mandag, 01 januar 1900 00:00

Gated Communities

Skrevet av

 

 



Velkommen til Sagene Panorama!

Hva er Gated Communities?

Begrepet «Gated Community» (heretter GC) har ingen entydig definisjon. Den norske utgaven av Wikipedia har denne kjernedefinisjonen av GC:

«Et inngjerdet samfunn (engelsk: gated community) er en bydel eller et bostedsområde som er adskilt fra omverdenen med en eller annen form for adgangskontroll for innpasserende. Denne kontrollen kan inkludere gjerder, bommer, murer og overvåkning.»

Essensen i begrepet er at det er et område som har begrenset adgang for offentligheten.  Andre definisjoner (1) utvider begrepet til også å omfatte rekreasjonsområder. Generelt kan vi si at to elementer må være til stede for å gi begrepet mening. Området må være disponibelt for flere (fellesareal), og det må være areal av en karakter der det ikke oppleves som selvfølgelig at det skal ha begrenset adgang.

Vi kan videre differensiere GC etter to parametere – skala og nivå.

GC i stor skala vil omfatte større boligområder, der Rosemont i Illinois er et ekstremt eksempel med en hel bydel som er innegjerdet, bevoktet og med registrering av trafikk. I den andre enden av skalaen kan vi plassere en bakgård i bygård som har låst port. For ikke å snakke om en låst inngangsdør i en trappeoppgang.

Med nivå menes her nivå/grad av adgangkontroll. De mest ytterliggående variantene har i tillegg til gjerder, murer og porter også vakthold. I den andre enden av skalaen for nivå finner vi det som strengt tatt ligger utenfor den tradisjonelle oppfattelsen av GC, men som likevel nevnes i noen sammenheng – blindvei (Cul-de-sac). Mens førstnevnte eksempel gir en svært høy grad av adgangskontroll, gir den siste bare en moderat og naturlig begrensing av fremmedtrafikk. Et annet eksempel på myke varianter av GC er inngjerdinger og porter som ikke er låst, men gjerne supplert med skilting med «privat eiendom». Dette er avgrensinger som spiller på psykolgiske barrierer som trafikkbegrensende faktorer.

Blakely & Snyder (1) operer også med en underdeling av GC i ulike kategorier, basert på formål:

  • Lifestyle communities.
    Eks.: pensjonistforeninger, golfklubber.
    Tilgang til fasiliteter er oppgitt som primær motivasjon, men også sikkerhet er viktig.

  • Prestige communities.
    Portene symboliserer prestisje, forsøker å sikre en trygg plass på et høyt sosialt trinn.
    Rask vekst i omfang. Bygger på behovet for å ekskludere og differensiere.

  • Secutity sones.
    Trygghet er primært formål. I mange tilfeller er dette innhegninger som ikke er planlagt fra start. (Eksempel bygårder på Torshow, med stenging av bakgårder.

    Rosemont i Illinois er ekstremt eksempel på bydel som GC. Sjekkpunkter med innleid politivakt og registrering av trafikk. Lavinntektsbeboere er henvist til boliger utenfor grensen.

I de to første kategoriene er ikke sikkerhet det primære formålet, men det er et tilleggsformål. Spesielt i kategorien Prestige communities vil segregering være et tilsiktet formål. I kategorien Security sones er derimot opplevd sikkerhet det primære formålet. Sosial segregering blir her en tilsiktet eller utilsiktet eventuell bieffekt. Overgangen mellom Prestige communities og Security sones vil være diffus.

Det er også fristende å peke på et annet fenomen som har beslektet problemstilling med GC. Kjøpesentre og bydeler som er i privat eie har funksjoner som tradisjonelt har hatt status som offentlig grunn. Nyutviklede bydeler som Aker Brygge og Tjuvholmen er privat eiendom, og gir dermed også adgang for grunneier til å vise bort uønskede personer, og å godkjenne aktivitet. I HafenCity i Hamburg er det også private grunneier, men det er inngått avtale mellom kommune og grunneier om full offentlig kontroll. 

 

Utvikling og utbredelse av Cated Communities.

Gated Communities har i følge Wikipedia historisk sin tidligste utbredelse i Sør Afrika, Brasil og Angola, men i slutten av forrige århundre fikk den en rask vekst spesielt i USA. I 2003 var 11% av nye boligområder GC (1). I USA dreier det seg ofte om boligområder i relativt stor skala, og med høy grad av kontroll.

Men også i Europa er fenomenet GC under oppseiling. Historisk kan man kanskje hevde at de tradisjonelle bymurene har vært en slags forløper til GC, og de har definitivt hatt en sikkerhetsbegrunnelse. Da er det kanskje litt annerledes med parker i fasjonable deler av London som har vært innegjerdet og låst, til tross for en helt fri beliggenhet i egne kvartal skilt fra bebyggelsen med gater.

Et av de mest kontroversielle eksemplene på GC i Europa er kanskje Diagonal Mar i Barcelona. Dette er et gigantisk nytt område som består av boliger, forretninger, underholding og en stor park. Parken er stengt på kveldstid for omkringliggende områder. Diagonal Mar er planlagt som et høystatusområde, men grenser mot Barcelonas aller mest belastede nabolag, La Mina.

 

 

Er Gated Communities ok?

Sikkerhet.

I det første avsnittet var jeg inne på de tre variantene med GC som defineres av Blakely & Snyder(1). Selv om ønske om økt sikkerhet bare er definert som primærmotivet i kategorien Security Sone, er det et motiv i alle kategoriene. Og motivet er lett å forstå, det er en veldig besnærende tanke at en stengt port gir en dramatisk høyning av sikkerheten. Undersøkelser som er foretatt viser likevel at denne økte sikkerheten i mange tilfeller kan være illusorisk, d.v.s. at det gis en økt sikkerhetsfølelse som ofte ikke er reell. Det har til og med vært foretatt undersøkelser som viser at boligområder utført som GC kan være mer eksponert for innbrudd enn åpne boligområder. Konkret gjelder dette en undersøkelse foretatt av Gregory D. Breetzke og Ellen G. Cohn i et boligområde i Tshwane i Sør Africa. Nå kan dette mistenkes å være utypisk, og tjener mer som en illustrasjon av at det ikke er et entydig klart svar på at sikkerheten økes. Andre undersøkelser (Sarah Blandy and Diane Lister)antyder at innbruddsikkerheten kan økes, mens sikkerhet mot vold ikke bedres.

Elementer som reduserer og delvis motvirker effekten av det tilsynelatende opplagte sikkerhetsforebyggende i å stenge et boligområde, er:

  • Utrykningskjøretøyer- og personell blir hemmet. Politiet har i undersøkelser referert av Blakely & Snyder (1) oppgitt at GC har økt aksesstid.

  • Redusert sosial kontroll. Denne faktoren utgjøres primært av redusert trafikk i området, men i noen tilfeller også av redusert innsyn p.g.a. murer og vegger.

  • GC kan gi falsk sikkerhet.  Kriminelle finner lett måter å ta seg innenfor gjerdet, mens beboere kan ha redusert beredskapen på grunn av den trygghetsfølelsen som GC gir.

  • Det elementet av sosial segregering som skapes av GC, vil lett kunne bidra til redusert terskel for kriminalitet. Dette elementet er anført som en av flere sannsynlige forklaringer på det eksempelet i Tshwane som er anført ovenfor.

 

Sosial segregering.

Det viktigste hovedargumentet mot GC er at det bidrar til sosial segregering. I en kategori av GC er en form for sosial segregering til og med et hovedargument for GC. Og der sikkerhet er hovedmotivasjonen, vil det i mange tilfeller ha sosial segregering som en bieffekt. Dette fordi det i de fleste tilfeller er boliganlegg for høyere inntektsgrupper enn gjennomsnittet som utgjør GC.

Det alvorlige i den sosiale segregeringen som GC bidrar til, er at det lett blir en ond spiral. Manglende sosial kontakt gir økt mistenksomhet og redusert empati. Dette kan i sin tur bidra til økt kriminalitet og økt opplevd behov for fysisk skjerming fra omgivelsene.

 

Redusert opplevelsesmangfold.

Dette aspektet relaterer seg kanskje primært til den tendensen vi ser til stenging av fellesarealer og bakgårder i bykjerner og sentrumsnære boligkompleks. Dette er områder som er en viktig ressurs i de mest urbane boligområdene. Det er et viktig nærområde, særlig for barn, men også for voksne. Dette kommer jeg tilbake til i neste hovedavsnitt.

 

Ikke ok!

Et foreløpig svar på det spørsmålet jeg stiller i dette hovedavsnittet er at Gated Communities ikke er ok. Det later til å være en ganske bred enighet om at ulempene med GC langt overskrider de fordelene GC kan ha.

Men likevel vil jeg ikke være kategorisk på dette. Og her kommer vi til noe av årsaken til at jeg har viet ulike former for GC såpass mye plass. For når vi kommer til de mer småskala forekomstene av GC dukker det samtidig opp dilemmaer som trenger en langt mer nyansert analyse før vi trekker konklusjonen. Dette blir nærmere behandlet i neste hovedavsnitt.

 

Gated Communities i Norge.

I Norge har vi enda få eller ingen av de ekstreme storskalavariantene av GC. Det kan være flere årsaker til det. Det er nærliggende å peke på to faktorer:

  • Vi har et politisk klima som gjør at det trolig vil være en høy terskel for å etablere store boligområder der infrastruktur er stengt for offentligheten.

  • Vi har en lavere kriminalitet enn mange andre europeiske land, og dermed også lavere etterspørsel etter den type tiltak for å gi opplevd økt sikkerhet.

Men selv om vi ikke har en utbredelse av de ekstreme variantene av GC, har vi et gryende omfang av de moderate variantene. De fleste har moderat eller liten skala, men det finnes også eksempler på stor skale, men med lav grad av fysisk avgrensing.

 

Hytteveier.

I sistnevnte kategori har vi de mange hyttefeltene som har adkomstvei med bom. Dette er unektelig en mild form for stenging, siden den tillater all gang- og sykkeltrafikk. Det er også lett å akseptere argumentene for en slik ordning. Hyttetyverier fra rene avsidesliggende hytteområder er utbredt, og en bom kan fungere som en ganske effektiv brems på omfanget. En bom vil også begrense fremmed bruk av en vei som ofte har en standard som er høyt eksponert for slitasje.

Men ulempene er også åpenbare. En bom gir en psykologisk barriere også for turgåere, den er en praktisk hindring for besøkende. Og kanskje det aller viktigste – når det aksepteres det inngrepet som et hyttefelt er i et naturområde, bør kanskje allmenheten til gjengjeld kunne benytte infrastrukturen som et forlenget aksesspunkt til omkringliggende turområder? Jeg mener ikke her å konkludere med at bom på hytteveier ikke er akseptabelt, bare påpeke at det har sider som bør problematiseres.

 

Urbane gårdsrom

Dette er den formen for GC vi til nå finner flest eksempler på i Norge. Samtidig er dette den mest interessante varianten, og grunnen til det er at avveiing mellom fordeler og ulemper ikke alltid har like stor slagside.

Den formen for GC jeg omtaler i dette avsnittet, er stenging av fellesareal i urbane boligkompleks. I mange tilfeller er dette boliganlegg som ligger i relativt belastede områder, der det er lett å identifisere seg med behovet for et fysisk skjermet nærområde rundt boligen. Samtidig er det i mange tilfeller nettopp et skrikende behov for trygge oppholdsarealer som er allment tilgjengelig i disse områdene.

Jeg vil belyse problemstillingene med noen aktuelle eksempler.

 

 

Christian Krohgs gate 39-41

Dette er et nytt boligprosjekt som ligger på Oslos østkant (til tross for at det ligger vest for Akerselva). Beliggenheten i Hausmannsområdet er belastet, og det er svært få gode uteområder for barn og yngre ungdom i området. En studie av Hausmannsområdet utført av Guro Voss Gabrielsen, Mina Hauge Nærland og Cecilia Løyning Stokkeland viser at det bortimot eneste lekeområdet for barn fra ca. 2. klasse er på Møllergata skole, mens større barn og yngre ungdom ganske tidlig trekker til Oslo City. Beltet langs Akerselva har ikke vært aktuelt som lekeområde p.g.a. belastningen fra narkomane.

Boligprosjektet er et meget godt boligprosjekt, tegnet av Futhark arkitekter. Dronninga landskap AS er LARK. Boligprosjektet fikk Statens byggeskikkpris i 2013, og var eneste nominerte boligprosjekt. En av kvalitetene med prosjektet er at det har veldig gode uteområder.

Og nettopp derfor er det et kraftig tankekors at prosjektet er en GC. Uteplassen åpner seg visuelt mot nordvest der legevakten ligger, men det er også et transparent gjerde der som hindrer tilgjengelighet. Mot den sterkt trafikkerte Christian Krohgs gate er det en trang portal, og denne er steng med en låst port.

 

 

Det vites ikke om prosjektet ble planlagt med stengt port fra starten av eller om dette har kommet til i ettertid. Det er ikke vanskelig å ha forståelse for at beboere kan ha et sterkt behov for å stenge dette felles uteområdet, siden det ligger i et sterkt belastet område. Kanskje ville det ikke ha fungert i det hele tatt dersom det var ulåst, eller kanskje det kunne ha fungert ganske bra?

Med et fysisk stengt område vil denne uteplassen lettere kunne fungere som et lekeområde for små barn med en noe lavere grad av tilsyn enn om det er åpent, siden stengingen både gir en noe høyere sikkerhet mot at de går ut i trafikken, og som en skjerming mot fremmede personer.

På en annen side er det et viktig argument at nettopp stengingen av uteområdet gjør at uteplassen fungerer mye dårligere som treffsted for de litt større barna. Et spontant besøk for å se om det er noen der blir hindret. Dette er et moment som ble fremhevet o den tidligere omtalte rapporten for Hausmannsområdet, selv om den var skrevet før dette prosjektet var bygget.

Det er muligens litt utopisk å tro at det vil fungere å bare åpne porten inn til C.K.gt 39-41, men hvis vi går til en annen tenkt utopi – at alle gårdsrom i Hausmannsområdet er åpne og opparbeidet med samme høye kvalitet som prosjektet i C.K.gt 39-41, ville Hausmannsområdet ha en dramatisk annen bokvalitet for barn. Med den andre ytterligheten, at alle gårdsrom er stengt, gjenstår bare gata som det tilgjengelige nærområdet for andre enn beboerne. Det er ikke bra.

Uansett er prosjektet i C.K.gt39-41 en berikelse for området, ved at det tilfører området ved legevakten en visuell berikelse. Gårdsrommet inngår også som en del av en større romdannelse og gir lys og luft til nabolaget not nord. Det er fristende å leke med tanken at denne visuelle berikelse kunne vært enda større dersom portalen mot gårdsrommet hadde visuell kontakt til C.K. gate. På den måten ville man få et glimt av dette flotte gårdsrommet også fra det lukkede gateløpet i C.K.gate. Litt på siden av problemstillingen GC, men ikke helt irrelevant likevel.

 

Referanse: BuFra bakgården til Oslo City(3)

 

Waldemars Hage.

Lengre oppe langs Akerselva, og fremdeles på Oslo østkant avdeling vest finner vi prosjektet Waldemars Hage. Et ganske stort boligprosjekt som grenser til det parkmessig opparbeidede beltet langs elva. Det som er litt spesielt for dette prosjektet er at det har et parkmessig fellesareal som er mer enn vanlig (visuelt åpent) men til tross for det har det en lukket innhegning. I dette tilfellet er det svært mye mindre selvsagt at det ville kunnet fungere bra også for beboerne dersom dette fellesareal var allment tilgjengelig. Kritiske røster hevder at prosjektet Waldemars Hage benytter seg av de kvalitetene som nabolaget gir, men uten å gi noe tilbake til fellesskapet. Til W.H. sitt forsvar kan man kanskje si at hageanlegget til dette prosjektet tilfører en visuell kvalitet til fellesskapet. Men det er ikke et tilstrekkelig argument til å forsvare lukking av hageanlegget.

 

 

Torshovbyen og Åsen.

Beveger vi oss enda lengre mot Nord, og samtidig krysser Akerselva, kommer vi til Torshovbyen og Åsen, bydeler planlagt av Harald Hals på 20-og 30-tallet. Disse bydelene har en bebyggelse som både har innslag av nyklassisisme og funksjonalisme, som et resultat av den stilmessige epoken det var bygget i. Lang viktigere i denne sammenhengen er at det er en storstilt bebyggelse som har veldig mange flotte gårdsrom. Gårdsrommene skiller seg også fra tidligere tiders typiske bakgårder med å ha en større, åpnere skala, og at de ikke er parsellert – sistnevnte åpenbart også et resultat av utbyggingstrukturen.

 

 

Dette er gårdsrom som det er nærliggende å anta alle har vært fysisk tilgjengelige, til tros for at noen av dem til dels har en relativt privat (felles) karakter. Gårdsrommene er en viktig del av identiteten til bebyggelsen, og et av dem fikk en sentral rolle i filmen «Ti kniver i hjertet», til tross for at det aktuelle gårdsrommet i virkeligheten var bygget opp på filmstudioet på Jar. Gårdsrommene må også antas å være essensielle som nærområder for barn, en kvalitet som vil bli redusert dersom de blir stengt.

 

 

Jeg har registrert tilfeller av fysisk stenging av gårdsrom i dette området som tidligere har vært åpne, men det er likevel noe overraskende at det ikke er flere som har blitt stengt. Det er to interessante refleksjoner og spørsmål knyttet til dette:

  • Finnes det juridisk grunnlag for å hindre at eksisterende boligområder blir fysisk stengt?

  • Fysisk stenging av gårdsrom i urbane områder later til å være langt mer utbredt i nye boligkomplekser enn i eldre boliganlegg, til tross for at de eldre anleggene kan være like egnet til å stenge. Dette er en antakelse som er basert på arkitekturvandringer i ganske store deler av sentrale boligområder i Oslo og Bergen.

Det er videre fristende å spekulere rundt bakenforliggende årsaker til dette fenomenet. Disse hypotesene dukker opp:

  • GC i form av stengte fellesarealer i urbane boligområder er i større grad styrt av utbygger sine behov for å selge prosjekter som fremstår som trygge, enn av beboernes (kundens) reelle behov. En mulig forklaring på at disse behovene ikke nødvendigvis er sammenfallende, fremgår av neste hypotese:

  • Beboere som har bodd i et område i lengre tid, har opplevd at et område er trygt selv om fellesområder ikke er avstengt.

  • Nye prosjekt (infill) i etablerte urbane boligområder har en veldig klar tendens til å ha en mye høyere prisklasse enn bruktboliger i tilstøtende eldre boligprosjekt. Dette kan gi elementer av sosiale ulikheter på kloss hold, som igjen empirisk har en tendens til å trigge ønske om GC. Ref. Diagoal Mar vs. La Mina.  

 

 

Mulige virkemidler for å begrense utbredelsen av Gated Communities.

På bakgrunn av det jeg har skrevet i tidligere avsnitt, er det ganske åpenbart at jeg er av den oppfatning at det er riktig å forsøke å redusere utbredelsen av Gated Communities, til tross for at det kanskje ikke er like åpenbart i forbindelse med de mest intime bakgårdene. Det interessante spørsmålet er da hvilke virkemidler som kan benyttes.

Jeg velger her å benytte Eckhoffs modell for å kategorisere ulike tenkelige virkemidler.

 

Økonomiske virkemidler.

En av de mest åpenbare, og kanskje også fruktbare virkemidlene vil kunne være økonomiske intensiver for utviklere av boligprosjekt. Det er videre to konkrete arenaer dette kan tenkes å få:

  • Økonomiske bidrag til gode prosjekter, i form av priser og lignende. Her er et interessant moment at Strandpromenaden i Kristiansand, et prosjekt av arkitektkontoret Kari Nissen Brodtkorb var nominert til Statens Byggeskikkpris i 2004. I følge K.N.B. selv røk prisen på grunn av at prosjektets indre gårdsrom er stengt, mot arkitektens ønske. Et plaster på såret var det sikkert at det samme arkitektkontoret mottok Statens Byggeskikkpris for Lysaker Brygge samme år.


 

  • Fellesarealer som er offentlig tilgjengelige kan gjøres til et vilkår for husbankfinansiering. Dette vil eventuelt bli supplert av dagens generelle krav om ekstra tiltak innen energi, og universell utforming.
    Her må det selvfølgelig utvises en grad av smidighet i forhold til de aller mest intime fellesarealene.

 

Normative virkemidler.

Innen denne kategorien er det selvfølgelig Plan- og bygningslovgivingen som er aktuell.

Basert på de innledende avsnitt er det spesielt to temaer det kan være aktuelt å regulere ved hjelp av Plan- og bygningslov eller Planer. Dette er:

  • Adgangen til å stenge av privat / felles eiet infrastruktur, som normalt er offentlig tilgjengelig. I ytterste konsekvens vil dette kunne gjelde for kjøreveger i boligområder. Selv om dette ikke er en kjent problemstilling i Norge enda, er dette kjente fenomen andre steder i Europa.
    En slik regulering vil det eventuelt være hensiktsmessig å la inngå i Plan- og Bygningslovgivning.

  • Adgangen til å stenge av felles utendørs oppholdsareal, herunder gårdsrom. Dette er en regulering som det er naturlig å eventuelt legge inn under arealplanlegging. Dette begrunnes med at det gjerne bør være individuelle vurderinger som legges til grunn fra sak til sak, avhengig av planområdets karakter og beliggenhet. Det bør etter mitt syn likevel vurderes å gjøre det obligatorisk at forhold til GC / adgang til stenging vurderes i alle Reguleringsplaner der problemstillingen kan være relevant.

     

Fysiske virkemidler.

Et viktig virkemiddel vil være fysiske grep som gjøres i boligprosjekter. Dette er ekstra relevant for urbane boligområder, og illustreres kanskje spesielt av de konkrete eksemplene jeg har vist til i Oslo.

  • Det bør utvises varsomhet med å lage prosjekter med eksklusive målgrupper i umiddelbare nærhet til lavstatusområder. Dette er settinger som lett gir grobunn for utrygghet og sosiale motsetninger som lett utløser etterspørsel etter GC.
    På en annen side finnes det en del eksempler på at nye, attraktive prosjekter kan gi et løft til belastede områder. Den OL-relaterte utbyggingen i Londons østkant kan være storskala eksempler på dette, mens utviklingen på Grunerløkka er mer lokale Norske eksempler i stor skala. Den eksklusive nye bebyggelsen på Vulkan er spennende ferske eksempler på kontraster mellom ny- og gammel bebyggelse der det utvilsomt har blitt spennende fysiske omgivelser, men det samtidig kanskje er for tidlig å si hvor vellykket integreringen har blitt.


 

  • Utforming og plassering av fellesarealer i boligprosjekt er svært viktige parametere for å unngå at noen grad av GC blir etterspurt. Det er viktig at det oppleves som trygt å ferdes langs gangveger frem til boligens inngang. God belysning og sosial kontroll er nøkkelord.
     

  • Det kan synes som om det er en sammenheng mellom fellesarealets størrelse og form, og tendensen til at de blir lukket. Et helt lukket atrium er det mer nærliggende å lukke enn et åpent areal. På samme måte er det en klar tiendens til at små gårdsrom letter oppleves som naturlige å lukke enn de som er større. Bebyggelsens struktur kan derfor være viktige virkemidler for å beholde fellesarealene som åpne, også etter at anlegget er tatt i bruk.
    Pilestredet Park i Oslo er eksempel på et sentralt boligområde med en struktur som ikke innbyr til GC.


Informative virkemidler.

I denne kategorien er det først og fremst holdningsapende virksomhet mot beboere, utbyggere og boligselskap som er aktuelt. Ikke minst det å spre informasjon om at GC ikke nødvendigvis gir økt sikkerhet, bare sikkerhetsfølelse, og at GC kan bidra til en segregering som igjen bidrar til redusert sikkerhet og opplevelse av fellesskap.

Det er videre naturlig å vurdere nærmiljøtiltak som egnet virkemiddel til å forebygge Gated Communities.


 

Referanselitteratur:

  • Gated Communities: A Systematic Review of the Research Evidence. 2003.
    Sarah Blandy and Diane Lister
    http://www.hba.org.my/news/2003/403/gated.doc
     
  • BuFra bakgården til Oslo City
    en casestudie fra Hausmannsområdet, en diskusjon om Oslo sentrum, et håndslag for byens offentlige rom og en vennlig hilsen til barn og voksne ved Møllergata skole.
    Av:  Guro Voss Gabrielsen, Mina Hauge Nærland, Cecilia Løyning Stokkeland

  • Burglary in Gated Communities: An Empirical Analysis Using Routine Activities Theory.
    International Criminal Justice Review 2013 23: 56
    Gregory D. Breetzke and Ellen G. Cohn.
    http://icj.sagepub.com/content/23/1/56.full.pdf+html

 

Karl Erik Sylthe, Sivilarkitekt MNAL

Alle bilder er fotografert av Karl Erik Sylthe

Artikkelen er basert på min semesteroppgave i EVU-kurs ved NMBU, 2014

 

Lest 4822 ganger Sist redigert søndag, 01 november 2015 07:18
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no