INNHOLD
SPILLELISTE FOR DEMOSPORENEMALA AUDIO
Mer Electrocompaniet og Ø Audio
I en tid der det hevdes at HiFien har trange kår, er det ekstra hyggelig at Oslo HiFi Show later til å være i stadig vekst. Uten at jeg har oversikt over besøkstall, fikk jeg et klart inntrykk av Årets messe var veldig godt besøkt. Og antall utstillere var også minst like høyt, og med mange utstillere som hadde valgt stille ut i flere rom. Og så er medaljens bakside at det selvfølgelig gir en bekymring rundt fremtiden til Hortenmessa, som vi har blitt veldig glad i gjennom en tradisjonsrik årrekke.
I fjor var jeg alene på messen i Asker fra Audiophile.no, og rakk egentlig over hele messen i løpet av en lang dag. I årets messe fant vi ut at vi ønsket å stille med hele kjerne-redaksjonen, så det ble langtur på både Stig Arne og Arve, mens jeg som har bodd i Oslo de 7 siste årene kunne holde meg i ro på Rodeløkka.
Vi har tatt opp tradisjonen fra Hortenmessa med å levere hver vår messerapport, der vi vektlegger det som i størst grad fenget hver av oss. Og så får det våge seg om det blir en del overlapp.
SPILLELISTE FOR DEMOSPORENE
Jeg har laget en spilleliste i TIDAL for de demosporen jeg lyttet til. Og som er omtalt i de respektive utstilleravsnittene. Disse gjelder selvfølgelig bare for de sporene som ble avspilt da jeg var i rommet, og er derfor ikke allmenngyldig. Men de kan likevel være et nyttig supplement til beskrivelsen av inntrykkene.
Og så kan det fore komme at de sporene som er lagt inn i spillelisten ikke er helt de samme versjonene som ble avspilt under demoene. De sporene der det ble spilt vinyl er åpenbare eksempler på det.
TECHNICS
Technics er blant annet kjent som en av platespillergigantene, og selv en pause i produksjonen for et drøyt tiår siden kunne ikke rokke ved det. Da de kom tilbake i 2014 var det med flere modeller, og enda flere ble det etter hvert. Nå har Technics modeller fra rundt en titusenlapp til en kvart million. Og med unntak av de to dyreste har alle de andre modellene et designmessig slektskap som befester Technics sitt ikoniske design som også andre produsenter har forsøkte å klone, men vanligvis med betydelig dårligere material- og byggekvalitet
På slutten av fjoråret lettet Technics på sløret for den nye modellen SL-1300G, og den var på plass på Oslo HiFi Show, sammen med den digitale forsterkeren Technics SU-G700 M2 og et sett med SB-G90M2 gulvhøyttalere. Dette er et oppsett med en samlet pris til i underkant av hundre og femti tusen.
Da jeg var innom var det Nick Drake som fremførte låten Three Hours fra debutalbumet Five Leaved Left, og det låt fint, med en åpen gjengivelse.
På det tilstøtende Technics-rommet var det rigget opp et par vesentlig rimeligere oppsett, med platespilleren SL-1500C og de aktive stativhøyttalerne SC-CX700. Sistnevnte har også innebygget strømmeplattform, og er Roon-Ready.
AUDIO AKTØREN
Terje er alltid et hyggelig gjensyn, enten det er på hjemmebane i Horten eller i Asker. En elektronikkrigg fra Cary Audio kombinert med de flotte og svært vellydende gulvhøyttalerne QLN Reference 9 har etter hvert blitt obligatorisk. Og Minor Majority sin Wish You'd Hold That Smile låt flott og veldig åpent.
Men også i år var høydepunktet da Terje spilte på Studer-spolebåndopptakeren, og med et spor av Muddy Waters. Og selv om jeg har hørt dette oppsettet enda mer imponerende i andre og større rom, ikke minst med musikk av Patricia Barber, var det også en nydelig opplevelse å lytte til Long Distance Call av Muddy Waters.
DUET - DYNAUDIO
Duet Audio hadde satset stort på å presentere Dynaudio i år, og hadde hentet inn tre eksperter fra den danske produsenten for å presentere stativmodellene Contour 20 Black Edition og Confidence 20A, sammen med streamere fra portugisiske Innous.
Så vidt jeg registrerte var Duet / Dynaudio de eneste som leverte ut godteposer til besøkende, men uten at det ga grunnlag for bekymring for gransking av korrupsjonsjegere.
Colors Of The Rainbow Av Sevenn Imponerte På De Aktive Confidence 20 A, Med En utpreget tight og kontrollert bass.
MALA AUDIO
Audio Group Denmark
Mala Audio er en av aktørene som stiller med et veldig bredt sortiment fordelt på mange rom, og Audio Group Denmark er en sentral leverandør for Mala. De har de fire produktmerkene Børresen, Ansuz, Aavik og Axxess, og disse sto i hovedfokus i det første Mala-rommet, der også en kjent profil fra selskapet sto for demoen.
Børresen har fått et kjennemerke i form av relativt små bassdrivere, som til gjengjeld kompenseres i form av et høyere antall på de større gulvmodellene. Men også stativmodellene har ved tidligere anledninger overrasket med flott bassgjengivelse, ikke minst C1.
Gulvmodellene Børresen C3 er egentlig i en prismessig mellomklasse fra Børresen med en prislapp på i overkant av fire hundre tusen. Dette er en produsent som leverer modeller som strekker seg opp til seks millioner med modellene M6, som jeg fikk en alt for kort smakebit av på fjorårets Oslomesse. C3 spilte som forventet pent med låten Heart av Bo Stief Dream Machine. Her var det elektronikk fra Aavik som leverte signalene. Sporet Oh Yeah (Live In Berlin) av Yello overbeviste enda et hakk på Børresen C3. Jeg noterte «Pen og god livefølelse» på den digitale notisblokka, også kalt mobiltelefon.
Michael Børresen holdt ellers et foredrag om RIIA-trinn og Børresen sin tilnærming til klasse A forsterkere i foredragssalen i vestibyleområdet. Jeg skal ikke påta meg å duplisere den forelesningen – dette hører ikke med til kjernepensum for en arkitekt. Men interessant var det.
Esoteric og Marten
Også i fjor hadde Mala valgt å kombinere elektronikk fra Esoteric med høyttalere fra den tradisjonsrike svenske familieprodusenten Marten. Den gangen var det Marten Mingus Septet, mens Mala i år hadde gått opp et hakk til Marten Coltrane Quintet til over 2 mill, kombinert med flott HighEnd-elektronikk fra Esoteric.
Ikke bare låt det veldig flott, med et stort og luftig lydbilde. Dette rommet serverte også usedvanlig spennende musikk med Dacoit Duel av A.R. Rahman, Matt Dunkley & Czech Film Orchestra and Chorus.
Og så må det innrømmes at jeg stusset litt over musikkvalget på det etterfølgende sporet - Lullaby av Sierra Hull. Jeg fikk det ikke til å låte bra verken på messen eller hjemme i etterkant. Det kan tenkes at det var et spor valgt av en tilhører?
Engström og Ø Audio
Engström er et lite familieforetak fra Sverige som lager elektronikk, der medgrunnleggeren Lars Engström tar seg av innvendig konstruksjon, mens (sønnen?) Timo er industridesigneren som ivaretar eksteriøret. Timo hadde også tatt turen til Asker denne helgen, og sto for et eksepsjonelt flott musikkvalg for musikken som spilte sammen med høyttalerne Ø-Audio Verande. Det var også stilt opp et alternativt høyttalerpar med et ganske interessant konsept, men disse var etter sigende ikke i drift da jeg var i demorommet.
For meg ble dette også første mulighet for å lytte til Ø Audio Verande, som på besynderlig vis tidligere har sneket seg unna mine ører som et resultat av usedvanlig uheldig timing på flere messer.
Snegurochka (The Snow Maiden) - Dance of the Tumblers fremført av Minnesota Orchestra og Eiji Oue låt stort og flott, og med autoritær og selvfølgelig dypbass
Electrocompaniet og Ø Audio
Dette var et av mange Mala-rom, og Electrocompaniet var hovedattraksjonen sammen med høyttalere fra Ø Audio, Mala sitt eget høyttalermerke. Her var det de helt ferske Ikon 12 det ble spilt på.
Og hva passer vel bedre enn å velge en cover av en Ikonisk låt når man spiller på Ikon 12? Wicked Game er jeg vant til høre i Chris Isaak sin drakt med utpreget retroinspirert vestkystsound, proppfull av klang. Men Daisy Gray gir en ny inkarnasjon som er verd å lytte til, og som blir veldig flott gjengitt på dette oppsettet.
Mer Electrocompaniet og Ø Audio
Her var det de mindre Frigg 02 som spilte, og ble drevet av en strømmeforsterker fra Electrocompaniet som antas å ha vært ECI 6DX MKII.
Frigg 02 hørte jeg for første gang i Horten i høst, og også i Asker spilte de godt når Willie Nelson og Norah Jones bød opp på klassikeren Baby It's Cold Outside.
With All My Love med Melanie De Biasio låt enda bedre, en lavmælt og langsom ballade som er uhyre vakker. Mot slutten av sporet er det forresten en veldig dyp basstone som jeg et øyeblikk lurte på om kom fra naborommet. Den gjorde ikke det…
Pylon Audio
Mala hadde også et rom der de spilte på Pylon Audio Jade 30. Disse hadde nettopp blitt kåret til messens beste lyd da jeg var innom på søndag og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Likevel var det litt i overkant med bass for min smak med den aktuelle låten, og der jeg satt.
Happens to the Heart er en låt av Leonard Cohen jeg selv har hatt i mange testløyper. Og sammen med You Want it Darker er dette en veldig populær låt fra Cohen sin siste tid. Og med forbehold om mengde bass var det en utrolig flott forestilling Pylon Jade 30 serverte.
YAMAHA
Hodetelefoner i vestibylen
I vestibylen var det en spenstig hodetelefonrigg fra Yamaha. Dette er komponenter jeg har hørt lovord om i andre sammenhenger, men det var litt tekniske utfordringer da jeg skulle ha en prøvelytt. på vei til en kort kaffepause i restauranten.
HA-L7A er en kombinert hodetelefonforsterker og DAC til rundt førtifem tusen, og de var satt opp sammen med hodetelefonene YH-5000SE til rett under seksti tusenlapper.
Men Yamaha hadde et mer komplett rom lenger oppe i etasjene, og det kommer jeg tilbake til.
Yamaha Norge
Yamaha hadde rigget opp mange høyttalersett i tillegg til elektronikk i mange ulike prisklasser. Og jeg må innrømme at jeg er litt usikker på om det var NS 800 eller NS-600 det ble spilt på da jeg var innom, men jeg antar at det var førstnevnte. Disse har mellomtone/basser på 16cm, og spilte pent på det klassiske- og kanskje nokså utslitte sporet Hurt av Johnny Cash. Det må innrømmes at mine favoritter av Cash er de bokstavelig talt fengslende låtene fra slutten av 60-tallet, selv om de ofte ikke har like god lyd.
EKSAKT HIFI
Odd Rune og Eksakt Hifi var i likhet med i fjor første stopp i 1. etasje for oss som går kjøkkenveien. Og ikke overraskende var det de nye gulvhøyttalerne Linn 150 det ble spilt på i aktiv konfigurasjon med Linn sitt egne Exakt system for digital overføring, og med tilhørende digitale delefiltre dersom det er konfigurert. Og det var det denne gangen.
Elektronikken besto av en Linn DSM Edition Hub, for anledningen konfigurert med interne effekttrinn og Organik-DACer for aktiv drift. Det var også en LP12 på Selekt-nivå, men de som hadde gledet seg til å få demonstrert lyden fra en Bedrok™ plint hadde kommet forgjeves.
Odd Rune spilte en LP med sporet Totally av Joe Stilgoe da jeg var innom. En litt uvanlig og forfriskende musikkopplevelse med lettere retro-preg og god lyd.
SENTRUM AUDIO
Sentrum Audio fra Moss spilte på flaggskipmodellene i Sonetto-serien til Sonus Faber, Sonetto V. Dette låt pent på Joanne Shaw sin låte Human, med en ganske voldsom dypbass.
Men i mine ører låt oppsettet enda bedre med klassikeren Ain't No Sunshine, opprinnelig fra 1971, og som jeg kunne sverget på at jeg stiftet bekjentskap med på tampen av 60-tallet. Det illustrerer at man ikke skal stole på dårlig hukommelse, selv om denne tolkingen av Buddy Guy med bidrag fra Tracy Chapman er flott, og ble veldig bra gjengitt på Sonetto V
HIFIHUB
Multirom. Focal - naim
Det er alltid hyggelig med et gjensyn med Isak Strand, som jeg traff første gang i mitt forrige liv i Bergen. Han og Multirom er en stor eksponent av både Focal og Naim, og denne gangen var det to fluer i en smekk.
For det som ble demonstrert da jeg var innom dette rommet var Focal sine nyeste aktive høyttalere Diva Utopia som ble lansert i oktober i fjor, til 444.000,- for paret. Og selv om de har en umiskjennelig Focal-linjeføring med sin knekte profil som kan gjøre Munchmuseet misunnelig, er det bokstavelig talt også et helt nytt designtrekk med disse Diva Utopia. For de er trukket i et filtstoff som gir dem en krystallklar egenart, og som i mine øyne er en stor berikelse av designet. Praktisk er det også siden det beskytter, og må antas at kunne skiftes ut dersom tidens tann er for ubarmhjertig. En liten gevinst i form av demping av akustikken i rommet er heller ikke urimelig å regne med, selv om akkurat det aspektet ikke må overdrives.
Focal Diva Utopia har komplett intern forsterkning med tilhørende streamere og DACer innabords. – alt fra Naim. Her er det triamping, med en 250 watt forsterker i klasse A/B til hver av bassdriverne, mens de to andre frekvensområdene drives av hver sin 75 watter, fremdeles i klasse A/B.
Isak valgte det flotte tittelsporet fra Terje Isungset sitt album Glacial Poetry, og det låt fantastisk flott. Åpent og dynamisk, og med diskret men samtidig autoritær dypbass. Også perspektivet var veldig bra
Dette sporet ble etterfulgt av Dylan-klassikeren The Times They Are A-Changin', fremført av Simin Tander. Dette er en vokalist som har gått under min radar, men det er nå et tilbakelagt stadium.
Messens beste lyd har jeg ikke tenkt å kåre, fordi jeg opplever at det er veldig avhengig av hvilken musikk som tilfeldigvis blir spilt når jeg er innom. Men hvis jeg likevel skulle lekt med tanken, er dette Focal-oppsettet en soleklar kandidat – en av flere.
Kerr
Hifi Hub hadde flere rom på messen, og på det ene ble det spilt på høyttalerne Kerr R200 drevet av en forsterker fra Gryphon.
Og med mindre jeg har gått i surr i mine notater var det her The Shooting av Nils Frahm ble fremført. Fascinerende musikk av en av mine favorittmusikere. Og Kerr-høyttalerne viste at de behersker mye- og dyp bass.
Dette var også det eneste rommet der jeg fikk servert Dominique Fils-Aimé, men ikke Birds denne gangen – et spor jeg fikk litt overdose av i fjor. Derimot var det Sleepy fra samme album, og dette er egentlig minst like velegnet som demospor. Dyp bass, og ikke fullt så overeksponert i diskanten som Birds er på mange oppsett. I dette oppsettet låt Sleepy veldig bra og stort.
Audiovector
I et annet rom presenterte Hifi Hub Trapeze, de nyklassiske modellene fra Audiovektor som finn en gjenfødsel i fjor og lansert på High End i Munchen 2024 under mottoet Trapeze Reimagined.
I Hifihub sitt Audiovector-rom i Asker fikk disse modellene kose seg med klassikeren Fever av Elvis, og besto oppgaven med bravur.
AUDIOCENTERET
Rom 1
Audiocenteret presenterte elektronikk fra JBL og Storm Audio i to rom. Men enda mer interessant syns jeg at høyttalerne fra Peristen var, ikke minst på grunn av en markant innramning av mellomtone-/ bassdriverne i baffelen, og en enda mer markant waveguide som rammer inn diskanten.
Flott låt det også når en av de få demogjengangerne ble spilt da jeg var innom. Vi snakker om Dylan-klassikeren Man In the Long Black Coat fra albumet Oh Mercy, en låt jeg selv har brukt i mine testløyper mange ganger.
Også Maria Mena sin tolking av I Was Made for Loving You låt veldig flott. Og vi koster også på oss en beskrivelse av den magiske tolkingen og fremførelsen av What a Wonderful World av Friend 'n Fellow. Her var det en nærværende lyd og mye dyp og presis bass.
Rom 2
Her var det stativmodeller fra Perlisten det ble spilt på, og Julio Iglesas som vanligvis ikke er min favorittartist, greide også her å få frem fin og innsmigrende lyd. Sporet er klassikeren Crazy
AUDIO AGENTEN
Audio Agenten gjentok det som har vært en knallsuksess i Horten i Årevis - å spille på svært slanke høyttalere som kunne spille forbløffende mye bass med bra kvalitet.
Og så har vi innen musikk og HiFI det fenomenet at det ikke er alle som liker den samme musikken, og det ble et fenomen inne hos Audio Agenten. Men så har det skjedd noe litt oppsiktsvekkende, for i mine notater har jeg notert «Ikke min musikk» har jeg i ettertid blitt litt fascinert av denne musikken som kan minne litt om et snev av bob Dylan i heftig party-mode. Og sporet er Waterboys - Hopper's On Top (Genius)
AV SHOP
Hos AV-shop var det et gjensyn både med høyttalere og personen Bjørn Erik Forberg. Sistnevnte er konstruktør av høyttalerne Hamrammr Immersive 12 × 3, der modellnavnet mer enn antyder at det er en koaksial høyttaler med 12-tommers bass og 3 tommers diskant. Driverne er i utgangspunktet PA-elementer.
Høyttalerne har egentlig hjemmekino som sitt primære satsingsområde, naturlig nok siden de er markedsført gjennom AVShop. Sånn sett kunne de mest dogmatiske av oss tenke at det blir malplassert på et HiFi Show. Men det er her lytting må overta for fordommene, for dette er desidert et av de mer interessante rommene i årets messe. Og det bidro de samme høyttalerne med også i fjor. Og delvis på grunn av dette ble jeg ekstra lenge i dette rommet, og lyttet til mange musikalske smaksprøver. Og tilfeldigvis møttes alle tre redaksjonsmedlemmene her etter hvert, selv om vi i utgangspunktet beveget oss alene i fri dressur.
Kabinettene til disse velvoksne stativhøyttalerne er produsert i Kina, og er kledd i en utpreget sort hjemmekinodrakt. Kanskje ikke det valget med høyest WAF dersom en HiFi-entusiast skulle tenke på å plassere et par i finstua, men et desto mer opplagt valg i kinorommet.
Hamrammr Immersive 12 × 3 har en pris på 15.999,- pr. stykk, og var i demorommet satt opp i kombinasjon med to subwoofere. Høyttalerne kan fungere godt uten, og da justeres delefilteret til å være fullrange også i dypbassen, ifølge Forberg. I demoen var høyttalerne satt opp med en avrulling mot den dypeste bassen. Og i tillegg var det foretatt en tuning for å unngå et løft i mellombassen.
I motsetning til i fjor hadde AVShop lånt inn en McIntoshfosterker på 2*350 watt fra Neby, for å sikre effektreserver i bøttevis. På en annen side har høyttalerne en følsomhet på 98 watt, så behovet er neppe påtrengende.
Det første sporet jeg fikk lytte til var en morsom tolking av James Bond tittelsporet No Time To Die, med en veldig dyp og raspende herrevokal før en kvinnevokal overtar. Dette låt veldig flott og bidro til å overbevise at dette oppsettet spiller musikk med høy kvalitet.
Det etterfølgende sporet Brittle av bshp er også velvalgt for å vise utsøkte egenskaper i bassen, mens Jonas Fjell sin lettere melankolske og vakre Drammen i regn demonstrerte mer allmenne musikalske egenskaper, og ga veldig flott lyd med et stort lydbilde.
AV-shop var det eneste stedet jeg fikk servert Kari Bremnes, og når det skjer ved hjelp av Glem Ikkje fra henns album fra 2017 er også det en fin opplevelse. Her med behørig autoritær bass.
Morph The Cat er tittelsporet fra Donald Fagen sitt album fra 2006, og har en Ekstrem dypbass som ikke er det jeg først og fremst forbinder 80-tallsheltene Toto med, men på I Will Remember You ligger den autoritært i bunnen uten å stikke seg frem på umusikalsk vis.
Det siste sporet jeg fikk med meg fra disse interessante Hamrammr-høyttalerne var Celebrity av Snarky Puppy. Også her var det en fin gjengivelse av ganske dyp bass.
NAT - BLADELIUS PMC
Norsk Audioteknikk hadde to rom vegg i vegg på messa, og det overrasket neppe noen at det var Bladelius og PMC som sto i fokus. Nærmere bestemt Bladelius Ask og den nye Prophecy-serien.
I det innerste rommet var det toppmodellen Prophecy 9 det ble spilt på, og Brom av Balthazar & JackRock hadde heftig og kontrollert bass, selv om musikken ikke var en opplagt match for rødvin og peiskos.
DACAPO
Et hyggelig gjensyn med Jørgen og Jarek hos DaCapo, som vi er vant med serverer utsøkt lyd og musikk i Horten. Denne gangen var det to nye produkter som fanget den største oppmerksomheten, og for meg var det de nye høyttalerne Usher SD-502. Dette er mindre brødre til de modellene i ML-serien som vi har blitt dypt fascinert av på Hortenmessa flere år, og der jeg også hadde en butikkutprøving av ML-801.
SD-502 er betydelig mindre og rimeligere. De har en bestykning på 2 stk. 5,5-tommere i bunnen, som suppleres av en 4,5 tommer i mellomtonen og en 20mm diskant. I bunnen under kabinettet er det en bassport. Finishen er nydelig, og prisen på et par er kr. 69.000,-.
En annen nyhet var en ny klasse A forsterker fra Air Tight med EL34 rør. Den ble også benyttet i lyddemoen da jeg var innom.
Åpningssporet Wacced out murals av Kendrick Lamar var spenstig, og samtidig veldig annerledes enn det jeg er vant med å få servert fra Jørgen og Jarek. Men det låt bra, og stilte krav til bassgjengivelsen.
Mitt favorittalbum av Gino Vanelli som jeg stiftet bekjentskap med allerede på 70-tallet var Powerful People, og er trygt plassert i min LP-samling med Gino Vanelli, men riktignok ikke i en så eksklusiv utførlese som den som ble avspilt på messen. DaCapo har en utgave på vinyl fra Mobile Fidelity Sound Lab, i Original Master Recording-serien.
Og åpningssporet Felicia er et av de aller beste på albumet, og låt praktfullt i denne riggen, selv om det kanskje låt enda et lite hakk bedre i Horten på et par ML-802 en sen kveldstime etter besøk på Himalaya Tandori. De to påfølgende sporene på LPen Powerful People - The Work Verse og Poor Happy Jimmy låt akkurat like godt, og det førstnevnte sporet er kanskje også musikalsk like bra, selv om Poor Happy Jimmy puster dem begge i nakken.
Et utrolig bra album alle bør avlegge en visitt, særlig dersom du ikke var med da det skjedde på 70-tallet.
Avslutningssporet var en LP fra plateselskapet Archiv Produktion, som har spesialisert seg på barokk-utgivelser, gjerne med dirigenten Trevor Pinnock, som også spiller harpsikord. Jeg har selv en LP eller to i samlingen min med Trevor Pinnock på Archiv, og den som ble spilt hos daCapo var ukjent for meg. Den låter flott, og gir et godt bilde av hvilke egenskaper som bor i dette oppsettet.
CICLE AUDIO
Hos Circle Labs ble det spilt på et oppsett som jeg fikk inntrykk av fremdeles var litt i støpeskjeen. Men det var ingen hindring for at det låt bra, med elektronikk avspilt på et par høyttalere som var uferdige prototyper.
Here We Go Again av Ray Charles låt flott, ikke minst på grunn av Norah Jones sitt bidrag. Og Ray Charles hadde her en vokal som innimellom ga assosiasjoner til BS&T-vokalisten David Clayton Thomas. Jeg noterte meg også spesielt en veldig flott orgelgjengivelse på dette sporet.
HENRY AUDIO
Børge i Henry Audio hadde ikke valgt å servere musikk, men la heller vekt på en hyggelig samtale rundt hans nyest kreasjon som kom for noen måneder siden. Og av alle ting har det vært noen kvalitetsutfordringer med tre-dekselet på undersiden av kabinettet til DA 256. Dette gjør at utsendelsen av den nye DACen har blitt forsinket, men nå er denne utfordringen løst.
Litt uformell prat rundt R2R-DACer, som Børge for så vidt har lekt med tanken på, men som han foreløpig ikke har funnet praktisk å gjennomføre på grunn av kapasitet. Og dessuten er kanskje R2R litt et nisjeprodukt for oss sære audiofile som ønsker å gå utenom allfarvei?
DAC 256 har Børge derimot veldig positive tanker rundt, og er en spennende oppfølging til Henry Audio sine tidligere meritter, der høy kvalitet til moderat pris har vært et varemerke. Og selv om Henry Audio DAC 256 har en betydelig høyere pris enn forgjengerne, må vi forvente at det også avspeiles i lyden. Med DAC 256 har Henry Audio et kortreist produkt som prismessig ligger i overkant av de dyreste Topping-DACene
HIFISENTRALEN
Høvdingen holdt til i et rom der det heller ikke ble spilt musikk da jeg var der, og det ga en god mulighet for en hyggelig prat. Ikke uventet var det Eversolo som var mest eksponert, og med god grunn, for disse streamerne har fått ren eventyrlig mottakelse i markedet.
Nytt den senere tiden er de nye topproduktene DMP-A10 og AMP-F10 som har flyttet Eversolo opp i HighEnd-terreng.
Men kanskje like viktig er de oppgraderte modellene i Eversolo sitt innstegsnivå, med Gen 2 av DMP-A6 og A6 Master. Her er det utvidet funksjonalitet, der enkelte vil sette ekstra stor pris på HDMI ARC-inngang.
Men selv om utstillingen la vekt på Eversolo, er fremdeles Topping et høyaktuelt produkt for Hifisentralen.
NORDIC SOUND DESIGN
Nordic Sound Design spilte på et par stativhøyttalere fra Atlantis Labs, med benevnelsen AT 21 Pro, der benevnelsen gjenspeiler størrelsen på mellomtone bassdriveren. Og når den mindre modellen heter AT 13 Pro regner jeg med at jeg har snudd alle nødvendige brikker i det puslespillet.
Det var rigget opp rørforsterkere fra båt BAT og Filarmonia, samt en forsterker fra Leben og streamer som antas å være fra Atoll. Men bortsett fra at jeg tar det for gitt at det var Atollstreameren som leverte musikken, vet jeg ikke hvilken forsterker som formidlet signalet til høyttalerne.
Det var en overraskende heftig- men samtidig kontrollert bass som kom fra låten Frogner av deLillos ,
GJALLARHORN
Gjallerhorn Audio hadde rigget opp de største høyttalerne fra Harbeth - Monitor 40.5 XD2, som nettopp har kommet i sin nyeste inkarnasjon. XD2-oppgraderingen består av nyeste versjon av Harbeth sin RADIAL driverteknologi, som nå har kommet til RADIAL4. I den sammenhengen er også delefilteret oppgradert og kabinettkonstruksjonen skal være forbedret. Høyttalerterminalene er også nye. XD2 er ellers en revison som tilkommer alle de klassiske høyttalerne i Harbeth sitt sortiment, helt fra P3ESR og opp til toppmodellen.
Forsterkeren som ble spilt på var toppmodellen fra SPEC RSA-EX1000 til da. 400.000,-. Og platespilleren Clearaudio “Al Di Meola” Edition som i likhet med forsterkeren hadde Norgeslansering under messen fikk en spesiell aktualitet under et av demosporene.
Det første sporet jeg lyttet til var Time på Dark Side of the Moon. Og som Alan selv sa har ikke vinylutgaven spesielt god lyd.
Det har derimot Mediterranean Sundance av Al Di Meola, fra albumet Elegant Gypsy. Dette albumet har fulgt meg siden det kom i 1977. På dette ene sporet har AL Di Meola fått med seg Paco De Lucia, og var innledningen til et samarbeid som slo ut i full blomst tre år senere, på det legendariske albumet Friday Night in San Fransisco med AL Di Meola, Paco de Lucia og John McLaughlin, og som ble fulgt opp for kort tid siden med Meola sin tape fra hvelvet for den påfølgende lørdagen.
Uansett låt denne fremførelsen på Harbeth/SPEC/CLearaudio bedre enn jeg noen gang kan huske å ha hørt den.
Midnight Sugar med Tsuyoshi Yamamoto Trio er en småseig 12-takter , og også den låt utrolig bra på dette oppsettet. I notatene mine står det «nydelig og luftig, og flott mikrodynamikk»
REGAL AUDIO
Hos Regal Audio be det spilt på noe som antas å være Line10 fra PureAudioProject. Interessante og spennende modeller med åpen baffel.
De spilte veldig bra på bluesen Soon As I Get Paid av Keb' Mo'. En gjengivelse preget av ganske stor dynamikk. Og det hele ga et veldig bra driv.
WE LÅVE ROCK
Denne utstilleren hadde vinyl, som et supplement til de mange som solgte vinyl oppe i forrommet til restauranten i 3. etasje.
«And that's all I have to say about that»
HIFI KLUBBEN
Radiant
Disse kompakte stativhøyttalerne ble lansert like før Hortenmessen sist høst, og selv om jeg ikke fikk hørt på dem der var jeg på en Demoaften med Radiant 6.2 hos HiFi Klubben i Marcus Thranes gate. Dette er veldig interessante modeller som peker seg ut ved å ha bedre og mer dypbass enn størrelsen skulle tilsi. Peter Lyngdorf er mannen som står bak, og konstruksjonen som gjør denne bassen mulig er en kombinasjon av Purifi drivere og passive slavebasser, også de fra Purifi. Høyttalerne har også AMT-diskanter som er kombinert med en spesiell Waveguide.
Stand Up av Cynthia Erivo Ble godt gjengitt gjennom hele frekvensområdet, og med en litt spesiell vekt på en punchy bass som kan være utfordrende
På sporet Highway 27 med Woodkid kan bassen lett ta overhånd, en Radiant 6.2 taklet det bra. Det er likevel uunngåelig at akkurat dette sporet kan låte litt hardt oppover i frekvensområdet.
Også låten Think About Things av Daði Freyr har en litt ekstrem dypbass, godt egnet til å bekrefte Radiant 6.2 sine kvalifikasjoner i bassen. Her blir den gjengitt tight.
Argon
I dette rommet ble det ikke spilt musikk mens jeg var der. Og bra var det, for det åpnet for en hyggelig prat med en entusiast fra Hifi Klubben. Jeg ble spesielt fascinert av den nyeste platespillerkreasjonen TT SIgnature, som de enda ikke hadde noe skriftlig informasjon om. Den var åpenbart inspirert av en klassisk Dual, og hadde også en fjæret konstruksjon som kan gå Dual og mange andre datidige konkurrenter en høy gang. Imponerende nok blir den levert med en Ortofon 2M Black som standard, en sjeldenhet for en platespiller til 18-20 tusenlapper. Dette er en modell jeg kommer til følge spesielt med på.
Det ble ellers drodlet en del rundt Argon sin utvikling, og hele spektret av platespillere har blitt mer voksen med årene, ifølge HFK.
Hegel
I dette rommet var det rigget opp toppmodeller fra Hegel, inklusiv den integrerte forsterkeren H600 som vi skrev om for halvannet år siden og den nye DACen The Raven som kom nå i vinter. Disse var koblet opp sammen med Dali sine største stativhøyttalere Epicore 3
Disse levert flott musikk med en veldig tung bass som ble håndetert fremagende i sporet Queen Mary av Francine Thirteen. Jeg noterte «magisk og åpent» i mine notater.
Og selv om Bungee Jump av Captain Hook & Astrix ikke akkurat er min musikk, var det vanskelig å unngå å bli imponert over en rå, presis og dynamisk dypbass.
Human Nature var derimot definitivt min musikk, og her i en flott tolking av nederlandske Trijntje Oosterhuis. Denne låten har blitt udødeliggjort av både Michael Jackson og deretter av Miles Davis på 80-tallet
NEBY
MARANTZ og KEF
I inngangsetasjen hadde Neby et rom der de presenterte elektronikk fra Marantz sammen med KEF høyttalere. Her var det nye toppmodeller fra Marantz som spilte på noe jeg antar var KEF Reference 5 Meta.
Layla (Live) med Eric Clapton ble gjengitt veldig lyrisk, mykt og flott. Det har vært mange liveutgaver av denne låten, men jeg greier ikke å fri meg fra at jeg stadig vender tilbake til originalen med Derek and the Dominos, Clapton sitt band fra 1970 etter Cream. Men den låter ikke i nærheten av like bra som denne akustisk dominerte versjonen. Her får vi i tillegg til den behagelige lyden en dyp og fin bass via Marantz og KEF-oppsettet.
Peace Somehow av Avi Kaplan er en ganske spektakulær låt, med mye dyp bass og også en grov og raspende vokal som her blir gjengitt magisk.
Wiim og KEF
På dette rommet hadde primus motor i HiFi Life tatt turen fra Trondheim, der han har et nytt lokale på Lade.
Og i likhet med i fjor var det Wiim sin elektronikk som ble presentert, Wiim og KEF. Høyttalerne antas å være KEF Q Concerto Meta, og de spilte sammen med Wiim Ultra og den kompakte forsterkeren Wiim Amp – et elektronikksett til under ti tusen, og som sammen med høyttalerne gir et totaloppsett til snaue tjuefem tusen. Pluss kabler…
Jeg er litt usikker på om det skyldes litt min utpregede sans for ordspill, men når Teddy Swims serverte låten Lose Control, blir jeg kanskje litt ekstra trigget til å lure om denne lille Wiim-forsterkeren virkelig hadde full kontroll i bassen med et høyttalersett som har følsomhet på 85dB?
McIntosh
McIntosh var også på plass i regi av Neby, og i tillegg til behøring forsterker i tyngre klasse ble det spilt på de voldsomme stativhøyttalerne ML1 MkII.
Og dette imponerende oppsettet låt både stor og flott under avspillingen av Shortline med RY X
BIG DIPPER
Plategiganten Big Dipper overrasket oss i Horten for 2-3 år siden da de dukket opp med en egen HiFi-avdeling i regi av Simen Bjerkestrand, som hadde forflyttet seg fra Mono.
De har hånd om flere merker, men på messen var det den polske produsenten Unitra som var i søkelyset. De har holdt på i 30 år, og har et ganske komplett sortiment.
Da jeg var innom var det Gaucho av Steely Dan som leverte musikken, selvfølgelig på vinyl. Det låt bra, men uten å overdrive akkurat på den låten.
AKUSTISK BUREAU
Stig arne har også skrevet om Olav Flugsrud og Akustisk Bureau, og det kan du lese her.
Olav pleier nesten alltid å ha fokus på Rogers LS3/5a på sine demorom, og de var på plass også her. Jeg har en spesiell interesse for disse siden jeg har et klassisk par selv.
Paul Simon låt pent på LS3/5a, som for anledningen var satt på Rogers sine subwoofer-stativ. Og låten var Crazy Love, Vol. II
STAX
Jeg fikk inntrykk av at hodetelefoner er i vekst. Og da er det ikke bare trådløse blåtannmodeller jeg sikter til, men også kablede hodetelefoner.
Stax er en av klassikerne med sine elektrostatiske hodetelefoner som har behov for spesielle hodetelefonforsterkere. På messen stilte de ut et stort antall modeller, og jeg fikk mulighet for å prøve SR 007 Mk2 til rundt tretti tusenlapper. Det låt veldig bra, men uten at jeg kan utdype det veldig mye mer enn det på den korte demoen.
STEREOFIL
Quad
Det var naturlig for meg å rette en spesiell oppmerksomhet mot Quad-rommet, siden vi i Audiophile.no har publisert en nyhetsartikkel om det retro forsterkersettet Quad 33 og 303 for en måned siden. Her var de koblet opp i brokoblet monoblokk-konfigurasjon sammen med et par Revela 2 høyttalere fra Quad.
Første spor jeg lyttet til var Palladio: I. Allegretto av Karl Jenkins, Carmine Lauri, David Alberman & London Symphony Orchestra. Veldig flott fremførelse av musikk som krever litt av oppsettet.
Det kan definitivt diskuteres om Simon & Garfunkel-klassikeren Bridge Over Troubled Water er like bra som originalen når den fremføres av Eva Cassidy. Men den har definitivt et sett med andre kvaliteter, og de kvalitetene kommer godt frem med dette oppsettet.
Jeg fikk også med meg låten Alice av Lady Gaga, og selv om det er litt i periferien av min musikkinteresse var gjengivelsen god over dette oppsettet.
Audio Note
Audio Note er et av Stereofil sine dominerende merker, et merke som har en del trofaste tilhengere. Men de siste gangene jeg har avlagt Audio Note sitt rom på messer har det blitt litt kulturkollisjon. For det har vært spilt veldig høyt på musikk som har vært uvanlig langt unna min komfortsone.
Sånn var det også denne gangen, med The Thing That Should Not Be av Metallica. Men jeg fikk en veldig tydelig bekreftelse på at det er jeg som bare er en gretten gammel gubbe, for mine medpassasjerer som trolig var et tiår eller to yngre ga uttrykk for at dette var utsøkt musikk, gjengitt på en utmerket måte. Og da hjelper det ikke helt at de gamle er eldst.
Grado
Hyggelig da at det siste rommet til Stereofil som jeg var på ble en skikkelig opptur. For Stereofil har overtatt agenturet til Grado, og det er all grunn til å forvente at det blir godt ivaretatt. Her hadde de stilt ut en stor mengde med hodetelefoner, der også en av dem er trådløs. Jeg fikk en kort prøvelytt av et par til rundt fire tusen, og de både hadde god lyd og fin komfort. En interessant konkurrent til Sennheiser sine mellomklassemodeller.
SOUND GARDEN - SYSTEM AUDIO
Her var det Ole Witthøft som presenterte System Audio asine aktive gulvmodeller som har en imponerende bass ved hjelp av DSP og aktiv deling og drift. Arve har skrevet noe om et foredrag han var på med Ole Witthøft og aktive høyttalere med DSP, og det kan du lese her.
O' Death med det megetsigende navnet Bobby Bass var godt egnet til å illustrere hva som kan oppnås med DSP i bassområdet. Her var det imponerende dyp bass.
Take California av Propellerheads var omtrent like imponerende, og serverte i tillegg heftig dynamikk
SIGBERG AUDIO
Det er interessant å følge denne norske produsenten sin utvikling, og de nye modellene Saranna har vært annonsert en tid før messen, og skapt spenning og forventninger. Dette er i motsetning til de to forutgående modellene gulvstående modeller,
Hoveddriverne i disse er coaksiale, og er supplert med doble åttetommers subwoofere som er montert på baksiden.
Iron Hand av Dire Straits låter vanligvis bra, men uten at det er noen kritisk lakmustest på oppsettet.
The Chain fra Fleetwood Mac sitt legendariske Rumors er veldig bra musikk. Og på dette sporet opplevde jeg en uvanlig god bassgjengivelse.
Beyond av bandet OVERWERK er musikk som har gått under min radar. Eller var det over? Uansett dette er heftige saker, og ble ypperlig gjengitt av Saranna
PM AUDIO
Paul var på plass i år også, Og ikke overraskende, men desto mer gledelig ble det spilt på stativ-favorittene Krix Equinox, som nå har kommet til Mk5. Jeg testet forgjengerne Equinoox Mk4 for tre år siden, og Arve testet MkIII i 2017
(Looking For) The Heart of Saturday Night av Holly Cole ga god lyd i et litt krevende rom. Og det etterføgende sporet på LPen Soldiers Things var enda bedre.
