mk4, siden de begge er toveis stativhøyttalere med bassreflekskonstruksjon og en femtommer i bunnen. Men da er det veldig viktig å huske at Krix har en prislapp på det doble i standard finish, og enda mer med trefiner. Da er prisen mer sammenlignbar med Polk Reserve R200 til 7.790,-.
Hovedinntrykket av S-520 er at dette er en livlig høyttaler, med gode dynamikkegenskaper. Mikrodynamikken er ikke helt på nivå med Krixene, men det er heller ikke mulig å forvente. Diskanten er veldig luftig og fin, men i overgangen til øvre mellomtone er det ikke alle vokaler den trives like godt sammen med. Disse vokalene har et navn, og navnet er Kari Bremnes. For det er noe med vokalen til Kari, som forøvrig ofte har en litt lys og hard klang i miksen på en del oppsett som ikke er helt ideelt når den avspilles på S-520. Det litt morsomt, for de fleste andre vokaler fungere veldig bra, selv om et lite løft i overgangen mellom mellomtone og diskant ikke er til å unngå at man legger merke til.
Bassen på Usher S-520 oppleves å gå nesten like dypt på Usher S-520 som på Krix, og er veldig presis og fin. Jeg har på flere av sporene notert en overraskende god bass, selv om man også her savner den aller dypeste bassen. De ruller ellers av klart høyere enn det Polk R200 gjør.
Perpektivegenskapene er godt over middels med Usher S-520, selv om de ikke når opp til de aller beste i klassen.
Jeg forsøkte også en runde med Arcam Alpha 8R med Usher S-520. Dette er en integrert som har en åpenbart mer musikalsk- og tilsvarende mindre analytisk karakter enn Linn-settet. For mange kan dette være en riktig retning å gå når man matcher S-520 med elektronikk. Kari Bremnes trives betydelig bedre med elektronikk som ikke fremhever øvre del av frekvensregisteret, men kanskje heller vektlegger en varm gjengivelse.
Konklusjon
Usher S-520 gir et veldig godt inntrykk med en fin tonal balanse og gode perspektiv- og dynamikkegenskaper. Hvis den kombineres med utstyr med en tendens mot varm klangbalanse vil det kunne gi en ekstra gevinst i form av en god klangmessig helhet.
Også finsihen på Usher S-520 gir et godt inntrykk, og forsterkes av gode terminaler på kabinettets bakside. I det hele tatt får du veldig god valuta for de 6.995,- et par Usher S-520 koster!
Veil. pris for Usher S-520 er kr. 6.995,- pr. par.
Usher S-520 importeres av daCapo HI-FI
Les mer om S-520 hos Usher
