Saturday, 07 May 2022 13:43

TEST: Polk Signa S4 – Budsjettplanken som vil spise kirsebær med de dyre Featured

Written by

Polk har nettopp lansert en all-inclusive soundbar til en oppsiktsvekkende lav pris. Det pirret nysgjerrigheten såpass at jeg måtte finne ut om Signa S4 holder mål.

Rett før jul publiserte vi nyheten om Polk sin nye frekke soundbar, som både har støtte for Dolby Atmos og trådløs subwoofer. Og når denne pakken koster bare fire og et halvt tusen, er det et uttrykk for at Polk virkelig har strekt strikken langt i forhold til sitt mål om å levere så god lyd som mulig for et lavest mulig beløp.

Men vent, nå foregriper vi begivenhetene litt, for i første omgang vet vi bare at det er en imponerende utstyrspakke, og ikke hvordan Signa S4 låter. Bare de svært positive inntrykkene fra min test av høyttalerne R600 og R200 i Polk sin Reserve-serie gir grobunn for dristig optimisme

 

Terrenget

Som vi allerede har antydet er det på grensen til uhørt at man kan få en Lydplanke med dedikerte Atmos-høyttalere og trådløs subwoofer til mellom fire og fem tusen. Polk Signa S4 var den første modellen jeg har hørt om til under fem tusen. Til sammenligning kom Sonos sist høst med en gen.2 av sin minste soundbar Beam, der en av nyhetene er støtte for Dolby Atmos. Og da er vi bare på DSP-versjonen – skal du ha dedikerte Atmos-høyttalere må du opp i toppmodellen til doble prisen. Og fremdeles er ikke subwoofer inkludert. Nå er selvfølgelig toppmodellen Sonos ARC i en helt annen divisjon enn Signa S4, men Beam gen.2 kan det være interessant å få til en test av for å se hvordan den står seg mot Polk Signa 2.

Ikke lenge etter at Signa S4 ble lansert introduserte Polk sin fetter Denon en soundbar til rundt fire tusen, og som later til å være bygget rundt veldig mye av den samme lesten som Signa S4. Denon DHT-S517 er også et 3.1.2-system, der selve lydplanken ser ut til å være temmelig identisk, både utvendig og innvendig. Vi finner det samme driveroppsettet, og den samme tredelingen av lydkammerne i lydplanken. Polk later til å ha et litt mer omfattende grilltrekk, og kan derfor virke litt mer tiltalende, mens Denon kan friste med en dedikert HDMI-inngang i tillegg til HDMI eARC som de begge har.

Og for kort tid siden lanserte Denon en enda rimeligere Atmos-soundbar i modellen DHT-S217. Denne har ikke eksterne trådløse subwoofere eller dedikerte høydehøyttalere for Atmos. 3D-løsningen er med DSP-baserte virtuelle høydehøyttalere, og bassen formidles via integrerte nedoverfyrte basshøyttalere. Vil du ha dypere bass er det utgang for ekstern subwoofer.

Design og finish

Lydplanken har et tiltalende stofftrekk i front og topp, og i kombinasjon med en forsiktig avrunding av hjørner gir dette et behagelig inntrykk. Kvalitetsfølelsen i materialene er ellers ikke helt på høyde med den man finner i de dyreste Sonos-modellene og andre lydplanker i Premiumklassen, og det var heller ikke forventet.

Under trekket i fronten finner vi 5 led-lys som gir visuell tilbakemelding i ulike fager. Dette er et konsept som blir stadig mer vanlig, og er blant annet en kjenning fra Google-høyttalere. Egentlig er det en ganske praktisk løsning, når ønske om minst mulig visuelle forstyrrelser skal kombineres med behov for informasjon.

I bakkant av toppen er det et kontrollpanel med fem ulikebetjeningsknapper. Disse gir alternativ til bruk av den kompakte fjernkontrollen som også medfølger.

Subwooferen har også en diskret utforming, med et kabinett i matt sort vinyltrekk får sin karakter av avrundede hjørner i frontfasaden.

Fjernkontroll og styring

En ganske kompakt og komfortabel fjernkontroll har de fleste funksjonene du trenger, og drives av 2 AAA-batterier. Her kan du velge mellom tre kilder, og styre volum opp eller ned. En annen kontroll regulerer bassmengden, og her får du tilbakemelding via de tidligere omtalte ledlysene i fronten på hvilket nivå som er valgt, i form av en kortvarig blinking. På dette punktet kunne jeg ønsket meg en litt mer informasjon om referansenivå – her overlates vi til å tune bassen etter smak og gehør.

Tre ulike knapper gir deg mulighet for å velge lyttemodus. Her er alternativene Movie mode med optimal surroundmodus avhengig av format i kilden, Night-mode som begrenser dynamikk, og Music mode. Også her kunne jeg ønsket meg litt mer informasjon om hva som foregår, for jeg mistenker at det ikke er en ren stereogjengivelse. På en annen side kan det virke som om akkurat det er en god nyhet i dette tilfellet på en lydplanke med sine naturgitte begrensninger i bl.a. stereobredden. Mer om det under lytteinntrykk.

Og helt nederst finner vi tre ulike knapper for talenivå. Selvfølgelig også nyttig hvis du har behov for å justere taletydeligheten i en film eller TV-program.

Finish og kvalitetsfølelsen på fjernkontrollen er bra, men uten at den imponerer med premiumfølelse på linje med f.eks. Samsung sine TV-fjernkontroller i metall. På en annen side kan du enkelt programmere en TV- eller AppleTV fjernkontroll til å overta kommandoen på styring av volum.

Innganger

På baksiden finner vi tre ulike fysiske innganger. En HDMI eARC, en optisk digital og en analog 3,5mm TRS-inngang. Polk har ikke falt for den samme fristelsen som Denon, og supplert med en ordinær direkteinngang. Det er også en USB-A inngang på baksiden, som kan benyttes til å strømme musikk fra harddisk.

Men Bluetooth er også på plass i form av en 5.0 utgave, og kodeken SBC støttes.

Oppbygging av lydplanken

Til tross for at lydplanken fremstår som en homogen enhet fra front og topp, er den oppdelt i tre separate kamre, adskilt med en dyp «V» som gir plass for diverse tilkoblinger på hver sin side av det midtre kammeret. Et praktisk grep, som også gir en akustisk separasjon av de tre kanalene.

I det midterste kammeret befinner naturlig nok senterhøyttaleren seg, sammen med hovedkortet og all styring. Kontrollpanelet i bakkant av toppen er også i denne seksjonen, og det samme gjelder for en switchmode strømforsyning. Senterhøyttaleren er en 25mm driver, definert som fulltoneelement.

Innholdet i høyre og venstre kammer er speilvendt identisk, og starter på ytterste flanke med et 25mm diskantelement. Disse sidekanalene har også dedikerte mellomtoneelementer, med dimensjonene 120 x 40 mm. I tillegg befinner det seg oppoverfyrende atmoselementer, som også er fulltoneelementer med diameter 66mm, som gir en naturlig avgrensing i bunnen.

Subwooferen

Subwooferen skiller seg vesentlig fra subwooferen i Denon DHT-S517, selv om ytre mål er ganske like. Der Denon har satset på en 5,25-tommer i front har Polk utstyrt sin subwoofer med en nedoverfyrende 150mm driver. Dette er muliggjort av at subwooferen har korte bein som gir en liten avstand til gulv, og dermed har også bassporten funnet sin plass ved siden av driveren.

Subwooferen har trådløs tilkobling – du trenger bare å tilsette strøm via nettkabelen.

Plassering av lydplanken

Signa S4 er beregnet for plassering både på benk under TV og på vegg. Velger du sistnevnte er det viktig å være oppmerksom på at det kreves litt vertikal avstand til TVen. Avhengig av dybden på skjermen bør denne være fra 50 til 192mm, og grunnen er at TVen ikke skal skjerme for de oppover-fyrte Atmoshøyttalerne.

Under testen ble Signa S4 plassert på benk under TV.

Testløype Polk Signa S4

Avspillingsoppsett:

  • AppleTV 4k
  • Philips TV 75PUS6754
  • Polk Signa S4, tilkoblet TV via HDMI-ARC

Vi kommer ikke unna min standard testløype denne gangen heller. Men siden Signa S4 ikke primært er en musikkformidler har jeg kuttet ned lengden på testløypa litt. Og så må det innrømmes at forventningene til et lydplankesystem til fire og et halvt tusen som musikkformidler i stereo ikke var all verden i forkant, og kommentarene under hvert spor må leses i lys både av dette, og i lys av at den tross alt sammenlignes med rene stereooppsett som ofte kan koste svært mange ganger prisen av Signa S4.

Trykk på bildet for å streame spillelisten
Trykk på bildet for å streame spillelisten

  1. Odin Staveland. Parade – Sillajass
    Overraskende stort lydbilde med bredde som strekker seg langt utenfor plankens bredde. Merker en antydning til resonans i mellombassen. Ikke samme presisjon og nakent lydbilde som på et godt stereoanlegg.

  2. Erik Friedlander. Bohemia After Dark – Oscalypso
    Igjen et overraskende stort lydbilde. Litt ullen og tidvis tydelig resonans i bassen, men dybden er bedre enn forventet. Mangler litt i mikrodynamikk sammenlignet med gode stereooppsett.

  3. Arild Andersen. Patch of Light – Hyperborean
    Overraskende fin varme i klangen. Og enda en gang et stort lydbilde.

  4. Arild Andersen. Hyperborean – Hyperborean
    God opplevd dybde i Arild Andersen sin bass, faktisk bedre enn enkelte stativhøyttalere jeg har testet. Men presisjonen er likevel ofte bedre på disse stativhøyttalerne. Resonansen i bassen er merkbar, men tar på ingen måte overhånd. Ellers en behagelig klangbalanse.

  5. Frank Zappa. Rubber Shirt – Sheik Yerbouti
    Like før starten på Rubber Shirt på albumet takker Bobby Brown av med den underfundige kommentaren «….yes, I knew you`d be surprised». Denne kommentaren var nok myntet på noe helt annet, men den passer likevel perfekt til gjengivelsen av Rubber Shirt på Polk Signa S4. Et utrolig stort lydbilde og en dyp- og faktisk ikke så veldig upresis bass, som bare farges litt av den tidligere omtalte resonansen

  6. David og Susanna Wallumrød. Chelsea Hotel – Chelsea Hotel (Live)
    Fin vokal, som er helt fri for sibilanter, i motsetning til gjengivelsen på enkelte andre oppsett. Men fargingen i bassen kommer vi ikke unna, selv om den her fremstår som ganske moderat.

  7. Helene Grimaud. Silvestrov: Bagatelles I – XIII: Bagatelle I – Memory
    Rommet gjengis stort og flott, men klangen på flygelet er ikke helt på høyden. Understreker at dette ikke er et oppsett primært beregnet på klassisk musikk. Og dette var den foreløpig svakeste etappen i testløypa.

  8. Kleive, Reiersrud, Dissing. Kimer I Klokker – Den signede dag
    Storslagen gjengivelse av kirkerommet i Odense Domkirke. Men mellombasssen ljomer godt i kastene. Brukbart med luft rundt Reiersrud sin fret-noise. Crescendoet i siste vers takles overraskende bra

  9. Reiersrud, Kleive. Spor 12 – Himmelskip
    Overraskende bra og luftig, og med stor bredde i lyden.

  10. Jan Garbarek. Mission: To Be Where I Am – It`s OK To Listen TO The Grey Voice
    En klangbalanse som fungerer bra, kanskje beste etappe til nå. Men det mangler litt presisjon og oppløsning i forhold til et godt stereooppsett – alt annet ville egentlig vært litt spooky.
  11. John Abercrombie. Red And Orange – Timeless
    Synthbassen til Jan Hammer fungerer over all forventning. Testløypas høydepunkt med Signa S4

  12. Joni Mitchell. Overture / Cotton Avenue – Don Juan`s Reckless Daughter
    Hele introen på Overturen blir en eneste lang spenning på bassanslaget til Jaco Pastorius ca. et og et halvt minutt ut i låten. Og det skuffer ikke - fretlesssen blir overraskende godt gjengitt. Og dypt. Over i Cotton Avenue funker både vokalen og gitaren til Joni uten at det blir for spisst, som på enkelte andre oppsett.

  13. Kari Bremnes. Kanskje – Det Vi Har
    Dette gjengis bra, og resonansen i bassen er veldig moderat, selv om det slår litt tydelig gjennom enkelte ganger

  14. Kari Bremnes. Like før dagen går ned – Og så kom resten av livet.
    Klangbalansen er bra, men det mangler ganske mye raffinement i mellomtone og diskant sammenlignet med gode stereooppsett. Bredde- og størrelse ellers på lydbildet er bra.

  15. Kari Bremnes. Barn Av Blå Krukke – Blå Krukke
    Denne etappen ble klart over middels på Signa S4. Men litt grovkornet

  16. Kari Bremnes. A Lover In Berlin – Norwegian Moods
    Dette er overraskende bra for å komme fra en lydplanke m. sub til fire og et halvt tusen.

  17. Kari Bremnes. Du Har Sett Dem – Månestein
    Også dette sporet fungerer overraskende bra. Kari sin vokal er mer balansert enn på enkelte stativhøyttalere til 50% høyere pris.

  18. Keith Jarrett. For Miles – Bye Bye Blackbird
    Det klinger bra i åpningen, selv om det ikke er like raffinert som på gode stereooppsett. Og de mørke trommene til Jack DeJohnette sitter som et skudd. Det gjør Gary Peacock sin kontrabass også. Og til og med Keit Jarrett sitt piano låter ganske bra – litt bedre enn Helene Grimeaud sitt på DG-innspillingen av ukrainske Silvestrov. Men fremdeles er situasjonen den at klaver ikke er favorittinstrumentet til Polk Signa S4, og det sto vel strengt tatt ikke på ordreseddelen heller.

  19. Sigmund Groven, Knut Buen. The Sound of Telemark – Myllargutens Bruremarsj
    Og så blir jeg ikke lengre overrasket over at den enorme hallen i Rjukan blir gjengitt med en formidabel størrelse også med Signa S4. Også klangbalansen fungerer godt på dette sporet.

  20. Ketil Bjørnstad. Land – Odyssey
    På dette sporet vil jeg hevde at Signa S4 sliter litt med å holde orden i rekkene.

  21. Ketil Bjørnstad. Sylvelines Hus – Berget Det Blå
    Denne klassikeren fra tidlig 70-tall funker som et skudd på Signa S4. og den litt krevende klangbalansen i opptaket blir litt nøytralisert av S4.

  22. Leonard Cohen. Happens To The Heart – Thanks For The Dance
    Jeg får et lite støkk når jeg hører stemmen til Leonard Cohen på dette sporet, gjengitt på Polk Signa S4. Dette er nesten trolldom av en soundbar i øvre budsjettklasse.

  23. Lynni Treekrem. Sjalu Type – Storm
    Dette fungerer bra, og med god mikrodynamikk som det nok er opptaket som må få størstedelen av æren for.

  24. Lynni Treekrem. Veslemøy – Haugtussa
    Fin varme i Lynni sin vokal. Men det mangler selvfølgelig noe raffinement og detaljering sammenlignet med gode rene stereooppsett.

  25. Mari Boine. Chasing Myself Into Reality – See The Woman
    Dette sporet fungerer rett og slett ikke så bra på Signa S4

  26. Marianne Baudouin Lie. Many Thousands Gone – Atlantis, Utopia And Ulvedrømmer
    Celloen til Marianne har veldig bra kropp og varme. Og dette er såpass oversiktlig musikk at også helheten fungerer godt.

  27. Mats Eilertsen. Signal – Reveries and Revelations
    Perspektivet overrasker, og massevis av detaljer blir ivaretatt på Signa S4.

  28. Siri Svale Band. Don`t Explain – Blackbird
    Bassen i introen blir praktfullt gjengitt. Vokalen til Siri Gelein er flott som alltid, og ingen plagsomme sibilanter.

  29. Beyoncè. DONT HURT YOURSELF – LEMONADE
    En ganske formidabel bredde i lydbildet, blir ikke nevneverdig skjemmet av klang eller andre HiFi-rariteter

  30. Øyvind Kristiansen, Jonas Kilmork Vemøy. Forsaken – Hymns of Compassion
    Dette blir rett og slett en stor musikalsk opplevelse. Og bassen går dypt.

  31. Radka Toneff. The Moon Is a Harsh Mistress – Fairyytailes
    Ok, dette legendariske sporet fortjener noe mer enn en soundbar i øvre budsjettklasse. Men det er tross alt passabelt.

  32. Angermanlandsmorgon – Past Present Future
    Et spor som i kontrast til forrige spor med Radka fungerer veldig bra. Bare litt resonanser i basser bryter gjennom enkelte steder.

  33. Maria Joao – Mario laginha. Horn Please – Cor.
    Dette stemningsbildet fra morgenrushet i Lisboa eller deromkring er flott gjengitt med et stort lydbilde.

  34. Maria Joao. We`ll Be Just Begining – Undercovers.
    Dette sporet låter hardt og anstrengt i refrengene uansett oppsett. Og det får heller ikke Signa S4 gjort noe med. Men duverden™ for en musikk og tekst!

  35. Marc Johnson. Jazz Freedom Dance – Overpass
    Imponerende gjengivelse på Signa S4 – alt tatt i betraktning.

  36. Billie Eilish. Your Power – Happier Than Ever
    Litt påtrengende i introen, men vokalen blir bra gjengitt.

  37. Jeff Reily og Peter Anthony Togni. Ave Verum – Blackwood
    Dette er en innspilling med enorm dybde, bredde og dynamikk. Og det hele blir imponerende gjengitt på S4.

  38. Chiaroscuro Quartet. String Quartet No. 1 – Beethover: String Quartets
    Dette er ikke oppsettet der du kan forvente å få med absolutt alt av detaljer. Men helhetsbildet er bra, og med stort rom.

Du kan streame testløypa for Signa S4 på TIDAL her.

Vi streamer video

Først litt varedeklarasjon. Siden den tilkoblede TVen ikke har støtte for eARC, bare ARC antas det at filmer i Dolby Atmos ikke ble gjengitt i ekte Atmos, men i en oppmikset utgave. I tillegg er nok ikke mitt lytterom med skrå himling og en romhøyde på 2,7 – 3,35 meter i området over TV-oppsettet en veldig ideell setting for Atmoshøyttalere som baserer seg på refleksjon i himling. Til musikk og Atmosoppsett med høydeplasserte Atmoshøyttalere fungerer det derimot utmerket.  Vi kommer tilbake til utfallet etter en gjennomgang av et lite knippe av testmaterialet.

Top Boy (Netflix)

Denne Netflix-serien er en engasjerende og velskapt serie med location i et krevende miljø i bydelen Hackney nord-øst i London. Gode skuespillerprestasjoner fra en del av aktørene og en karakteristisk aksent med opphav i Jamaica gjør serien severdig.

Serien har bra lyd, med et litt typisk engelsk lydideal. Signa S4 takler dette bra, og gir god bredde til lydbildet kombinert med en fin gjengivelse av atmosfæren. Den tidligere omtalte betoningen i mellombassen gjør seg tidvis gjeldende også her, men uten at det blir plagsomt.

Slow Horses (Apple TV+)

En fascinerende serie basert på en avdeling i MI5 kalt Slough House. En viktig ingrediens er glitrende skuespill av den tvers gjennom usympatiske lederen i avdelingen, spilt av Gary Oldman. Serien er primært dramadominert, men inneholder også en god del actionfylte scener, deriblant åpningsscenen i åpningssporet.

Signa S4 avspiller Slow Horses med god gjengivelse av både actionsekvenser og de mer dramabaserte partiene. Bredde og høyde gjengis godt, og den mest vesentlige begrensningen er resonanser i mellombassen.

Mission: Impossible – Fallout. iTunes Movies

Den klart mest actiondominerte filmen i dette trekløveret som presenteres her, og også den produksjonen som har mest utagerende actionlyd. Og det er klart at man kan savne et mer fullblods hjemmekinooppsett med høydemonterte Atmoshøyttalere og en subwoofer eller to- på 10 tommer eller mer.

Men litt avhengig av om du er tilhenger av halvtomme- eller halvfulle glass er det minst like nærliggende å fokusere på at Signa S4 faktisk løser oppgaven også med lydformidling av MI6. Engasjementet lydplanken gir er bra, og det er kanskje først etterpå du reflekterer over hvor bra dette kunne vært med et hjemmekinooppsett til 45.000,- for ikke å snakke om 450.000,-, og ikke en lydplanke med Sub til 4.500,-

Oppsummering lyd

Det fremkommer ganske tydelig i den detaljerte musikkspillelista hva som er særtrekkene til Signa S4, både på godt og vondt. Hvis vi starter øverst i frekvensregisteret har Signa S4 en diskant som er ganske behagelig, uten å stikke seg mer frem enn den skal. Man kan kanskje kommentere at det er mer raffinerte og bedre oppløst diskant tilgjengelig i gode stereohøyttalere, men det skulle ellers bare mangle.

Og også mellomtonen fremstår som bra, med god varme i gjengivelsen og fin sammenheng mot diskanten.

Det er i bassområdet den markante utfordringen oppstår. Det er en klar betoning i området like under 100 Hz, og en annen fremheving rundt 130-150 Hz. Disse betoningene er de eneste direkte svakhetene i lydgjengivelsene, tatt i betraktning hvilke produktkategori Signa S4 er. Jeg har ikke tilgang til delefrekvensen mellom lydplanke og Sub, så jeg kan ikke si sikkert om det er planken eller Suben som forårsaker disse. Men jeg mistenker at fenomenet ligger i lydplanken. Og det er også verd å nevne at når vi beveger oss lenger ned i frekvensområdet enn mellombassen, overrasker Signa S4  med å gå dypere enn forventet, selv om det selvfølgelig ikke er ubegrenset dybde fra en 6-tommers subwoofer.

Den svært hyggelige motsatsen til utfordringen i mellombassen finner vi i lydbildet som produseres av Signa S4. For det er en nesten forbløffende stor bredde i lydbildet som blir produsert, en bredde som langt overgår den fysiske bredden på den drøye meteren til lydplanken. Jeg tar det for gitt at det er DSP-behandling av signalet (også rent stereosignal) som forårsaker dette.

Og så kan man selvfølgelig ha en filosofisk betraktning for om dette er positivt eller negativt. Personlig er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at hvis man skal lytte til musikk i stereo på en lydplanke er tiden moden for å legge vekk det man måtte ha av audiofile, puristiske primadonnanykker, og heller prøvesmake puddingen for å bedømme den. Og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at resultatet er over all forventning av hva man ellers kan få fra en tilvarende lydplanke uten DSP-behandling. Men når det er sagt skulle jeg gjerne hatt litt mer info om hva som foregår i det sentralt plasserte hovedkortet. Og kanskje en Pure-knapp tilvarende den du finner hos fetter Denon DHL-S517.

Selv om det er en svakhet i mellombassen som jeg tror Polk kunne ha unngått, forhindrer ikke det at det totale lytteinntrykket overgår forventningene til lyden av en lydplanke til 4.500,-. Og det gjelder både i surround og i stereo.

Konklusjon

Med Signa S4 har Polk lagd en lydplanke som gir et klart bedre resultat enn forventet i forhold til prisen. For et år siden var det ikke mulig å få en full Atmospakke med dedikerte høydehøyttalere og trådløs subwoofer til fire og et halvt tusen, og fremdeles er det vel bare Polk og Denon som kan tilby dette på markedet. Og selv om jeg skulle ønske at det var mulig å velge trådløse surround(bak)-høyttalere fra Polk sitt sortiment som tilvalg og på den måten utvidet et 3.1.2-oppsett til 5.1.2, innser jeg at dette lett kunne økt prislappen også for grunnpakken.

I tillegg til en til prisen imponerende utstyrspakke gjør Signa S4 også en god prestasjon i lydgjengivelsen. Vi har riktignok en dårlig og en godhet i form av henholdsvis betoning i bassen og et nesten spooky stort lydbilde, og den gode nyheten skygger absolutt for den dårlige.

Godt jobbet enda en gang av Polk!

 

Polk Signa S4 forhandles i Norge av Power, og ha en veil. pris på kr. 4.498,-

Les mer om Signa S4 hos Power
Les mer om Signa S4 hos Polk

Read 3509 times
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.