Saturday, 02 July 2022 13:13

TEST: Wiim Mini – den lille giganten som stadig vokser Featured

Written by

 

Wiim Mini har i løpet av det siste året seilt opp som en interessant streamerkandidat i budsjettklassen. Nederst i budsjettklassen for å være litt presis. Og da Hifisentralen inkluderte den i sitt sortiment sammen med et rikholdig utvalg av DACer, hodetelefonforsterkere og andre forsterkere fra Topping var det nesten uunngåelig å be om å få låne et testeksemplar.

Den nye Chromecast Audio?

Wiim Mini har på folkemunne fått et image som den nye Chromecast Audio - den vanvittig billige dongle-streameren som entret arenaen i 2015 som et litt uforklarlig lyn fra klar himmel, og forstyrret et eksklusivt marked for HighEnd-streamere. Og som forsvant nesten like uforklarlig i 2019 til manges fortvilelse, en forsvinning som har ført til at de selges på bruktbørsen for priser som ofte langt overgår opprinnelig nypris. Sånn er markedet.

Og det å definere Wiim Mini som den nye Chromecast Audio er på mange måter en forståelig fulltreffer, siden den både er omtrent markedets rimeligste streamer, og den har en formfaktor som kan gi sterke assosiasjoner til Chromecast Audio. Og samtidig er det en fullstendig skivebom, siden den er alt det som C.A. ikke var, og omvendt. For Chromecast Audio kan vel omtrent bare en ting, og det er å «caste» lyd via Google Cast. Og akkurat det er vel omtrent den eneste protokollen som IKKE støttes av Wiim Audio. Men bortsett fra det støttes det aller meste, inklusiv Airplay 2 og Bluetooth 5.2 som er nyeste versjon, med kodekene SBC og AAC. Både dette med Airplay 2 og AAC gir egentlig et fortrinn for iPhone-brukere fremfor Android, siden AAC er kjent for å i bedre resultat på iPhone enn på Androidmobiler flest. Men her er det sikkert betydelige variasjoner fra mobil til mobil.

Wiim Audio

Produsenten bak Wiim Mini heter Wiim Audio, og så er det en organisasjon som heter Linkplay som fremstår som produsent av økosystemet som Wiim Mini er en del av. Det har ikke lyktes meg å få visshet i om Linkplay har noe eierrelasjon til Wiim Audio, men de er i hvert fall en utvikler av et Appkonsept som er mer eller mindre felles for en rekke produsenter, men som likevel ikke er helt identisk. Jeg har selv stiftet tidligere bekjentskap med to andre apper der de samme produktene dukker opp som tilgjengelige objekter når Appen fyres opp. Det gjelder Audio Pro og Triangle AIO. Disse appene er nesten identiske og kompatible, men samtidig er d ikke helt identiske, og det kan lett oppstå noe bugs hvis du forsøker å mikse. Men det forhindrer ikke at jeg lyktes godt med å sette opp et multiromsoppsett med Wiim Mini sammen med Audio Pro C10 MkII, og det funket helt knirkefritt.

Men det er likevel viktig å merke seg at det er individuelle tilpasninger av appene for hver produsent, og her har jeg inntrykk av at Wiim Audio ligger helt i tet, et godt stykke foran de fleste andre. De har hyppige oppdateringer, og de nærmeste ukene og månedene både fremover og tilbake i tid er det oppdateringer av appen og/eller software i Wiim Mini ca. to ganger i måneden. Det vitner om et selskap som er veldig offensiv, og som har en god utvikling i sitt system.

Terrenget

Jaktterrenget for streamere med digital utgang i dette prissegmentet er egentlig ganske magert. I 2021 testet jeg en streamer fra Triangle som var veldig interessant. Den koster bare et par hundrelapper mer enn Wiim Mini, og har et eksklusivt kabinett som ser ut som den koster det tidoble. Og den rigget veldig flott som … ehhh… som topping på mitt Topping hodetelefonoppsett med D50S og A50. Og hadde det ikke vært for en begrensning i den digitale utgangen som på testtidspunktet var begrenset oppover til 16/44.1 ville den ganske sikkert ha blitt nektet utreisevisum etter endt test.

iEAST har også noen streamere i den rimelige enden av prisskalaen, og disse kan kanskje være alternativ? Uten å ha fått testet noen av dem blir det litt spekulasjoner. Beveger vi oss litt opp i pris er det naturlig å gløtte mot Yamaha sine MusicCastenheter, og vi testet WXC-50 sist høst med veldig bra resultat. Men denne koster rundt fire tusenlapper. Også Bluesound Node er gode og interessante streamere i den høyere enden av budsjettklassen. Eller kanskje det er mer riktig å definere den som tilhørende i nedre mellomklasse, med en prislapp på godt over seks tusen for siste versjon (4. gen – N130)? Og så med ikke underslås at du får litt ekstra funksjonalitet med både en WXC-50 og en Node, blant annet HDMI-ARC og muligheten for å bruke den som digital forforsterker.

Fysisk

Wiim Mini er en liten puck med en diameter på 69 mm, og en største tykkelse på 24 mm, der topp kuver litt opp på midten i det som fremstår som et highgloss minimalistisk betjeningspanel med en volum + og -, og en pil som fungerer som start/stopp. Det er også en liten LED på toppen som gir indikasjoner under oppsett. På undersiden er det en praktisk bred ring i et gummiaktig materiale som hindrer at Wiim Minien glir altfor lett.

Det er fire fysiske inn- og utganger på siden, plassert ganske samlet. Det er henholdsvis en USB-C for strømtilførsel via en 5 watt lader av typisk mobilladerkarakter. Ellers er det en optisk utgang og en 3,5mm analog utgang. I tillegg er det en 3.5mm analog inngang, der du kan koble til analoge kilder som kan formidles via streameren via en integrert AD-konverter.

I esken følger det med et rikholdig antall kabler av tilsynelatende god fysisk kvalitet. Allerede her kan det mistenkes at en vesentlig del av budsjettet er brent av - enda bra at det ikke i tillegg er brukt penger på en medfølgende strømforsyning.

Menyen

Den menyen jeg omtalte innledningsvis er utarbeidet for både iOS og Android. Jeg kunne også ønsket meg en Windows-App, men det er det flere langt mer påkostede system som heller ikke leverer, så det er enkelt å tilgi Wiim Audio på det punktet.

Jeg har testet ut både iOS og Android-appen på henholdsvis iPhone 11 og Samsung S10. Disse to appene er temmelig like, men det er noen små forskjeller som ikke har nevneverdig betydning. Bortsett fra et forhold som gjør at det alltid er mer komfortabelt å browse i strømmeapper på Android-mobil, i hvert fall sånn jeg har konfigurert min S10. Og det er at du kan gå et steg tilbake ved å dra tommelen fra høyre kant og mot venstre.

Nederst på forsiden i menyen er det fire hovedfaner - «Browse», «Device», «Search» ( som er en søkemotor på tvers av de ulike strømmetjenestene, og en hovedsetup. Det er gjerne under Settings på enhet du finner de mest interessante innstillingene. Og en av de virkelig gode nyhetene er en av mine kjepphester, som jeg tidligere har funnet bare på Sonos. Omtrent alle strømmeenheter har muligheter for å sette opp en- eller flere alarmer, men det er nesten umulig å finne en som definerer varigheten på alarmen. Det kan du Sonos, og det kan du også på Wiim Audio. Og betydningen av dette er at du kan forhåndsbestemme hvor lenge f.eks. morgenradioen skal vare før den slår seg av automatisk. Du kan også lagre 6 ulike presets, som kan være alt fra en enkelt låt, et album eller spilleliste, eller en radiostasjon. Dette er et kjent fenomen fra andre system, og kalles «Pins» i Linn sin verden.

En EQ består av 22 ulike presets og er ganske uinteressant for lydentusiaster. Men Wiim Audio har forhåndsannonsert at de kommer med en oppdatering den 15. juli, der EQ i tillegg får mulighet for bass, mellomtone og diskant, pluss en 10-bånds parametrisk equalizer.

Under Audio settings kan du velge mellom «fixed» eller «variabel» volum, og du kan også definere nivå på den analoge utgangen, med variantene 2 Vrms, 1Vrms, 800 mVrms eller 500 mVrms. Du kan også definere oppløsningen på den optiske utgangen, med valg av samplerate på 48, 96 eller 192 kHz, og en bitdybde på 16 eller 24 bit. Du kan også stille inn lyd-sync til manuell eller auto, og så må du manuelt velge om det skal benyttes analog eller optisk lydutgang. Du kan noe overraskende ikke velge begge utgangen samtidig. Dette er ikke noe problem annet enn for oss nerder som får det litt mer tungvint når vi skal foreta litt hyppige sammenligninger av den analoge- og den digitale utgangen. Men i vanlig bruk tar du dette valget en gang for alle. Eller i hvert fall for en lengre periode.

Strømmetjenester

En av de viktigste aspektene med en streamer i dag er hvilke strømmetjenester som støttes, og hvordan de er implementert. Og selv om Wiim Mini også har støtte for DLNA og UPnP, er det bruk sammen med strømmetjenester som er viet oppmerksomhet i denne testen. Og vi skal både se på hvilke strømmetjenester som er integrert, og hvor godt de er implementert.

Fire av de fem viktigste strømmetjenesten som er tilgjengelig med norsk pass er integrert i Wiim Mini, og i tillegg er Amazon Music et viktig satsingsområde for Wiim Mini for tiden. Og så får vi bare håpe at det ikke er lenge til Norge blir et viktig satsingsområde for Amazon Music. Spotify Connect er integrert, og alt annet ville vel egentlig vært utenkelig. Langt fra like selvfølgelig er det at også TIDAL er integrert med sin Connect-utgave, og det er veldig bra for alle som ønsker å benytte TIDAL sin originalapp. Videre er Qobuz integrert, og det samme gjelder for Deezer. Da mangler vi bare Apple Music, noe som er et ganske vanlig fenomen, og Youtube Music, som tidligere het Google Music. De to sistnevnte strømmetjenestene kan likevel benyttes via Airplay 2, hvis du har en iOS-enhet eller en annen enhet som er kompatibel med Airplay 2. Eller du kan selvfølgelig benytte blåtann for å strømme disse til Wiim Mini, med de ulempene dette gir.

Vi tar en liten gjennomgang av hvordan de ulike strømmetjenestene fungerer.

Spotify Connect

Som på alle andre streamere fungerer denne ved at du blir vist til Spotify sin originalapp. Rent bruksmessig er dette en stor fordel, og gjør at streaming av musikken i realiteten skjer direkte fra nettet til streameren, og den sammen appen som du er vant med fungerer på akkurat samme måte som alltid ellers.

Den 22. februar i fjor kunngjorde Spotify at de i løpet av 2021 ville introdusere Spotify HiFi med CD-kvalitet i løpet av 2021. Noen av oss har holdt tilbake fyrverkeriet i håp om at dette fremdeles skal kunne skje i 2021, men Spotify har kansellert dette uten å gi en skikkelig forklaring. Det er dårlig stil, men det er selvfølgelig ikke noe vi kan laste Wiim Audio for. Så fremdeles er det den lossy kodeken Ogg Vorbis alle får fra Spotify

TIDAL Connect

TIDAL er den strømmetjenesten som til for kort tid siden har vært min favorittstrømmetjeneste. Den siste tiden må TIDAL finne seg i å dele den statusen med Qobuz, men jeg har fremdeles en veldig sterkt forhold til TIDAL. Ikke minst i de tilfellene der streameren støtter TIDAL Connect, en versjon av TIDAL som åpenbart var kraftig inspirert av Spotify sin Connect da den ble introdusert høsten 2020. Med TIDAL Connct velger du hvilken enhet det skal strømmes til i TIDAL-appen.

Men du kan også velge å benytte TIDAL-appen som er integrert i WIIM Mini sin app. Også her får du greit opp dine favoritter, og du kan heldigvis velge sorteringskriterier for dine favorittalbum. Du kan velge mellom: «Date added» (default), «Alfabetisk» «Etter artist» eller «Releas date». Dette er aldeles strålende.

TIDAL tilbyr album i tapsfri CD-kvalitet, eller MQA, som er et lossy HighRes-format. Wiim Mini kan formidle MQA-filer via den optiske utgangen, men det er ikke alle MQA-kompatible DACer som kan ta imot MQA på den optiske inngangen, deriblant Topping E50. Men ifølge WIIM Audio har de planer om å oppgradere til MQA-dekoding i streamer den 31/7.

Qobuz

Qobuz er en av mine to favorittstrømmetjenester, ikke minst på grunn av lydkvaliteten. Sammen med Apple Music er dette en av to strømmetjenester som leverer høyoppløste filer i tapsfri kvalitet, og i Wiim Audio kan det strekke seg helt opp til 24 bit 192 kHz. Og alle filene som overgår CD-kvalitet med 16/44.1 er tydelig merket med logoen «Hi-RES» Det er likevel litt irriterende at en veldig stor andel av Hi-RES albumene har det jeg vil kalle tøyse Hi-RES, med en oppløsning på 24/44.1. Den gode nyheten er at oppløsningen er tydelig markert, men du må helt inn i «Now Playing-vinduet før du får den infoen.

Qobuz har til tross for et veldig godt musikkutvalg store huller i bakkatalogen til noen norske plateselskap, bl.a. KKV. Og så kan det også være litt irriterende at Qobuz lister opp treff på både EPer og singler sammen med album i bl.a. originalappen, men dette gjelder faktisk ikke i Wiim-appen. Det blir en stjerne i margen

Qobuz er også den eneste strømmetjenesten som har et velfungerende Label-søk. Det er riktignok ikke tilgjengelig på verken Wiim-appen eller på andre mobilapper, men du kan foreta Labelsøk via Windows-appen eller i nettleser før du lagrer fangsten som favoritter og avspiller den gjennom Wiim.

Deezer

Deezer er den siste av de fire store strømmetjenestene som er tilgjengelig i Norge, og som er integrert i Wiim-appen. Jeg syns ikke Deezer-appen i Wiim er like godt utformet som Qobuz-appen, men den fungerer greit nok. Deezer har en oppløsning som er begrenset til tapsfri CD-kvalitet

Apple Music

Hvis de er av dem som har landet på et abonnement på Apple Music, er sannsynligheten stor for at du også har en iPhone. Og da ligger alt til rette for å strømme til Wiim Mini via Airplay 2 fra originalappen, og det er også den eneste muligheten med Apple Music, hvis du da ikke benytter Bluetooth via SBC eller AAC. Dette er selvfølgelig en dårlig nyhet for de som har Apple Music som eneste strømmetjeneste, men det er nedtur Wiim deler med svært mange andre økosystemer for streamere. Apple Music er også en strømmetjeneste som tilbyr tapsfri HighRes, og også Dolby Atmos på de kompatible enheter.

Youtube Music

Dette er egentlig en nokså halvhjertet strømmetjeneste, som ble overført fra Google Music. Men noen av oss har den strømmetjenesten automatisk siden vi har et Premium Youtube-abonnement. Og det er unektelig greit å kunne strømme unike konsertvideoer selv om du bare har lyd. Også her må du benytte AirPlay 2 eller Bluetooth hvis du vil gjengi den i Wiim Mini.

Roon

Roon er en plattform mange sverger til, og jeg er en av dem. Det er fristende å si at det er tre ulike tilgjengelighetsnivå for streamere, der Roon Ready er det høyeste nivået, og som også sikrer RAAT. Her finner vi blant annet Bluesound sine NODE-streamere. Neste nivå er Roon Tested, og det gjelder blant annet min Linn Akurate DS streamer. Det laveste nivået er den kategorien som i Roon-oversikten er opplistet som «Other network devices» og som det er fristende å kalle Roon Tilgjengelig. Her finner vi stort sett alt som kan krype og gå av streamere, og musikken overleveres enten via Chromecast eller via AIrplay 2.

Og i min nybenevnte kategori finner vi også Wiim Mini. Og det er helt greit – musikken streames via Airplay 2, og det er tilgang på Roon sine parametriske equalizere, og også volumkontroll hvis du har satt opp Minien med variabel utgang i oppsettmenyen.

Wiim Audio har dessuten signalisert at de jobber med full Roon-kompatibilitet, men uten at disse planene er tidfestet.

Gapless playback

Gapless playback går ut på at det ikke blir lagt til små pauser mellom hvert spor, og har først og fremst betydning for Liveutgivelser og enkelte andre utgivelser, i motsetning til de fleste studioinnspillingene der det uansett er små pauser mellom hvert spor.

Wiim Mini har en historikk der streameren ikke alltid har servert gapless playback. Men det har endret seg med en- eller flere softwareoppdateringer, og i dag er utgangspunktet at de oppgis å gi gapless playback. Og så har det også blitt introdusert en liten usikkerhet blant annet i en video av John Darko, der han på den ene siden hevder å ikke ha et abonnement på Deezer og derfor ikke får testet med Deezer, hvoretter han i samme video hevder at Deezer ikke leverer helt gapless playback, men har små mikropauser mellom hvert spor, som etter beskrivelsen kan minne om det jeg opplevde i testen av Marantz MODEL 40n når jeg spilte av musikk fra Deeer med tredjepartsappen Heos Remote i motsetning til med den originale Heos-appen.

Av samme grunn foretok jeg en usedvanlig grundig gransking av fenomenet gapless playback på Wiim Mini, med en glupskhet som kan overgå den entusiasmen en overivrig statsautorisert revisor som skal granske reiseregninger og pendlerboliger til stortingsrepresentanter har, i håp om å kunne fremprovosere eksempler på mikroskopiske gap mellom sporene i avspilling av Litte Feat sin Waiting for Colombus, og Dark Side of the Moon med Pink Floyd. Og jeg forsøkte på alle tilgjengelige strømmetjenester, og med alle tilgjengelige apper inklusiv både TIDAL Connect og TIDAL-appen som er integrert i Wiim-apper. Jeg forsøkte til og med via de nesten-kompatible appene til Triangle og Audio Pro, samt et par andre apper i samme kategori.

Men resultatet var alltid det samme – alltid helt sømløs overgang mellom de to første sporene på nenvnte album. Wiim Mini serverer alltid Gapless Playback på alle strømmetjenester som er tilgjengelig i Norge!

Men hvordan låter Wiim Mini?

Til nå har det stort sett gått i trivialiteter og funksjonalitet, og nå er tiden moden for å avduke litt musikkopplevelser. Og her må det innrømmes at min primære agenda i denne testen er å undersøke hvordan den oppfører seg med en ekstern DAC via den optiske utgangen. Men det er selvfølgelig også interessant å finne ut om den innebygde DACen kan brukes til kritisk lytting, hva nå enn det innebærer.

Jeg har også hatt en runde i min vanlige testløype der jeg har sammenlignet signalet fra den optiske utgangen i Wiim Mini med tilsvarende signal ut fra Bluesound Node 2i. Her jar jeg ikke vært i stand til å avdekke sikre forskjeller som ikke kan tilskrives tilfeldige unøyaktigheter i lytteinntrykk.

I lytteøkten på den etter hvert sedvanlige testløypa, der jeg for øvrig denne gangen har valgt Qobuz-versjonen er det tatt med tre parallelle avspillinger:

  • Wiim Mini sammen med en Topping E50 via optisk ut
  • Wiim Mini med den innebygde DACen
  • Linn Akurate DS

Valget av Linn Akurate DS som et tredje lytteinntrykk på hvert spor er fordi jeg har fått et par innspill om å teste Wiim Mini mot en HighEnd streamer.

Linn Akurate DS som HighEnd referanse

Wiim Audio sine hyppige softwareoppdateringer gir assosiasjoner til det selskapet der jeg anskaffet min første streamer for ca. 15 år siden, HighEnd-modellen Linn Akurate DS. Linn var vel omtrent det første selskapet som lanserte streamere i HighEnd-segmentet, og siden jeg testet- og deretter kjøpte det som kanskje var en av de første eksemplarene av Akurate DS i Norge har det vært en utrolig utvikling med kanskje et tresifret antall softwareoppdateringer av både streamer og apper. Men Hardware er fremdeles den samme som for 15 år siden, og den hadde den gang en nypris på rundt 42.000,-. Og etter et par oppfordringer har jeg tatt med også denne HighEnd-modellen som en av flere sammenligninger på lydgjengivelse.

Akurate DS er fremdeles en veldig god streamer, og som jeg for kort tid siden har tatt med fra Oslo til Sommerhuset i Fredrikstad, som det siste året- eller to har blitt min hovedbase for HiFi-testingen. Akurate DS har både balanserte XLR-utganger og single-ended RCA-utganger. Men som en liten merkverdighet er den ikke utstyrt med digitale inn- eller utganger, så den kan bare benyttes med den innebygde DACen. Den er utstyrt med en Wolfson Audio WM8741, som for øvrig er den samme DAC-chipen som sitter i dagens modell av LUMIN D2.

Spilleliste

Her har jeg primært sammenlignet avspilling med en tilkoblet ekstern DAC og avspilling med den innebygde DACen. For å få en ikke for stor tidsmessig avstand mellom de to avspillingene har jeg valgt å avspille 10 spor etter hverandre med de respektive DACene. Det hadde kanskje vært ideelt med avspilling av hvert spor med skifte av DACer umiddelbart, men siden vi må inn i oppsettmenyen i streameren for å skifte utgang ville det ha vært for tungvint og tidkrevende.

Avspillingsoppsett:

  • Wiim Mini streamer
  • Topping E50 DAC
  • Parasound NC 2100 forforsterker
  • Linn Chakra 6100 6 kanals effektforsterker med aktive delefiltre
  • Linn Ninka høyttalere drevet av aktiv triamping.

Alternativt Avspillingsoppsett:

  • Wiim Mini streamer med intern DAC benyttet
  • Parasound NC 2100 forforsterker
  • Linn Chakra 6100 6 kanals effektforsterker med aktive delefiltre
  • Linn Ninka høyttalere drevet av aktiv triamping.

Det tredje Avspillingsoppsett:

  • Linn Akurate DS streamer
  • Parasound NC 2100 forforsterker
  • Linn Chakra 6100 6 kanals effektforsterker med aktive delefiltre
  • Linn Ninka høyttalere drevet av aktiv triamping.

 Du kan streame testløypa i Qobuz her.

  1. Øyvind Kristiansen, Jonas Kilmork Vemøy. Forsaken – Hymns of Compassion. 24/96
    Topping E50: Veldig distinkt vokal og bassgang. Stor instrumentseparasjon.

    Intern DAC: Omtrent samme grad av sibilans. Opplever at detaljeringen er noe svakere enn med E50.
    Akurate DS: Også her er det sibilans i Beate Lech sin vokal. Ellers en påtakelig tydelig vokal, og separasjon av vokal fra strykere og andre instrumenter. Veldig flott og musikalsk totalopplevelse, med en hovedvekt på vokalen. En totalopplevelse som klart overgår Wiim/Topping.

  2. Odin Staveland. Parade – Sillajass. 24/44.1
    Topping E50: Litt hardt, som jeg er vant til. Veldig høy presisjon

    Intern DAC: En anelse mer avrundet i kantene.
    Akurate DS: Veldig distinkt, men ikke hardt. Ganske lik Topping

  3. Erik Friedlander. Bohemia After Dark – Oscalypso. 16/44.1
    Topping E50: Igjen veldig distinkt og klart rytmisk. Høy instrumentseparasjon

    Intern DAC: Fremdeles en veldig bra gjengivelse totalt sett. Men opplever likevel litt mindre presisjon
    Akurate DS: Veldig distinkt og samtidig musikalsk med god rytmisk driv. Oppleves som litt større tydelighet enn Topping

  4. Nigel Kennedy. Vivaldi: The New Four Seasons: Summer: 8 Fear – Vivldi: The New Four Seasons. 16/44.1
    Topping E50: Den klassiske strykerpassasjene er en anelse kliniske, mens Kennedypartiene låter hardt og med vreng, som de skal. Men Topping E 50 pynter ikke på opplevelsen.

    Intern DAC: Også her litt rundere i kantene, og Vivaldipartiene er kanskje litt varmere gjengitt?
    Akurate DS: God varme i de klassiske strykerpassasjene, og i ganske stor kontrast til Topping. Mens de forvrengte Kennedy-passasjene oppleve ganske likt Wiim/Topping sin gjengivelse – kanskje litt snillere.

  5. Louis Armstrong. St. James Infirmary – Satchmo Plays King Oliver. 16/44.1
    Topping E50: Enormt god formidling av detaljer og små nyanser. Veldig nærvørende vokal fra Armstrong

    Intern DAC: Fremdeles veldig bra, men litt av nærværet og presisjonen er redusert.
    Akurate DS: Veldig flott nærvær. Både mer varme og kropp, og kombinert med en detaljering som ikke står tilbake for Wiim/Topping. E50 låter ikke fullt så musikalsk

  6. Arild Andersen. Patch of Light – Hyperborean. 16/44.1
    Topping E50: Veldig god nyansering av strykerne. Klangen er nøytral, uten den ekstra varmen som enkelte oppsett kan ha.

    Intern DAC: Også her er det en anelse mer varme i klangen, samtidig som detaljeringen er enn hakk dårligere
    Akurate DS: Veldig bra varme og kropp i strykerne, kombinert med en flott klarhet og presisjon i perspektiv. Wiim/Topping klart mer analytisk

  7. Arild Andersen. Hyperborean – Hyperborean. 16/44.1
    Topping E50: Arild Andersen sin bass blir veldig bra gjengitt. Paolo Vinaccia sine fabuleringer blir gjengitt detaljert og luftig

    Intern DAC: Flott bass, som likevel mister litt av presisjonen
    Akurate DS: Bassen til Arild Andersen gir ilinger nedover ryggraden, og Paolo Vinaccia fremstår veldig klart i sine subtile fabuleringer.

  8. Frank Zappa. Rubber Shirt – Sheik Yerbouti. 24/192
    Topping E50: Veldig bra dynamikk og musikalsk bass.

    Intern DAC: Fremdeles god dynamikk, og en musikalsk bass
    Akurate DS: Ganske lik Wiim/Topping. God dynamikk og med en musikalsk bass. Akurate DS oppleves som litt mer presis.

  9. Frank Zappa. The Purple Lagoon – Zappa In New York. 24/96
    Topping E50: Rytmisk gjengivelse med god detaljering.

    Intern DAC: Dette blir litt snillere med den interne DACen
    Akurate DS: Dette låter utrolig bra, og litt mer distinkt enn Wiim/Topping.

  10. Helene Grimaud. Silvestrov: Bagatelles I – XIII: Bagatelle I – Memory. 24/96
    Topping E50: Veldig luftig gjengivelse med god detaljering og rik rominformasjon

    Intern DAC: Den gode detaljeringen og det store rommet er ikke fullt så overbevisende med den interne DACen
    Akurate DS: Enorm romgjengivelse, og flott utklinging i klavertonene. Skiller reflektert lyd bedre fra direktelyden enn Topping.

  11. Jan Garbarek. Mission: To Be Where I Am – It`s OK To Listen TO The Grey Voice. 16/44.1
    Topping E50: Veldig distinkt og detaljert gjengivelse der presisjonen i lydbildet er veldig bra

    Intern DAC: Litt rundere, men det låter veldig musikalsk
    Akurate DS: Veldig melodisk presentasjon, og et hav av luft mellom Garbarek og bass i introen. Wiim/Topping oppleves til sammenligning litt mer teknisk.

  12. Jethro Tull. My God – Nothing is Easy. 16/44.1
    Topping E50: Veldig bra detaljert gitar fra Ian Anderson i introen. Samtidig som det ikke pyntes å et middels bra opptak

    Intern DAC: Vi får ikke helt det samme nærbildet av de akustiske gitarstrengene til Ian Anderson.
    Akurate DS: Ian Anderson sin gitar er enda mer oppløst enn på Wiim/Topping. Men også her låter det hardt i slagene.

  13. Jimi Hendrix. Red House – Hendrix In The West. 16/44.1
    Topping E50: Selv om opptaket har noen svakheter, blir det her formidlet stort nærvær og en veldig bra mikrodynamikk

    Intern DAC: et veldig tynt ekstra slør i tillegg mellom musikken og meg sammenlignet med E50-DACen. Men Jimi spiller fremdeles fantasisk på gitaren, og det blir formidlet på en god måte.
    Akurate DS: Nærbilde av Hendrix sine gitarstrenger, gjengitt med høy mikrodynamikk. Men også her er det tydelig at opptaket har sin dose med forvrengning.

  14. John Abercrombie. Red And Orange – Timeless. 24/192
    Topping E50: God dynamikk og bassynthen til Jan Hammer blir godt gjengitt

    Intern DAC: Dette sporet blir kanskje like bra gjengitt med den interne DACen.
    Akurate DS: Bassynthen er både punchy og har god musikalitet.

  15. Joni Mitchell. Overture / Cotton Avenue – Don Juan`s Reckless Daughter. 24/192
    Topping E50: Gitaren til Joni Mitchell kan låte litt spisst. Bassen til Jaco har en lettflytende autoritet i dette oppsettet. Og inne i Cotton Avenue an også Joni sin vokal være litt vel analytisk i svingene

    Intern DAC: En smule avrunding tåles godt på introen til dette sporet. Kanskje litt mindre detaljer, men en bra helhet. Jaco sin bass kan ikke en DAC rokke ved, og den vekselvis synger og går ekstremt dypt. Joni sin vokal fungerer mint like godt med den integrerte DACen selv om det kanskje er mer detaljert med Toppingen
    Akurate DS: Ikke ideell gjengivelse av gitaren i introen. Dette er et krevende spor. Bassen til Jaco er utrolig distinkt

  16. Kari Bremnes. Kanskje – Det Vi Har. 24/48
    Topping E50: God presisjon i bassen, og Kari sin vokal fungerer godt.

    Intern DAC: Ikke fullt så høy presisjon i detaljeriignen
    Akurate DS: Låter ganske likt E50, men Kari sin vokal har mer kropp.

  17. Kari Bremnes. Like før dagen går ned – Og så kom resten av livet. 24/48
    Topping E50: Dette oppsettet gjengir dette sporet bedre enn de fleste jeg har hørt det på. En kombinasjon av godt rytmisk driv og Kari sin vokal som gjengis bra.

    Intern DAC: Også med den interne DACen fungerer dette sporet veldig bra på hele oppsettet.
    Akurate DS: Fin gjengivelse, med godt rytmisk driv.

  18. Keith Jarrett. For Miles – Bye Bye Blackbird. 16/44.1
    Topping E50: Dette er ekstremt bra, og forsterkes av veldig god presisjon og detaljering. Og en veldig god mikrodynamikk. Det er nesten så DeJohnette har kommet inn i stua

    Intern DAC: Ikke like mye luft rundt Jack DeJohnette med den integrerte DACen. Men fremdeles veldig bra.
    Akurate DS: Enda mer oppløst enn med E50, kombinert med god fyldighet og musikalsk gjengivelse

  19. Ketil Bjørnstad. Moren – Sunrise. 24/96
    Topping E50: Dette er en veldig god detaljgjengivelse. Også ekstrem god gjengivelse av Kari Bremnes sin vokal

    Intern DAC: Her løftes blikket litt fra detaljene, så man kan få øye på det dramaet som utspiller seg i trapperommet som skildres av Edvard Munch. Fin og detaljert gjengivelse
    Akurate DS: Linn byr på både flott detaljering og musikalsk presentasjon av trapperomsdramaet. Ekstremt bra gjengivelse av Kari sin vokal

  20. Ketil Bjørnstad. Sylvelines Hus – Berget Det Blå. 16/44.1
    Topping E50: Topping-DACen pynter ikke akkurat på den slanke klangbalansen. Men detaljeringen er en fryd

    Intern DAC: Her var jeg litt spent på om den interne DACen kunne temme den overivrige lyse klangen i innspillingen, men faktisk er det mer at jeg mister litt innsikt i innspillingen som dominerer
    Akurate DS: Dette låter slankt. Og veldig distinkt.

  21. Leonard Cohen. Happens To The Heart – Thanks For The Dance. 24/44.1
    Topping E50: Praktifull gjengivelse, med nærbilde av Cohen sitt stemmebånd

    Intern DAC: Ok, kanskje litt snillere, og en meter større avstand til stemmebåndene. Men fremdeles veldig bra. Og faktisk litt melodifokusert.
    Akurate DS: Magisk gjengivelse av Cohen sin dype og raspende vokal. Det oppleves som om han står i rommet.

  22. Lynni Treekrem. Sjalu Type – Storm. 16/44.1
    Topping E50: Praktfullt, dynamisk og rått

    Intern DAC: Også her ir det litt snillere med den interne DACen. Men må ikke forvelsles med tannløst, for dette er fremdeles bra.
    Akurate DS: Nærbilde av Lynni, og med ekstrem mikrodynamikk

  23. Beyoncè. DONT HURT YOURSELF – LEMONADE. 24/44.1
    Topping E50: Rått og dynamisk

    Intern DAC: Fremdeles rått og dynamisk
    Akurate DS: Ekstrem dynamikk og god detaljering.

  24. Radka Toneff. The Moon Is a Harsh Mistress – Fairyytailes. 16/44.1
    Topping E50: En veldig flott gjengivelse av et legendarisk spor. Radka sin vokal har akkurat passe kropp, og gjengis med godt perspektiv og med mye luft rundt seg.

    Intern DAC: Vakkert, men kanskje litt mindre luft rundt Radka sin vokal
    Akurate DS: Veldig bra gjengivelse.

  25. Erlend Apnaseth Trio. Vake – Lokk. 24/48
    Topping E50: Egentlig et krevende spor, men gjengis flott på dette oppsettet

    Intern DAC: Fremdeles flott, men med litt mindre presisjon i det krevende bassområdet på dette sporet?
    Akurate DS: Veldig dyp bass som gjengis godt.

  26. Maria Joao – Mario laginha. Horn Please – Cor. 16/44.1
    Topping E50: Veldig bra gjengivelse med godt nærvær

    Intern DAC: Vakkert!
    Akurate DS: Godt perspektiv

  27. Billie Eilish. Your Power – Happier Than Ever. 24/44.1
    Topping E50: Insiktsfull gjengivelse

    Intern DAC: En anelse mer ull i bassen?
    Akurate DS: God varme i vokalen til Billie Eilish, kombinert med presise detaljer

  28. Irmin Schmidt. Klavierstuck I – 5 Klavierstucke. 24/44.1
    Topping E50: Fascinerende musikk med flott gjengivelse

    Intern DAC: Fremdeles en flott gjengivelse
    Akurate DS: Fascinerende gjengivelse av et klaver som enkelte ganger utfordrer registeret i de dypeste oktavene.

  29. Jeff Reily og Peter Anthony Togni. Ave Verum – Blackwood. 16/44.1
    Topping E50: Breathtaking, med en bassklarinett, dyp bass og ekstremt mye luft

    Intern DAC: Fantastisk gjengivelse av dette sporet
    Akurate DS: Dette gjengis fantastisk, og med en suveren utklinging

  30. Chiaroscuro Quartet. String Quartet No. 1 - Allegro – Beethoven: String Quartets. 24/96
    Topping E50: Her får vi veldig mye detaljinformasjon, og med god instrumentseparasjon, og et presist perspektiv

    Intern DAC: Dette er vel det sporet der den integrerte DACen faller mest gjennom. Men likevel er dette flott, men klart mindre presist og detaljert.
    Akurate DS: Veldig god og presis beskrivelse sammen med en fin varme i strykerne.

  31. Johannes Moser. Part: Fratres – Alone Together. 16/44.1
    Topping E50: En betagende gjengivelse av en av mine favorittkomposisjoner av Arvo Part. Her får vi både en veldig detaljert gjengivelse og en flott og dynamisk bass i disse dramatiske slagene som dukker opp med jevne mellomrom.

    Intern DAC: Dette er fremdeles veldig vakkert, og kanskje litt mer melodifokusert enn med Toppingen
    Akurate DS: Foreløpig bestenotering på dette aller nyeste sporet i testløypa. En inderlighet i Cellogjengivelsen.

Oppsummering lytteinntrykk

Den viktigste delen av lytteinntrykket er å registrere hvordan Wiim Mini låter sammen med en ekstern DAC. Og da er det naturlig nok karakteristikken til DACen som er det viktigste. Jeg har fire Topping-DACer i min stall – den nå utgåtte D30, en D50S, en E30 og en E50. D50S og E50 befinner seg i Sommerhuset i Fredrikstad, mens D30 og E30 er i hver sine oppsett i Oslo.

Valget av DAC for hoveddelen av teten ble den ganske nye E50, og i første omgang ble da lytteinntrykk via denne sammenlignet med lytteinntrykk fra den analoge utgangen, der det altså er den interne DACen som tar seg av DA-konverteringen.

Og til slutt blir disse inntrykkene sammenlignet med lytteinntrykkene fra den integrerte streameren Linn Akurate DS.

Lyden med Topping E50

I kombinasjonen Wiim Mini og Topping E50 er hovedinntrykket at det leveres en usedvanlig god og detaljertdetaljert gjengivelse. Og det er spesielt detaljgjengivelsen som imponerer, og etterlater et inntrykk av en kombinasjon som er usedvanlig velspillende i forhold til et beskjedent beløp som denne komboen tross alt utgjør. Med en sum på rundt 4.200,- ligger vi et par drøye tusenlapper under Buesound Node, og da er det ekstra hyggelig for WiiM/Topping at de overgår lyden fra forgjengeren Node 2i som en kombo som gir større innsikt i musikken i mine ører. Og dette er et resultat som understreker at både Wiim Mini og Topping E50 er ekstrarordinrt gode kjøp som levere veldig bra lyd for pengene. Og så kan jeg ikke gi noen beskrivelse sammenlignet med nyeste Node (N130), siden jeg ikke har testet den. Det kan tenkes å gi et annet resultat.

Den eneste form for reservasjon enkelte kan tenkes å ha, er at Wiim Mini + Topping E50 for noen kan oppleves som i overkant analytisk på grunn av den store mengden med detaljer som formidles av E50. I så fall er min opplevelse at E50 sin lillebror E30 er et lite snev rundere i kantene. Og så er det fristende å gjette at akkurat det kan tenkes å ha sammenheng med at E30 har en AKM 4493 DAC-chip innabords, mens E50 har en ES9068AS fra ESS Sabre. Eller det kan ha med helt andre forhold å gjøre. Hva vet vel jeg – jeg bare lytter til musikk…

Uansett er opplevelsen- og matchingen av dette kanskje litt avhengig av resten av oppsettet, og den hyggelige nyheten hvis du velger å kombinere Wiim Mini med en Topping E 30 er selvfølgelig at summen blir enda lavere -under tre tusenlapper.

Wiim Mini alene

Ok ikke helt alene selvfølgelig, men uten ekstern DAC. I utgangspunktet har denne bruken blitt tonet litt ned i ulike omtaler, og jeg har også registrert at den har fått ganske moderate målinger av både intern DAC og ADC av vår alles venn Amir i ASR. Og igjen må jeg bare fastholde at jeg vanligvis ikke lytter så mye på SINAD, men forsøker å konsentrere meg mer om musikken. Og da er det interessant å vurdere hva disse litt lunkne måleresultatene betyr for lydgjengivelsen i praksis. Kan Wiim Mini brukes på meningsfullt vis uten ekstern DAC?

Gjennomgangen i testløypa avslører at det ikke er den ultimate gjengivelsen med den innebygde DACen. Min opplevelse er gjennomgående at vi her får presentert musikk som er mye rundere i kantene enn det vi får med både E50 og E30 tilkoblet. Klart mindre detaljfokusert, og også med litt mer varme. Og det i seg selv er ikke en beskrivelse som trenger å avskrekke. Men man mister unektelig også litt kvalitet i gjengivelsen samtidig. Og jeg vil klart anbefale å heller kombinere Wiim Mini med en rimelig ekstern DAC, som f.eks. Topping E30. Eller kanskje en iFi Zen DAC er en god match hvis man er ute etter noe som er enda mindre analytisk?

Men poenget er samtidig at det går utmerket godt an å benytte en Wiim Mini alene, spesielt hvis dette ikke er den primære streameren i heimen., men for eksempel et ele,ment i et multiromoppsett. Og hvis behovet skulle melde seg kan man oppgradere med en ekstern DAC etter hvert.

Wiim Mini med Topping E50 mot Linn Akurate DS

Så er det interessante spørsmålet hvordan Wiim Mini står seg mot en nesten 15 år gammel HighEnd streamer som kostet ganske nøyaktig 10 ganger Wiim/Topping-komboen, og som nå koster enda mye mer, men som i dag også er et helt annet produkt? Har tiden løpt fra Akurate DS, eller er de gamle fortsatt best? Det må innrømmes at jeg faktisk var litt spent og en smule nervøs for dette selv, men i min rigg har Akurate DS fått en fornyet heder og aktualitet da jeg i direkte sammenligning med andre streamere har oppdaget at den faktisk spiller uforskammet bra, i tillegg til at den har en veldig praktisk Songcast-funksjon som gjør at du streamer alt av PC-lyd litt i samme ånd som AirPlay 2. Og så vet jeg at noen skulle ønske at det bare er selve streamerdelen som blir sammenlignet, og med samme DAC, men det er av praktiske grunner altså ikke mulig i dette tilfellet.

Og mitt klare inntrykk er at Linn Akurate DS leverer en mer musikalsk gjengivelse enn Wiim/Topping-komboen, men uten at det går nevneverdig på bekostning av detaljgjengivelsen. Noen ville kanskje benyttet uttrykket at det låter mer analogt, men det vil jeg styre unna. Derimot oppleves en større klarhet og ro i gjengivelsen, og om det er «analogt» eller ikke er jeg usikker på. Det er på en måte litt som om Linn leverer de samme detaljene som E50, men der de er litt mer integrert i en musikalsk og melodisk helhet. Det blir vel det nærmeste jeg kommer. Og så blir jeg fullstendig svar skyldig på om denne opplevelsen bare har bakgrunn i de digitale og analoge konstruksjonene i DACen, eller om det også har sammenheng med selve streamerdelen, klokke, jitter og timing. Eller at de to avdelingene er samlet i en enhet? Dette overlater jeg til ingeniørene med doktorgrad eller det som verre er å mene mye og sterkt om

Andre lytteoppsett

Som nevnt tidligere er det gjort en sammenligning med Bluesound Node 2i der denne ble koblet via coax-utgangen til den samme toppingen. Dette ga ingen signifikant forskjell i opplevelsen fra Wiim Mini avspilt via optisk utgang.

Og så har det også vært en testrunde i Oslo med mitt nattbordshodetelefonoppsett (puh…) bestående av:

  • Node 2 (2. gen.) med coax ut til:
  • Wiim Mini med optisk ut til:
    • Topping E 30 DAC
    • Topping L30 Hodetelefonforsterker
    • Primært Sennheiser HD 650

Og et annet nattbordshodetelefonoppsett i Fredrikstad, bestående av

  • Sonos Connect (S1) med optisk ut til:
  • Wiim Mini med optisk ut til:
    • Topping D50S DAc
    • Topping A50 hodetelefonforsterker
    • Primært Sennheiser HD 650

Formålene med disse rundene var todelt – avdekke eventuelle forskjeller mellom Wiim Mini og henholdsvis Node 2/Sonos Connect. Og her måtte jeg enda en gang konstatere at jeg ikke kunne registrere en opplevd sikker forskjell mellom Wiim Mini og Node 2. Men sammenlignet med Connect var jeg litt mer usikker – lyden streamet digitalt fra Wiim Mini opplevdes som litt mer presis enn den fra Connect, men vi snakker om subtile forskjeller.

Et annet poeng er selvfølgelig matchingen med de to DACene og hodetelefonforsterkerne. Og de Sennheiser HD650 hodetelefonene som ble benyttet er såpass varme i klangen at matchingen mot DACene blir en helt annenhistorie. Og dessuten kunne jeg benytte den balanserte kabelen mot A50 hodetelefonforsterker ved hjelp av en 2.5 til 4.4mm adapter, mens jeg med E30/L30 var henvist til ubalansert 6.3mm. Og med denne hodetelefonen foretrakk jeg komboen D50S/A50 sammen med Wiim Mini, men det har egentlig ikke så mye med streameren å gjøre bortsett fra at de utgjøre en fin enhet sammen.

3.5mm inngangen

Og så avrunder vi utprøvingen med å forsøke den analoge 3.5mm inngangen. Jeg koblet til Samsung Galaxy S10, en mobil som var en av de siste Premiuimmobilene som fremdeles hadde analog utgang. Og samtidig konfigurerte jeg et multiromsoppsett der Wiim Mini ble kombinert med Audio Pro C10 MkII. Det fungerte som et skudd, og musikken jeg streamet fra Qobuz i S10 ble formidlet til begge enhetene.

Nå er det ikke ideelt med en AD-konverter, og dette eksemplaret har heller ikke all verdens måleresultat å vise til i ASR. Men det låt helt ok, så som en praktisk tilnærming er dette et verdifullt tilskudd.

Konklusjon

Wiim Mini er ikke helt perfekt, men det er det få eller ingen andre streamere som er heller, særlig ikke i dette segmentet. Men mangellappen er kort, og begrenser seg stort sett til mangler som er gjengangere også hos konkurrenter.

Når den spiller via den optiske digitalutgangen leverer Wiim Mini et bit-perfect signal med en maksimal oppløsning som kan konfigureres inntil 24 bit 192 kHz, og den leverer gapless playback uansett hva den streamer og fra alle strømmetjenester. Dette oppleves som like bra som det du kan få digitalt fra en Bluesound Node 2i. Legg til en god og gjennomarbeidet app, som stadig forbedres. Og når du i tillegg kan sende signal via blåtann, eller fra Roon, blir den analoge utgangen en ren bonus som de fleste kanskje vil velge å ikke benytte.

Og alt dette for 1.390,- er et kupp, og enda virker det som om produsenten signaliserer at de bare holder på med oppvarmingen. En liten gigant som stadig vokser

 

Les mer om Wiim Mini hos den norske importøren og forhandleren Hifisentralen

Les mer om Wiim Mini hos produsenten Wiim Audio

Read 1155 times
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.