Det var to spesialiteter som vekket min interesse for å avlegge Eksakt HiFi en visitt denne ettermiddagen. Det var den nye flaggskipforsterkeren Linn Klimax Solo 800, og så var det mulighetene for høre hva Gilad Tiefenbrun hadde å fortelle. Vi starter med sistnevnte.
GILAD TIEFENBRUN
Gilad gikk inn i en lederrolle i Linn Products for et par tiår siden, og har gradvis overtatt lederstolen etter sin kanskje enda høyere profilerte far - Ivor Tiefenbrun. Det er mannen som startet sin HiFi-karriere da han var misfornøyd med lyden fra sitt budsjett-oppsett som han tok med hjem fra en butikk for godt over 50 år siden. Heller ikke da han etter råd fra ekspeditøren foretok noen oppgraderinger ble det tilfredsstillende.
Det endte med at han konstaterte at problemet lå i kilden, og dermed var prosessen med design av Linn Sondek LP12 i gang. Dette er en høyst modulær spiller som har vært i produksjon siden 1972, Året da Linn Products ble grunnlagt. Sondek LP12 ha vært i stadig utvikling siden da, og det kuliminerte med en 50-års jubileumsmodell der Sir Jony Ives bidro med designutviklinger.
Selv hadde jeg fornøyelsen av å treffe både Ivor og Gilad Tiefenbrun for 18 år siden, under et fabrikkbesøk og lansering av den da nye Majik-serien for HiFi-presse fra Skandinavia, Frankrike og Iberia.
Under arrangementet i Vibes gate hadde Gilad en veksling mellom musikk og redegjørelse for ulike tekniske spesialiteter fra Linn, og der hovedfokuset var på Linn sin nye flaggskipmodell av monoblokker – Linn Klimax Solo 800.
OPPSETTET
Oppsettet denne kvelden besto av det ypperste fra Linn. Det vil si at kilden er en Klimax DSM av nyeste generasjon. Signalet fra denne ble sendt via en Klimax Exaktbox med Organik DACer og videre derfra til monoblokkene Klimax Solo 800, som i sin tur sendte signalet til høyttalerne Linn 360 i passiv utgave.
Linn 360
Selv om de kanskje aller mest interessante komponentene var høyttalerne Linn 360, var det ikke de som fanget min aller største interesse. Og årsaken til det er at jeg har opplevd disse ved tre tidligere anledninger. Først hos Tonlaget i Gøteborg med aktive utgaver, og så to ganger i Vibes Gate, der det var passive konfigurasjoner både med det sette som var på rundreise med Rachel som vert, og det settet som er fast stasjonert hos Eksakt HiFI, det samme som ble benyttet den 29. august, og som vi skrev om under tittelen Back in Black.
Triton
Og apropos Black – få dager etter kundekvelden med Gilad fikk vi en melding om at Linn 360 har fått den første finishen i Linn Signature-serien. Det er fargen Triton, som opprinnelig ble utviklet av den NYC-baserte kunstneren Ran Ortner. Den tilpassede finishen han designet for sitt eget 360 høyttaler-par er nå tilgjengelig også for deg. Triton - oppkalt etter en gresk halvgud av havet - er den første finishen tilgjengelig i Linn Signature serien, og kan dermed bestilles som en av standardfargene.
Lanseringen ble promotert den 28. august i det bransjeledende kunst- og designmagasinet Dezeen. Og i den artikkelen blir kunstneren sitert på at «den skifersvarte fargen beskrives av kunstneren som "en rik tritone" som består av elementer av alle primærfargene i en glatt, 8-lags lakkert pels med en subtil glans som ble designet for å gjenspeile lysstyrken og skiftende farger som finnes i Ortners arbeid.»
Du kan også lese mer om Linns forhold til Ran Ortner i en lengre bloggartikkel på Linn sine nettsider.
Linn Klimax Solo 800
Disse monoblokkene var en slags hovedattraksjon, og har en klasse A/B-konstruksjon, noe de deler de med flertallet av HighEnd-forsterkere. De de derimot er ganske alene om er konseptet Adaptive Bias Control, med den besnærende forkortelsen ABC. Dette konseptet er også benyttet i de forsterkermodulene som sitter i den aktive versjonen av Linn 360, som vi altså fikk lyttet til i Gøteborg for et drøyt år siden. Men for mitt vedkommende var dette den første seansen med monoblokkene Klimax Solo 800.
Med det Adaptive Bias Control har Linn fortalt at de etablerer ideell bias-strøm for hver av forsterkerens seksten utgangstransistorer dynamisk og i sanntid ved å måle-, sample og digitalisere strømmen de blir forsynt med. Linn har utdypet videre at en digital kontroll-loop implementerer og kontinuerlig justerer denne optimale bias-strømmen for hver enkelt transistor spesifikt, og neglisjerer crossoverforvrengning ved alle temperaturer, uavhengig av volum eller krevende dynamiske endringer i musikken.
Klimax Solo 800 har et kraftig oppsett med kjøleribber på begge sider av forsterkeren, og Gilad redegjorde for at disse gir tilstrekkelig termisk avkobling til at de greier fint å levere maksimal effekt uten å måtte ty til støyende vifter for å opprettholde en riktig temperatur.
Oppgitt effekt i 8 ohm er 400 watt, mens den dobles til 800 watt i 4 ohm, før det toppes med 1,2 kW i 2 ohm. Og i kortere perioden skal Klimax Solo 800 kunne levere hele 2 kW.
Utopik er Linn sin ferskeste nyvinning innen strømforsyning, og den er også benyttet i denne flaggskipforsterkeren. Utopik er ellers tilbudt som oppgradering til en rekke eksisterende Linn-produkter.
Linn Klimax DSM
Kilden i oppsettet var selvfølgelig flaggskipmodellen fra Linn, den kombinerte streameren og forforsterkeren Klimax DSM, som vi stiftet vårt aller første bekjentskap med i 2021. I ettertid har vi hørt mange oppsett med Klimax DSM. Denne gangen var den kombinert med en Klimax Exaktbox med Organik DACer.
Diminshing returns rekonstruert
Før vi går over til spillelisten tar vi en kjapp tur innom det mange ville karakterisert som spicy takes. For Gilad Tiefenbrun tok til orde for at det mange av oss liker å tro på som en ubetinget sannhet – ofte kalt the law of diminishing returns, og som går ut på at jo dyrere en komponent er, jo mindre blir lydforbedring pr. krone. Gilad mener at denne kurven bør snus på hodet - at hvis du f.eks. dobler prisen, blir den opplevde lydforbedringen mer enn doblet. Jeg noterte meg dette som et interessant utsagn, og vil ikke gjøre noe forsøk på å evaluere det i denne omgang.
SPILLELISTEN
Jeg avslutter med noen lytteinntrykk fra en spilleliste der GIlad Tiefenbrun selvfølgelig hadde regien.
Leonard Cohen - You want it darker
Dette tittelsporet fra Cohen sitt siste album utgitt før hans borgang er mye benyttet som demo- og testspor, både av meg selv og andre. Og det er preget av en dyp bass instrumentalt, og Leonard sin vokal på det mørkeste.
På dette oppsettet var You Want It Darker gjengitt åpent og med autoritet. Og til tross for det ordspillet man kan fristes til å legge i låt-tittelen, var det en balansert gjengivelse uten overdrevent fokus på bassen.
David Gray - Say Hello, Wave Goodbye
Jeg fikk inntrykk av at dette avslutningssporet på albumet White Ladder av den engelske David Gray burde vært kjernepensum, men det har åpenbart gått under min radar. Flott musikk, som ble veldig fint gjengitt på dette HighEnd-oppsettet fra Linn. Spesielt Gray sin vokal ble godt gjengitt.
Brazil by Declan McKenna
Det må innrømmes at denne musikken ikke er helt min greie. Og da der det et stort pluss at det likevel låt bra på dette Linn-oppsettet.
Diana krall - No moon at all
Dette sporet er hentet fra Diana Krall sitt album Turn up The Quiet fra 2017. Og selv om albumets tittel kan være en fin apropos til elektronikken sine støyfrie egenskaper, var det neppe HiFIi Diana Krall hadde i tankene da hun ga tittelen til dette albumet.
I mine notater fra seansen har jeg notert: Veldig uanstrengt bass, og stort nærvær på vokal og piano
Hedegaard - Ratchets
Når den danske DJ og musikeren Hedegaard bringes på banen, vet vi at sannsynligheten for dyp og heftig bass er påtrengende. Det skjedde også denne gangen med låten Ratchets, og Linn-oppsettet taklet dette på strak arm.
Beth Hart – Sister Heroine
Honnør til Gilad for å fremføre en liveinnspilling som demospor. Det skjer alt for sjelden, og denne gangen var det Beth Hart sin fremførelse av Sister Heroine fra albumet Live At The Royal Albert Hall.
Og til tross for at både musikken og gjengivelsen ga grunnlag for gåsehud, ga det bare ilinger nedover ryggen. Spesielt når Beth Hart sin spesielle kortbølgede vibrato som tidvis minner om tilsvarende fra vokalisten Roger Chapman som briljerte i prog-bandet Family tidlig på 70-tallet.
Eller kortversjonen som jeg skrev i mine notater: Nydelig gjengivelse
Paolo Conte - Via Con Me
Lytteøkten ble avsluttet med italiensk vokal og piano. For i tillegg til å være jurist, er Paolo Conte en profilert musiker med en dyp, tidvis raspende vokal, kjent for å gi sitt italienske preg på jazz-inspirert musikk.
Via Con Me er an av hans mest kjente låter, og ble gjengitt glimrende på dette Linn-oppsettet.
Les mer om Linn hos Eksakt HiFi
