INNHOLD:
BACHS HIFI
JBL Summit-
Lytteøkten med JBL Summit Makalu
VERA AUDIO
Coherence 12
AUDIOAKTØREN
GRIMSLI AUDIO DESIGN
Før det braker løs kan det være betimelig med en liten refleksjon. For selv om Oslo HiFi Show har blitt til en storslagen og begivenhetsrik HiFi-messe, har fortsatt Hortenmessa som så mange av oss audiofile har verdsatt gjennom 22 år som nå har blitt til 23, en vikgtig funksjon. Den har en intimitet nærhet som vi ikke får på samme måte på den store og omfangsrike Oslo HiFi Show, og vi trenger begge deler. Og dessuten blir det ikke ordentlig Hortenmesse uten Indisk mat i en fantastisk atmosfære. Eller en etterfølgende dakapo med flotte musikk- og lytteopplevelser i de små timer. Og de fleste av oss kjenner etter hvert egenarten til de ulike rommene i Thon Partner Hotel Horten med positive og negative innvirkninger på lyden såpass bra at det blir litt lettere å tolke de lytteinntrykkene vi får.
Det er såpass mange av oss som fremdeles er modne for to årlige store messer med tilhørende sosiale treff, at vi oppfordrer både utstillere og besøkende til å ta godt vare på denne lange HiFi-tradisjonen som Terje og Jørgen har servert oss på et sølvfat. Stor takk til arrangører!
HIFI & VINYL
I kantineområdet i 1. etasje på Bryggen gikk det i Brukt-HiFi og vinyl i tillegg til servering. Og Jørgen i HiFi & Vinyl var unektelig den største utstilleren her. Han er en utstiller jeg lovte å avlegge et butikkbesøk i Ski når røyken har lagt seg litt senere utpå høsten eller vinteren. Og så fikk vi velvillig plass på hans reserverte 15manns-bord på den Indiske restauranten Himalaya Tandori.
Les mer om HiFi & Vinyl
R MOEN AS
Også R Moen med Re:elektro hadde plass i restauranten i Bryggen. Dette er Stig Arne sin hjemmebane, så jeg overlater trygt leserne til beskrivelsen i hans messerapport.
Les mer hos Re:Elektro
DACAPO HIFI
Vinyl
I tillegg til to andre rom hadde DACAPO HIFI også en stand med vinylsalg. I bruktbunken plukket jeg ut et knippe på 8 Lper, hvorav flere hadde vært på mitt kikkertsikte en periode. VI starter med to utgivelser av Uriah Heep som jeg nevnte i en bisetning i min Platesmaking på Made in Japan, og som jeg lånte av en klassekamerat i 73 – Salisbury og Demons and Wizards. Og også Made in Europe, som kan ses som en slags oppfølger til Made In Japan. Electric Rendezvouz føyer seg inn som det sjette i rekken av Al Di Meola sine soloalbum i min kolleksjon, etter at det hele startet med Land of the MIdnight Sun, etter at han forlot Return to Forever. Mens Atom Heart Mother kanskje kan ses på som et tappert forsøk på å komme litt bedre under huden på Pink Floyd før Dark Side.
L.A. Woman er vel kandidat til tidenes beste Doors-album, bekreftet av Riders On the Storm som ble spilt oppe på Dacapo-romet i 2. etasje som Jarek styrte. Og så har vi Det Året som Var Så Bratt, som jeg bare måtte ha som det kanskje mest ikoniske av Øystein Sunde sine tidlige utgivelser.
Indrefileen var likevel Live On Tour In Europe. Dette Livealbumet med Billy Cobham - George Duke band har jeg vært på jakt etter i ti år, og er et album jeg lyttet til for første gang rundt årskiftet 76/77, da jeg lånte det av en kamerat av broder‘n. Det er en fantastisk kvartet, der de to frontfigurene med hver sin historiske oppseiling gjennom første halvdel av 70-tallet hadde fått med Alphonso Johnson på bass, som allerede hadde en fartstid på tre Weather Report-album. Og en veldig fersk men dyktig John Scofield, som senere ble en essensiell sidemann til Miles Davis på midtnen av 80-tallet.
Usher SD-502
På DACAPO HIFI sitt rom i 2. etasje på Bryggen var det et oppsett som besto av det samme jeg lyttet til i Asker et halvår tidligere
Da jeg kom på DACAPO-rommet som Jarek styrte var det Chet Baker som fylte rommet med nydelige toner fra Chet 1959. Det skjedde på det samme oppsettet DACAPO spilte på i Asker et halvår tidligere. Det vil si at et par med de moderat prisede Usher SD-502, med en bestykning på 2 stk. 5,5-tommere i bunnen, en 4,5 tommer i mellomtonen og en 20mm diskant. De har en bassport i bunnen under kabinettet. Platespilleren var også den samme som i Asker, men med en ny PU fra ZYX
Jeg tror ikke på tilfeldigheter, og hadde jeg gjort det, ville jeg ha antatt at det var helt tilfeldig at Jarek flyttet Gino Vaneli sitt magiske album Powerful People i Mobile Fidelity-tapning forrest i bunken da han så at jeg satte meg i lytteposisjon. Men han vet at jeg har et spesielt forhold til nettopp dette albumet, og nr.2-sporet på B-siden - Felicia låt utrolig bra også denne gangen, nesten som på oppsettet med MD-802 på Chambre Separee i fjorårets messe. Og det etterfølgende sporet The Work Verse låt enda bedre. Klassikere Riders On The Storm på L.A. Woman av The Doors hadde jeg nettopp anskaffet selv rett før jeg kom inn i rommet låt også veldig bra på dette oppsettet.
Arve kom også inn i rommet da jeg var der, og hadde et ønske om å høre Faust: II. Adagio by Alexander Gibson & Orchestra of the Royal Opera House, Covent Garden. Jeg er ukjent med denne innspilingen, men det var fin gjengivelse av en litt gammel innspilling
Babylon Sisters på Gaucho er en av mine favorittlåter av Steely Dan, selv om jeg liker liveutgaven enda bedre. Her låt det veldig flott og tight. Og avslutningen på dette rommet ga meg en erkjennelse av at jeg har lyttet alt for lite til Kenny Wheeler. Åpningssporet Aspire på Lpen The Widow in the Window var så fin og lyrisk at jeg absolutt fikk mersmak.
Les mer hos DACAPO HIFI
Usher ML-802 og Yamaha
Vi beveger oss opp til Lounge over restauranten, og et mer tydelig HighEnd-orientert oppsett, som vi i hovedsak er godt kjent med fra før. Vi er også tilbake fra middagen på Himalaya Tandori, og har rommet litt for oss selv sammen med DACAPO HIFI-gjengen og representant fra Yamaha.
Høyttalerne Usher ML-802er de største i Jørgen sitt sortiment fra ML-serien, og er storebror til ML-801 som vi tok en solid utprøving av hos DACAPO i Moss. Disse var matet med musikksignaler fra YAMAHA AS 3200 forsterker, en Yamaha GT 5000 platespiller som aldri slutter å fascinere meg, og som hadde en ZYX Ultimae 4 D mc Pick up påmontert.
Vi har hørt dette oppsettet tidligere, muligens med unntak av PUen, og det låter utrolig bra. Det er åpenbart svært mye god lyd for pengene. Musikalske smakebiter besto av Flying Part 1 med Keith Jarret sin klassiske kvartett med Gary Peacock og Jack DeJohnette, Al DI Meola Project sitt album Soaring Through a Dream fra 1985, og som er et interessant sidespor fra de tidligere albumene hans fra 70-tallet. En Decca-utgivelse med Vladimir Ashkenazy og Philharmonia Orchestra som spiller Mozart sine pianokonserter no. 23 og 27, hvorav den sistnevnte er fra begynnelsen av Mozart sitt siste leveår.
Bjarne Nerem med Lpen More than you know er vellydende tradisjonell jazz innspilt for snaut 40 år siden, og Nerem sin saksofon ble flott og levende gjengitt.
Men i det samme rommet var det også et annet oppsett med lillebroren til Usher SD-502 som vi hadde lyttet til i 2. etasje på Bryggen. Den heter Usher SD-501, og koster 59.000,- en titusenlapp mindre enn SD-502. SD-501 fikk vi ikke lyttet til i denne omgang, så det må vente til en annen anledning. I samme oppsett var det også rigget opp Yamaha platespilleren TT-S303 til rundt seks tusen, og en Yamaha R-N1000A til 18.990,-
Les mer hos DACAPO HIFI og Yamaha
QUALIO - CUBE
Et av de aoler mest spennnede rommene var rommet der Qualio Audio ble presentert. Her ble det spilt på to ulike modeller, og jeg fikk mulighet for å lytte til begge.
QUALIO IQ Ultra er en annerledes høyttaler med delvis åpen baffel. Den finnes i flere versjoner, men denne har en pris på ca. 130.000 NOK. Stig Arne hadde en ganske grundig og detaljert besrivelse av denne, og muligheter for å tune øvre frekvensområder.
Anette Askvik sin klassiker i HiFi-demoer var det første jeg lyttet til, og det låt veldig åpent og flott. Det samme gjelder Maria Mena sin «I Was Made For Loving You, som også ble registrert på flere demorom. Men her satte jeg samtidig spørsmål ved om det var en liten overeksponering av diskanten. Bra da at dette kan tunes.
Den ander enheten det ble spilt på var en fulltonehøyttaler med navn Cube. Den en ny konstruksjon, og har prislapp på 150.000,-. Bassport i bunnen var ingen hindring for at Stig Arne ble ganske fascinert.
På åpingssporet Beat av Tingvall Trio har jeg notert «Praktfullt og detaljert», og den etterfølgende Märk Hur Vår Skugga av Imperiet var så mektig og låt så flott at jeg noterte meg at den innspillingen må sjekkes senere.
Avslutningsvis lyttet jeg til These Days med Ane Brun, og det låt også bemerkelsesverdig bra.
Les mer og disse høyttalerne hos Arve og Stig Arne i deres messerapporter.
ENDPOINT AUDIO
Horns Mummy er et høyttalerpar jeg har sett og hørt tidligere. Og det må innrømmes at designet ikke er helt i min gate, men du verden hvor flott de spiller. Dette er høyttalere til 89.000,-, og har et kabinett i highgloss glassfiber-kompositt. Driverne er en 12-tommer som er supplert av en 1-tommers komprsjonsdriver med et ganske enormt horn.
Og resultatet er en gjengivelse av Billie Eilish sin i love you som låt vanvittig stort, transparent og flott. Også det etterfølgende Just Above The Clouds av Silent Skies låt veldig bra, selv om det ikke nådde helt opp til Billie Eilish. Ashes (From Deadpool 2) av Céline Dion låt pent, men presentasjonen ble litt forstyrret av støy fra naborommet. Selvfølgelig ikke Horns Mummy sin feil.
Min lytteøkt ble avsluttet med Born to Run av Marillion. Fin musikk, gjengitt i et stort bilde, og med presis bass.
Les mer om Horns Mummy hos Endpoint Audio
HI END STUDIO - CANTON OG BRYSTON
Det kan tenkes å skyldes langt fremskreden demens, men i min bok var dette en debut for Hi End Studio i Horten. Hyggelig og flott motsats til de som uteble i år. Og de hadde inntatt den store Fjordsal 1, med et oppsett bestående av Canton Reference 1 til 255.000, - og ganske heftig elektronikk fra Bryston. Høyttalerne finnes både i sort og hvit utførelse, og her var det de sorte modellene som var benyttet.
Jeg tok plass helt foran i det store lokalet, og fikk et hint om at det kanskje ikke var den ideelle plasseringen siden diskanten her kunne være litt uheldig overeksponert i en kombinasjon med romfaktorer.
Åpningssporet i min lytteøkt var Invincible av TOOL, en låt som ble gjengitt med en voldsom dynamikk, og på grensen til litt hardt. Og så er det i utgangspunktet ikke en pusete klang på utgivelsen. I ettertid låter det veldig hardt mot slutten også på mitt oppsett.
Champagne by Philippe hadde en ekstrem bass og nesten like ekstrem dynamikk. Veldig tydelig perspektiv, og en hudløs gjengivelse av tenorsax. Veldig bra!
Unshaken by D’Angelo låt imponerende og åpent.
I vår lettet JBL på sløret for deres nye Summit-serie. Det skjedde først i Axpona i Chiago, og deretter i High End i Munchen. Og nå viste Bachs HiFi assistert av Per Magh, salgssjef i Harman Luxury Audio-gruppen to av modellene på Hortenmessa.
Summitserien er en utrolig flott høyttalerserie, og har både et svært vellykket design og en veldig bra materialbruk og finish. Serien består av tre modeller – stativhøyttaleren Summit Amu og de to store gulvmodellene Summit Pumori og Summit Makalu.
Alle de tre modellene i Summit-serien har fått navn etter fjelltopper som ligger i tilknytning til- eller i nærheten av Everest. Makalu er verdens femte høyeste fjell, ca. 19 km fra Everest, Pumori: Ligger bare 8 km vest for Everest, ofte kalt "Everests datter"., mens Ama Dablam (Ama) ligger Ca. 20 km fra Everest, kjent for sin elegante form og nærhet til Everest Base Camp.
Høyttalerne har mykt buede kabinetter med tung intern avstivning og demping for å redusere stående bølger og kabinettresonanser. Frontbaffelen har karbonfibertrim som gir både estetisk og strukturell fordel. Høyttalerne er tilgjengelig i høyglans pianolakk (platinum) eller rik ibenholtfinér med gullaksenter, avhengig av modell. De modellene som Bach`s HiFi viste frem hadde sistnevnte variant.
Bass- og mellomtoneelementene bruker JBLs egenutviklede HC4-materiale, som kombinerer karbonfiber, cellulose og skumkjerne for optimal stivhet, lav masse og demping. Diskanten er basert på JBLs patenterte D2-driver, og diskantdriveren er koblet til et presisjonsstøpt horn laget av Sonoglass, et komposittmateriale som JBL hevder gir høy stivhet og lav resonans.
JBL MultiCap delefilter har høykvalitets kondensatorer og komponenter sikrer presis signalfordeling og minimal tap. Og terminalene er karbonfiberinnrammet og rhodiumbelagt for optimal kontakt og holdbarhet.
Alle modellene har spesialtilpassede føtter som er utviklet i samarbeid med IsoAcoustics basert på GAIA Neo-teknologi. Dette er et trekk vi også ser hos andre HighEnd-produsenter, der bl.a. Marten har spesialtilpassede dempeføtter utarbeidet i samarbeid med IsoAcoustics
Stativmodellen Summit Ama er en toveiskonstruksjon med veil. pris på ca.216.000,-, der horndiskanten er supplert med en 8-tommer i bassen. De spesialkonstruerte stativene er inklusiv i prisen. Denne var av de utstilte modellene, men jeg fikk dessverre ikke anledning til å lytte til dem.
De minste gulvmodellene Summit Pumori er en treveiskonstruksjon, der diskanten er supplert med en 8-tommer i mellomtone og mellombass og en 10 tommer i dypbassen. Denne var ikke utstilt på Hortenmessa, og har en veil. pris på ca. 381.000,-
Toppmodellen heter Summit Makalu, og har en veil. pris på ca. 538.000,-. Disse høyttalerne ble det spilt på da jeg var inne hos Bach`s HiFi.
Lytteøkten med JBL Summit Makalu
I dette oppsettet med toppmodellene i Summitserien var det elektronikk fra Mark Levinson som var spent foran høyttalerne.
Første spor var High Water Everywhere (Live) av Joe Bonamassa. Dette er et konsertopptak fra Royal Albert Hall, og hadde en voldsom dynamikk og dypbass. Når jeg omtaler dynamikk i fremførelser er det vanligvis mikrodynamikk, men her var det både mikro- og makrodynamikk i bøttevis.
Big Bad John fremført av Geoff Castellucci ble presentert med vokal som hadde en dyp og raspende bass, og lyden var ekstremt stor.
Diana Krall sin låt Temptation låt veldig flott og åpent, og hadde også et veldig bredt perspektiv. Den berømte foten kom også I bevegelse ganske kjapt. Og presentasjonen var både musikkfokusert og presis. Jeg tillot meg likevel å undres over om det var litt i overkant bassfokus i denne låten, men får bekreftet ved gjenhør hjemme at dette sporet fra The Girl in the Other Room er rimelig basstungt, kanskje litt mer en på typiske Krall-låter.
Bass & Drum Intro fra albumet Nils Lofgren Band Live var som låtnavnet tilsier en parade i bass og trommer, og hadde en enormt imponerende dyp og presis bass, med veldig stor dynamikk.
Sky on Fire fra albumet Doorways av Cinnamon Chasers viste igjen ekstrem bass og dynamikk.
Black Coffee fra albumet Too Darn Hot av Claire Martin er en gammel kjenning fra Linn Records, en innspilling jeg selv har benyttet i min test av en platespiller fra Onkyo. Og jeg noterte at dette var en overraskende gjengivelse av en gammel kjenning, som igjen demonstrerte at dette oppsettet er glad i bass.
I Can’t Quit You Baby på albumet Bad Fingers Ball av Bjorn Berge utviste veldig detaljert gjengivelse av gitarintroen og vokalen som kom etter hver. Det ble også stadig mer åpenbart at diss høyttalerne har sin egenart.
Dancelåten Gezeitenkoenig av Atlantik var en opplagt hjemmebane for Summit Makalu, der de heftige bassrytmene med topper rundt litt over 40 Hz ble en spasertur i parken.
LYD & AKUSTIKK - VERA AUDIO COHERENCE 12
Rommet til Lyd & Akustikk var et av de mest spennene på årets Hortenmesse, og det var ikke på grunn av akustikkprodukter – som i og for seg burde fått langt mer oppmerksomhet. Men denne gangen var det en helt ny høyttalerkreasjon fra Bjørn Omholt i Vera Audio som var det desiderte høydepunktet.
Høyttaleren Coherence 12 var vi oppmerksom på i forkant, og vi hadde gjort en avtale med Bjørn om at vi kunne få en egen presentasjon fra 10 – 11 søndag formiddag.
Dette er ganske store gulvmodeller som har en aktiv deling ved 450 Hz med et 1. ordens filtrer. Dette er en uvanlig lav delefrekvens for en toveiskonstruksjon, og har som forutsetning at diskanten kan streke seg såpass langt ned i mellomtonen. Det har vært en viktig parameter for Bjørn Omholt i utviklingen av disse høyttalerne, som har pågått gjennom mange år.
Filtreringen foregår i en ekstern MiniDSP, og forsynte i testoppsettet 2 stk. effektforsterkere fra Vera Audio – en P400/1000 og en P150/600 RS med signal til hhv bass og diskant. Den sistnevnte er bygget over moduler fra Purifi Eigentakt, og anses for å ha hakket bedre lyd enn P400/1000, som er bygget over Ncore NC500 moduler. Disse har på sin side noe mer effekt. Men Bjørn understreket at hvilken som helst av dem kunne vært benyttet til begge frekvensområdene uten at det hadde vært åpenbart hørbare forskjeller.
Kabinettene til Coherence 12 er bygget i Polen. Det er ofte vanlig at buede kabinetter er laget i formpresset kryssfiner, men her består de av 25mm MDF. Det er en topp- og bunnplate i trefinish, som i mine øyne er et klart pluss sammenlignet med pianolakk. Personlig ville jeg ha foretrukket finert utførelse også på kabinettet, og dette uttrykte Bjørn at han ikke er fremmed for, men at det trolig vil medføre et moderat pristillegg.
Lytteøkt med Coherence 12
I lytteøkten var det en Wiim Pro Plus som var kilde, og Bjørn styrte den fra sin laptop. Og før vi setter i gang må det nevnes at det rommet Lyd & Akustikk hadde fått tildelt er av mange inklusiv meg selv ansett som det mest krevende rommet i Horten, så det er ikke et godt utgangspunkt. Men på en annen side er Lyd & Akustikk sikkert de rette til å optimalisere rommet med akustikktiltak.
Til Stig Arne sin store fortvilelse startet lytteøkten med sporet Lazy fra Steven Wilson sin remiks av Made in Japan, et spor vi var ekstra godt kjent med etter å ha lyttet til det blant annet med 3 ulike inkarnasjoner av Linn LP12 hos Eksakt HiFi to dager tidligere. Her låt det som forventet annerledes, men likevel så rått og dynamisk som Deep Purple anno 1972 skal låte. Det var også åpent og detaljert, og med godt perspektiv.
Det etterfølgende sporet var også noe vi i redaksjonen hadde lyttet til de siste dagene, både hos Duet Audio og hjemme hos meg. String Quartet No. 1 in F Major, Op. 18 No. 1: I. Allegro con brio av Chiaroscuro Quartet er en veldig flott innspilling på BIS, og det låt bra også på Coherence 12. Her kunne jeg likevel ønsket meg en anelse mer varme, noe som i og for seg er et spørsmål om tuning med MiniDSPen.
I’m Gonna Leave You på albumet No Deal av Melanie De Biasio hadde en flott gjengivelse av piano i introen, og ellers fin dynamikk.
Veslemøy fra albumet Haugtussa av Lynni Treekrem etter komposisjoner av Ketil Bjørnstad er et av mine faste testspor i ulike testløyper. Her har jeg notert at den ble gjengitt med dyp bass og godt perspektiv.
Bohemia After Dark av Erik Friedlander er også en gjenganger i mine testløyper, og ble gjengitt med veldig stor bredde og godt perspektiv
Nightwalker av Trentemøller var i forkant ubeskrevet musikk for meg, men veldig tøff og heftig musikk. Her var det gjengitt med dyp og kontrollert bass, og med mye dynamikk.
Fields of Gold er en klassiker av Eva Cassidy, og her har jeg notert at det var liveutgaven som ble spilt, og flott gjengitt.
På låten If I Didn’t Know Any Better av Alison Krauss & Union Station har jeg notert at det var litt hard øvre mellomtone på vokalen, men jeg mistenker at det må tilskrives innspillingen
Erlend Gunstveit sin tolking av Joni Mitchell sin klassiker Both Sides Now var en fin versjon jeg ikke har hørt før, men når likevel ikke opp til originalen i mine ører, og da sikter jeg til nyutgivelsen som kom i en helt annerledes utgave i 2000, og som jeg har på SACD. Men vokalgjengivelsen av Gunstveut på Coherence 12 var flott.
Hvis vi oppsummerer inntrykkene av Coherence 12 er det et veldig lovende konsept i mine ører. Og her er det viktig å ta prisnivået med i betraktning. For 75.000,- for et par med velvoksne gulvmodeller er ganske moderat pris, og gir muligheter for et totaloppsett som spiller veldig bra for under 100k. Plusser du på 11.00,- får du også komplette innebygde effektforsterkere, og trenger bare en kilde.
Her ligger det godt til rette for tilpasning til lytterommet også, og som en tilleggstjeneste kan Vera Audio tilby installasjon og tuning til lytterens rom
Forsterkere
Vera Audio er opprinnelig kjent for sine klasse D-forsterkere, og to av dem har vi allerede vært innom. Arve har testet både den første modellen P400/1000 som nå koster 35.000,- og den etterfølgende P150/600 RS som har en veil. pris på 37.500,-.
I tillegg viste Vera Audio frem de heftige monoblokkene M1600 til 29.500,-, med en effekt på 1600 Watt i 8 ohm, og 2500 watt i 4 ohm. I tillegg ble det vist frem den 4-kanals effektforsterkeren P4x150 til 21.500,-.
AUDIOAKTØREN
Messens primus motor hadde tre rom i år, og vi starter med det største.
Audioaktøren - Hovedoppstilling
Her var det et ganske heftig oppsett, som i hovedsak besto av komponenter vi er kjent med fra før, men det var også noen veldig spennende nyheter. Høyttalerne var QLN Reference 9, og de har alltid imponert, enten de ar spilt i Horten eller i Asker. Det samme gjelder spolebåndspilleren Studer B67, som stadig vekk trigger lysten min på en skikkelig båndmaskin. Og flott låter det alltid også, ikke minst de gangene vi får servert musikk med Patricia Barber.
Streameren fra Cary Audio med modellnavnet DMS 700, til 114.00,- er også en fast gjest hos Terje, og da jeg satt der var det Under The Tallest Tree fra albumet Liberty av Anette Askvik som ble nydelig fremført.
Og så var platespilleren en Red Muse 3C. Den hadde påmontert en Kiseki Blue Boron/MR pickup, en helt ny versjon som ble demonstrert for første gang i Europa. Terje spilte en LP på det oppsettet da jeg var innom som låt veldig bra, med fin pianogjengivelse og kontrabass som åt flott og balansert.
Forsterkersettet fra Audio Analogue besto av ABsolute forforsterker med to monoblokker med 100 watt i ren klasse A.
Arve har en veldig god og grundig beskrivelse av Audioaktøren sitt oppsett i hovedrommet.
Audioaktøren – siderommet
I naborommet var det et litt ider oppsett fra Audioaktøren. Og vi fikk inntrykk av at dette egentlig var satt opp i regi av Audioaktøren sin nye butikk i Sarpsborg. Og litt overraskende og hyggelig fant jeg vår skribent Morten der, som stand inn for han som egentlig skulle betjene rommet, men som ble forhindret i siste øyeblikk.
Jeg greier ikke helt å lande på hva som var hovedattraksjonen i rommet, men til tross for vanvittig flotte høyttalere er det vanskelig å styre forbi platespilleren, en Garrard 301 med praktfull finish i et kabinett i ekstra bredde og avrundede hjørner. 301 hadde påmontert en Aidas Black Sound pickup.
Høyttalerne var Franco Serblin Accordo Essence, den rimeligste gulvmodellen fra den produsenten som bærer navnet til grunnleggeren av Sonus Faber. Denne nydelige og høyst skulpturelle tre-veis høyttaleren i massiv valnøtt ble lansert i 2020 som en gulvstående videreutvikling av den opprinnelige stativmodellen Accordo. De har en trådgrill som er gjenkjennelig fra mange Sonus Faber-modeller.
Men også elektronikken i dette rommet er interessant, selv om den ikke er like spektakulær som platespiller og høyttalere. For dette er interessante førforsterkere og RIAA-trinn til en veldig moderat pris. Her ble det spilt på toppmodellen Icon Audio stereo 60 Signature til ca. 75.000, -
Lytteøken da jeg besøkte rommet besto av vinylavspilling, med de tre første sporene på B-siden av et av Leonard Cohen sine senere album You Want It Darker. Åpningssporet Travelling Light servere flott lyd med en fin rasp i Cohen sin vokal. Også de etterfølgende to sporene It Seemed The Btter Way og Steer Your Way gav en bekreftelse på et veldig flott oppsett.
For meg ble likevel høydepunktet Muddy Waters sin låt My Home Is In the Delta. Her noterte jeg meg at det var en nydelig 12-takter, som ble magisk gjengitt, i form av opptak med trommer i venstre kanal og gitaren i høyre, mens og slidegitar og vokal var i senter.
Det var også rigget opp med en Cary DMS 650 streamer til 90.000,- i dette rommet, men det ble ikke spilt på den da jeg var der. Men Morten fortalte i etterkant at han hadde spilt en skikkelig godbit på streameren like etter at jeg dro.
Audioaktøren 2. Etasje
I 2. etasje hadde Audioaktøren også et oppsett med QLN One V7, som ble lansert for et år siden, og som hadde en messepremiere på Hortenmessa. Jeg hadde gledet meg til å lytte til disse flotte stativmodellene fra QLN, men timingen ble dessverre uheldig. Ved mitt førstebesøk hadde de problemer med nettet, og da jeg kom tilbake like før vi måtte reise var det ingen som spilte musikk i rommet – trolig etter avtale med naborommet for å unngå gjensidige forstyrrelser,
MALA AUDIO
Så vidt jeg kan huske var dette første gang Mala Audio holdt til i Chambre Separee innenfor restauranten, og det var et veldig interessant oppsett både når det gjelder elektronikk og høyttalere.
På høyttalerfronten hadde de stilt opp to sett, og da jeg var der inne var det de største Ø Audio Verande det ble spilte på. De flankerte de ganske ferske Ø Audio Icon 12, som har fått mye god oppmerksomhet rundt omkring. Begge modellene har flott finert finish.
Electrocompaniet AW800 Monoblokker drev høyttalerne fra Ø Audio. Og så var det første gang i Horten at dCS var demonstrert av Mala Audio. Rossini APEX med separat klokke befinner seg i øvre de av dCS sitt sortiment, under Vivaldi-serien.
Trace Adkins fremførte I Can’t Outrun You, og det låt stort og flott Stort og flott. Og Thinking Out Loud av Chantal Chamberland var vakkert gjengitt, med et stort bilde.
AUDIO AGENTEN
Audio Agenten har en tradisjon for å spille heftig bass på høyttaere der kor ingen skulle tru at nokon kunne spille så djup bass. I år var det modellene Ophidian Mambo2 som imponerte, med sine 3 stk. 4½ -tommere som jeg målte til 32 Hz på bra nivå. Nå ble det hele estra imponerende ved at den ene av disse 115mm store driverne var skjult inne i kabinettet, trolig som en nedoverfyrt «subbass». Etter dette vurderer jeg å be Stig Arne om slutte med å påstå at det bare er 10-tommere og større som duger til bass.
Men disse Mambo2 fikk vist at de kunne langt mer enn å spille imponerende mye bass. Judith Owen er en artist som har krysset mitt tastatur tidligere, og som fikk vokalen sin fint gjengitt på dette oppsettet med låten Train Out of Hollywood.
Det var ellers elektronikk fra EAMlab som dominerte i rommet ved siden av flere andre høyttalermodeller.
PM AUDIO
Det er alltid hyggelig å komme inn på rommet til Paul i PM Audio, ikke minst siden det er forutsigbart mede god lyd fra moderate oppsett.
Amerikanske Coda har vært PM Audio sitt agentur et par tiår, og Australske Krix kanskje enda lenger? I år var det Krix sine lit på kostede stativhøyttalere med den utagerende Waveguiden som fikk spille musikk, og ikke Equinox Mk5, som vi har testet forgjengerne til. Esoterix Altum koster 114.000,- uten stativ, og skal du ha med de originale stativene kommer det 25.000,- i tillegg.
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få sagt dette, men Nils Lofgren sin Keith Don’t Go har vi hørt på demoer og messer tidligere, og den 21, september ble det behørig demonstrert hvorfor vi har hørt den så mange ganger. Det låt nydelig, og veldig åpent.
Og Anita Skorgan sin Paradis Senkes over Jorden tok meg faktisk nesten på sengen, rent bortsett fa at den befant seg en etasje lenger opp, på rom 325. Men dette låt fantastisk nydelig og lavmælt, og med veldig god detaljering. Jeg har nok hørt denne KKV-utgivelsen tidligere, men hadde uansett glemt hvor flott det kunne låte. Eller kanskje den ikke låt like flott forrige gang jeg hørte den?
Men ingen trær vokser inn i himmelen, heller ikke hos PM Audio, Og på Lawrence Leighton sin Overture til Russian and Lumilla traff ikke musikken helt, og i tillegg ble vi litt plaget av lydsmitte fra naborommet.
ANDERVIK AUDIO
Andervik Audio sitt rom var et av de jeg hadde veldig høy forventninger til, av flere grunner. Og det var en kombinasjon med tidligere erfaringer med elektronikk og høyttalere fra messer, og ikke minst at Stig Arne allerede hadde vært der og rapporterte om veldig flotte lydopplevelser.
Elektronikken kom fra Mola Mola, og høyttalerne var et par Response Jussi, konstruert av Reidar Persson. Han var også til stede på messen, men ikke da jeg var inne på demorommet til Andervik Audio. Jeg spurte hvorfor høyttalerne var vinklet så ekstremt innover i rommet, og fikk en grei forklaring som i hovedsak handlet om miksen av direktelyd og reflektert lyd. Andervik Audio hadde ellers satset veldig herftig på akustikkdemping i lytterommet.
Det startet med en vakkert lydende A Battle Between av Blue Tofu. Det same kan sies om Eva Cassidy sin tapning av Autumn Leaves
På låten London Paris Cardiff av Dominic Miller registrerte jeg bass ed i 23 Hz, på en ellers veldig flott gjengivese. Veldog flott, og med en bass ned i 23 Hz.
Den forhenværende Miles Davis-trommeslageren Marilyn Mazur sin Like a Lover på albumet Flamingo Sky innbiler jeg meg at jeg har hørt før. Og den var heller ikke noen basspingle, selv om det like mye var en ekstremt god mikrodynamikk som ga det største inntrykket.
MOET AUDIO - SENTRUM AUDIO
Moet Audio sin demo var kraftig nedskalert i år sammenlignet med tidligere år. Og dessuten var det en representant fra Sentrum Audio som også forhandler de aktuelle produktene som måtte trå til av praktiske grunner.
Men produktene var likevel veldig interessante. Silent Pound Challenger II er kanskje den aller mest spennende, med sin åpne baffel-konstruksjon. Disse har bemerket seg bra også tidligere, da de spilte i et langt større rom, og gjorde et godt inntrykk også i år.
Silent pound
In My Secret Life med Leonard Cohen låt flott, som den pleier å gjøre. Og Grace Jones sin Don’t Cry - It’s Only The Rhythm gir en påminnelse om hvilken spennende artist hun er. Og hun har nettopp bekreftet at ryktene om hennes sorti er sterkt overdrevet. Og selv om den låten som ble spilt ikke er fullt så interessant som den etterfølgende på albumet – signaturlåten Slave to the Rythm, låt det skikkelig bra.
Rommet til Moet Audio hadde også en interessant streamer i Silent Angel, til ca. ti tusen.
Her presentert Ruben Grimsli et par store stativhøyttalere som fremdeles var under utviling. De hadde et interessant design og var bygget rundt Seas-driverne W19NX004 og T29D002.
Den musikalske smakebiten Thanks To You av Boz Scaggs traff ikke helt til tross for dyp, kraftig og bra bass. Det var i øvre mellomtone det ikke innfridde helt, men det låter ikke helt bara hjemme hos meg heller.
Men dette er likevel et utviklingsprosjekt jeg regner med vi får høre mer av senere.
I tillegg til at Sentrum Audio hadde hospitert på demoen I Moet Audio sitt rom, hadde de et sympatisk oppsett dominert av Sonus Faber, I tillegg til at jeg registrerte elektronikk fra Silent Angel og en DAC fra Denafrips.
Og som en skjebnens ironi fikk jeg her servert to later som jeg hadde hørt på et annet rom samme dag. Da snakker vi om I Can’t Quit You Baby med Bjorn Berge som låt pent også her, og ikke minst Maria Mena sin tolking av Kiss-låten I Was Made for Lovin’ You, der jeg noterte at det låt vakkert og åpent.
PS AUDIO
Danske PS Audio hadde rommet innenfor Audioaktøren sitt rom I 2. Etasje, og stilte ut I samarbeid med Audioaktøren. Her ble det spilt på DeVore Fidelity 0/96, sammen med lekker elektronikk fra Nagra.
Gladys Knight sin I Don’t Want to Know låt pent, men litt uinspirert. Hvis det ikke var litt for mye på tampen av messa for min del.
Men det ble en skikkelig musikalsk opptur på en Portishead-cover etter oppfordring fra Roy-Ervin, en låt jeg ikke fikk notert tittel og artistnavn på.
CONSOLIDATED AUDIO BERLIN
Lasse Gretland er blant annet mannen bak den ikoniske armløfteren Little Fwend. Dette og annet rundt Consolidated Audio Berlin har Stig Arne skrevet mye om, så jeg viser til hans rapport.
Les også messerapprten frå Stig Arne
Les også messerapprten frå Arve
