TRADISJONSRIK AUDIOFIL OPPVARMING.

Også i år startet høstens HiFI-eventyr i Horten på motsatt side av Oslofjorden, nærmere bestemt i Sommerhuset i Fredrikstad. Og Stig Arne og eg tjuvstartet allerede torsdag ettermiddag, mens Arve av praktiske grunner ikke ankom før fredag.

DUELL MELLOM B&W 602 S2 OG DYNAVOICE DEFINITION DM-6

Tradisjoner skal man ta godt vare på, og i fjor ble det lagt grunnlag for en morsom tradisjon med duell mellom to historiske stativhøyttalere i moderat prisklasse. Den gangen var det Et par Rogers LS3/5a fra 70-tallet som fikk måle krefter med et par langt nyere B&W 685.

Denne gangen med ble det en duell mellom de ca. 25 år gamle B&W 602 S2 og de langt nyere Dynavoice Definition DM-6. B&W-modellene tok Stig Arne med seg over fjellet, men han slapp å ta de med tilbake. Jeg hadde egentlig ikke behov for disse høyttalerne i Sommerhuset, men jeg greide ikke å motstå fristelsen å sjekke ut hvordan de låter. Og så ga han meg an offer I couldn`t refuse, og da gikk det som det måtte…

Både 602 S2 og DM-6 er noe større stativhøyttalere enn de to som duellerte i fjor. B&W 685 er også er et par generasjoner nyere enn 602 S2, og sistnevnte går også noe dypere i bassen enn 685, for ikke å snakke om sammenlignet med LS3/5a.

Dynavoice Definition DM-6 har drøye ti år på baken, og er egentlig en litt uvanlig konstruksjon. Det er en treveis stativhøyttaler, der mellomtonen består av en soft-dome, supplert av en bånddiskant i toppen. Det vil si – jeg har ikke opplysninger om delefrekvensene, men det er nærliggende å anta at det er mer riktig å si at DM-6 er bestykket med en to-delt diskant, for diameteren på soft-domen er ikke nevneverdig større enn en typisk soft-dome diskant.

På baksiden finner vi en annen uvanlig detalj, og det er bøyler som kan heve mellomtonen  med inntil 4dB, eller senke den med 2dB – alt dette i trinn på 2dB avhengig av posisjon på bøylene.

Jeg har tidligere omtalt DM-6 i forbindelse med en annen høyst uvanlig svensk konstruksjon, den integrerte forsterkeren Lejonklou Boazu. Og den gangen skrev jeg at dette er en høyttaler som gir uvanlig god lyd for pengene, noe jeg står for fremdeles.

SNUBLETRÅD

Og før jeg forteller om lytteøkten og duellen må jeg fortelle litt om forforsterkeren som ble benyttet. Parasound Model 2100 er en fantastisk bra forforsterker, som har en utrolig god HT_bypass-funksjon som også inkluderer bypass for inntil 2 subwoofere. Den er også utstyrt med 2 Subwooferutganger for bruk i stereo, og med valgfri High-pass eller fulltone-utganger. Sistnevnte gir en god mulighet for å sende et signal som er filtrert ved 80Hz til effektforsterkeren for hovedhøyttalerne og dermed både gi mulighet for en miondre anstrengt effektforsterker og en bedre integrering av subwooferne. Og siden jeg i dette oppsettet har to Klipsch subwoofere som benyttes både til stereo og til multikanal/surround, var det denne utgangen som var benyttet før de «nye» B&W-høyttalerne ble tilkoblet.

Men siden dette skulle være en slags test av høyttalerne, var det ikke naturlig å benytte Sub, så de ble deaktivert. Men uten at jeg på det tidspunktet husket at det ikke var et fullrange-signal som ble sendt til effektforsterker og høyttalere. Vi var overrasket over at det var såpass liten forskjell på bassresponsen til de to høyttalerne, og dette varte til neste dag da Arve hadde ankommet, og vi skulle høre hans oppfatning av de to høyttalerne. Da kom jeg plutselig på at det kanskje var High-pass utgangen som var tilkoblet, og det stemte. En nyttig påminning om at økt fleksibilitet og mulighet for optimalisering, også lett kan utgjøre en ekstra snubletråd.

DUELLEN

Før vi går inn på forskjellene på de to høyttalerne, vil jeg redegjøre for prosessen med å avgjøre hva som var optimal innstilling på mellomtone(/diskant)-innstillingen på DM-6. Arve og jeg var litt mer tilgivende for et løft på +2dB enn Stig Arne, mens vi alle mente at +4dB var åpenbart for mye. Stig Arne ville aller helst ha -2dB, mens vi møttes på kompromisset 0dB.

Og med den innstillingen var det faktisk en slags konsensus om at Dynavoice Definition DM-6 var minst like balansert i øvre regioner som det B&W 602 S2 var. Det er en klar karakterforskjell på disse to modellene i øvre mellomtone/diskant, men ikke entydig vertikal forskjell.

Det var i bassen de mest interessante observasjonene ble gjort, og her var alle tre ganske samstemte. For Dynavoice hadde en klart bedre kontrollert bassgjengivelse, men går samtidig ikke like dypt som B&W. Og det er B&W 602 S2 som er den morsomste av de to, så dette blir veldig avhengig av smak, og av hvilken musikk som spilles. Og på samme måte som i fjor er også begge disse modellene interessante modeller.

Dynavoice Definition DM-6 er et veldig godt kjøp til ca. 4.500,- for et par. Og B&W 602 er på samme måte et godt bruktkjøp, dersom du kommer over et velholdt par der diskantene ikke har blitt deformert.

I tillegg til mye annen god musikk ble denne testløypa benyttet til den mest intensive sammenligningen under duellen:

Og i skrivende stund sitter Karl Erik og lytter til den samme testløypa der B&W 602 S2 er supplert av 2x Klipsch Reference R_100SW subwoofere. Det låter ganske flott.

HIMALAYA TANDORI - AUDIOPHILE TRADISJON No. 2

Midt i all HiFi-nerdingen må vi ikke glemme det aller viktigste – middagen lørdag kveld på Himalaya Tandori – en fantastisk restaurant. Og så er det vanskelig å si om det er den utsøkte maten, hyggelige betjeningen eller Tiger-ølet som gjør at Hortenmessa ikke helt blir den samme uten.

KARL ERIK SINE MESSEINNTRYKK

ANDERVIK AUDIO

På Andervik Audio sitt rom ble det spilt på et sett med de pyramideformede høyttalerne Respons 5, saman med elektronikk frå Mola Mola – geniforklart av noen. For meg ble dette en flott intro til årets messe, med Sweet Blasphemy av den tunisiske musikeren Dhafer Youssef som spilte da jeg var innom. Lavmælt jazz med åpenbar nordafrikansk inspirasjon. Jeg må innrømme at dette var mitt første møte med Djafer Youssef, men ikke det siste.

Jeg noterte nydelig og lyrisk på notatblokken.

DACAPO – EXOTIC AUDIO

På daCapo sitt rom var det som vanlig Jørgen som hadde regien, med god og kyndig assistanse av Jarek. Denne gangen hadde de tatt i bruk det rommet som ligger bortenfor restauranten, og som ikke alle som har vært der tidligere har fått til like god lyd i. Det var ingen hindring for at det i år var åsted for en kandidat til messens beste lyd.

Oppsettet besto av en Dr. Feickert Woodpecker platespiler og et Air Tight forsterkersett sammen med Usher ML-802. Dette er kjenninger fra blant annet fjorårets messe, og storebror til ML-801, de modellene jeg hadde en halvdags utprøving av hos daCapo i Moss for et par drøye år siden.

I fjor merket jeg meg at ML-802 spilte enda bedre enn ML-801, uten at de koster ugorvelig mye mer penger. Så bli ikke overrasket om også ML-802 dukker opp ed en grundig omtale i Audiophile.no med det første.

Jørgen og Jarek spilte bare vinyl da jeg var der, og det låt praktfullt. Alone Together med Chet Baker låt omtrent like flott spm denb påfølgenbde klassikeren Goodbye Pork Pie Hat i Jeff Beck sin tapning og I Need You med Lynyrd Skynyrd

Tradisjon en tro var det også mulighet for mer musikk hos daCapo i de sene nattetimer, etter et besøk hos Himalaya Tandori, og da fikk jeg grenet meg til et gjenhør med en av mine 70-tallfavoritter Gino Vanelli, med albumet Powerfull People, som jeg registrerte i LP-bunken. Jeg har bortimot komplett samling med Vanelli fra 70- og tidlig 80-tall i min LP-samling, så dette var stort for meg. Også Return to Forever ble spilt, et av de gigantiske fusionbandene fra 70-tallet som jeg vet også er et av Jørgen sine favoritter.

PM AUDIO

Paul har ofte vekslet mellom å spille på modeller fra australske Krix og finske Gradient. I år var det Krix Equinox for alle penga, og nå er det Mk5 som gjelder, etter at Mk4 som jeg testet for to og et halvt år siden ble erstattet av en ny generasjon for ikke så lenge siden.

Og i likhet med tidligere utgaver låter også Mk5 overraskende godt til et like overraskende lavt beløp. Og så tror jeg vi må gi Paul litt av æren for at han alltid greier å få til god lyd på rommene i Horten.

DUET AUDIO

Duet Audio hadde en vesentlig nedskalert deltakelse på årets Hortenmesse sammenlignet med de tre rommene de stilte med på Oslo HiFi Show i Asker i år,  og styrker fra både Oslo og Bergen. Men det var ikke til hinder for at de fikk utstilt de stadig like imponerende Wii 7, som har en bassgjengivelse fra dette kompakte kabinettet som brytter med naturlovene.

Da jeg var innom var det Fink sin ikoniske demolåt Trouble's What You're In som satte stemningen, fulgt av Gidge sin Quasar. Og for begge disse to låtene noterte jeg en overraskende dyp og presis bass.

MALA AUDIO -  Ø-AUDIO

Mala Audio hadde installert seg på de to rommene Klubblokale 1 og 2 umiddelbart ved trappen opp til 2. etasje i den gamle delen av hotellet. Og på høyttalersiden var det Ø AUDIO som var hovedfokus.

I det første rommet var det de nye svakt trapesformede modellene Ø AUDIO Frigg 02 til 139.000,- for paret det ble spilt på. Det låt godt på Slave (Live) av Dumdum Boys, og på Conversion med Nick Cave & The Bad Seed noterte jeg at det låt stort, og med mye klang.

Forrige gang Ø AUDIO sine Verande var utstilt i Horten var vel for to år siden, og da gikk jeg glipp av en demo på grunn av uheldig timing. Og jaggu var dette situasjonen også denne gangen, siden de av naturlige årsaker ikke spilte i de to tilstøtende rommene samtidig, og jeg glemte å gå tilbake senere. Ergerlig, for dette er definitivt de mest spektakulære modellene fra Ø AUDIO, som jeg gjerne skulle ha lyttet til.

NORSK AUDIO TEKNIKK

Ikke overraskende var Morten sitt rom dominert av høyttalere fra PCM og elektronikk fra svenske Bladelius. Litt mer overraskende var det at Morten hadde hentet inn unge Bladelius in person.

Og som alltid ellers låt det flott fra PCM-høyttalerne også når det ble spilt myk og lavmælt blues i tapniongen in Pan Alley av Stevie Ray Vaughan & Double Trouble.

SIGBERG AUDIO

Rommet til Sigberg er ofte et av de der vi kan forvente nyheter elle sniklytt til produkter udner utvikling. I år var det de eldste modellene SBS.1 det ble spilt på sammen med Incognito subwoofer, modeller Arve har hatt til test for tre år siden.

I år noterte jeg disse inntrykkene:

Kaffe och en cigarett - Miss Li. Tett bass og ellers fin gjengivelse

News - Dire Straits. Bra lyd

THE STEREO SHOP – BACHS HIFI

Først vil jeg nevne at denne Larvik-baserte forhandleren har fått en ny filial i Møre og Romsdal, betjent av en hyggelig person på Vestnes.

Det var en ganske stor overraskelse på The Stereo Shop sitt rom i år, i hvert fall for oss som kanskje har sovet litt i timen. Audiovector Trapeze er Ole Klifoth sib gamle konstruksjon fra 1979, som det nå er børstet støvet av og oppgradert. Disse uvanlig utseende høyttalerne har en 12-tommer i bassen, supplert med en 5-tommers mellomtone og en ekte inkarnasjon av min gamle flamme fra Dr. Oscar Heil, en ekte AMT som jeg også hadde i mine Tempest LS8 som Geir Tømmervik fikk overtalt meg til å kjøpe for deler av studielånet i Trondheim høsten 1978, etter at jeg hadde innsett at det var andre enn B&O som regjerte på HiFi-sektoren.

Audiovector Trapeze låte forfriskende og spennende, ikke minst på den flotte Leonard Cohen-coveren Ta Min Vals med Eva Forsberg

HIFI KLUBBEN

Hifiklubben er vel den største aktøren som uten unntak har stilt opp i Horten, og da som regel i Fjordsal A eller B. I år var det Fjordsal A de hadde funnet seg til rette i, og kanskje ikke overraskende var det nestkommanderende i den nye Epikore-serien til ca.. 350.000,- som var hovedaktøren, etter at den 150.000 dyrere toppmodellen Epikore 11 var hovedattraksjonen hos HiFi Klubben i fjor. Epikore 9 ble forsynt med signal fra en NAD M66, i en presentasjon som ble ledet av Thomas Holm Petersen, som jeg stiftet bekjentskap med under lanseringen av B&W Formation-serien i 2019. Og Fredrik hos HiFi Klubben assisterte med musikken, som vanlig.

No Moon at All av Diana Krall ble gjengitt veldig flott, og med dyp og mektig bass, mens jeg på Tung Tweed i Juli av Claus Hempler har notert mektig vokal, men ikke helt like god lyd som med Diana Krall

Words med Ane Brun serverte veldig flott lyd og stereoperspektiv, og på The Last of Us (Goodnight) med Gustavo Santaolalla har jeg bare notert flott

 En av mine favoritter fra 70-tallet både med egne produksjoner og sammen med Zappa er George Duke, og på The Black Messiah Pt. 2 noterte jeg enorm dynamikk, og ellers veldig bra

Asja av Heilung ble presentert med ekstrem og rå bass., mens Wild Blue av John Mayer fikk den litt mer avmålte kommentaren småpent

I første del av presentasjonen spilte Epikore 9 alene, og uten hjelp av romkorreksjon. I siste del ble romkorreksjon slått på, og Epikore 9 supplert av 4 suber. Jeg noterte ikke hvilken romkorreksjon det var snakk om, men tar det for gitt at det var DIRAC, siden det ble spilt med en NAD:

WILDFLOWER - Billie Eilish fikk en fin gjengivelse av noe jeg vet er et krevende spor, siden jeg har brukt det selv i noen av mine testløyper. Chemical Bond av Rezz & Deathpact låt rått og hardt.

En annen spennende nyhet som var utstilt ble jeg informert om at de ikke skulle spille på. Vi snakker om de danske Radiant Acoustics Clarity 6.2, som ble lansert kort tid før Hortenmessa, konstruert av Peter Lyngdorf, og med drivere fra Purify inklusiv 2 stk. slavebasser.. Men Arve hadde likevel fått en kort demo på søndag, og selv var jeg i ettertid på en særpresentasjon hos HiFi-klubben på Torshov i Oslo. Og der ble mine mistanker bekreftet om at bassgjengivelsen var magisk, og i likhet med Kii Seven brøt med naturlovene. Det gjorde derimot ikke lyden fra de øverste frekvensområdene, så her trengs det litt mer erfaring får en dom kan felles.

AUDIOAKTØREN

Terje hadde litt tekniske problem med strømmespilleliste under oppstarten av dagen søndag morgen. Men hva gjør vel det når hovedattraksjonen var en Studer spolebåndopptaker og et spolebånd med Patrricia Barber sin Cafe Blue. Jeg vet ikke dette sikkert, men den innspillingen finnes på en tape til 600,- og jeg går ut fra at det er den som ble benyttet. Ehhh…. det er 600,- dollar….

Jeg ser at Stig Arne har skrevet at elektronikken var forforsterker fra Audio Analog og røreffektforsterkere fra Prima Luna. Jeg vet også at han hadde en streamer fra Cary Audio i riggen, men den ble ikke benyttet når jeg var der.

Og så må vi selvfølgelig ikke glemme at de flotte QLN-modellene hadde størstedelen av æren for en lyd som også i dette rommet var kandidat til messens beste, sammen med daCapo og Hifi Klubben i mine ører.

AUDIO AKTØREN 2 OG 3

Men Audio Aktøren hadde flere rom, faktisk tre totalt. Og et av dem var et rom som ofte blir karakterisert som messens verste rom i første etasje i Bryggen. Men her hadde Terje etter sigende jobbet iherdig med dempetiltak og innsamling av løse puter fra hotellet lørdag kveld, og det bar frukter. Også her ble det spilt på høyttalere fra QLN, med elektronikk fra tyske Audio Art. Både CD-spiller og forsterker hadde samme DAC innabords. Audio Aktøren er skandinavisk importør av Tara Labs, og da skal jeg ikke fornærme din intelligens med å fortelle hvilken produsent som sto for kablingen. Men at det var en streamer fra Lumin var du kanskje ikke klar over.

I 2. etasje var det et veldig morsomt møte med elektronikk fra Icon Audio, med forsterkeren STEREO 30 SE som Morten hadde til test kort tid før messa. Også RIAAen Icon Audio PS 3 MkII RIAA var på test hos Morten, og også den var med i oppsettet. Audioaktøren har ellers fått et nytt demorom i Sarpsborg, og jeg avtalte å avlegge et besøk ved neste korsvei. Eller korsveien etter det, blir det visst nå…

Høyttalerne var stativmodeller fra QLN, og også disse låt veldig flott, både på Vaggsång Kl.4 med Peter LeMarc og på Ethiopia (Dub Mix) med Matan Caspi.

NORDIC SOUND DESIGN

Nordic Sound Design spilte på elektronikk og høyttalere i overkommelig prisklasse. Elektronikken fra Atoll, med både streamer/DAC og forsterker.

Nordic Sound design hadde valgt en A/B-demo av to høyttalere, og selv om jeg egentlig er en liten stativhøyttalerfreak, var det ingen tvil om at det var gulvmodellene som tiltalte meg mest. Og det var ikke fordi stativmodellene hadde for lite bass, men for mye.

Gulvmodellene Blumenhofer Tmepesta 17 var basert på dårlig hukommelse en gammel kjenning fra tidligere messer, og har til tross for moderat prisklasse og beskjedent volum gitt et veldig godt inntrykk.

ENDPOINT AUDIO

Endpoint Audio har ofte vist frem og spilt på ukonvensjonelle høyttalere, i hvert fall når det kommer til design. Dessverre noterte jeg ikke hva disse het i år, men de hadde en formidabes bass, og en hornladet diskant. Og flott låt det virkelig, både med Bertine Zetlitz & Bugge Wesseltoft sin Sett At Vi Sier Det Sånn og Cries Like a Baby med Mathilde Storm

Les også:

Hortenmessa 2024 – inntrykk fra tre Audiophile herrer. Del 2 – Arve sine inntrykk
Hortenmessa 2024 – inntrykk frå tre Audiophile herrar. Del 3 – Stig Arne sine inntrykk