søndag, 31 oktober 2021 21:08

TEST: Yamaha WXC-50 – en strømmende budsjettmester Spesial

Skrevet av

 

Yamaha sin kompakte WXC-50 er en streamer som har fanget vår oppmerksomhet i en periode. Og da muligheten bød seg for å ta en test, tok vi en kjapp carpe diem

Yamaha lanserte første generasjon sitt multirom strømmekonsept MusicCast allerede for et par tiår siden, og kollega Arve testet et komplett system allerede i 2003. Det besto av MCX 1000 Server, MCA 10 terminal forsterker, Høyttalere, MCX CA 5 og MCX C 15, et oppsett til i underkant av førti tusenlapper.

Dette var mens tiden enda var ung, og før Spotify revolusjonerte musikkverdenen med sine strømmetjenester. Og aktører som syslet med mulitrom holdt seg stort sett til kablede system, så på mange måter var Yamaha sitt trådløse multiromsystem ganske avantgardistisk. Men den høye prisklassen og det forholdet at strømmetjenester enda ikke var introdusert på markedet, gjorde at dette ble et svært smalt nisjeprodukt. Eller som onde tunger ville ha uttrykt det: første generasjon MusicCast floppet! Og onde tunger skal man lytte til, for det kommer fra hjertet…

2. generasjon MusicCast

Men så skjedde det noe, et drøyt tiår senere. For i 2015 børstet Yamaha støvet av sitt trådløse multiromsystem, og lansert en ny og kraftig modernisert MusicCast. Da jeg besøkte IFA-messen i Berlin i 2015 var dette den desiderte hovedattraksjonen på Yamaha sin stand, og for meg en av de mest interessante nyhetene på messen.

Og denne gangen virket det som om Yamaha hadde gjort det aller meste helt riktig. Integrering av strømmetjenester, og også integrering av MusicCast i mange av sine stereo- og AV-produkter gjorde at de fikk et forsprang til erkerivalen Denon med sitt HEOS-konsept, der en full integrering i AV-receivere kom senere. Og der du fremdeles ikke har noen integrering i stereoprodukter, men er avhengig av streameren Denon DNP-800NE som vi testet for et par år siden.

WXA-50 og WXC-50

Og et lite år senere på vårparten i 2016 lanserte Yamaha de to kompakte lifestyle-enhetene WXC-50 og WXA-50, der sistnevnte var en komplett integrert forsterker med en klasse D forsterker med oppgitt effekt på 2x55 watt i 8 ohm og 2x105 watt i 4 ohm. Veil. pris for WXA-50 ligger bare ca. 1.500,- over WXC-50, så for noen vil det gjerne være et interessant valg å gå for modellen med effektforsterker. Men da bør man også være oppmerksom på at WXA-50 mangler pre-out, så muligheten for å benytte den som kombinert streamer og forforsterker faller bort. Men du kan fremdeles benytte den som ren streamer via fixed RCA-utganger.

Yamaha WXC-50

Men for meg var det WXC-50 som var den mest interessante da jeg avla daCapo Hifi i Moss en visitt en høstdag i begynnelsen av oktober. Det var egentlig et par sett med HighEnd høyttalermodeller fra Usher som var hovedformålet med visitten, men på tampen kom vi også inn på Yamaha-sortimentet. Og tilbudet om å teste WXC-50 sammen med et par Usher S-520 stativhøyttalere i forsiktig mellomklasse ble grepet begjærlig. Testen av Usher S-520 kommer i løpet av kort tid.

Jeg har vel allerede mer enn antydet hva denne kompakte enheten fra Yamaha er, men vi bør vel presentere den litt ordentlig. En komplett streamer med multiromskompetanse og en komplett forforsterker i en og samme boks.

Terrenget

Jeg liker å definere hvilke enheter et testobjekt har som naturlige konkurrenter, og da fortrinnsvis i noenlunde tilsvarende prisklasse. I dette tilfellet er det faktisk litt krevende å finne noen produkter der sammenligningen ikke blir litt usymmetrisk, men vi gjør et forsøk.

Bluesound Node til 5.498,-er den kanskje aller mest nærliggende konkurrenten. Den kom med en ny versjon i sommer som på stammespråket har modellbenevnelsen N103. I daglig tale heter den nå bare Node, samme som den opprinnelige Node som hadde Node N100 som eksakt navn. Jeg har selv en Node 2i i min kolleksjon, og vil komme tilbake med en sammenlignende vurdering lengre nede. Node kan også benyttes som en forenklet forforsterker, men har et forenklet utvalg med innganger, avhengig av hvilken generasjon av Node vi snakker om.

Sonos Port til 4.498,- er en annen aktuell konkurrent, og den drar nytte av et populært økosystem. Hovedstyrken til Sonos port er at den er en del av Sonos økosystem. Vi testet Sonos Amp for drøyt to år siden da den kom, men dette blir mer en slags konkurrent til WXA-50 med effektforsterker. Bortsett fra styrken i det tidligere omtalte økosystemet til Sonos, har Port ganske sterkt begrenset funksjonalitet i forhold til WXC-50. Den har ikke dedikert pre-out, men kan konfigurere den analoge utgangen til fixed, variable eller pass-through.

Denon DNP-800NE har jeg så vidt omtalt tidligere. Dette er strengt tatt en ren streamer men siden den har både variable og faste analoge utganger kan den til nød passere som streamer/pre. Men den mangler helt alternative innganger, så den kan ikke benyttes som forforsterker for andre kilder. Denne benytter HEOS sitt økosystem og app, og er ikke helt på høyde med MusicCast sin fleksibilitet og brukergrensesnitt.

Primare NP5 Mk2 Prisma kunne vært en aktuell konkurrent med sin prislapp som ligger 50% høyere. Men i egenskap av å være en ren transport uten intern DAC faller den helt på siden i denne sammenhengen.

Triangle AIO C vil jeg trekke frem til slutt. Den er uhyre minimalistisk, men har et frekt eksklusivt design og finish i forhold til prisen på 1.590,-, og så har den variable utganger som gjør at du på samme måte som med Denon-streameren kan bruke den rett inn i en effektforsterker eller aktive høyttalere. Men den har et par begrensninger som man må være klar over. Den digitale utgangen leverer bare oppløsning begrenset til 16/44,1, og hvis du vil ha gapless playback på konsertopptak må alle andre strømmetjenester enn Spotify strømmes via Airplay.

Design og finish

WXC-50 har et tiltalende og litt diskret utseende. Med sin halvkomponentbredde gjør den lite av seg, men det forhindre ikke at Yamaha har kostet på et kabinett med et ytre skall av aluminium. Det fremstår også som robust, og vi vet fra før at aluminium har en god effekt med skjerming.

I fronten av det avrundede kabinettet finner vi noen funksjonsknapper og et volumratt i bra finish, og også tilkoblingene på baksiden har grei kvalitet.

Det følger med et par sokler som gir deg muligheten for å stable WXC-50 på høykant hvis det skulle passe. Min umiddelbare tanke var at dette vil da ta seg litt merkelig ut med de såpass markante gummibeina – omtrent som en veltet forsterker ellerno`. Men så ble jeg oppmerksom på at det var lagt til rette for at disse beina enkelt kan demonteres hvis du vil ha den montert på høykant, og det blir et helt annet inntrykk.

Inn- og utganger.

I egenskap av å være en moderne enhet med vekt på digital avspilling er det naturlig nok de digitale inngangene som er prioritert. Men disse er det til gjengjeld et ganske bra utvalg av. En Toslink og en SPDIF-inngang er supplert med en USB A-inngang for avspilling av filer fra en ekstern lagringsenhet.

Det er også en analog inngang, og tradisjonen tro foretok jeg en måling av om signalene inn i denne inngangen blir AD-konvertert. Det kan lett mistenkes på et produkt som er såpass digitalt dominert som WXC-50, men den ble blankt frikjent. Men det er i forbindelse med bruk av faste utganger, for med bruk av variable utganger går signalet gjennom en 48 bits digital volumkontroll, og da er det ingen bønn.

Av Analoge utganger finner vi både et sett faste AUX-out og pre-out. Og i tillegg er det en dedikert subwooferutgang, som summerer høyre- og venstre kanal, men uten at det er muligheter for LowPass-filtrering. Dette finner du uansett på de fleste- eller alle subwoofere. Men det finnes en mulighet for å trimme nivået på subwooferutgangen i oppsettmenyen på en skala mellom -6 og +6 dB.

Digitale utganger finnes også i form av både Toslink og SPDIF. Og som en uvanlig egenskap er det også mulig å benytte volumkontrollen på de digitale utgangene. Dette er egentlig en ganske flott egenskap for enkelte, men det kommer med en omkostning. For det innebærer samtidig at alle signaler blir resamplet til 48kHz, og det kan være egnet til å forstyrre nattesøvnen til en audiofil sjel, enten det er hørbart eller ei. Men den gode nyheten er at den digitale volumkontrollen er 48-bits, noe som gir vanvittig mye headroom før et nedregulert signal får hørbar forringelse.

2 DACer

Men det er flere overraskelser på gang. Det befinner seg to ulike DAC-chiper inne i WXC-50. Den ene er en ESS Sabre ES 9006 DAC-chip, som er den samme Chipen som befinner seg i mange av Yamaha sine AV_receivere. I tillegg til å dekode PCM er den også kompatibel med DSD.

Men i tillegg er det en Burr Brown PCM5101A, og den er bare kompatibel med PCM. Jeg kan være grunn til å mistenke at ESS-DACen benyttet i variabel mode, mens Burr Brown-DACen benyttes til fixed mode.

Pre-amp eller Player

WXC-50 har en svitsj på baksiden der du velger mellom Pre Amp eller Player mode. Og for å bytte mode er det nødvendig å ta en omstart ev enheten for at endringene skal aktiveres. Og selv om det er ganske innlysende hva disse to modusene handler om, kan det være nyttig med litt detaljering av temaet.

I Player Mode er volumkontrollen deaktivert, og samtidig er også resampling til 48kHz deaktivert. Det som kommer ut av de digitale utgangene er det samme som kommer inn, og kan ha en oppløsning opp til 24/192.

I Pre Amp-mode blir den 48 bits volumkontrollen aktivert, og signalene blir også resamplet til 48kHz. Dette opplevde jeg tydelig ved avspilling via min nyinnkjøpte Topping E50, som viste 48kHz uavhengig av kilde og oppløsning/ filformat.

Du kan ellers aktivere Direct mode, som eliminerer alle andre DSP-funksjoner enn den tidligere omtalte resamplingen i Pre Amp-mode.

Bluetooth

En annen god nyhet er at WXC-A har både inn- og utgang for Bluetooth. Inngangen er kompatibel med SBC og AAC, og er en velkjent kilde for å strømme fra en mobil enhet via blåtann.

Utgangen er litt mer sjeldent, men begynner å dukke opp på bl.a. en del AV-receivere. Og egentlig er det litt utrolig at det ikke har blitt vanlig tidligere, for nytten av å kunne sende signalet til en trådløs hodetelefon er åpenbar.

MusicCast App

Appen for MusicCast er ganske god, og overgår i mine øyne HEOS-appen. Den har god funksjonalitet for de strømmetjenestene som støttes, noe jeg kommer tilbake til i et annet avsnitt. Du kan også bruke den til styring og konfigurering av streameren, og til normale bruksjusteringer – ikke minst volum.

Jeg var lenge litt småirritert over at det ikke var en fungerende Windows-app for MusicCast. Det vil si jeg lastet ned noe som utga seg for det, men jeg tror dette var noe tredjeparts juks, for jeg fikk den aldri til å koble seg opp til testeksemplaret.

Windows grensesnitt

Men så skjedde det vidunderlige ting da jeg gjorde den litt pinlige øvelsen å gå gjennom brukermanualen. For da oppdaget jeg at det faktisk er en slags Windows app. Eller i det minste en WEB-konfigurering og styring, som du engasjerer ved å gå inn i Nettverk i filutforsker. Der finner du selvfølgelig enheten, og da blir det også åpnet et program for styring og konfigurering. Og har du først åpnet den en gang, kan du enkelt lage et bokmerke i Edge.

I dette webvinduet får du egentlig langt bedre oversikt når du skal endre brukerinnstillinger. Det grafiske grensesnittet er godt nok, selv om det ikke er på høyde med de mer sofistikerte Windows-appene. Du for også styrt volum, og play/pause og forrige/neste spor. Og så får du en read-only info om hva det er som spiller, og fra hvilken strømmetjeneste. Det som gjenstår for at dette skal være en fullverdig app er å kunne velge musikken som skal strømmes, så du er fremdeles avhengig av mobilappen til dette.

Fjernkontroll

WXC-50 leveres med en dedikert HW-fjernkontroll. Dette er ingen selvfølge for streamere i dette segmentet, og det skiller den fra både Sonos Port og Bluesound Node. Fjernkontroll til Sistnevnte kan riktignok leveres for en tusenlapp ekstra.

Fjernkontrollen er ingen taktil nytelse, men deker basisbehovet med de grunnleggende funksjonene. Den er av kredittkorttypen, og er også litt kresen på fri sikt og direkte peking.

Strømmetjenster

I testen av en streamer hører det med å redegjøre for hvordan den oppfører seg med de mest aktuelle strømmetjenestene i Norge. Og som på tidligere tester har jeg konsentrert meg om de 6 mest relevante. Vi tar de i rekkefølge, og starter med de fire som er direkte integrert med direkte støtte.

Spotify Connect fungerer på den vanlige måten ved at du blir sendt over til Spotify-appen. Og mens vi stadig venter på at Spotify skal få støtte for Lossless 16/44,1 kan vi glede oss over at denne strømmetjenesten alltid leverer gapless playback.

TIDAL støttes også, og MusicCast appen er en av uhyre få som ivaretar en av mine kjepphester – du kan få favorittalbumene sortert både alfabetisk og etter dato for når de er lagt til. MQA støttes ikke, og det gjør heller ikke TIDAL Connect. Også TIDAL leverer gapless playback

Qobuz er også integrert, og det støttes avspilling opp til 192kHz i native mode. Men dette forutsetter altså at WXC-50 benyttes i Player-mode, ellers blir de resamplet til 48kHz. Få dager før denne testen skrives var jeg involvert i en diskusjon på Hifisentralen om hvorvidt Qobuz støttes med gapless playback. Jeg hadde notert meg at mitt testeksemplar støtter gapless playback av Qobuz avspilt via MusicCast, og det er en erfaring støttet av en annen bruker. Mens andre har hatt andre erfaringer. Det hele ser ut til å lande på at det kanskje er eldre eksemplar av WXC-50 som ikke støtter gapless playback fra Qobuz via Musiccast, og det kan være verd å være oppmerksom på dersom du ser etter et eksemplar på bruktmarkedet, og det ellers er aktuelt å benytte Qobuz strømmetjeneste.

Deezer er den fjerde integrerte strømmetjenesten som er relevant, og den støtter lossless 16/44,1 forutsatt at du har abonnementet HiFi eller Premium.

Strømmetjenestene Apple Music og Youtube Music er ikke integrert i MusicCast, men kan avspilles via AirPlay. De leverer da gapless playback, som Airplay alltid gjør.

Roon

WXC-50 er såkalt Roon Tested. Dette gir ikke en full Roon-integrering på samme måte som f.eks. Cambridge Audio sine streamere, som er Roon Ready, men åpner for avspilling via AirPlay

Lytteinntrykk.

I store deler av testperioden ble Yamaha WXC-50 benyttet i Player-mode sammen med en Topping E50 ekstern DAC via et Linn-forsterkersett og Usher S-520 stativhøyttalere. Men den ble også benyttet innledningsvis sammen med. mine egne høyttalere dynaBel 2S i Sommerhuset. Og i en periode ble WXC-50 både testet med sin egen DAC via de analoge utgangene, og også i Pre Amp-mode koblet direkte til Linn LK100 effektforsterker. Jeg har laget en detaljert testløyperapport med 53 varierende standardspor fra testrunden sammen med Usher-høyttalerne, og den blir publisert som en del av Usher-testen som kommer om kort tid.

En av de mest interessante elementene var å registrere forskjeller mellom avspilling med den innebygde DACen, og avspilling via Topping E50 DAC via optisk utgang. E50 er Topping sin ferskeste kreasjon, og den har en utmerket lyd. I tillegg støtter den MQA, og det er det noen av oss som setter pris på hvis vi skal strømme MQA-filer fra TIDAL. Jeg regner med å komme tilbake med en egen test av Topping E50.

I sammenligning av såpass små og til dels subtile forskjeller som ulikheter mellom DACer tross alt er har jeg oppdaget at avspilling av gode innspillinger med strykekvartetter er veldig godt egnet til å avdekke disse forskjellene. Og da er det spesielt romlig informasjon og evnen til å adskille hvert enkelt instrument i kvartetten og instrumentenes plasseringer som er det essensielle. Klanglig oppleves begge de aktuelle DACene uansett nøytrale.

Jeg valgte ut noen utvalgte innspillinger med veldig høy kvalitet fra 2L og BIS med henholdsvis Engegårdkvartetten og Chiaroscuro Quartet. Og det dreier seg om innspillinger av musikk fra middels til sen wienerklassisisme fra Mozart, Haydn, Beethoven og Schubert. I tillegg ble min standard testliste også avspilt med den interne DACen.

Og selv om DACen i WXC-50 holder et veldig bra nivå, spesielt avspilt i Player-Mode, var det litt forskjell å spore når Topping E50 ble benyttet. Men da må det også bemerkes at dette er en DAC som i flere andre tester har blitt likestilt med Topping sine toppmodeller i opplevd lydkvalitet, og det er fint lite som skiller også i målinger. Med Topping E50 ble det enda tydeligere å oppfatte hvert enkelt instrument i helheten, og med forbedret opplevelse av perspektiv. Men jeg må likevel få fremheve at ytelsen til WXC-50 også med den integrerte DACen spiller Yamahaen uforskammet bra, spesielt i forhold til den svært beskjedne prislappen.

Sammenligning mellom WXC-50 i Player-mode og Pre Amp-mode gikk i favør til Player-mode, der ekstern forforsterker ble benyttet. Avspilt i Pre Amp-mode der signalet gikk direkte fra WXC-50 til effektforsterkeren Linn LK100, var også i favør av Player-mode. Også her er det på grensen til subtile forskjeller, men et ytterligere syltynt slør la seg i lydbildet. Men fremdeles er det sånn at ytelsen som komplett streamer og forforsterker er imponerende i forhold til prisen.

Yamaha WXC-50 møter Bluesound Node 2i

Jeg lovet innledningsvis at jeg skulle komme tilbake til en sammenligning mellom WXC-50 og Node 2i. Sistnevnte har jeg et brukt eksemplar av, og skal være en alternativ streamer i kombinasjon med Topping E50 ved siden av Marantz ND8006 i Sommerhuset i Fredrikstad. Node slår følge med en 1. generasjon Node, som også er ganske fersk i mitt sortiment og skal tjenestegjøre i hodetelefonriggen sammen med en Topping A50 og D50S.

Og grunnen til at jeg tar denne sammenligningen med Node 2i er at denne sammen med etterfølgeren Node N103 kanskje er den viktigste konkurrenten til WXC-50.

På utstyrssiden er det litt usymmetrisk mellom de to modellene. Nyeste versjon av Node kan skilte med en HDMI-inngang, noe som gir en klar fordel. Men når det gjelder øvrige innganger og utganger på Node 2i er det en klar seier til WXC-50. Som strømmeforforsterker har derfor Yamaha en liten fordel. Begge modellene har en dedikert subwooferutgang.

I øvelsen Roon har Bluesound en klar fordel i form av å være Roon Ready, mens WXC-50 bare kan spille fra Roon via Airplay. Også MQA dekoding er en styrke for Bluesound for dem som verdsetter det, og så støtter Bluesound også TIDAL Connect i motsetning til Yamaha.

Bluesound er kjent for å ha et glimrende brukergrensesnitt med sin app både for mobile enheter og for Windows. Men samtidig opplever jeg at BluOS-appen ofte bruker lang tid, spesielt ved oppstart. Og Yamaha har også et meget bra brukergrensesnitt.

Og så vil jeg trekke frem at Yamaha har en glimrende løsning med både sending og mottak av Bluetooth. Det har også Bluesound, både på Node 2i og Node N103, og den støtter i tillegg aptX HD.

Lydkvalitet via digitale utganger opplever jeg som lik på Yamaha og Bluesound, og også med de integrerte DACene er det vanskelig å kartlegge nevneverdige forskjeller. Men da må jeg understreke at dette gjelder for Node 2i, mens nyeste versjon skal ha en forbedret DAC.

Og et siste element som bør trekkes frem er at Yamaha tross alt har en fysisk fjernkontroll, selv om den har sine begrensninger. Det kan være den berømte dråpen for enkelte.

Prismessig er det en vesentlig forskjell på de to strømmeforforsterkerne, der WXC-50 ligger på 3.998,-, mens både gammel og ny versjon av Node ligger på 5.490,-. Så da blir det litt opp til dine preferanser hva som foretrekkes av de to. Men det er litt vanskelig å komme forbi at Yamahaen gir hakket mer for pengene. Formfaktoren er overraskende lik, ved at de begge har samme bredde, og omtrent samme radius på hjørneavrundingen. Men Yamahaen er mye dypere enn Node. Og designuttrykket er veldig forskjellig, der Yamaha spiller lett på litt retro trekk, mens Bluesound har et mer entydig moderne-, men kanskje ikke like påkostet uttrykk med sitt glossy plastkabinett.

Konklusjon

Yamaha har laget en uforskammet god strømmepreamp med WXC-50 for en like uforskammet liten mengde penger. Veldig høy fleksibilitet og direkte- eller indirekte støtte for alle aktuelle strømmetjenester som er tilgjengelig i Norge. Lyden er utmerket ved bruk av den integrerte volumkontrollen i Pre Amp-mode, og enda mer utmerket i Player-mode. Og kobler du til en ekstern DAC av høy kvalitetet blir det lett «as good as it gets».

Yamaha har skapt en rimelig streamer som utmerket godt kan tenkes å være det mest interessante tilbudet i markedet blant lavkoststreamere for tiden, avhengig av hvilke prioriteringer du gjør.

Takk til daCapo HiFi

Og så må jeg rette en takk til daCapo HiFi i Moss for lånet av streameren WXC-50. Denne HiFi-forhandleren er en av få autoriserte High-End Yamahaforhandlere i Norge, og har en rekke av Yamaha sine toppklasse forsterkere og platespillere i butikken. Et naturlig valg hvis du skal handle Yamaha i Follo, Østfold eller Vestfold.

Veil pris for Yamaha WXC-50 er kr. 3.998,-

Les mer om WXC-50 hos Yamaha

Lest 9115 ganger
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.